Nå er det på tide å ta en titt på resultatet av leserundersøkelsen! Det er mer enn hundre stykker som har tatt seg tid til å svare, og det setter jeg veldig stor pris på. Tusen takk til hver og én av dere!

Jeg stilte 14 spørsmål, om sånt jeg har lurt på iblant, og her kommer svarene deres, og mine tanker rundt dem. En liten statusrapport, en liten meta-titt på bloggen, og noen ærlige refleksjoner fra min side.

De fleste av dere oppdaget Et dryss kanel gjennom en annen blogg, eller bare snublet over den på internett, slik man gjør. Det er litt morsomt å se at nesten 90 % av dem som leser bloggen, er folk jeg ikke kjenner i virkeligheten. Da min søster og jeg begynte å blogge i 2010, var jo tanken at vi skulle holde venner og familie oppdatert, men jeg forsto fort at dette var en fin måte å bli internett-kjent med nye folk på! Jeg føler nok en slags tilknytning til dere som henger her inne, selv om vi kanskje aldri har møttes; jeg tenker liksom på oss som en gjeng, haha!

(Hei til de 14 som faktisk kjenner meg i det virkelige liv – jeg gleder meg til vi kan klemme igjen.)

Snakk om lojale lesere. Tenk at 90 % av dere har hengt med i minst tre år, og 60 % i mer enn fem år, og overraskende mange helt siden starten! Jeg blir så glad av den tanken! Vi har opplevd mye sammen, hoho.

Det at det ikke har kommet til så mange nye lesere de siste tre årene, tar jeg med knusende ro – jeg har aldri hatt som mål å få en størst mulig blogg. (Hei til dere nykommere, da! Veldig hyggelig at dere vil være med i gjengen vår, hihi!) Det er nok også slik at bloggenes glansdager er forbi, så jeg tror ikke det er noe særegent for denne bloggen, jeg tror det er typisk for hele bloggfeltet. For tida er det færre personlige blogger og stadig flere influencers på Instagram, Youtube og TikTok, for eksempel.

Det er ganske stor variasjon i lesetidspunkt, men mange kommer innom på kveldstid, og det er jo ikke så rart. Fint å se for seg at noen sitter på sofaen hjemme og slapper av etter jobb, og avlegger bloggen et lite besøk.

Det er fortsatt en del som leser på datamaskin, det er hyggelig, ettersom bloggen ser best ut der. Samtidig er det jo helt naturlig at de fleste bruker mobilen i disse dager. Det gjør jeg selv også, og jeg leser blogger på kollektivtransporten! I disse dager skal man jo begrense kollektivbruken, og jeg reiser ikke kollektivt med mindre jeg må, når jeg skal til og fra jobben, to eller tre dager i uka. Da er det fint å kunne kose seg med blogglesing underveis på turen.

De fleste av dere er på min egen alder, litt yngre eller litt eldre enn meg.

Mange av dere bor i Oslo og ellers på Østlandet, stort sett i urbane strøk.

Her var det hyggelig med så mange svar! I gjennomsnitt har folk brukt sju av svaralternativene hver, det er fint å se. Jeg noterer meg at dere er åpne for flere små innstikk og flere lister – det er fint å kunne dele slike småting i travle perioder. Det er også kjekt at såpass mange setter pris på de månedlige innleggene med planer. Nå har jeg startet hver måned med et slikt innlegg i seks og et halvt år, så det er blitt en kjær vane for min egen del også!

De fleste leser det meste, det er skikkelig fint å vite! Dere gjør meg glad, folkens.

Dette er omtrent som forventet. Haha, hei til de tre som ikke forstår seg på meg! Det er gøy at vi mennesker er så forskjellige!

De aller fleste har aldri blogget, men en tredjedel av leserne er tidligere bloggere. Av dem som har eller har hatt en blogg, er det bare én av ti som fortsatt er aktive. Da er det jo ikke så rart at jeg føler meg litt ensom i bloggosfæren iblant, hihi. Vi er ikke så mange som fremdeles holder på! Hei til dere andre!

De fleste leser andre blogger også, i større eller mindre grad.

De fleste er innom ukentlig eller månedlig. Det er litt godt å se, må jeg innrømme, ettersom jeg får dårlig samvittighet når det drøyer mellom innleggene, og jeg har vært litt redd for at mange har gått og ventet på nytt innhold. Jeg håper at de som ofte kommer innom uten at det har dukket opp noe nytt, bruker arkivet flittig. Det er tross alt mer enn et tiår med innlegg man kan hoppe rundt i, ved å følge linker og søke og bla.

Her var spørsmålet i lengste laget, haha. Den siste setningen låt som følger: «Hvis du fikk velge mellom små oppdateringer med korte intervaller og lengre innlegg som kom sjeldnere, hva ville du foretrekke?» Disse svarene var også en liten lettelse å se. Jeg var litt redd for at alle skulle si at de ville ha hyppigere oppdateringer, men så ble det svaraltenativet det minst brukte. Det er kanskje ikke så rart at den som tenker mest over hvor lange innleggene er og hvor ofte de dukker opp, er meg selv. Jeg er en sånn person som liker at ting er jevnt fordelt og godt strukturert, haha!

Jeg skulle gjerne oppdatert like ofte som da jeg var student og hadde masse fritid, men livet kommer i veien, og nå har jeg liksom regninger å betale? Jeg kan ikke lenger bruke halve og hele ukedager på blogging, jeg må prioritere sånt som faktisk får det til å gå rundt. For øvrig er det jo ikke som om jeg er forpliktet til noe som helst, jeg er bare en samvittighetsfull person som liker å følge opp. Jeg blogger først og fremst fordi jeg har lyst til det, når jeg har lyst til det. Det er egentlig helt naturlig at en personlig blogg endrer seg over tid, med bloggerens alder og livssituasjon og overskudd… De siste fire årene har jeg altså hatt en roligere rytme, så det blir som regel ett eller to innlegg i uka, men tenk at jeg blogget i snitt annenhver dag i sju år i strekk! Ganske imponerende, om jeg får si det selv – og som vi var innom tidligere, er det få blogger som holder det gående så lenge som Et dryss kanel. Det er også et poeng at jeg alltid har vært uavhengig og ukommersiell, jeg har aldri prøvd å få flest mulig klikk, og aldri tjent en krone på denne bloggen. (Som journalist er jeg opptatt av integritet, så jeg har lagt enkelte begrensninger på bloggen av den grunn, men samtidig har jeg gledet meg over det å ikke måtte forholde meg til en redaktør, det å bestemme helt selv hva og hvordan jeg vil dele.) Det ligger mye arbeid bak en variert og gjennomført blogg. Jeg har lagt ned utallige timer opp gjennom årene, og produsert en enorm mengde med innhold, som er gratis og tilgjengelig for alle. Jeg har holdt på i over elleve år og skrevet mer enn 1900 blogginnlegg. Det er jeg faktisk ganske stolt av.

Jeg pleier å si takk til dere som leser med jevne mellomrom, men nå skal jeg si noe jeg aldri før har sagt: Vær så god.

Ja, dette var et spørsmål jeg hadde behov for å stille. Som jeg har nevnt tidligere, ble 2020 året der jeg for første gang vurderte å legge bloggingen på hylla. Jeg har hatt lite energi og motivasjon i perioder (det har vi vel alle), og det skjer jo ingenting lenger, hahahuff, så jeg føler at jeg har hatt lite å blogge om. Når livet er så monotont som nå, kjennes det som at jeg gjentar meg selv hele tida. Samtidig har det vært veldig godt å kunne skrive og dele gjennom denne pandemien, og jeg har valgt å være åpen om det som er tungt, og det er jeg glad for. Når folk sier at de kjenner seg igjen, vet jeg jo at jeg ikke er alene, og det er veldig fint. Dessuten har jeg tillatt meg å bruke mobilbilder iblant, som her, og hygget meg med noen tilbakeblikk, som her – sistnevnte er en stor bonus ved å ha holdt på så lenge! Dette er sånt som gjør det enklere for meg å finne tid, og det er ikke som om jeg reagerer negativt på det når jeg ser sånt på andre blogger, tvert imot. Jeg skal være litt mindre streng med meg selv framover, har jeg bestemt. Jeg synes jo selv også at Instagram-kontoen min passer bedre til å dele små, fine øyeblikk enn til å erstatte en blogg. Jeg har alltid vært glad i å uttrykke meg skriftlig, som dere vet, og det vil jeg fortsette med. Jeg oppdaterer Instagram oftere, og det er lavere terskel for dialog der inne, så jeg håper jo at vi treffes der også, men det er liksom dette som er internett-hjemmet mitt.

Noe jeg ikke kommer til å fortsette med, er å oversette alt blogginnhold til engelsk. Når jeg ser på besøkstallene for hele bloggen (ikke bare for denne undersøkelsen, men sånn generelt), ser jeg at de fleste internasjonale leserne mine har falt av i årenes løp, hehe – det er nok først og fremst venner og bekjente i diverse utland som stikker innom iblant. Når 97 % av leserne mine er fra Skandinavia, er det ikke noen vits i at jeg bruker lang tid på å oversette alle innlegg ord for ord. Det blir litt befriende, og det vil frigi mye tid, det å faktisk være ferdig med et innlegg når jeg er ferdig med den norske teksten! Jeg kommer også til å bruke både norsk og engelsk i titlene igjen, tenker jeg – sannsynligvis velger jeg det språket som gir muligheten for bokstavrim, haha!

Så, hva har jeg lært av denne leserundersøkelsen? At dere er mange som er innom jevnlig og som har fulgt bloggen lenge. Det gjør meg varm om hjertet. At vi har ganske mye til felles, og at dere stort sett leser alt jeg skriver. Noe så fint. At jeg kan legge ut noen korte oppdateringer eller drøye noen ekstra dager iblant, uten at det nødvendigvis er andre enn meg som tenker noe særlig over det. Bloggen har alltid vært og vil alltid være et overskuddsprosjekt! Jeg koser meg med å blogge, tross alt, og jeg skal prøve å legge fra meg den dårlige samvittigheten. Min største kritiker og min mest krevende leser er meg selv. Dere, derimot, er så gode å ha, så reflekterte og sjenerøse og tålmodige! Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger fra dere, og jeg er rett og slett veldig glad for at dere er her. Vi er en skikkelig fin gjeng, synes jeg!

– – – – –
In other words: This is a look at the results of the reader poll I made in February. I’ve had to take a look at my blogging since I considered quitting in 2020 – my biggest critic and most demanding reader is myself, and I need to cut myself some slack, haha. I’ve decided to stop translating every post, since more than 97 % of my readers are Scandinavian, and it takes such a lot of extra time and effort. At this point, after years of improvement, the Google Translate widget is getting quite good, so most things make sense when you use it. You can find it on the right (in the desktop view, at least, so it works better when you read on a laptop). Thanks for stopping by, though! I do love this blog, and I’ve been doing this for more than eleven years, and I’m happy that you’re here!