Mars var en tøff måned. Det var da jeg mistet håpet, og jeg har ikke funnet det igjen. Jeg forklarte jo litt i dette innlegget, og i slutten nevnte jeg at vi hadde skaffet hotellrom, for å få et avbrekk oppi det hele. La oss ta en titt på vår lille staycation!

Det er ikke stort man trenger å pakke når man bare skal tilbringe ett døgn et annet sted i sin egen by, men jeg tok selvfølgelig med meg en fin vintagekjole, slik at jeg kunne skifte til kvelds. Det var jo lørdag!

Vi kledde godt på oss, tok sekkene våre på ryggen og gikk tvers gjennom Oslo, til et av byens få åpne hoteller, som tilfeldigvis også var et sted jeg har vært nysgjerrig på en stund: Saga på Frogner!

Saga er et lite, uavhengig hotell i en gammel bygård, med en blanding av ny design og klassisk arkitektur. Både stilig og sjarmerende!

Jeg liker som regel de gamle greiene best, som denne trappa.

Både baren og restauranten på hotellet var stengt, så klart, og vi brukte munnbind når vi begevet oss rundt i fellesområdene, men rommet var fint og fritt og bare vårt, hoho!

Her hadde vi alle bekvemmeligheter, som kaffemaskin, myke morgenkåper og en minibar der vi kunne legge vinen vår kaldt. Vi tok oss en rask ettermiddagskaffe, hang opp finklærne og la flaska på kjøl, og så var det på tide å stikke ut i Frogner-gatene.

Vi gikk på rusletur, på oppdagelsesferd i en bydel vi ikke besøker så ofte, og latet som at vi var på ferie.

Vi ser Uranienborg kirke godt fra kjøkkenvinduet vårt, og nå så vi den på nært hold!

Vi har et vennepar som bor i dette området, så vi hadde tipset dem om at vi skulle til deres kant av byen. Vi møttes i parken og tok en øl, på hver vår benk med god avstand mellom.

Det ble til og med en liten dram på oss, i godt merkede kopper!

Som dere ser av bildene, lå det fortsatt snø på dette tidspunktet, og det var ganske kjølig og fuktig vær. Etter halvannen time utendørs var vi alle kalde til beinet, men det var verdt det, for det er jo ikke ofte man ser andre mennesker for tida!

Da vi kom tilbake til hotellrommet, skrudde vi opp varmen, og så skiftet vi til kveldsklærne vi hadde tatt med oss. Som noen av dere kanskje husker fra Instagram, så jeg slik ut denne lørdagen.

Denne vintagekjolen har jeg vært så heldig å få av en venn av familien, sammen med flere andre superfine plagg. For et privilegium! Uansett, har man ikke lenger noen anledninger til å bruke slike kjoler, så må man bare lage dem selv, haha!

Nå var det på tide å åpne vinflaska.

Vi hørte på musikk, tok et slag kort og snakket om livet.

Med andre ord gjorde vi egentlig akkurat det samme som vi kunne gjort i vår egen leilighet, men det er likevel kjekt med andre omgivelser! Dessuten bestilte vi pizza fra et sted som vanligvis ligger for langt unna oss, Arte Pazza, og vi så på lineær-TV. Det føles alltid eksotisk, haha, ettersom vi ikke har TV-signaler hjemme! Så tok vi kvelden relativt tidlig, og sov som to steiner i den myke hotellsenga.

Neste morgen var det tid for hotellfrokost, også kjent som noe av det beste som finnes! Dette var naturlig nok en litt tilpasset versjon, der vi bestilte tid og brukte munnbind og valgte blant porsjoner pakket inn i plast, men likevel føltes det som en skikkelig luksus. Müsli og yoghurt, nystekte rundstykker, egg, røkelaks, moden ost, fersk hummus og grønnsaker – ja, takk! Vi brukte hele vår tilmålte tid og spiste opp rubbel og bit.

Kaffen tok vi med oss opp den fine trappa, tilbake til rommet…

…og så drakk vi den i senga og spiste en liten godbit til, som vi hadde smuglet med oss opp fra frokostsalen. Omnomnom.

Snart var det på tide å vende nesa hjemover, så vi pakket sammen og sjekket ut, svært fornøyde med oppholdet og avbrekket. Takk for oss, Saga!

Vi tok sekkene våre på ryggen og gikk tilbake gjennom byen, hjem til østkanten, noe som tar omtrent en time. På veien fikk vi solskinn, og jeg så årets første snøklokker i et bed på Bislett! Hurra!

En ypperlig avslutning på den lille utflukten vår.

Det har nå gått litt over en måned, og Oslo er akkurat like nedstengt, men nå er det i hvert fall stadig flere blomster å se rundt omkring, og man kan kjenne sola varme. Man trenger jo ikke egentlig håp for å kunne sette pris på våren – akkurat som man ikke trenger å dra så langt for å føle at man er på ferie!

– – – – –
In other words: A month ago, when we lost hope, we booked a little staycation at one of Oslo’s very few open hotels. We couldn’t really do anything else there than we do at home, haha, but it was a lovely little break nonetheless! Please use the translation widget for an English version.