Nordmarka | Et dryss kanel

Det finnes så mange kule steder i og rundt Oslo. Denne søndagen tok vi sommerens første tur ut i Nordmarka, og jeg hadde et helt konkret mål, som jeg holdt hemmelig for Jonasflotte hele veien. Jeg hadde nemlig lest om Ole Høilands hule, der en mestertyv og utbryterkonge visstnok søkte tilflukt etter et av Norgeshistoriens største bankran! Sånt er jo helt rått, og det er gøy at man fortsatt kan oppsøke dette stedet, nesten 200 år etter. Det gjorde vi!
Man kan lese mer om Ole Høiland i norsk biografisk leksikon, og her kan man finne forslag til hvordan man legger opp en tur til skjulestedet hans. Vi valgte riktignok en alternativ rute, ettersom vi unngår kollektivtransport og bor på Carl Berner – vi syklet først opp til Årvoll, og det tok omtrent en halvtime. Der parkerte vi syklene og gikk via Isdammen, et lite, lokalt vann der det ble sanket is i gamledager, og der mye gammelt utstyr fortsatt står framme til pynt.

Så fortsatte ferden inn i selve skogen, blant annet forbi den såkalte kastesteinen. På skiltet sto det at vandrere og reisende langs veien alltid har kastet stein eller pinner på den, fordi det skal bringe lykke.

Vi kastet hver vår stein på den, så klart – litt ekstra hell kan komme godt med når vi etterhvert skal legge denne hersens pandemien bak oss.

Det var veldig behagelige forhold på turen; rundt 23 grader i lufta og et tynt slør av skyer på himmelen. Ganske optimalt, spør du meg! Stiene var for øvrig godt merket, så selv om ingen av oss hadde gått i akkurat dette området før, og bare én av oss i det hele tatt visste hvor vi skulle, var det ikke noe problem å finne veien.

Etter en liten halvtime var vi framme ved hula!

Altså, dette er jo dødskult! Her ble det bilder, kaffe og boller.

Etter en liten rast benyttet vi naturligvis anledningen til å lete litt etter ransutbyttet. Deler av det ble aldri funnet, og det sies at Ole Høiland gjemte det i området! Vi fant ingenting, og det overrasket ingen, men det var faktisk litt spennende likevel, hoho.

Til slutt ruslet vi tilbake samme vei som vi kom, gjennom den grønne, stille, vakre skogen som omgir byen vår.

Da vi ble gjenforent med syklene våre, var det selvfølgelig en fryd å kunne fare nedover alle bakkene vi tidligere hadde tråkket oss oppover – vi kunne trille helt hjem.

Til sammen brukte vi omtrent tre timer på hele ekskursjonen, så dette var en kort tur og en passelig myk start på sesongen. Jeg var storfornøyd med søndagens utflukt!

– – – – –
In other words: A little excursion, a bike ride and a hike in the forest, to see the an old robber’s hideout! Very cool! Please use the translation widget for an English version.

Vi tok en skogstur forleden! Det er sånt som føles helt naturlig på en tilfeldig, sommervarm hverdag midt i ferien. Vi pakket en liten sekk med proviant, brygget kaffe til termosen og fylte alle vannflaskene vi klarte å oppdrive, og så dro vi ut i Nordmarka.

Gaupekollen er en fjellknatt på 524 meter, som vi hadde bestemt oss for at vi ville opp på, for der skulle det være fin utsikt – og så syntes vi syntes navnet var kult! Vi fant en fin veibeskrivelse her , og det føltes litt som å følge anvisningene på et skattekart, muaha. Om man kjører eller tar buss ut til Mobekken i Maridalen, tar det halvannen time å gå opp til toppen.

Det var sol og knallblå himmel, men det er jo ikke noe nytt denne sommeren! (Vi får håpe for naturen og dyrenes skyld at det kommer noen skikkelige regnbyger snart.)

Ruta var variert og interessant. Blant annet fulgte vi en tidligere hestevei et stykke…

…og vi snublet over noen slags ruiner da vi tok en rast…

…og hele området var et naturreservat, noe som alltid er fint å se. Godt å vite at store deler av Marka er vernet, slik at den blir godt bevart og alltid vil være tilgjengelig for alle!

Jeg passet på å spise noen båbær her og der, for det virker som at de er få og små i år?

Jeg vil bli flinkere til å bruke Marka, for jeg er stort sett bare på noen hytteturer i løpet av året, men det er jo så godt å bare være ute! Vi gledet oss over lukta av solvarm skogbunn…

…og over det fine lyset og alle nyansene av grønt.

Da vi kom opp til toppen, ble vi belønnet med en helt nydelig utsikt. Marka, Maridalsvannet, byen og fjorden i det fjerne, og på en strålende klar soldag… Noe så flott!

Her ble det kaffepause, så klart!

Med havremelk i, min store favoritt for tida, i egen flaske. (Takk for tipset, Ida! Jeg hadde av en eller annen grunn aldri tenkt på at man kan ha med seg en liten beholder med melk til kaffen når man er på tur? Jeg drikker den svart også, men synes det er aller best med (havre)melk i, og fra nå av skal jeg alltid ha det med på utflukt!)

For en luksus å bo i en av klodens grønneste hovedsteder! Jeg mener å ha lest at mer av halvparten av Oslo kommune er dekket av skog, og det er helt unikt i verdenssammenheng. Dessuten ligger det mer enn 300 vann og tjern i Oslo, og når man i tillegg har sjøen og øyene, er det liksom ikke måte på hva byen vår har å by på.

Dette ble et veldig vellykket hverdagseventyr!

– – – – –
In other words: We went on a wee hike the other day, to a little peak called Gaupekollen, which means something like «Lynx hill». It is 524 metres tall, and the hike was about 1,5 hours. We liked the name, and the view was supposed to be good, and as you can see, it really was! I want to use the Oslo forests more, it is such a treat to spend a day in fresh air and green surroundings. You can take a city bus to get to the woods, they are found right outside Oslo on most sides. Apparantly ours is one of the greenest capitals in the world – more than 50 % of Oslo is actually covered in forest, and there are more than 300 lakes and bodies of water in Oslo, and then there is the sea and the islands as well, so it is really quite unique. I loved this little excursion! We had coffee (with oat milk, yum!) on the top and enjoyed the vista, and then walked back down and returned to the city. Great success!