Hackerbrücke

Sensommer, dere! Det er et herlig konsept, men det er absolutt ikke noe vi nordmenn tar for gitt. Her i München er forholdene noe annerledes enn vi er vant til; august bød jo på flere uker med tropevarme, og i går (15. september) ble det så varmt da jeg satt og leste at jeg måtte flytte meg ut av sola, og førstkommende helg er det spådd 26 grader i skyggen.

Grunnen til at jeg nevner det, er at bildene i dette innlegget er tatt i august, men de kunne altså like gjerne vært tatt for noen dager siden. Det har skjedd så mye den siste måneden at jeg ikke klarer å holde tritt, så det får bli noen hopp i tid her på bloggen. (Noen har kanskje allerede sett noen bilder på Instagram også? Der går ting raskere, og jeg deler mye småtteri i stories, så jeg vet jo at det er en del som følger med der. Veldig hyggelig!) Uansett er det følgende altså ganske representativt for sensommerforholdene i denne byen.

En kveld hintet mannen min om at han hadde lagt en plan for oss, og han sa at jeg ikke trengte å vite hva den gikk ut på, men at jeg skulle være klar til å gå ut på et visst tidspunkt. Da tok han to kalde øl fra kjøleskapet og la dem i et nett, og så ruslet vi i omtrent tjue minutter. Plutselig sto vi på Hackerbrücke, ei diger og fin stålbru som spenner over alle jernbanesporene som går til og fra sentralbanestasjonen. Jonasflotte hadde lest i lokalavisa ( <3 ) at dette var byens beste sted for å se på solnedgangen! Jeg er glad i både små utflukter, tog, bruer og fin utsikt, så jeg ble overrasket og glad!

Vi var langt fra alene. Tvert imot viste det seg at mange lokale har det som sommertradisjon å samles på brua når sola er på vei ned, for de klatrer opp på tverrbjelkene og sitter der med øl, vin eller mat. Det skulle altså vi også gjøre! Vi var heldige som rakk å skaffe oss en god plass, og så kunne vi dingle med beina, ganske høyt over bakken, i tredve varmegrader, blant en masse andre, mens alt og alle ble gullfarget av solnedgangen.

Hackerbrücke / etdrysskanel.comDet er noe eget ved lys som speiler seg i jernbaneskinner og liksom flyter inn i horisonten, synes jeg.

Hackerbrücke / etdrysskanel.com(Dette bildet kunne vært en sånn bakgrunn som dukker opp når man starter Windows, sant?)

I tillegg til å nyte utsikten, kunne vi nyte våre medbragte øl.

Hackerbrücke / etdrysskanel.comForresten var det litt gøy å klatre opp, og det var faktisk ikke bare enkelt. Jeg har fortsatt et digert blåmerke på leggen, haha! Hundre prosent verdt det, så klart, for å kunne sitte her og slappe av og skue utover i en times tid.

Hackerbrücke / etdrysskanel.comDet ble helt fullt i front, og etterhvert satt det folk på den bakre rekka også, under de stilige stålbjelkene og den lyse himmelen.

Hackerbrücke / etdrysskanel.comTogene gikk i begge retninger på alle sporene, og en del av lokførerne vinket og tutet da de så den store, blide gjengen oppe på brua! Vi vinket tilbake, så klart, og jeg koste meg.

Hackerbrücke / etdrysskanel.comSkål for sensommer! Årets utgave er skikkelig lang og varm og solrik og fin, og jeg er så takknemlig!

Hackerbrücke / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: My husband surprised me with a little outing to see the sunset from Hackerbrücke, a bridge which spans all the railroad tracks going into and out of Munich central station. It was so cool!
For an Enlish version, please use the translation widget.

Notes from a move

Hei fra München, mine venner! Nå sitter jeg ved skrivebordet på soverommet i mitt nye hjem, og jeg hører Jonasflotte pusle med noe ute i stua, og så gikk det nettopp forbi en hest med kjerre forbi utenfor vinduet, så det klapret fint mellom husveggene i gata. Dette er den første dagen jeg har åpnet laptopen siden vi kom hit, og jeg får ikke overført bilder fra kameraet helt ennå, så her kommer et innlegg med bare tekst, en liten stemningsrapport fra flytten.

Vi ender opp med å være våkne gjennom absolutt hele natta før flyet går, fordi enkelte uforutsette hendelser gjør at vi blir liggende mange timer bak tidsskjemaet vårt. Vi tar med oss to store kofferter og en ryggsekk hver, vi får en gratis kaffe på flyplassen akkurat når vi trenger den som mest, vi kjøper med oss akevitt heller enn melkesjokolade som vårt lille stykke Norge, og så forlater vi fedrelandet for denne gang. Jeg feller bare noen få tårer når vi letter, litt fordi det er trist å tenke på dem vi reiser fra, og litt fordi det er fint å tenke på alt vi reiser til, og litt fordi jeg er utslitt, hoho.

Vi skjønner fort at det ikke blir noe soving på flyet, for vi sitter midt oppi en gjeng karer med like t-skjorter og nordnorsk dialekt, som allerede har fløyet fra Harstad og tatt noen øl, og som fortsetter inntaket i et imponerende tempo. Det viser seg etterhvert at det ikke er en fotballgjeng, slik vi først trodde, men et mannskor! De er på vei til en tysk musikkfestival, og selv om de er bråkete, så er de også veldig blide, og dessuten er de dødsflinke – det hører vi umiddelbart når de går i gang med å synge en serenade til flyvertinnen.

Vi venter på den siste kofferten, den ene min, men den kommer aldri. Til slutt dukker det opp en beskjed på skjermen, og vi må henvende oss på hittegodskontoret og fylle ut et skjema, for halvparten av bagasjen min har forsvunnet på veien.

Vi sitter i drosjen på vei fra flyplassen, og det føles som at bilen beveger seg ganske fort, så jeg kaster et blikk på speedometeret. Der står det 151 km/t. Vi ligger på autobahn, så klart, hvor det er fri fartsgrense, og sjåføren tar alt med knusende ro, helt uten å vite at jeg aldri har kjørt så fort i hele mitt liv. Når vi kommer fram til vår nye adresse, der vi bor i sjette etasje uten heis, er det egentlig helt greit å ha tre kofferter istedenfor fire – det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Vi låses inn i leiligheten vi skal bo i, og det er en lettelse å se at den er like fin som på bildene. (Vi har brukt en internasjonal tjeneste som gir leietagere visse rettigheter hvis ikke alt er som det skal, men det er fortsatt litt skummelt å forplikte seg for et helt år uten å ha vært på visning. Hva om lufta der inne kjennes innestengt og usunn? Hva om man får en ubehagelig følelse, liksom? Hva om det lukter rart der?) Faktisk er rommene større enn vi hadde trodd, og kjøkkenet er enda bedre utstyrt enn forventet – her er det jo vinglass allerede! Det passer ekstra bra, for utleieren har med seg ei flaske vin til oss, og han virker som en ordentlig real fyr. Han viser oss rundt og forklarer hvordan ting fungerer, og jeg merker at følelsen er god, og det lukter bare grønnsåpe.

Vi tar vår første handletur for å fylle opp kjøleskapet og kjøkkenhylla med helt grunnleggende matvarer. Kaffe, frokostblanding, melk, pasta, brød, ost, egg. Jeg må le høyt av tullete tyske navn på enkelte ting, og vi bruker en evighet på å finne en appelsinjuice som ikke er tilsatt sukker. Hun bak kassa hilser oss med et «Gruss Gott», som er veldig typisk for Bayern, og det begynner å gå opp for meg at hverdagslivet vårt nå skal foregå her.

Vi spiser vår første middag på et tradisjonelt sted et steinkast unna leiligheten, og vi bestiller hver vår lokale øl til, og vi har vært våkne i 36 timer i strekk, og vi er like slitne som vi er fornøyde.

Vi bruker de neste dagene på å gjøre oss kjent i vårt nye nabolag, og på å tråle i butikker etter sånne småting som man knapt tenker over før de mangler. Vaskekluter, kleshengere, oppvaskmiddel, post-its, hyssing, fyrstikker. Bydelen føles veldig levende, det skjer ting på alle kanter, og det er mange bakerier, kaféer og spisesteder å velge blant når vi trenger påfyll. Det ligger også tre forskjellige isbarer i området, noe som er helt optimalt, siden det er full sommer med sol og tredve grader hele tida. Det ene stedet har en is med marsipan som er det beste jeg har smakt på lenge.

Vi finner ut at jeg kan låne undertøy av Jonasflotte inntil videre, for alt mitt ligger i kofferten som er borte. Har man miniskjørt på seg, slik jeg gjerne har når det er varmt i været, så er det egentlig bare praktisk med boxershorts under. Skoene er det verre med, og jeg kan ikke traske rundt i det samme paret i lengden, men jeg liker ikke å kjøpe sko i utgangspunktet, og i hvert fall ikke med tidspress og slitne, varme, hovne føtter etter flytur og mange titusener av skritt, så jeg prøver å være flink til å ta pauser og legge beina høyt.

Vi slår hodet i skråtaket, sparker borti stolbein og dørterskler og prøver oss fram med ulike innstillinger på vaskemaskinen (som selvfølgelig er plassert på kjøkkenet). Vi skriver lange handlelister for så å la dem ligge igjen hjemme, glemmer at vi må ta ut kontanter, bærer tunge poser opp trappene og får trevler i hendene. Vi har skrammer over hele kroppen, og vi klarer ikke å få i oss nok vann, men vi koser oss med å stable en ny tilværelse på beina.

Vi er snille med oss selv og med hverandre, og vi kjøper alt sånt som vi gjerne skulle hatt enklere og billigere tilgang på i Norge; tunfiskpålegg, øl på glassflasker, pistasjkrem, sjokolade med yoghurtfyll (hvem andre husker Soho?) og varianter av kremost og pesto vi ikke kjenner fra før.

Vi ser sola gå ned over hustakene, det mørkner tidlig om kvelden, og det er ikke gardiner på soverommet. Ingen har innsyn, og da er denslags unødvendig når natta er bekmørk om sommeren også.

Vi får en leveranse på døra etter tre dager, og det er den siste kofferten min, og alt er i orden med innholdet, og gleden er stor.

Herlighet, nå bor vi her! Det føles fenomenalt!

– – – – –
In other words: A little report from our new home and our move here. We live in Munich now, and it feels phenomenal!
For an English version, please use the translation widget.

Mystery tourism

Mystery tourism / etdrysskanel.com

Sååå glad kan man bli av å utforske en ukjent by på min nye favorittmåte!

Jonasflotte og jeg er tilbake fra påskeferie i England, der vi var turister, bryllupsgjester og hjemvendte utflyttere om hverandre. Vi tilbragte to netter i Birmingham, to netter på bryllupshotellet i Aldridge og én natt i London. Noen dager før avreise fikk vi en merkelig pakke i posten, som viste seg å komme fra selveste brudgommen. Han visste at vi ville benytte anledningen til å besøke Birmingham i forkant av feiringen, og at ingen av oss hadde vært der før. Derfor hadde han sendt oss en enormt kul greie, nemlig en Mystery Adventure Guide! Takk, Paul!

Dette er altså en så god idé. Man går på oppdagelsesferd på et sted, og så løser man et mysterium samtidig, takket være lure oppgaver som krever at man finner diverse detaljer i bybildet. Alt man trenger er den lille boka og en penn, pluss noen timer til rådighet. Vi tok utfordringen, selvfølgelig, og gikk løs på mysteriet med iver og eventyrlyst!

Vi skulle avsløre en svindler som hadde stukket av med en stor sum penger, og dessuten finne ut hvor pengene hadde tatt veien. Vi fulgte kartene, så oss grundig om, tenkte etter og tok notater, og begynte etterhvert å skjønne hvordan ting kunne henge sammen.

Mystery tourism / etdrysskanel.comVi tok ei pause med en øl omtrent midtveis, for det skulle virkelig bare mangle. Her ser dere en typisk oppgave!

Mystery tourism / etdrysskanel.comSånt er jo helt vilt kult! Tenk å få løse gåter og lete etter spor på et nytt sted! Jeg følte meg som en figur i et dataspill, og det er noe av det beste jeg vet her i livet, faktisk. Vi lærte også litt om byens historie underveis, og vi ruslet rundt i sentrale strøk og kikket på mye imponerende og interessant. Alt fra gamle bygg og flotte monument…

Mystery tourism / etdrysskanel.com… til kanaler og mer kuriøse severdigheter, som brua og benken som gjør stas på Black Sabbath!

Mystery tourism / etdrysskanel.com(Akkurat dette minnesmerket hadde vi faktisk tatt en titt på allerede. Den ene delen av reisefølget, den delen som ikke hvinte høyt av glede på gata etterhvert som ledetrådene åpenbarte seg, sørget for det. Birmingham kan tross alt kalles arnestedet til heavy metal, og vi er mange som er takknemlige for den retningen innen musikken.)

Selve avsløringen førte oss passende nok til en annen fin pub, og der fikk man avslag på mat og drikke når man viste fram boka. (Vi hadde andre middagsplaner, men sånt er jo en kjekk bonus!)

Mystery tourism / etdrysskanel.comVi klarte altså å finne løsningen, og vi koste oss skikkelig med prosessen. (Det var jo til og med påske, og da har vi som kjent tradisjon for krim og mysterier her i Norge!) Dette konseptet var midt i blinken for oss, og anbefales herved på det sterkeste. Det finnes mer enn 25 forskjellige slike mysterier som hører til ulike byer i både England, Skottland and Wales, og jeg skal definitivt ha det i mente neste gang jeg setter kursen mot Storbritannia!

Mystery tourism / etdrysskanel.comDenne lille detektiven ville bare dele gleden, hoho!

– – – – –
In other words: We’re back from England, and in Birmingham we did the coolest thing, thanks to our friend Paul! This Mystery Adventure Guide concept was right up our alley, and is hereby strongly recommended.
For an English version of the whole post, please use the translation widget.

Bits of Brussels

Brussels / etdrysskanel.com

Her kommer en real stemningsrapport fra turen vår til Brussel i februar! Det var kjekt å være tilbake der, et tiår etter min forrige visitt, og ekstra kjekt å kunne besøke våre venner som bor der for tida.

Brussel er kanskje ingen åpenbar helgetur-destinasjon for oss nordmenn, sånn som for eksempel London, Paris, Berlin, Roma og Barcelona, men denne byen har mye å by på! Blant annet er Belgias hovedstad kjent for gatekunst…

Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com

…og for fine fasader i art nouveau-stil.

Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com

Siden vi har vært i Brussels før, brukte vi ikke tid på å oppsøke turiststeder denne gangen, men da vi en kveld krysset Grand-Place på vei til et annet sted, ble det liksom for dumt å ikke ta et bilde av de overdådige, opplyste byggene som står på rekke og rad langs torget.

Brussels / etdrysskanel.comVi fant for øvrig ut at innsiden kunne være enda finere enn utsiden, for eksempel i den gamle børsbygningen, som var helt overveldende fin inni!

Brussels / etdrysskanel.com

Dessuten oser hele byen av den kontinentale stemningen som jeg er så glad i og svak for. Det summer på fransk i gatene, menyer står skrevet på tavler med kritt, mange tilfeldige lokaler har gamle og godt bevarte detaljer i interiøret, man får speculoos-kjeks til kaffen, det er godt utvalg av importvarer overalt, folk tar seg et glass på en uteservering midt på dagen med den største selvfølge, lunsjmaten er av ypperste klasse, og leter du litt utenfor den typiske turistløypa, så finner du små nabolagsbarer med masse rufsesjarm der halvliteren koster to euro.

Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com

Hurra for billig børst på lokale buler, hoho!

Denne frøkna – eller frua, strengt tatt – var veldig glad for å være på kontinentet og kunne snakke fransk i noen dager!

Brussels / etdrysskanel.comDet var lavsesong og lite folk rundt omkring, og det er vel kanskje mer vanlig å besøke byen når det er blader på trærne og blomster i bedene, men jeg syntes det var fint i parkene likevel!

Brussels / etdrysskanel.comVi snublet forresten over en alternativ versjon av byens mest kjente turistattraksjon, statuen Manneken Pis, nemlig Janneken Pis! Denne husker jeg at jeg fikk et tips om forrige gang jeg skulle til byen, og da forsvant det dessverre i mylderet av ting som skulle skvises inn på få dager, men denne gangen ordnet det seg av seg selv!

Brussels / etdrysskanel.comFra pis til pus (#sorrynotsorry): Vi var både på en bar og på en restaurant med katt i lokalet. Huskatter eller andre dyr som bor på serveringssteder er vel ikke lov her til lands, men i utlandet treffer man på dem titt og ofte, og det gjør meg alltid så glad!

Brussels / etdrysskanel.comNoe annet som gjør meg glad når jeg reiser, er lokale spesialiteter. Den belgiske vaffelen, for eksempel. Den lar seg ikke overse, for i Brussel står det en gul vaffelbil omtrent for hvert kvartal, slik at lukta ofte ligger i lufta. Vi lot oss selvfølgelig lede ut i fristelse, som seg hør og bør.

Brussels / etdrysskanel.comFor øvrig var det en annen dessert som tok kaka (høhø). Den ene kvelden hadde vi lyst på skikkelig klassisk mat, så vi fant et skikkelig klassisk sted. Et sånt sted der kelnerne er kledd i hvit skjorte og svart vest, et sånt sted der både lokalet og spisekartet har vært likt i hundre år, et sånt sted der tida tilsynelatende står stille.

Brussels / etdrysskanel.comHer hadde de altså Poire belle Hélène, bedre kjent i Norge som pære belle Helene!

Brussels / etdrysskanel.comDette er en dessert som visstnok stammer fra 1860-tallet, og som sikkert har hatt sine oppsving siden da, men som jeg ikke har sett på norske menyer siden barndommen. Av nostalgiske årsaker ble vi altså helt nødt til å bestille den, og da vi fikk den servert, begynte det gråhårede paret ved nabobordet å humre, slik at vi endte opp med å komme i snakk. Gøy!

Det rareste lokalet på turen var forresten et bortgjemt, gammelt sted som var kombinert sjenkestue og dokketeater. Vi ante ikke noe om det, men det viser seg at Brussel pleide å være kjent for dokketeater med marionetter, og at dette er det eldste som fortsatt er i drift. Théâtre Royal de Toone har fortsatt flere forestillinger hver uke, og de har vært aktive i snart 200 år, og de holder til i et bygg som er enda eldre, fra 1696. Her snakker vi historie og personlighet!

Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com

Toone ble vi tipset om av vår venn Vegard, som nå bor i Brussel, sammen med kona Oda. Det var dette venneparet og familien deres vi dro for å besøke! Vi tilbragte en hel dag sammen med dem, og det virker som at både voksne og barn har funnet seg godt til rette. De bor i et skikkelig sjarmerende hus i et rolig område litt utenfor sentrum, og når man tar metroen dit, så går man av på en stasjon med Tintin-tema! For en bonus!

Brussels / etdrysskanel.comVi møttes om morgenen på det lokale grønnsaksmarkedet, for å kjøpe noen ingredienser til dagens måltider.

Brussels / etdrysskanel.comSelvfølgelig var en stor del av markedsplassen viet til bord der folk sto og spiste østers og blåskjell og drakk vin! Vi nordmenn har noe å lære av denne typen livsnyteri, synes jeg…

Brussels / etdrysskanel.comEtter litt handling og en rusletur kom vi hjem til dem, og de hadde fått det så fint!

Brussels / etdrysskanel.comDet ble matlaging i fellesskap, snakk om alt mellom himmel og jord, overrekkelse av melkesjokolade fra Norge, høytlesning i godstolen og fotball i hagen. Til kvelds ble det snop og kortspill, og det var Tintin-figurer på kortstokken også, så da var ringen sluttet!

Brussels / etdrysskanel.comEtter åtte timer i selskap med tre barn var vi faktisk litt slitne, haha, for Jonasflotte og jeg har tross alt ikke så mye trening på den fronten. Vi tok oss en velfortjent øl da vi kom tilbake til sentrum rundt klokka ti den kvelden – og det må jo nevnes at vi gjennom hele oppholdet, når vi ikke hang med kidsa, benyttet anledningen til å drikke mye godt belgisk brygg. Dette landet lager tross alt øl i verdensklasse, og vi sørget for å smake oss gjennom en del av de kjente og kjære typene, for prisen var en brøkdel av hjemme.

Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com
Brussels / etdrysskanel.com

Så mye godt! Jeg merket meg også en litt morsom inskripsjon på en vegg i nærheten av hotellet vårt:

Brussels / etdrysskanel.comDette kan oversettes til noe sånt som «i ølets land er det fri flyt av kjærlighet». Ganske så fint, spør du meg!

Helt på tampen kan jeg nevne at jeg har oppdatert min reiseguide til Brussel, som finnes her.

Tusen takk for oss, Belgia! Vi håper å kunne reise tilbake og besøke vennene våre (og deg) igjen!

– – – – –
In other words: A little report from our trip to Brussels i February, where we had a great time. For an English version, please use the translation widget.

In Bruges

Bruges

«It’s like a fucking fairy tale or something»!
Jeg skal ærlig innrømme at jeg oppdaget filmen før jeg oppdaget stedet, så jeg kan jo begynne med å anbefale den. Filmen In Bruges er helt rå.

Såh, til saken: Jonasflotte og jeg skal snart til Brussel for å besøke venner, og i den forbindelse kom jeg til å tenke på forrige gang jeg var der, i september for ti år siden. (Her finner dere dag én, dag to og dag tre fra den turen.) Det var en skikkelig vellykket affære, og i tillegg til tre dager i Brussel, tilbragte Jonasflotte og jeg en dag i den lille byen Bruges/Brugge! Denne delen av reisen fikk jeg aldri somlet meg til å dele med dere, men det er som kjent aldri for sent – i hvert fall ikke når man har en drøss med bilder å vise fram, fra et sted der tida nesten står stille!

Håper dere er klare for mye fint man kan drømme seg vekk i. Det bør passe bra på en grå mandag i januar.

Vi tok toget en morgen, og følte oss klare for oppdagelsesferd i en eventyrby.

Bruges

Da vi kom fram, kjøpte vi først hver vår vaffel fra ei vogn ved stasjonen, for å få energi til mange timers vandring.

Bruges
Bruges

Vi satte kursen mot sentrum av byen, og begynte med en titt på torget Grote Markt, for det hadde vi fått tips om som et godt utgangspunkt for videre utforskning. Det var fint allerede der, med uteserveringer, markedsboder, fargerike hus og flotte spir rundt omkring.

Bruges
Bruges
Bruges
Bruges

Så fortsatte ferden inn i byens virvar av svingete gater og smale kanaler, hvor den kontinentale sjarmen hang i lufta som ei tykk tåke, og hvor det var fine detaljer absolutt overalt.

Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges

Et pent syn på hver en kant!

Det skyet over litt etterhvert, men det gjorde ingenting, for det var behagelig sensommertemperatur.

Jeg hadde på meg denne gøyale godbiten, som jeg kaller Ponderosa-kjolen, hoho!

Bruges

Tenk å kunne snike seg rundt i slike smug med den man liker aller best, da?

Bruges

For noen heldiggriser, og for et sted! Oppdagelsesferden fortsatte!

Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges

Vi fant Dronning Astrid-parken (de som har sett filmen vet at det finnes nooks and crannies der, hoho), og den var grønn og frodig og fin, og utgjorde en kjekk kontrast til alle murveggene og brosteinsgatene.

Bruges
Bruges

Vi stoppet også underveis på spaserturen for å drikke øl på et sted vi var blitt anbefalt, som lå litt bortgjemt inni en bakgård. Lokalet var lite og ganske mørkt, men ølmenyen var diger, og vi fikk servert ostebiter ved siden av, slik man gjerne får i Belgia.

Bruges
Bruges
Bruges
Bruges

Fint navn og fin logo! Da smaker det ekstra godt, så klart.

Etter litt påfyll var vi klare for mer rusling i de helt overveldende fine omgivelsene!

Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges
Bruges

Den tilfredse turisten, hihi.

Vi vandret rundt i mange timer, og til slutt ble vi helt mettet på inntrykk og estetikk, vi følte oss rent tummelumske, som om vi hadde gått oss ville på et kunstmuseum. Det eneste riktige var å skaffe oss litt mat, pluss en en øl til, før vi tok toget tilbake til Brussel.

BrugesBruges er offisielt et av de vakreste stedene jeg noensinne har besøkt. Får du sjansen til å reise dit, så gjør det!

– – – – – –
In other words: We’re headed to Belgium soon to visit some friends in Brussels, and I suddenly remembered that I forgot to share my photos from the town of Bruges/Brugge after I went to Belgium last, ten years ago. Better late than never, especially when the place in question is as beautiful as this! As they say in the film In Bruges, which is excellent, «it’s like a fucking fairy tale or something»!
For an English version, please use the translation widget.

Stipendturen: Wales

I dag tar vi en titt på den tredje og siste delen av den såkalte stipendturen min i fjor!

Del én, i Irland, finner du her. Del to, i England, finner du her. Del tre er vi nå klare for å se nærmere på, hoho.

Etter ni dager på reise ankom jeg Cardiff, hovedstaden i Wales!

Wales / etdrysskanel.comHer møtte jeg faren min, som hadde kommet fra Norge for å være med på den siste delen av turen. Kjempehyggelig! Han og jeg har vært i Wales sammen flere ganger før, for det er hans tidligere vertsfamilie som er vår hovedkobling til dette sjarmerende landet, og da jeg ble tildelt reisestipendet mitt, var jeg ikke sen om å spørre om han hadde lyst og mulighet til å bli med på denne etappen. Det var veldig fint å kunne dele opplevelsen med ham, og det var skikkelig kjekt å treffe våre walisiske venner igjen.

Vi ble innlosjert på hvert vårt rom i et hus fylt av kunst og kuriositeter. (Det er så fint å kunne overnatte hjemme hos noen man kjenner, når de har plass og overskudd til det!)

Wales / etdrysskanel.com
Wales / etdrysskanel.com

Jeg utforsket kriker og kroker i huset, og vi utforsket nabolaget rundt oss, helst sammen med våre to snille verter.

Wales / etdrysskanel.comVi tok daglige rusleturer, og de viste oss blant annet de lokale vannhullene. Det viktigste først, haha!

Wales / etdrysskanel.com
Wales / etdrysskanel.com
Wales / etdrysskanel.com

(Ganske gøy at regionsbryggeriet heter Brains!)

Vi tok også flere turer inn til selve sentrum av Cardiff. Denne byen har tilnavnet City of Arcades, så det er mange hyggelige innendørs handlegater å utforske. Dette var dessuten helt i slutten av november, så julepynten var på plass!

Wales / etdrysskanel.comEn annen severdighet, som man ikke kan unngå å beundre når man er i området: Cardiff Castle!

Wales / etdrysskanel.comVi var ikke inne og så på selve borgen denne gangen, men dette flotte klokketårnet trengte ingen juledekor. For øvrig er steinveggen rundt parken verdt en nærmere titt, for den har faktisk pynt året rundt – den er kjent for sine varierte og livaktige dyrefigurer!

Wales / etdrysskanel.comDet var noen dyr i omløp også hos vertskapet vårt. De hadde flere katter, noe som alltid passer meg aldeles ypperlig, pluss at det var utstoppede dyr både her og der. Kveldene tilbragte vi som regel hos dem, med hjemmelaget mat og fyr på peisen. Fy søren, for en luksus.

Wales / etdrysskanel.comJeg er en sånn person som liker å snoke i hyllene hjemme hos folk, haha, for det er jo som regel en grunn til at noe står framme, det er gjerne gode minner eller historier knyttet til dem. Blant annet fikk jeg se nærmere på et gammelt stereoskop, en slags forgjenger til dagens VR-briller, og titte på stereokort med gøyale motiv.

Wales / etdrysskanel.comDessuten var det høy mimrefaktor! Den ene kvelden var vi tre generasjoner samlet, og da hadde far og jeg kjøpt champagne som en takk for gjesfriheten, slik at vi kunne skåle for livslange vennskap. Ekstra gøy var det å kikke på gamle bilder fra min fars ungdomstid, da han gikk i slengbukser og hadde jentene – nå damene – på ryggen!

Wales / etdrysskanel.comDet føltes riktig at den siste delen av turen forløp slik. Nå kunne jeg til slutt tilbringe tre netter på samme sted, uten hele tida å skulle rekke neste tog, og jeg kjente at det gjorde godt med roligere tempo og lavere skuldre.

Et par ganger stakk jeg ut på egenhånd, og gikk på oppdagelsesferd lags gatene i Cardiff.

Wales / etdrysskanel.comDen ene dagen var jeg en liten snik, for jeg kjøpte, skrev og sendte julekort til vertskapet i smug, slik at de skulle få det i posten etter at vi hadde reist.

Wales / etdrysskanel.comJeg besøkte også noen bruktbutikker, slik jeg pleier å gjøre når jeg er på reise.

Wales / etdrysskanel.comJeg fant jo faktisk en fin vintagekjole, som fikk bli med tilbake til Norge! Her viste jeg fram det jeg hadde med meg hjem i kofferten etter turen!

Jeg fant også et bakeri som solgte tradisjonelle Welsh cakes. Dette var viktig for meg, for jeg har sterke minner om å ha spist slike på besøk i Wales i barndommen min. Da mener jeg liksom at de var til salgs overalt, men i dag er de ikke så lette å oppdrive lenger, for de har sikkert fått konkurranse fra alskens trendy, internasjonale bakervarer? Uansett ordnet det seg på min siste ettermiddag i landet.

Wales / etdrysskanel.comNå hadde ikke spist det siden jeg var liten, men det smakte akkurat like godt som jeg husket, og jeg fikk faktisk tårer i øyene!

Med denne lille følelsesladde stunden, der jeg satt for meg selv med kaffe og kake og hadde det helt fortreffelig, gikk både Wales-oppholdet og hele stipendturen mot slutten.

Morgenen etter tok vi plass på en buss og begynte å snirkle oss ut av Cardiff, mot Heathrow flyplass.

Wales / etdrysskanel.com(På vei ut av byen passerte vi faktisk et hus som Roald Dahl hadde bodd i. Han hadde jo norske foreldre, men ble født i Wales, og bosatte seg etterhvert i England.)

Vi busset i nesten tre timer, og vi vekslet mellom å snakke om turen og å lese i hver vår bok. Det er trivelig å reise med faren sin.

Wales / etdrysskanel.comSola lå lavt over den walisiske landsbygda, et flott landskap med åser og elver.

Wales / etdrysskanel.com
Wales / etdrysskanel.com

Snart krysset vi den lange brua og var tilbake i England. Skulle du ha sett!

Wales / etdrysskanel.comDa vi kom til Heathrow, viste det seg at flyet var litt forsinket, men det var ingenting sammenlignet med strabasene mine på veien til – og det ga oss egentlig bare ekstra god tid til å ta en siste ale før hjemreisen. Skål og takk for turen, sa vi, og følte oss heldige.

Da kvelden kom, satt vi på flyet hjem. Det var novembers siste dag, og jeg hadde vært på tur i to uker i strekk. (Det var forsåvidt helt greit å skulle hjem og sove i sin egen seng, og så våkne hos seg selv den første desember, hihi.) Jeg vinket farvel til De britiske øyer for denne gang.

Wales / etdrysskanel.comJeg merker savnet nå, men Jonas og jeg skal heldigvis tilbake i april, for da er vi invitert i bryllup i England. Superstas!

Som dere kanskje har skjønt, så kjenner jeg liksom en evig dragning mot disse øyene, og mot alle de fine folka jeg kjenner der. Det var ekstremt kjekt å kunne legge opp en såpass langvarig og innholdsrik tur dit i fjor, takket være reisestipendet jeg fikk fra teksterforeningen. Jeg fikk en oppfriskning på språklige finurligheter i tre forskjellige land, noe som gjør meg til en enda bedre tekster, og jeg skal varme meg på minnene fra stipendturen min i mange år!

Takk for at dere ville være med på ferden!

– – – – –
In other words: The last leg of my trip to the British Isles last year, which I spent in Wales! My father joined me, and we spent some lovely, relaxing days in Cardiff, in excellent company.
For an English version, please use the translation widget!

Stipendturen: England

Dette har skjedd: Vår heltinne Synne har lagt ut på en lang reise gjennom tre forskjellige land. Etter noen startproblemer kom hun seg til Irland, den eviggrønne øya, der hun var innom Tuam, Galway og Dublin. Denne første etappen kan man lese om her. Da vi forlot Synne i slutten av forrige episode, hadde hun akkurat rukket ferja fra Dublin til Holyhead med hårfin margin, og var på vei ut på åpent hav.

England / etdrysskanel.comHørte dere fortellerstemmen inni hodet? Det gjorde jeg, i alle fall! Nå fortsetter vi altså på fjorårets stipendtur, for nå er det land i sikte. Etter en drøyt tre timers ferjetur dukket nemlig den britiske kysten fram fra tåkedisen, og jeg var klar for neste del av turen. Håper dere også er klare, for nok et langt innlegg!

Da ferja la til kai, ruslet jeg rett til nærmeste togstasjon og tok toget videre. Irland og Storbritannia samarbeider nemlig om konseptet Sail& Rail, som gjør at man kan reise mellom landene på land og vann med én billett. Noe så lurt!

England / etdrysskanel.comLitt ekstra hyggelig er det når detaljene er påført billetten for hånd, hihi.

Enda hyggeligere skulle det bli, for de hadde ei sånn tralle med godsaker på toget, akkurat som på film! Det var fortsatt formiddag, og jeg hadde stått grytidlig opp og hatt en stressende morgen, og da den kom trillende nedover midtgangen, holdt jeg på å dø av glede. Jeg klarte å motstå fristelsen til å si «we’ll take the lot», men kjøpte meg heller kaffe og kjeks.

Etter omtrent tre timer på toget ankom jeg Manchester! Denne byen var ny for min del, så det var spennende, og den hadde pyntet seg med solskinn og knallblå himmel. Den berømte katedralen midt i byen sto tok seg ekstra godt ut i sola.

England / etdrysskanel.comJeg var ikke alene om å ankomme denne byen denne dagen. Min kjære ektemann skulle nemlig være med på denne midterste, engelske delen av turen, og fløy inn fra Norge samme ettermiddag! Jeg sendte Jonasflotte en kryptisk melding om hvor og når vi skulle møtes, for det er tross alt ikke hver dag at man kommer reisende fra to forskjellige land for å treffes i et tredje land, som internasjonale spioner, muaha.

Han var med på notene, som dere ser. Sånn kan vi holde på iblant – man får ikke mer moro enn man lager selv!

Vi møttes altså på The Ape & Apple klokka kvart over fire, og det var så fint å sees igjen, og jeg hadde hundre ting å fortelle etter Irland-delen av turen, og han lo fordi min irske aksent var blitt så framtredende, og vi snakket i munnen på hverandre og var så glade for å være tilbake i den andres selskap, og jeg tok ingen bilder akkurat her, fordi jeg var så engasjert og opprømt.

Etter en øl og en real oppdatering satte vi sammen kursen mot hotellet vi skulle overnatte på. Det var et trivelig sted med pub i første etasje og rom til leie i andre etasje. Herlig! Bygningen var et virvar av påbygg og utvidelser, smale trapper og trange korridorer, så det var nesten umulig å finne veien til rommet, akkurat sånn man forventer. Dessuten fikk vi en god, gammeldags nøkkel heller enn et moderne nøkkelkort, noe som begynner å bli en sjeldenhet i våre dager. Særpreg på alle fronter!

England / etdrysskanel.comDet ble mørkt, og det ble tid for middag. Vi ville oppleve Manchester på sitt mest klassiske, så vi gikk til The Old Wellington Inn, ei kjent og kjær kneipe som ligger i et helt nydelig bindingsverksbygg fra 1550-tallet.

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

Her spiste vi tradisjonell pub grub (som typisk nok var veldig god, men ganske stygg, og dermed ikke fotoverdig, haha) og drakk ordentlig cask ale ved siden av. I de flotteste omgivelsene man kan tenke seg. Bedre kan man ikke ha det.

Med mindre man avslutter med et glass champagne, selvsagt.

England / etdrysskanel.comEtter middag fant vi nemlig en stilig bar i nærheten og tok en liten skål for livet, som de heldiggrisene vi er.

Neste dag våknet vi med flott utsikt til katedralen fra hotellvinduet! Mer sentralt blir det nesten ikke…

England / etdrysskanel.com…og det var praktisk, for vi skulle videre til vårt hovedmål i England, og siktet dermed mot togstasjonen. Vi ruslet gjennom et solfylt Manchester sentrum, og var veldig glade for å ha fått et så godt inntrykk av byen, og så reiste vi videre.

England / etdrysskanel.comEtter halvannen times ferd sørover befant vi oss i Midlands-regionen, en del av England vi aldri hadde vært i, og vi gikk av toget i en by som heter Lichfield. Dette området er hjemtraktene til en del av vennegjengen vår fra året vi bodde i London, og vi hadde gledet oss skikkelig til å besøke dem.

Vi ble møtt på stasjonen i Lichfield av vår gode venn Paul, som hadde et digert smil og et sånt turist-skilt med navnene våre på, hoho. Gjensynsgleden var stor, og han hadde tatt seg fri fra jobb for å kunne tilbringe fredagen sammen med oss. For en luksus!

Vi spiste en god lunsj, og så fikk vi en real omvisning i flott høstvær og nydelige omgivelser.

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

Altså, engelske småbyer er så fine at jeg orker nesten ikke?

Innen vi var ferdige med vår lille runde med vår private guide, hadde det begynt å skumre. Sola gikk ned over byen, og over den spektakulære katedralen fra middelalderen som Lichfield er kjent for. Et flott skue!

England / etdrysskanel.comEtter mørkets frambrudd fortsatte omvisningen, men i bil, og først og fremst innendørs. Vi dro til Burntwood, nabolandsbyen, der flere av vennene våre har vokst opp, og så stakk vi innom et par puber. Det er alltid gøy med sånne steder som folk har minner knyttet til, for da vanker det alltid historier om at den og den jobbet her i tenårene, at den og den ble kastet ut herfra en ekstra fuktig kveld, at de og de pleide å kline i dette hjørnet, og så videre. Jeg tok få bilder av akkurat denne delen av dagen, både fordi det var blitt mørkt og fordi vi var så opptatt med å snakke sammen – og fordi det ene stedet faktisk var såpass rufsete at vi ikke ville tiltrekke oss mer oppmerksomhet enn nødvendig, høhø. Litt av sjarmen!

Til slutt var det på tide med litt mat igjen, og vi hadde avtalt å treffe vår venninne Emma, som er forlovet med Paul, til middag. Vi møttes på en ekstra fin pub med fyr på peisen, og jeg spiste mushroom and ale pie. Det var så godt!

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

Etter maten ble det stor spenning, for Emma hadde en morsom tradisjon som gikk ut på å kjøpe skrapelodd til besøkende! Jonasflotte og jeg fikk altså hvert vårt lodd, og jeg vant faktisk to pund, som jeg kunne hente ut på en kiosk dagen etter. En morsom overraskelse!

Vi hadde skaffet oss et hotellrom i sentrum av Lichfield, så vårt lille firkløver delte seg i to da middagen var over, men vi skulle snart sees igjen. Vi hadde nemlig spesielt hyggelige lørdagsplaner!

Neste morgen tok de to nordmennene en ørliten ruslerunde etter frokost, og vi stakk blant annet innom et bakeri som hadde ord på seg for å være ekstra bra. Der kjøpte vi bara brith, en britisk – egentlig walisisk – spesialitet som vi ikke hadde smakt før. (Dette var et passende frampek til den tredje delen av turen, som vi skal se nærmere på etterhvert.) Vi kjøpte med et stykke til Paul, som vi hadde avtalt å treffe denne formiddagen, og vi tre begynte med å spise kake på en benk i sola. En slik bit på hver var egentlig en fullverdig lunsj, hoho!

England / etdrysskanel.comVi trengte noe å gå på, for lørdagsplanene våre var todelte. Den første delen besto av å utforske katedralen, som vi bare så fra utsiden dagen før, på innsiden.

Det er faktisk ikke så rart at folk kommer langveisfra for å beundre dette praktfulle byggverket…

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

…og siden det fine været fortsatte, fikk vi fullt utbytte av de flotte vindusmaleriene.

England / etdrysskanel.comOgså her kunne Paul vise og fortelle oss mye interessant, og egentlig pleier man å måtte betale for omvisninger på dette nivået, så her hadde vi flaks.

Den andre delen av lørdagsplanene besto av en god, gammeldags pub-til-pub! Hurra!

England / etdrysskanel.com

Flere venner kom til, så vi var en gjeng på ni stykker, og det ble mange fine gjensyn, store klemmer og entusiastiste oppdateringer. Vi tilbragte hele dagen sammen, og gikk ei rute med ti stopp. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å bruke en lørdag på!

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

Vi hadde med Kvikk-Lunsj fra Norge, for det er blitt en tradisjon.

England / etdrysskanel.comLegger dere merke til noe med påkledningen i bakgrunnen her, kanskje? Dette var en temarunde, for det var den siste helga i november, og alle måtte ha på seg julegensere. Vi var en herlig julete gjeng!

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

Vi var innom puber i alle kategorier, fra de store og staselige til de små og bortgjemte – og så min favorittkategori, de gamle og vel bevarte. Finnes det noe mer stemningsfullt enn en julepyntet engelsk pub full av blide folk? Nei, det var det jeg trodde. Jeg er så glad for at vi fikk til en slik runde, takket være Paul, for det var liksom prikken over i-en da jeg planla stipendturen min. Alt i alt ble det en aldeles formidabel dag!

England / etdrysskanel.comMorgenen etter var vi i god form, men nå var det slutt på solskinnet, som om været visste at vi skulle videre. Vi tok farvel med vennene våre for denne gang, men det var heldigvis bare et halvt år til vi skulle sees igjen. De tok jo turen hit til Norge i forbindelse med årets store nasjonaldagsfeiring, som fikk sitt eget innlegg her!

Jonasflotte og jeg fant plassene våre på et nytt tog, og så fortsatte turen sørover i landet. Vi kjørte blant annet gjennom Rugby, den lille byen som idretten kommer fra.

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

Jeg må bare nevne noen damer med høyt nivå som satt på den andre siden av midtgangen. Fire venninner hadde førjulstreff og skulle inn til London for å se en musikal, og jeg kunne ikke annet enn å ta et lite snikbilde da hun ene åpnet veska. Hun hadde med seg plastglass, appelsinjuice og små flasker med sprudlevin, slik at de kunne blande seg en mimosa på togturen! Genialt!

England / etdrysskanel.comTo timer senere var vi «hjemme» i London, min mann og jeg <3

Jeg skulle bli til dagen etter, og vi begynte med å dumpe kofferten min på hotellet jeg skulle bo på. Jeg hadde funnet meg noe rimelig i nærheten av King’s Cross, bare for enkelhetens skyld, men det var veldig typisk og fin utsikt fra rommet.

England / etdrysskanel.comNå var det tid for å treffe to venner til, som bor i London, og for en skikkelig Sunday roast!

England / etdrysskanel.comDette er et så kjekt konsept, det å samles til en varmende, mettende lunsj på en søndag. (Det finnes vegetarversjoner også, som denne lekre nøttesteken.) Det var godt å sees igjen, og vi fortalte om lørdagens eventyr i Lichfield, og de fortalte om hvordan det sto til med dem, og det ble et tilbakelent og veldig koselig måltid.

Etter maten var det oppbrudd, for alle fire skulle hvert til sitt. Også her var det fint å kunne si «see you in six months«, for avskjeder blir ikke like triste når man vet når man sees igjen. En viss ektemann måtte for øvrig sette kursen mot flyplassen, for hans fire dager i England var omme, og jeg skulle fortsette ferden min på egenhånd. (Han og jeg skulle sees om langt kortere tid, så klart, så det gikk også helt greit.) Heldigvis hadde jeg også noe annet å fokusere på, for da ettermiddagen ble til kveld, hadde jeg planlagt å møte enda ei venninne til en kaffe! Hun kom med toget opp fra Brighton for at vi skulle kunne treffes, noe jeg satte kjempestor pris på, og omtrent da de andre måtte gå, kom hun til. Det hadde begynt å hølje ned, så vi fant oss en kafé rett i nærheten, og der satt vi og snakket om løst og fast mens dråpene trommet mot vinduene rundt oss, og varmen inne fikk det til å dugge på glasset. En optimal avslutning på en veldig sosial del av turen, som jeg kjente at ga meg masse energi!

Etter kaffeavtalen dro jeg tilbake mot hotellet. Regnet gjorde at det luktet helt riktig ute, og bare det å ta tube igjen… Det var så godt å være tilbake i min evige yndlingsby!

England / etdrysskanel.comJeg kjøpte meg litt snop og tok det med ro på hotellrommet denne kvelden, etter noen ekstra begivenhetsrike dager.

Neste morgen sto jeg opp, spiste en relativt kjedelig hotellfrokost, hadde direktesending fra rommet, sjekket ut og spurte om å få oppbevare kofferten i resepsjonen en stund. Så skulle jeg ha en halv dag i London, helt for meg selv!

England / etdrysskanel.comDet var mandag, og det var ganske rolig rundt omkring. Tenk å få rusle rundt på måfå i Soho igjen, da. Man blir jo lykkelig av mindre.

Da det var tid for påfyll, fant jeg meg et sted å spise lunsj. Yes, I would like the avocado, egg, cheddar and onion sandwich, please, with hash browns on the side. Plus an oat milk flat white, please. Thank you ever so much.

England / etdrysskanel.comDrømmekombinasjon.

Det var forresten i London at jeg smakte kaffe med havremelk for første gang, da vi bodde her i 2015/2016. Det falt umiddelbart i smak, og jeg har aldri sett meg tilbake!

Etter lunsj hadde jeg kommersielle planer. Jeg trengte påfyll av en leppestift, og benyttet anledningen til å kjøpe den på Liberty.
England / etdrysskanel.comSlik kunne jeg nemlig ta en titt på juledekoren deres i samme slengen! Den skuffer aldri.

England / etdrysskanel.comDa jeg etterpå hadde litt tid til overs, fant jeg meg en Samuel Smith-pub jeg ikke hadde besøkt, og så tok jeg en liten stout foran peisen. Dette er tross alt sånt jeg savner når jeg ikke har mulighet til det, og da må man bare benytte anledningen når den byr seg.

England / etdrysskanel.com
England / etdrysskanel.com

Så hentet jeg kofferten min og satte kursen mot Paddington Station…

Wales / etdrysskanel.com…og så var jeg klar for nok en togtur, videre til Wales, og tredje og siste etappe.

Neste land tar vi neste gang! Mange takk for turen så langt, dere!

– – – – –
In other words: A look at the second leg of my «tour» around the British Isles, the days I spent in England. (The first part, the start of the trip, can be found here.) For an English version, please use the translation widget!