Nå reiser vi tilbake til Theresienwiese, festplassen i München der Oktoberfest foregår!

Det første innlegget i serien ligger her, så hvis du vil vite litt mer om bakgrunnen for denne enorme og unike feiringen, anbefaler jeg å lese det først. Du får drøssevis av fine folkedrakter med på kjøpet!

I dette innlegget tenkte jeg at vi skulle se nærmere på selve festivalområdet. Gjør dere klare for for et nytt bildedryss!

Ettersom navnet Theresienwiese blir litt langt å si, kalles området bare «Wiesn« blant de lokale, og denne kortformen er etterhvert blitt et synonym for hele Oktoberfest. (Betegnelsen er nå såpass etablert at den har fått plass i tyske ordbøker.) På Wiesn er det alltid liv og røre, fra tidlig formiddag til sent på kveld, i de drøyt to ukene festivalen foregår. Jeg ble helt blåst av banen av hvor digert og gjennomført alt var – man kan fint bruke en hel dag bare på å gå rundt og se, for i utstrekning er Oktoberfest nesten dobbelt så stort som Tusenfryd! Det er ganske drøyt, med tanke på at alt sammen er midlertidig og bygget opp for anledningen. Riggingen i forkant tar nesten tre måneder!

Resultatet blir altså noe som minner om en kjempestor fornøyelsespark, og som byr på en blanding av tivoli, marked, underholdning, øltelt og uteserveringer. Alt er pyntet med lys og blomster og bayerske farger, og alt føles forseggjort og feststemt, og det er så mye å kikke på.

Slike englestatuer peker alltid mot toalettene, forresten! Dette er en rar greie som går igjen ellers i byen også, at engler med pil og bue viser vei. Merkelig, men praktisk!

Folk strømmer til, som dere ser – disse bildene er jo fra i fjor (2025), men i år (2026) ble det faktisk satt publikumsrekord med 7,4 millioner besøkende. Festivalområdet har gratis inngang, så det er folksomt og livlig hele døgnet. Mange forbinder nok Oktoberfest først og fremst med øl, men her er det noe for alle, og man er omgitt av en salig blanding av lokale og turister, familier og festgjengere, unge og gamle. Her kan man bedrive people watching på høyt nivå!

Lokalbefolkningen stiller ofte i passende antrekk; Dirndl og Lederhosen er blitt kjent verden rundt, og man ser dem i aktiv bruk i München gjennom absolutt hele året. De kan minne litt om vår bunad, men de er mer uformelle og mindre dyre, og så har de langt flere bruksområder. For noen er det arbeidsantrekk, hvis de jobber på tradisjonelle serveringssteder, og ellers er de liksom for søndagsklær å regne. Folk bruker dem ved alle mulige tilstelninger, fra bryllup og konfirmasjoner, via festivaler, firmafester og bursdagsfeiringer, til lunsj med familien i helgene. Dette er kvalitetsplagg og tradisjonsklær, ikke kostymer. (Når turister tropper opp i billige etterligninger, sånne i syntetiske stoffer og grelle farger som selges på morobutikker, oppfattes det mer som en fornærmelse enn som et kompliment.) Etter bare noen uker i München var Dirndl og Lederhosen blitt et helt dagligdags syn for meg, men det var likevel noe jeg gledet meg over gjennom hele årsoppholdet vårt, for det finnes sååååå mange fine og stilige varianter. Dessuten er det alltid hyggelig at folk pynter seg, synes jeg, og at slike tradisjoner føres videre til nye generasjoner. Store og små i klassiske antrekk bidrar altså til å gjøre Oktoberfest-atmosfæren ekstra spesiell.

Uten mat og drikke duger helten ikke, uansett påkledning, så heldigvis er det nok av boder som selger vått og tørt, gaver og godsaker.

Disse saltkringlene, brezn, finnes selvsagt overalt! Kjempestørrelsen er en evig favoritt!

Ellers er området fullt av karuseller av alle slag, og tivoliet har vært en naturlig del av Oktoberfest i lange tider. Her avduket de Tysklands aller første berg- og dalbane i 1908, og her finnes det fortsatt klassikere som er over hundre år gamle – og siden alt bare står her i forbindelse med festivalen, settes det stadig nye rekorder innen den midlertidige karusellkategorien. (De har verdens største mobile berg- og dalbaner (både med og uten loop) og verdens høyeste mobile drop tower, for eksempel. Sistnevnte har jeg prøvd selv, hoho.) I det hele tatt er utvalget ganske heftig, både for barn og voksne!

Denne siste karusellen er blant de eldste, og består egentlig bare av et belte som beveger seg (som et sånt rullefortau, bare mye raskere og i oppoverbakke), og så hopper man på og prøver å bli stående oppreist. Det regnes som en slags manndomsprøve, særlig med noen øl innabords, og det er en egen aktivitet å bare stå og se på!

Når jeg skulle finne meg en tivoli-aktivitet på dagtid på egenhånd, så valgte jeg ei diger rutsjebane i stedet.

Fin utsikt på toppen, det er alltid en bonus!

Vil man ha ei pause fra trengselen og lydnivået, så finnes også en avdeling som er mer tradisjonell, med litt dusere farger og lavere tempo. Den var opprinnelig ment som et slags historisk tilbakeblikk i forbindelse med et jubileum, men ble så populær at den nå er et fast innslag under festivalen. Akkurat på dette området koster det faktisk penger å gå inn, og det er utelukkende fordi at arrangørene ønsker seg en litt roligere stemning her inne. Færre bråkete ungdomsgjenger, flere barn og eldre, mer sjarm.

Oide Wiesn betyr «gamle Wiesn» på bayersk dialekt, og her får man en viss følelse av å ha reist tilbake i tid!

Live ompamusikk og gammeldags underholdning som dukketeater og kjeglespill sørger for høy nostalgifaktor, og man kan nesten høre besteforeldre si «dette husker jeg fra mine første besøk» til barnebarna sine.

På denne delen av festivalområdet drikker man øl fra keramikkrus, for slik var det tidligere…

…og tønnene med påfyll ligger klare. Det er så hyggelig at de fortsatt bruker trefat!

Her var det at jeg hadde flaks, for jeg hørte plutselig svensk, og kom i prat med en gjeng finske bilselgere på firmatur! Det skal selvfølgelig ikke stort til på festival… Denne gruppa hadde reservert et langbord inne i et øltelt, og de hadde forhåndsbetalt for en masse mat og drikke, slik mange velger å gjøre. Nå viste det seg at det var en fyr som hadde falt fra, og de hadde tilfeldigvis en ledig plass ved bordet sitt, så de spurte om jeg ville være med. Det ville jeg! Sånn kan det gå, haha!

Jeg hadde ikke mulighet til å bli sittende så lenge, for jeg hadde andre kveldsplaner, men det var ordentlig morsomt å få et lite innblikk i denne delen av festivalen. For mange reisegrupper og vennegjenger er dette selve poenget med Oktoberfest, det å skaffe et langbord i et telt og kose seg med god mat og drikke i timevis.

Vi var fortsatt inne på den tradisjonelle delen av festivalområdet, så det var ordentlig trivelig innendørs også. Underveis i måltidet vanket det underholdning, i form av folkedans og en slags oppvisning med pisk (!) til musikk.

Altså, her vet man virkelig aldri hva som venter, og Wiesn føles litt som en egen verden!

Vi ser nærmere på innsiden av teltene i neste Oktoberfest-innlegg!

– – – – –
In other words: My second post about Oktoberfest – the first one is here, if you missed it! Here I take a look at the grounds, the fun fair and the general atmosphere of this huge folk festival. It’s truly unique!
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)