Treat yo’self

Jeg er litt ekstra emosjonell for tida, av flere grunner, både store og små og fine og frustrerende ting. Derfor prøver jeg å være snill med meg selv. Jeg legger meg litt tidligere, spiser godt, tilbringer kvelden hjemme med bok og serier hvis jeg føler for det, og tar en ekstra øl med venner om jeg føler for det. Sånn burde det jo egentlig alltid være, men jeg har jobbet så mye siden årsskiftet, og hatt så mye å tenke på, så jeg kjenner at jeg må være litt mer bevisst for tida. Noen ganger kan man vente litt før man svarer på den eposten, og noen ganger må man ta ei lita pustepause eller gråtepause for seg selv, og noen ganger kan man ta neste buss i stedet for å løpe etter den som nettopp dro forbi. Det er helt greit, og bare sunt.

Dessuten kan man belønne seg selv! Treat yo’self, som Donna og Tom sier. Trollmannen har jeg jo vist dere allerede, og her kommer noen flere saker jeg har gitt meg selv i det siste.

Snittblomster.

Treat Yo'selfJeg hadde egentlig tenkt å klare meg uten fram til vi flytter, for alle vasene våre er pakket ned, men roser i ølglass fungerer vel så bra. Denne buketten var nedsatt til tjue kroner på butikken på hjørnet, fordi den begynte å bli litt rufsete. Jeg forbarmet meg over den, og nå har den stått og vært fin i over ei uke!

Disse nye produktene fra Nidar!

Treat Yo'selfJeg pleier ikke å kjøpe så mye snop, men for noen år siden oppdaget jeg disse kanadiske godbitene på reise i Asia, og jeg passet på å kjøpe massevis med meg hjem da jeg senere besøkte Canada, for jeg har ikke funnet noe tilsvarende i Norge. Før nå! Dette er altså så godt. Jeg tar to, tre av hver til kaffen, takk.

To nye, gamle kjoler. Iiih!

Treat Yo'selfTidligere denne uka var det en leilighet vi hadde lyst på som gikk for én million kroner over prisantydning. Vi rakk ikke en gang å legge inn noe bud før den var laaangt utenfor rekkevidde. Mildt sagt demotiverende! Etterpå gikk jeg rett til Marita-butikken, for der har de begynt å selge klær i kjelleren, og jeg hadde ikke vært der nede ennå. Jeg tenkte at hvis jeg mot formidning fant noe fint og gammelt som passet, skulle jeg unne meg det. Jeg fant altså ikke bare én, men to vintage-kjoler! Den ene kostet 130 kroner og den andre 60. Tenk at man fortsatt kan gjøre slike kupp, hoho! Kaksene kan beholde millionene sine, jeg får livsvarig glede for en tohundrelapp.

Fordi jeg fortjener det.

– – – – –
In other words: I don’t have time to translate this post properly, but lately I’ve been more emotional than usual, and I’ve treated myself to roses, chocolate and two vintage dresses (they were a steal!). Because I deserve it.

Reklamer

New arrival

Årets kvinnedag ble ganske spesiell for min del. Denne gangen tenkte jeg mest på én kvinne, søsteren min, som lå på sykehuset, og på ei jente, datteren hennes, som ble født torsdag formiddag. Jeg er blitt tante! Nå er hun her!

New arrival / etdrysskanel.comDette er nytt for hele familien. Tenk at vår neste generasjon er i gang! Tenk at min lillesøster, min kjære Taran, er blitt mor! Det føles fjernt, men fint. Senere denne uka skal jeg hilse på den nyankomne, som jeg gleder meg til etterhvert å kunne lese høyt for, synge for, leke med og lære viktige ting, som at man ikke skal bry seg om hva andre måtte tenke, og at det inni betyr mer enn det utenpå, og at den 8. mars er en merkedag av flere grunner, ikke bare fordi det er fødselsdagen hennes.

(Med tida ser jeg fram til å introdusere henne for Harry Potter, Kaizers Orchestra, morsomme tegneserier, engasjerende dataspill og gamle filmer i svart/hvitt. Bare for å nevne noe. Kanskje liker hun ikke noe av det, hoho, men det er greit – hun bør i hvert fall få sjansen!)

Bildet er fra den dagen da søsteren min trodde at hun bare skulle spise vafler hos ei venninne, og vi overrasket henne med fullt hus og kaker og alkoholfri sprudlevin. Da visste vi ikke når den lille jenta ville dukke opp, så vi gjettet på dagen og tidspunktet, og på lengde og vekt. Jeg bommet på alt, men det gjør ikke noe, for nå vet vi.

Jeg er lettet, glad og stolt. Hun er min niese, og hun har fått det flotte navnet Fiona. Nå er hun her.

– – – – –
In other words: This Women’s Day was a weird one for me, because I only thought of one woman, my sister, and one girl, her daughter, who was born on that date. She’s here! I became and aunt on Thursday! It feels so strange that my little sister is now a mother, haha. This is a wholly new situation for our entire family. Later this week I’m meeting the newcomer, and I’m so exited to – with time – read and sing to her, play with her and teach her important things. You know, like we shouldn’t care what others might think, and that what’s inside is more important than the outside, and why the 8th of March is an important date, not just because it’s her birthday. (In due time I’d love to introduce her to Harry Potter, my favourite bands, fun comics, cool video games and old black and white films. Just to mention a few things. She might not like any of them, haha, but I think she should get the chance, at least!) The photo is from a day about a month ago when my sister thought she was just having waffles with a friend, and we surprised her with a full house and cakes and non-alcoholic bubbly. At that point we didn’t know when the little one would show up, so we guessed the date and time, as well as the weight and the length. I got everything wrong, but that doesn’t matter, because now we know. I am relieved, happy and proud. She has been given the lovely name Fiona, and she is my niece. She’s here!

The Hobgoblin

Det måtte skje. Denne karen har flyttet inn!

Hobgoblin / etdrysskanel.comJeg hadde et gavekort jeg kunne bruke, noe som ga meg litt bedre samvittighet. Det var tross alt heeeelt unødvendig å skaffe seg en ny Mummikopp, men så er den også heeeelt rå, så jeg kunne ikke dy meg.

Dette er trollmannen. Han får morgenkaffen til å smake ekstra godt, så klart. (Pluss iKaffe havremelk fra Oatly, er helt hekta.) Denne figuren husker jeg godt fra barndommens Mummi-titting! Trollmannen flyr rundt med sin svarte panter på utkikk etter edelstener. Tidenes type.

God helg, dere!

– – – – –
In other words: I couldn’t help myself. This guy has moved in! I really didn’t need another Moomin mug, but this one is the coolest ever, and I had a gift card to use, which made me feel slightly better about it. I remember this character from my childhood, and he’s apparently called the Hobgoblin in English, although I think the Warlock would have been a better translation. He roams the skies with his black panther, looking for precious gemstones for his collection. Also, he makes my morning coffee with oat milk taste even better, of course. Happy weekend, folks!

My March

March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com

Hei i speilet! Jeg er litt sent ute med dette innlegget, for mars kom rett og slett brått på meg i år!

Denne måneden har jeg planer om å…

– Komme meg til frisøren. Når håret mitt blir langt nok til at jeg kan sette det opp, går jeg lei etter ganske kort tid. Vil kunne vaske det, la det lufttørke og føle meg vel uten å måtte gjøre noe som helst… Latskapen lenge leve!

– Nyte at sola så smått begynner å varme.

– Markere Earth Hour (24. mars). Det gjør jeg hvert år, men denne gangen blir det ekstra spesielt, fordi jeg skal jobbe på Champagneria den kvelden! Lurer på hvordan folk kommer til å reagere når vi slår av alt lyset midt i tapas-middagen deres, haha!

– Henge på Finn.no og holde litt utkikk etter potensielle nye leiligheter, samt snakke med banken om boliglån. Herlighet, hva er det som skjer med meg?

– Feire St. Patrick’s Day. Alt jeg ber om er grønn øl i godt selskap. Jeg stiller med konditorfarge!

– Se The Shape of Water på kino, pluss Black Panther.

– Prøve å få tak i en ny Mummikopp, den med trollmannen på! Jeg vil egentlig ikke pådra meg flere ting før vi flytter, men jeg tror ikke jeg klarer å motstå denne koppen, for den er definitivt blant de kuleste hittil!

– Feire en 30-årsdag med temafest, hvor temaet er frukt! Det blir en morsom utfordring.

– Spille brettspill. Har gjort det de to siste helgene, og det er jo så gøy! Alle våre spill er riktignok stuet bort i flytteesker for øyeblikket, men heldigvis er vennene våre villige til å forbarme seg over oss inntil videre! Forrige helg ble det Cluedo, og denne helga ble det Betrayal at House on the Hill. Gøy!

– Ta 17-trikken igjen. Det har vært arbeid på sporene i en evighet, men de gjenåpner snart, og jeg har faktisk savnet den?

– Legge hyggelige planer for påsken, og finne ut hvor jeg skal lete etter egget mitt i år.

– Begynne å se på Star Trek. Har bare to, tre andre serier jeg skal gjøre meg ferdig med først, og så er jeg klar for å tilbringe våren i verdensrommet! Oi, og så kommer det en ny sesong av A Series of Unfortunate Events, hoho! Pluss at vi ser den nye Twin Peaks nå. Nei, det blir nok flere serier om gangen uansett.

– Sette pris på hvert eneste nye minutt med dagslys. Nå er det ikke lenger bekmørkt når jeg står opp klokka sju!

Jeg tror dette kan bli en fin måned, i hvert fall så lenge vi styrer unna klaging på været! Hva er dine planer for mars?

– – – – –
In other words: Hello from the mirror! These are my plans for March, and this post is a little late quite simply because I almost missed the start of this month, since February is so short. Will I ever learn? We’ll see, but hopefully I will…
– Go to the hairdresser. When my hair becomes long enough to do something with, I tire of it very quickly. I want to just be able to wash it and air dry it and feel good about it without having to do anything at all. So lazy! – Enjoy the slightly warmer sun. – Participate in Earth Hour, as I always do, but this year I’m going to be at work in the wine bar! I wonder what people will say when we turn off all the lights in the middle of their tapas dinner. – Hang out at property websites and be on the lookout for possible new flats, and talk to the bank with my boyfriend about a loan. My goodness, who am I? – Celebrate St. Patrick’s Day. Green beer, please! – Go watch The Shape of Water and Black Panther at the cinema. – Try and get my hands on a new Moomin mug, even though I don’t really want more stuff before we move. This one is just too cool, with the magician on it! – Celebrate a 30th birthday, and the party has a fruit theme! A cool challenge! – Play board games. I’ve done that these past two weekends, and I want to keep it up, because it’s so much fun! All our games are packed away in moving boxes at the moment, but luckily our friends come through. – Make nice plans for Easter, and find out where I’ll be searching for my egg this year. – Start watching Star Trek. I just have two of three other series to finish up first, and then I’m ready for s spring in space! Oh, and there is a new season of A Series of Unfortunate Events coming, and my boyfriend and I are also watching the new Twin Peaks now. Never mind, I never watch just one thing at a time anymore. – Appreciate every single minute of added daylight. These days it’s no longer pitch black when I get up at seven!
I think this is going to be a good month! What are your plans?

The Nemi napkin

Hei, dere! I dag vil jeg bare dele noe fint som skjedde meg forleden. En lørdag i februar hadde vi en bordbestilling på Champagneria under navnet Lise Myhre. Oi, tenkte jeg, det er jo det samme som skaperen av Nemi heter? Kan det være henne?

Det var det! Hun og mannen kom og slo seg ned, og da jeg var innom bordet deres med bobler, kunne jeg ikke dy meg: Jeg måtte si at jeg visste hvem hun var, og at jeg er kjempeglad i Nemi, og har vært det i mer enn femten år! Det virket som at hun satte pris på det, og jeg håpet bare at jeg ikke gjorde henne forlegen eller ille til mote…

Etter at de var ferdige med å spise, på veien ut, stakk Lise til meg en serviett. Det viste seg at hun hadde snakket med en av servitørene og spurt om navnet mitt og en penn, og så tegnet denne til meg!

Nemi / etdrysskanel.com

Jeg ble så glad og overrasket! Begynte å gråte, så klart, haha!

Lise fikk to store klemmer og mange takk før hun gikk. Jeg synes dette var utrolig snilt av henne. Nemi har betydd mye for meg opp gjennom årene, og denne servietten er nå rammet inn og klar til å henges på veggen i vår neste leilighet!

Livet, dere!

– – – – –
In other words: Lise Myhre, the creator of my favourite Norwegian comic strip, Nemi, came to my workplace to eat the other day! I told her that I’ve read and loved her work for more than fifteen years, and before she left she gave me this napkin, which says «thanks for following us»! It was such a lovely surprise, and made me so happy I cried (no surprise there, haha), and I’ve framed it to put it up on the wall in our next flat. Life, you guys!

Who are they?

Winter / etdrysskanel.com

Jeg så en mann kaste sjokoladepapir ut av bilvinduet i dag. Før jeg rakk å reagere, hadde han kjørt avsted. Med et barn i baksetet. Et barn som vil vokse opp og tro at den slags er greit. Er det slik det skjer? Er det slik sånne folk vokser fram?

Jeg pleier ikke å bruke tid på negativitet, men jeg er visst litt sint i dag, hoho.
Jeg bare lurer sånn på hvem de er, de som ikke tenker på andre enn seg selv.

De som fester tyggis under bord, de som har skitne sko i setet på bussen, de som kaster søppel på bakken.
De som sniker i køer, som går inn på trikken før andre får gått ut, de som tviholder på sitteplassen sin selv om den gamle mannen helt tydelig har mer behov for den.
De som ikke tilbyr seg å hjelpe til med noe, de som aldri deltar på dugnad, de som ikke forstår at man iblant bør gjøre ting selv om man ikke har så lyst, fordi det bidrar positivt til fellesskapet eller betyr mye for noen andre.
De som ikke smiler og som ikke svarer når noen hilser på dem, de som ikke sier «unnskyld», «vær så snill» eller «takk».
De som bruker mobilen under filmen når de er på kino, de som ikke går fra bordet når telefonen deres ringer, de som avbryter samtaler for å sjekke om det har skjedd noe på en eller annen app eller dings.
De som gir blaffen i kildesortering, de som kjøper og bruker og kaster og sløser helt uten skrupler, de som nekter å vike en eneste tomme for miljøet som omgir oss og generasjonene som følger etter oss.
Bare for å nevne noe.

Jeg forstår at alle har sitt å stri med. Alle har dårlige dager iblant, inkludert meg (da prøver jeg riktignok å unngå at det går utover andre). Jeg vet at ingen har energi til å tenke på alt, og at enkelte har nok med seg selv. Jeg skjønner at mange sliter med angst, depresjon eller andre usynlige problemer. Likevel kan det umulig være slik at absolutt alle i bybildet på en tilfeldig hverdag går rundt og har det så gjennomført forferdelig at de mister absolutt all årvåkenhet og empati. Hvem er de folka som kunne og burde brydd seg, men som ikke gjør det likevel?

Det er ikke egentlig meningen å moralisere, og dere må gjerne kalle meg gammeldags, men likevel: Jeg ser på det som en selvfølge å være høflig og hensynsfull. Jeg mener at dette er verdier som ikke blir mindre, men mer viktige i vår moderne verden. Iblant føler jeg meg likevel helt alene om å tenke på andre. Det er faktisk ganske strevsomt og nedslående. Jeg anstrenger meg for å ta hensyn til dem rundt meg, men føler meg ofte omringet av folk som tilsynelatende bare bryr seg om seg selv.

Hvem er disse menneskene? Er du ett av dem? I så fall har jeg en oppfordring:
Bruk et øyeblikk på selvransakelse, og forsøk deretter å løfte blikket og vie en tanke til dine medborgere. Såpass skylder du oss. Vi andre prøver nemlig å skape et bedre samfunn for alle.
Du, derimot, fortjener å leve i et samfunn hvor alle tenker slik som deg.

– – – – –
In other words: I saw a man throw a chocolate wrapper through his car window yesterday. Before I could react he had driven off, with a child in the backseat. A child that will grow up thinking that it’s okay to litter. Is this how it happens? Is this how those people materialise? I don’t normally spend time on negativity, but I seem to be in an angry mood today, haha. I just really wonder who they are. The people who only think about themselves.
The people who leave their chewing gums under tables, who put their dirty shoes up on the bus seats, who throw litter on the ground.  The people who sneak in queues, who insist on getting on the train before others can get off, who never give up their seat. The people who never show up and never offer to help, who don’t seem to get that sometimes you should do something for the greater good or because it would make someone else happy. Those who don’t smile or respond when someone greets them, those who never say «sorry» or «please» or «thank you». The people who use their phone during the film at the cinema, those who never leave the table when their phone rings, those who can’t have a conversation without checking some app or doodad or other. Those who don’t give a damn about recycling, who buy and consume and throw away without scruples, who won’t budge an inch for the environment and the coming generations. Just to name a few things.
I understand that every person has his or her own issues. Everybody has bad days, myself included (although I try not to let that have a negative impact on others). No one has the capacity to think of everything at once, and certain people have more than enough with thinking about themselves. Some people struggle with anxiety, depression or other invisible problems. I recognise this, and yet I know for a fact that not EVERYONE around me at any give time is absolutely miserable, to the point where all their awareness and empathy is completely vanished. What about all the people who could and should care, but don’t?
Call me old-fashioned, but I believe it is elementary and natural to be polite and considerate. I think these are values that become more, not less, important in our modern society, yet sometimes I feel completely alone in caring about others. It is draining and discouraging. I go out of my way in consideration of my fellow human beings, but I often feel surrounded by people who apparently only think about themselves.
Who are they? Are you one of them? If that is the case, I have an appeal. Please take a moment to do some soul-searching, and then try to spare a thought for others. You owe us that much. The rest of us are trying to create a better world for everyone, you see. You, on the other hand, deserve to live in a society where everyone thinks like you.

Chlorophyll

Det er mange grunner til at jeg liker å bo i nærheten av Botanisk hage, blant annet at jeg har tilgang på grønne planter og 30 grader gjennom hele vinteren! Det gjør godt for kropp og sjel, for hud og hår, med litt varme iblant – og med en grønn og frodig vitamininnsprøytning midt i alt det hvite.
Chlorophyll / etdrysskanel.comDerfor tok vi turen bort til drivhusene forleden dag, for å tilbringe litt tid omgitt av blomster og blader og høy temperatur.

Palmehuset er et godt sted å starte, for her er det svære trær som strekker seg mot taket og skaper eksotisk stemning.

Chlorophyll / etdrysskanel.comMan ser at de har stått der en stund, for de har gamle merkelapper med sirlig håndskrift <3

Chlorophyll / etdrysskanel.comHer finnes det også frukttrær fra Middelhavsklima og kaktuser fra ørkenområder, bare for å nevne noe. Sukkulenter er så fine!

Chlorophyll / etdrysskanel.comVarmest er det i det andre huset, Victoriahuset, for her bor de tropiske plantene. De er ikke til å spøke med!

Chlorophyll / etdrysskanel.comNoen er kjøttetende også, hoho!

Chlorophyll / etdrysskanel.comAndre ser snillere og mykere ut ut, så man nesten får lyst til å stryke på dem.

Chlorophyll / etdrysskanel.comPlanter vokser og slynger seg og blomstrer på alle kanter.

Chlorophyll / etdrysskanel.com
Chlorophyll / etdrysskanel.com

I hovedrommet, som også er det varmeste, kan man følge en slags sti langs veggene, rundt et stort basseng.

Chlorophyll / etdrysskanel.comMidt i bassenget, under skarpe lamper (som gir bilder et gulaktig skjær) ligger selve hovedattraksjonen: Victoria-vannliljen som bygget har fått navn etter, og som det ble spesialbygget for å huse. Ser dere knoppen? Nå tror jeg den blomstrer snart?

Chlorophyll / etdrysskanel.comI vannet ligger også et reptil på lur, hoho…

Chlorophyll / etdrysskanel.com…og en masse grønne fløyelsblader som passer på en og annen funklende vanndråpe. Naturen, altså.

Chlorophyll / etdrysskanel.comHer må man bare ta seg god tid til å rusle og titte!

Chlorophyll / etdrysskanel.comJeg benyttet anledningen til å snuse på sånt jeg ikke har luktet på før, og til å lese om sånt jeg ikke vet stort om, og til å gå rundt med bare armer i tropevarmen. Sååå godt å kjenne heten mot huden!

Kontrasten blir stor mellom den grønne, overgrodde verdenen på innsiden av glassveggene og den nakne, svart/hvite verdenen på utsiden.

Grønt er skjønt, dere – særlig midtvinters!

Chlorophyll / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: I love living close to the Botanical gardens, for many reasons, and one of them is having access to lush vegetation and tropical temperatures through the winter! We went to the greenhouses the other day, to admire all the different plants – everything from water lilies and desert succulents, flowering plants and herbs and vines and shrubs, with carnivorous and poisonous plants thrown in the mix. I also really enjoyed feeling the warmth on my skin, and the contrast was huge contrast between the green, overgrown world inside the glass walls and the cold, stripped, black and white world outside the greenhouses. A real treat, especially this time of year!