Ça fait six ans

Dette bildet ble tatt for seks år siden, sist jeg var i Paris.

Det var sommeren 2016, og Jonasflotte og jeg bodde i London på det tidspunktet. Vi tok Eurostar-toget under kanalen for å være gjester i et bryllup på landsbygda i Frankrike, og det ble én natt i Lysets by på hver side av feiringen, liksom. Den siste dagen så vi faktisk innspurten i Tour de France fra en balkong ut mot målstreken på Rue de Rivoli! Man vet aldri hvor man havner her i livet.

Seks år er for lenge, og savnet har vært veldig stort til tider, særlig gjennom pandemien. Det er noe unaturlig ved å ikke kunne reise tilbake til et sted man har bodd, og noe desto mer naturlig ved å endelig skulle tilbake. Snart er det tid for et gledelig gjensyn!

Klimakvoter er kjøpt, så klart, og etterhvert skal kofferten pakkes, og så skal vi bare kose oss. Jeg gleder meg til å oppsøke diverse gamle favoritter, pluss oppdage nye. Jeg ser fram til å rusle gatelangs på måfå, spise sitronterte, treffe venner som fortsatt bor der, drikke vin og kjøpe dinokjeks på Monoprix. Smått og stort og kjent og kjært.

Denne høsten er det faktisk ti år siden jeg flyttet til Paris. Nå tar jeg altså en tur hjem igjen, arm i arm med min nye ektemann, til byen som betyr så mye for oss begge. Au revoir!

– – – – –
In other words: This was taken six years ago, the last time I was in Paris. I’ve missed it, and I’m finally going home again!

Reklame

Friday morning musings

Friday morning / etdrysskanel.com

Tidligere denne uka lå det rimfrost på de flate takene da vi sto opp, og jeg visste at det var på tide å legge vekk de lette kjolene og finne fram tykkere, varmere plagg. Siden da har det blitt litt fuktigere og mildere igjen, men nå er det ingen vei tilbake! Jeg har et nytt (brukt) skjørt som jeg gleder meg til å bruke.

I forgårs var jeg endelig hos frisøren, og kvittet meg med en del centimeter. Jeg utsatte klippen i mange måneder før bryllupet, for at håret skulle bli enklere å sette opp, men jeg trives jo egentlig best med en slags bob-lengde. Nå føler jeg meg mer som meg selv!

Vi har skaffet oss ordentlig kaffekanne. Det føles som noe et ektepar bør ha, hoho. Vi har faktisk aldri hatt det før, vi har fylt kaffen fra presskanna over på en liten termos, som hverken holder lenge på varmen eller har plass til all kaffen. Sånn kan man ikke drive på i lengden, særlig ikke når man er mann og kone, så i bryllupsgave til oss selv har vi kjøpt en termokanne fra Eva Solo. (Jeg har vært litt ekstra glad i dette merket siden jeg ble kjent med denne fyren, som faktisk skulle hatt bursdag i dag.) Vi valgte samme modell som foreldrene mine har, for vi liker fasongen på den, og hos dem pleier kaffen å holde seg varm hele dagen. Vi fant en mintgrønn variant, og innviet den sist helg, og den fungerer helt ypperlig, og den er pen i tillegg, og jeg håper vi kan ha den i evigheter. En real oppgradering!

Det hadde plutselig dukket opp en tredje sesong av Derry Girls på Netflix, så den hygger jeg meg med. Jeg har faktisk ikke vært i Nord-Irland, men i Irland har jeg jo bodd et år, og jeg kjenner lengselen vokse når jeg hører irske aksenter av ulike slag. Jeg må nok hjem dit om ikke så lenge, for det er ti år siden jeg var der sist!

I kveld får vi min mor på overnattingsbesøk, og planen er å bestille pizza og åpne ei flaske bobler, slik vi gjerne gjør når hun er her. Jeg gleder meg til å vise henne gjesteboka og de analoge fotografiene fra bryllupet, hoho! Man ser tydelig hvilke bilder som ble tatt før og hvilke som ble tatt etter at sola gikk ned, foråsiresånn.

Jeg skal på vinsmaking i dag, og jeg håper oppholdsværet holder, slik at jeg kan rusle begge veier. Nå er det så fine farger ute at man får helt åndenød, og det varer ikke så mye lenger, så vi må bare nyte mens vi kan!

I morgen skal jeg stå i butikken hele dagen, så det blir kun én dag med helg for min del, men på søndagen skal jeg baaaare slappe av og kose meg. Kanskje i det nyanskaffede skjørtet, og med varm kaffe innen rekkevidde.

God fredag, mine venner!

– – – – –
In other words: A few fleeting thoughts this Friday morning. For an English version, please use the translation widget!

Our wedding: Photos from my own camera and my phone, and some very busy days before and after

Mens vi venter på bildene fra fotografen, tenkte jeg at vi kunne ta en titt på de få bildene jeg selv tok i løpet av bryllupshelga. Jeg hadde kameraet mitt med meg, men jeg brukte det lite, og det gjelder mobilen også. Her kommer likevel en liten kikk på kamerarullen min, og et innblikk i en del av arbeidet bak bryllupet.

Jeg har skrevet et ganske utførlig innlegg om hvordan vi ville legge opp helga og hvordan planleggingsprosessen var, så om du ikke har lest det allerede, er det lurt å gjøre det først.

Nå spoler vi to uker tilbake i tid! Jonasflotte og jeg hadde begge jobbfri onsdag og torsdag for å kunne fokusere fullt og helt på forberedelser, og fredag morgen sto alskens greier pakket klart i gangen. Mine foreldre og min søster og svoger hadde allerede fylt opp to biler og en henger, så dette er bare en brøkdel av alt som skulle fraktes til Fredrikstad. Vi hadde tross alt leid et tomt lokale, så alt som ikke var møbler og dekketøy, måtte vi ta med selv. Som sagt, så gjort!

Our wedding / etdrysskanel.comVi hentet leiebilen vår og dyttet inn kofferten og eskene, pluss dressposer med antrekkene våre i. Så hadde vi flere stopp rundt omkring i byen, for å hente sånt vi hadde bestilt, og så skulle vi kjøre sørover. Det høljeregnet, noe som ikke gjorde ting enklere, men vi klarte å holde det meste relativt tørt. Da vi troppet opp på vår lokale dagligvarebutikk for å hente ølen til festen, så hadde bestillingen vår «forsvunnet». Jeg hadde jo bare snakket med butikksjefen tre ganger på telefonen, senest uka før, og fått bekreftet at alt skulle stå klart og vente på oss, men det gjorde det ikke, for han hadde reist på ferie, uten å skaffe det vi skulle ha, og uten å nevne noe til kollegene sine. Å, så gøy! Vi måtte i all hast finne en annen butikk som tilfeldigvis hadde riktig øltype og riktig mengde inne, så det ble litt hektisk telefonering, men det løste seg heldigvis relativt raskt. Enda godt vi bor midt i Oslo sentrum! Tidsplanen sprakk, og vi klarte ikke å hente inn igjen forsinkelsen, men sånn er livet. Våre neste ærend gikk som de skulle, og så satte vi endelig kursen mot Fredrikstad.

Resten av fredagen var skikkelig hektisk, og om jeg skal være ærlig, ikke særlig morsom for min del. Vi hadde håpet på en oversiktlig dag med relativt god tid, men ettersom vi ble liggende etter fra start, ankom vi lokalet i Gamlebyen senere enn planlagt. De andre var allerede på plass, og hadde fått utlevert nøkkelen på våre vegne, og naturlig nok satt i gang uten oss. (Hva skulle vi gjort uten min kjære familie?) Jeg hadde sett for meg en hyggelig felles runde i lokalene og en ryddig fordeling av oppgaver, men jeg fikk aldri oversikt, alt føltes kaotisk, og selv om noen ting var fort gjort, tok andre ting fire ganger så lang tid som vi hadde sett for oss, og det ga meg dårlig samvittghet. Man kan selvfølgelig legge så detaljerte planer man bare vil, men enkelte ting kan man ikke forutse. Det gjelder været også, i aller høyeste grad. Det regnet stadig, og det var dessuten spådd regn hele lørdagen, og hagen der vielsen var ment å foregå, var blitt så våt og vassen at den ikke kunne brukes. Dermed besluttet vi underveis å iversette Plan B og ha vielsen inne. (Vi hadde skaffet en ekstra sal nettopp med dette i tankene, for vi bor tross alt i Norge.) Etter en videosamtale med vigsleren, gjorde vi den ene salen klar til seremoni, og den andre klar til bryllupsmiddag.

Vi var en hel gjeng som løftet og bar, duket opp og dekket på, lette og fant, skjulte og satte fram, sjauet og sto i hele dagen. Vi holdt på i sju timer, og vi kom i mål med alt, men litt på overtid, hehe. Jonasflotte og jeg var de siste som forlot lokalet den kvelden, en time senere enn vi hadde sett for oss, og da var jeg både veldig sliten og ganske sikker på at vi hadde glemt noe, at noe ville gå galt, at det ikke var bra nok… Samtidig var jeg storfornøyd med alles innsats, og veldig takknemlig for all hjelp, og jeg visste at vi hadde gjort alt vi kunne – og dessuten visste jeg at jeg nå bare hadde én jobb, nemlig å slappe av og kose meg etter beste evne.

Da passet det helt perfekt å bare kunne tømme hodet og ta en øl, for nå startet selve bryllupsprogrammet! Vi ville jo feire i tre dager, som i eventyrene, så alle gjestene var invitert til fredagsvors. Vi hadde reservert Majorens kro og stue fra klokka sju, og da vi ankom klokka ni, var stedet fullt av folk – folk som hadde kommer fra inn- og utland for å ta del i bryllupet vårt. Idet Jonas og jeg åpnet døra, slo det en tsunami av jubel over oss! Alle gliste og klappet og hoiet, og den enorme kjærligheten og velviljen var som en vegg, jeg kjente det fysisk i hele kroppen, og jeg ble så satt ut og så glad at jeg brast i gråt. Dette øyeblikket glemmer jeg aldri.

Vi gikk fra bord til bord og klemte på alle, og vi skaffet oss litt mat og et par Fredrikstas-pils, og folk minglet og hygget seg, og stemningen var forventningsfull, men tilbakelent. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg slappet av herfra og ut. Resten av helga kunne ikke bli annet enn bra, for vi var omgitt av alle vi var glade i.

Our wedding / etdrysskanel.com(Det skulle også vise seg at det vi fikk av uflaks, det gjorde vi oss ferdige med på fredag. Vi visste ikke det på dette tidspunktet, men alt skulle gå så bra, og det er veldig fint å vite sånn i ettertid!)

Etter noen intenst trivelige timer på Majoren trakk vi oss tilbake til hotellet. Brudeparet og min nærmeste familie bodde på Gamlebyen hotell, og mine foreldre hadde skaffet et stort rom der vi alle kunne samles, og min far bød på en helt spesiell dram denne fredagskvelden.

Our wedding / etdrysskanel.comHan hadde spart på en sjelden akevitt, en spesiell variant med bestanddeler som er over hundre år gamle, til nettopp denne anledningen. Så stas! Vi smakte med iver og ærbødighet, og det var en så fin stund. Det å sitte sammen rundt et bord og være slitne, men tilfredse, samt ha noe stort og gledelig foran seg, gir en helt egen atmosfære.

Our wedding / etdrysskanel.comVi satt slik til klokka slo tolv, og det offisielt var bryllupsdagen vår! Da tok vi en siste skål, og så var det vordende brudeparet de første som la inn årene. Vi ville være mest mulig uthvilte dagen etter, så vi gikk til vårt eget rom, der håndklærne var pyntet med gullhjerter, og la oss til å sove før den store dagen.

Our wedding / etdrysskanel.comDagen etter var det lørdag, og vi skulle søren meg gifte oss!

Jeg har naturlig nok ingen kamerabilder fra lørdagen, for det tok fotografen seg av, men jeg hadde mobilen i veska, og knipset noen små bilder underveis her og der. Blant annet da jeg var ferdig pyntet – en liten brudeselfie, det må være lov.

Our wedding / etdrysskanel.comDere har jo allerede sett antrekkene våre i dette innlegget med brudebilder, som jeg la ut noen dager etter bryllupet! Tenk at vi var et vaskeekte brudepar!

Jonasflotte og jeg hadde valgt en såkalt First Look, noe som vil si at vi møttes før vielsen og tok de mer formelle bildene i forkant. Vi ville gå sammen fram til vigsleren i begynnelsen av seremonien, og vi ville tilbringe mest mulig tid med gjestene våre etterpå, så vi hadde ikke lyst til å forlate selskapet for å bli fotografert. Altså skulle vi treffes, se hverandre i finstasen og bli foreviget denne morgenen, før det hele startet. Jeg ankom bestemmelsesstedet først, mellom festningsmuren og vollgraven, og så gjemte jeg meg i ei lita hule i vollen fram til min kommende ektemann dukket opp, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comPå dette tidspunktet var det fortsatt vått overalt, men det regnet ikke, og sola tittet faktisk såvidt fram iblant. Jeg hadde med meg en paraply, men det ble ikke behov for den, for vi fikk oppholdsvær hele dagen! For en bonus! Vi er fortsatt glade for at vi flyttet vielsen inn, for det ville blitt altfor fuktig og kaldt å stå ute i hagen, og inne i seremonisalen var det tørt og varmt.

Selve vielsen, som samtlige gjester var invitert til, var både høytidelig og personlig. Vi ønsket en borgerlig seremoni, og en fin fyr i omgangskretsen vår er tilfeldigvis vigsler i Human-Etisk Forbund, så det var ekstra kjekt å kunne vies av noen vi kjenner. Jeg både lo og gråt, så mye at det dugget på brilleglassene mine, haha. Vi var over 130 personer til stede, men det føltes likevel intimt.

Etterpå ble det servert bobler til alle, og Jonasflotte og jeg kunne skåle i champagne for første gang som mann og kone!

Our wedding / etdrysskanel.comDeretter fulgte noen timer med mingling, med enormt mange tårevåte klemmer, store smil og glade lykkeønskninger, kubbspill ute og kortspill inne, fellesfotografering med alle gjester og quiz om brudeparet, og med boller og kaffe i tillegg til boblene. Her ble det så fin flyt, ettersom det ikke regnet, og folk kunne gå ut og inn som de ville, og det var så avslappet og hjertelig stemning.

Klokka 17.30 var det tid for bryllupsmiddag! Vi var drøyt 90 stykker til bords. De siste 40, de såkalte festgjestene, hadde vi reservert et eget rom til på Havnelageret, slik at de kunne spise parallelt med oss – og dessuten strømmet vi talene, slik at de ikke behøvde å gå glipp av det som ble sagt.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg måtte klype meg i armen, for plutselig satt vi der, med foreldre på hver vår side, og skuet utover en svær sal full av venner og familie, og med enda en diger gjeng på et annet sted, og alle spiste og skålte og sang og skrålte og koste seg! Konferansieren gjorde en kjempejobb, slik at vi bare kunne lene oss tilbake. Jeg gråt en masse her også, så klart, for det ble sagt så mye fint, og det var nok av alt, både vått og tørt, og det ble i det hele tatt et herlig måltid.

Etter middag kom festgjestene tilbake, og etter kaffe og dessert var det tid for fest! Lysene og anlegget var rigget opp, spillelista lå klar, baren ble åpnet og vinnerne av quizen ble utropt – og vinnerlaget fikk velge hvilken låt vi skulle åpne dansegulvet med! De valgte «Ballroom Blitz«, så det var livlig fra start, og så kom «Jump Around» ikke så lenge etterpå, og da var det gjort, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comVi hadde roligere musikk i den andre salen, samt gjestebøker og Instax-kamera som gjestene kunne aktivisere seg med, så folk gikk til og fra og omfavnet de ulike konseptene.

Our wedding / etdrysskanel.comVed midnatt serverte vi nattmat, og så fortsatte festen! De aller mest ihuga holdt det gående nesten fram til klokka fire. Dette er mitt siste bilde fra dansegulvet, tatt klokka 03.36, og da var det fortsatt et tjuetalls gjester igjen, og fremdeles god kok.

Our wedding / etdrysskanel.comVi og vår nærmeste familie var de aller siste som gikk, og vi låste døra klokka 04.06.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg var så sliten og så glad som jeg nesten aldri har vært før, og jeg hadde så vondt i føttene, og vi støttet oss til hverandre (av ulike grunner for ulike folks del, haha) på veien tilbake til hotellet, og så snublet vi i seng.

Jonasflotte og jeg la oss halv fem. Vi sov i tre og en halv time den natta, for vi hadde jo invitert alle gjestene våre til felles søndagsfrokost klokka ti, og før den tid måtte vi pakke sammen og sjekke ut fra hotellet. Vi gikk på rent adrenalin, så det var ikke noe problem! Dessuten var det sol og høstfarger som vi kunne nyte på rusleturen bort til Quality Hotel Fredrikstad.

Our wedding / etdrysskanel.comVi fikk vår egen avdeling i frokostsalen og vår egen buffet, og kjøkkenet stekte en ekstra runde med pannekaker for vår del, og det lå noe mykt og mildt i lufta, slik det gjør når man treffes igjen etter en hyggelig (og delvis fuktig) sammenkomst. Folk var blide og litt skjøre og veldig fornøyde, og vi fikk så mange lange klemmer og gode ord, og det var så fint å kunne treffe alle sammen før folk dro hvert til sitt igjen. Vi ble sittende i to timer, og dette var den perfekte avslutningen på bryllupsprogrammet!

Da vi hadde tatt farvel med gjestene våre, gikk vi tilbake til Gamlebyen, som var ekstra fin i den disige søndagssola. (Her hadde jeg hentet fram kameraet, hoho.)

Our wedding / etdrysskanel.comNå skulle vi ordne opp i lokalet, så kjernen av vår nærmeste familie stilte opp igjen, som de superfolka de er. Vi disponerte lokalet hele dagen, så vi kunne bruke god tid og ta mange pauser, og kose oss med alskens godsaker som var igjen fra dagen før. Vi spiste potetgull og boller, og vi mimret og lo og felte noen tårer, og jeg var latterlig hes etter å ha sunget med på dansegulvet til langt på natt. Vi fordelte vinflasker og blomsterbuketter før vi pakket sammen utpå ettermiddagen, og jeg hulkegråt da jeg klemte foreldrene mine før de reiste.

Our wedding / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg dro fra lokalet nærmere halv ni den kvelden, og så var vi hjemme i Oslo litt over ti, og da var det egentlig bare å spise og legge seg. Bryllupshelga vår var ved veis ende, og for ei helg det hadde vært. For en suksess, for en uvirkelig opplevelse, for en drøm!

Vi hadde begge tatt oss fri på mandag og tirsdag, og de to kommende dagene gikk også fullt og helt med til å pakke opp, sortere, vaske, pakke ned, levere tilbake, registrere og ordne alt annet som hører med etter en stor begivenhet. Vi jobbet jevnt og trutt, med hver vår gryende forkjølelse og hver vår giftering!

Om kveldene kunne vi kose oss med rester i form av portvin og makroner, og lese kortene folk hadde skrevet til oss <3

Our wedding / etdrysskanel.com

Vi hadde også boller til overs, så vi gikk og banket på dører i blokka og delte med naboene, hihi.

Stuebordet vårt var (og er fortsatt) fullt av kort og gaver, og det står blomster i alle vasene vi eier, og jeg skriver ned fine ting jeg ikke vil glemme etterhvert som jeg kommer på dem, og vi har limt inn alle ekstra Instax-bilder i gjesteboka.

Our wedding / etdrysskanel.comNevnte jeg at vi har GIFTERINGER?Our wedding / etdrysskanel.comSurrealistisk!

På den ene siden er alt som før, og på den andre er alt annerledes. Nå er vi gift, han og jeg. Det var tross alt hele poenget med dette heisalaget, hele grunnen til at vi samlet så mange folk til en så svær feiring, og det føles inderlig fint og helt riktig. Litt som da vi skaffet ringen og forlovet oss, føles det liksom ganske selvfølgelig, samtidig som det er stort. Dessuten var dette bryllupet, selv om det krevde ei hel uke med hardt arbeid på heltid, månedvis med planlegging, flere år med sparing og to utsettelser og omorganiseringer, helt og holdent verdt det. Bryllupet vårt ble alt jeg hadde ønsket meg og turt å håpe på, og mer til.

Jeg gleder meg til å vise dere fotografens bilder, men det kjennes også bra å dele disse bildene, og tenke litt høyt rundt forberedelser og innsats. Det er jo greit å vite når man ser de mer glamorøse bildene, at det ligger mye arbeid bak. Hele denne opplevelsen har vært utrolig lærerik, og jeg er så glad for at det store, ambisiøse arrangementet vårt var vellykket. Det var det mange som bidro til, og vi føler oss så intenst heldige. Bryllupshelga vår var helt vidunderlig.

– – – – –
In other words: Photos I took with my camera and phone during our wedding weekend, and some thoughts on the days before and after. It was a lot of work, but it was so worth it! For an English version, please use the translation widget!

My October

October / etdrysskanel.com
Pumpkin / etdrysskanel.com
Sætra / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Daaaa er jeg klar for å ta fatt på den nye måneden, tror jeg. Fy søren, det har tatt tid å komme til hektene igjen etter ei hel uke med organisering, sjauing og feiring på fulltid. Jeg er så glad for at vi tok oss såpass mye fri, begge to, for det å arrangere bryllup over tre dager for 130 gjester er ingen spøk. Nå er jeg i ferd med å riste av meg siste rest av forkjølelse og stabilisere meg rent emosjonelt, hoho. Jeg har ikke sovet skikkelig på fjorten dager, men min neste natt kan alltid bli min beste natt, så jeg håper å bli kvitt søvnunderskuddet ganske snart. Uansett så var det verdt det, alt sammen. Hver eneste lange epost-utveksling og uforutsette utfordring, hvert eneste tunge løft og kompliserte regneark, alle sene kvelder og slitne muskler. Bryllupshelga vår ble noe av det aller fineste jeg har opplevd her i livet, og jeg tar med meg en ydmyk, takknemlig og veldig stor glede inn i oktober.

Dette er den beste høstmåneden, dere! La oss fylle den med fine ting!

Blant annet har jeg tenkt å…

– Tenne stearinglys igjen, hver kveld, så snart det begynner å skumre.

– Nyte høstfargene, skarpheten i lufta og lukta av vått løv.

– Skåle og synge på en lokal utgave av oktoberfest – kanskje ikledd min vaskeekte dirndl? – for første gang siden før pandemien!

– Nyte synet av solnedgangen om kvelden, men også følelsen av at sola faktisk fortsatt varmer når jeg venter på bussen om morgenen. Denne overgangsperioden er noe for seg selv.

– Se en klassisk film noir på Cinemateket (som akkurat nå holder til på Vega, forresten), og stikke på kino for å se Triangle of Sadness, og muligens den nye Olsenbanden-filmen? Jeg vil egentlig ikke se den, men jeg vil ha sett den, om dere skjønner.

– Gå på kafé, pub og vinbar med gode venner, nå som jeg har mer tid å avse.

– Vise dere mer av bryllupet, sett både gjennom mitt eget kamera og fotografens. (Foreløpig har hun sendt oss rundt 40 bilder, en liten smakebit, og resten kommer om en måneds tid.) Dere har forresten kanskje fått med dere at jeg la ut en masse stories fra bryllupet på Instagram i går? Der får man liksom et innblikk bak kulissene, hihi, så ta gjerne en titt!

– ENDELIG spille Return to Monkey Island!

– Glede meg over balkongbelysningen, som vi slo på nå i helga.

– Bake eplekake! Selve smaken av høst!

– Venne meg til å gå med giftering. Tenk, nå har jeg alltid på meg to ringer som jeg har fått av min kjære, én på hver hånd. Maken til heldiggris.

– Gå på avskjedskonsert med Vazelina Bilopphøggers i Spektrum! Nostalgi til tusen!

– Markere Halloween ved å lage gresskarlykt, ikle meg noe passende og vise film.

– Høre på det nye albumet fra Robert Holmes, som er komponisten bak musikken i blant annet Gabriel Knight-spillene. Plata Sequel er en samling låter som ikke kommer fra noen soundtrack, men som kunne gjort det, og som utgjør helt perfekt bakgrunnsmusikk på rolige kvelder! (Jeg misliker riktignok det første sporet på plata, så det hopper jeg over, muaha.)

– Planlegge en ny pub-til-pub-runde, etter en altfor lang pandemi-pause. Gleder meg!

– Få framkalt bilder fra éngangskamera som lå litt her og der i bryllupet. Jeg er spent på å se hva som finnes på de filmene…

– Lage supper og gryter med alskens gode grønnsaker, fine farger og varmende krydder.

– Bytte plass på sommer- og vinterklær i klesskapet.

– Feire bursdagen til kjæresten min mannen min ved å gå ut og spise en bedre middag.

– Begynne på en ny serie og ei ny bok, etter bryllupspause på begge fronter. Akkurat nå er jeg tung i hodet fordi forkjølelsen ikke helt har sluppet taket, men så snart den tåka letner, håper jeg å ha større mental kapasitet enn på lenge, hoho.

– Bidra på høstdugnad i blokka. Vi raker løv til den store gullmedaljen, og så spiser vi pizza og tar oss en øl sammen etterpå. Kjempekoselig!

– Jobbe i tebutikken i Bogstadveien på dager med følgende nummer: 3, 5, 6, 10, 11, 15, 17, 19, 25, 27 og 31! Nå begynner høysesongen for god te, så kanskje noen har lyst til å komme innom og sikre seg noen godbiter?

– Ta en liten mini-bryllupsreise (en «mini moon»!) mot slutten av måneden. Vi har tenkt oss et skikkelig eventyr med tida, men det krever en del planlegging, og det er fortsatt noen områder i verden og deler av reisesektoren som må få stabilisere seg etter pandemien, så den ordentlige bryllupsreisen blir først om en stund. I mellomtida tar vi oss et lite avbrekk, og vi reiser hverken veldig langt eller veldig lenge, men turen er desto mer etterlengtet. Endelig skal jeg hjem til Paris igjen!

Dette må jo bare bli bra… Er dere klare for høstkos på alle fronter? Det er jeg!
Dere må gjerne dele oktober-planene deres i kommentarfeltet!

– – – –
In other words: My plans and wishes for October! For an English version, please use the translation widget.

The Newlyweds

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto
Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto
Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto
Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto

Nå er vi mann og kone. Jeg er så sliten og så forkjølet og så inderlig glad, hihi.

Disse bildene er tatt av bryllupsfotografen vår, Inese Photo!
Det er mer der det kommer fra, så klart, men nå trenger jeg noen flere dager på å hente meg inn etter TIDENES BRYLLUPSHELG.

<3

– – – – –
In other words: We are husband and wife! These are from our wedding photographer, Inese Photo! There is more where this came from, but now I need a few more days to recover from the best weekend ever.

BRB, getting hitched

Bunting / etdrysskanel.com

Dere får unnskylde meg; skal bare gifte meg litt i helga.

I morgen tidlig leier vi en bil og stapper den full, av saltmat og søtmat og penger og gull, og setter kursen mot Fredrikstad. Dere må gjerne krysse fingrene for mindre regn enn værvarselet viser for øyeblikket…

Neste gang vi snakkes her inne, er jeg ikke lenger en frøken, men en frue, haha.

God helg til alle! Jeg gleder meg til å vise dere bildene i etterkant!

– – – – –
In other words: Enjoy your weekend! I sure will! The next time we talk, I’ll be married!

Enterrement de vie de jeune fille

…eller utdrikningslag, som vi sier på norsk! Svenskene sier möhippa, engelskmennene hen do og amerikanerne bachelorette party, men det beste uttrykket er det franske, som utgjør tittelen her. Direkte oversatt betyr det «begravelse for livet som ung jente»! Et gravøl for ungpikelivet og singeltilværelsen, rett og slett. Nå er ritualet gjennomgått, så nå jeg klar til å bli dame og hustru, haha!

Jeg var lenge i tvil om utdrikningslag var noe jeg hadde lyst på, for jeg synes ofte at det blir så altfor mye fokus på pinligheter, men det slapp jeg helt unna. (Her i Oslo er det jo noen som drikkes ut hver eneste helg, og man ser så mangt. For eksempel vordende bruder i tyllskjørt og tiara som står og synger midt i Storgata, med en stor gjeng venninner som ivrige tilskuere, alle ikledd nye, knallrosa t-skjorter hvor det står ting som #samepenisforever – og sånt er liksom ikke min stil.) Forloveren min kjenner meg bedre enn de fleste, for det er jo min kjære søster Taran det er snakk om, så hun hadde lagt opp en dag som var helt i min ånd.

Taran overnattet her, og vi startet lørdagen med mimosa til frokost. Det er sååå godt, og skaper feststemning fra start! Jeg hadde fått beskjed om at jeg kunne kle meg som jeg ville, så da ble det vintagekjole og katteører, og så måtte jeg ha passende yttertøy og gode sko. (Heldigvis ble det oppholdsvær og behagelig temperatur hele dagen, så jakka kunne stort sett ligge i veska, og jeg fikk ikke bruk for paraplyen i det hele tatt!) Jeg visste også at vi skulle overnatte på hotell, så jeg hadde med meg klær til dagen etter.

Først gikk turen ned til t-banen og opp til Nydalen. Der dukket det opp venner i fleng, mange kledd i kjoler, som hadde satt av dagen for min del, og noen kom langveisfra. Jeg ble rørt allerede her, og jeg skulle komme til å gråte flere ganger før kvelden kom, haha.

Hen do / etdrysskanel.comVi startet på The Cube, der man skal jobbe sammen for å løse oppgaver på tid. Jeg hadde hørt om sånne steder, men aldri vært med på det selv! Det var skikkelig utfordrende og intenst gøy. Jeg lo masse og levde meg skikkelig inn i det, slik jeg gjerne gjør… Denne aktiviteten ga meg følelsen av å være en figur i et dataspill – og den følelsen er noe av det beste jeg vet! Vi holdt på i halvannen time, og jeg storkoste meg.

Deretter spiste vi lunsj i form av wraps, og plutselig fikk jeg høre at noen ville snakke med meg, og så sto jeg med ett midt i en videosamtale med venner i England! Jeg ble så overrasket og glad at jeg ble helt satt ut! (Flere tårer, om noen lurte.)

Etter lunsjen tok vi bussen ned mot sentrum. Vi skulle overnatte på Scandic Vulkan, viste det seg, så noen av oss stakk innom der for å legge fra oss tingene våre og ta en rask espresso.

ScandicVulkan / etdrysskanel.comResten av gjengen gikk i forveien til …ja, jeg visste jo ikke hva som var neste stopp, jeg bare hang med så godt jeg kunne. Det viste seg å være vinbaren Radegast! Der var det fire stykker til som sluttet seg til selskapet, og vi drakk vin og spiste litt fingermat.

Hen do / etdrysskanel.comSå bar det videre, og nå tok vi beina fatt nedover langs elva. Vi gikk over Eventyrbrua og bortover mot torgene, og så svingte vi inn på Torggata botaniske for å drikke cocktails! Her satt en venn av familien (som dessverre ikke kan komme i bryllupet) og holdt av bord til oss, og det var en veldig hyggelig overraskelse. Nå tror jeg vi var 17 stykker eller noe sånt? En hel bøling med bra folk, jo! Jeg ble påspandert en lekker rabarbra-drink, og den var dødsgod.

Hen do / etdrysskanel.comNå var det på tide med øl, og neste stopp var CrowBar! Da vi kom dit, satt en av landets fremste øl-eksperter (Espen Smith, som også er en venn av familien) klar til å slutte seg til gjengen. Så kult! Det ble bestilt flere runder med brygg av ulike slag, fra diverse gode mikrobryggerier – og jeg tok imot alt jeg ble tilbudt, haha, for det var jo liksom jobben min denne dagen.

Hen do / etdrysskanel.comMiddagstid! Vi ruslet videre til et sted jeg ikke hadde vært før, og ikke engang visste om, for man må gjennom et annet sted for å komme dit. Min kløktige forlover hadde reservert bord til oss på Girotondo, som ligger opp trappa innenfor Håndslag ved Youngstorget!

Hen do / etdrysskanel.comHer var jeg forresten blitt såpass brisen og såpass emosjonell at jeg brast i gråt ved bordet, fordi jeg følte meg så heldig. Haha! Det er sånt som skjer, vet dere… Her var alle i slag, og vi fikk servert supergod pizza!

Hen do / etdrysskanel.comVi drakk en kruttsterk kaffe etter maten, før vi gikk videre, med det vi trengte av energi for resten av kvelden.

Etter middagen var det en del som trakk seg tilbake, for det hadde tross alt vært en lang dag. (Etterhvert som folk falt fra i løpet av runden, var det så fint å kunne si: «Tusen takk for nå, vi sees i bryllupet!») Den siste halvparten av selskapet tok en ørliten pit stop på Internasjonalen før neste reservasjon, og vi var en liten gjeng som tok en shot i baren, noe som selvfølgelig var totalt unødvendig på dette tidspunktet, haha.

Hen do / etdrysskanel.comJeg visste jo fortsatt ikke hva planen var, men karaokestedet Syng ligger rett rundt hjørnet, og der var det reservert et eget rom til oss! Så gøy! Da var det bare å bestille noen flasker cava og finne noe allsangvennlig i katalogen. Jeg mistet stemmen midt i første låt, haha, sikkert fordi det hadde blitt en del hvining i løpet av dagen, så jeg låt helt forferdelig, men det er vel litt av sjarmen når man først synger karaoke med vennene sine… Vi var ni stykker som hoppedanset og gaulesang til gamle slagere fram til midnatt. Stor stas!

Hen do / etdrysskanel.comHar lånt et mobilbilde av Taran som viser omtrent hvor vi var på skalaen… Såpass må jeg kunne by på, vel.

Hen do / etdrysskanel.comNår jeg ser gjennom bildene fra denne lørdagen, så har jeg et tilsvarende glis på de aller fleste. Jeg koste meg sånn, fra morgen til kveld. Vi holdt det gående i fjorten timer, men til slutt gikk turen tilbake til hotellet. Jeg var ganske snurrig da jeg la meg, høhø, og det må vel kunne sies å ha vært litt av poenget.

Dagen etter var jeg naturlig nok litt matt i lakken, men jeg var egentlig i ganske god form. Søndagen besto av hotellfrokost, gode samtaler før de siste venninnene dro hjemover, hyggelig besøk av svoger og niese her hjemme, og så en rolig kveld på sofaen. Jeg hadde fått en liten pokal dagen før, som jeg følte at jeg hadde fortjent, og jeg var veldig glad og rørt etter utdrikningslaget, og følte meg så inderlig privilegert.

Hen do / etdrysskanel.comDenne følelsen tar jeg med meg inn i bryllupshelga også, når den tid kommer. Tenk å ha så mange fine folk som har lyst til å gjøre stas på en, og som vil være med på feiringen når man gifter seg. Heldigere kan man ikke bli, faktisk!

– – – – –
In other words: My hen do! Such a great day! I spent it with a lot of friends drinking my way around town, haha. For an English version, please use the translation widget.