Graduation II

Nå har jeg lyst til å fortelle dere noe fint, noe jeg er glad for og lettet over og fornøyd med, og noe jeg slett ikke var sikker på at ville bli noe av. Jeg har ikke snakket eller skrevet noe særlig om det, fordi det har føltes så uvisst og skummelt, men trass i både det ene og det andre, så gikk det faktisk bra.

Som noen kanskje husker herfra, så kjørte jeg på med noen intensivstudier denne måneden. Jeg spurte meg stadig hva jeg hadde begitt meg ut på, og hvorfor jeg ikke bare kunne latt det bli med tanken og gjort det litt lettere for meg selv, men nå er eksamenene bestått og sertfiseringen et faktum. Nå kan jeg sannelig kalle meg ølsommelier!

Beer sommelier / etdrysskanel.comDette mobilbildet ble tatt rett etter avslutningsseremonien, og jeg synes lettelsen er ganske tydelig her!

Det vil nok ta litt tid å bli vant til tanken, for dette føles surrealistisk, og jeg har ikke helt landet ennå, liksom. Jeg har lært så mye, og jeg gleder meg til å lære mer, for dette kjennes mer som et springbrett enn som et punktum. Det ligger så mye historie, tradisjon, håndverk, kunnskap og glede i et glass med godt brygg, både med og uten alkohol, og som fersk ølsommelier vil jeg prøve å verdsette, forvalte og formidle en ørliten del av alt sammen, og det gjør meg ydmyk og beæret.

Forresten er jeg jo vinsommelier fra før, så vin og øl blir ikke alltid krøll, muaha.

Fy søren, jeg fikk det til! Skål, mine venner!

– – – – –
In other words: Let me tell you something that makes me happy, something I’m relieved about and thought might not happen, because of many factors, but something that is now true nonetheless. I have been working on this for a while, and I didn’t want to jinx it by sharing anything before it was official, but as of this weekend it is, so here we are. I now have a beer sommelier certification! Cheers!

Geburtsdag

Hei og hå, nytt nivå! Det er herved level 39-versjonen av Synne som skriver!

Jeg hadde altså bursdag på fredag, og jeg koste meg skikkelig, så her kommer en oppsummering.

Geburtsdag / etdrysskanel.comDagen begynte med at Jonasflotte ga meg et ekstremt bayersk kort, hoho, hvor det sto at vi skal på jubileumsshow med Radioresepsjonen i september. For en fin gave! (Fy søren, tenk at det har gått 20 år siden de startet opp?) Dette blir gøy og nostalgisk, og jeg gleder meg allerede!

Noen husker kanskje fra forrige innlegg at jeg hadde lagt opp en real bursdagsplan i forkant, og den fulgte vi til punkt og prikke. Begge måtte jobbe og studere noen timer om formiddagen, men da det ble lunsjtid, dro vi på en liten utflukt.

Litt utenfor sentrum av München ligger byens aller eldste vertshus. Det er jo typisk at de skikkelig gamle stedene finnes ved tidligere hovedfartsårer, og dette ligger ved både en stor bilvei – som før var en kjerrevei, så klart – og en kanal. Kroa heter Gasthof Zum Alten Wirt og har vært i kontinuerlig drift siden 1417! (Minst, for i de eldste nedtegnelsene står det at nye drivere overtok i 1417, og siden de ikke helt vet når dørene egentlig åpnet, bruker de det eldste sikre årstallet.) Bygget er nyere, det er «bare» fra 1590, og det er klassisk og sjarmerende sett fra alle sider.

Geburtsdag / etdrysskanel.com
Geburtsdag / etdrysskanel.com
Geburtsdag / etdrysskanel.com

Jeg får knapt nok, haha!

Innendørs var det også fint, akkurat så trivelig og livlig som jeg hadde håpet – faktisk var det nesten helt fullt, så vi fikk ett av de to siste ledige bordene. Perfekt!

Geburtsdag / etdrysskanel.com
Geburtsdag / etdrysskanel.com

Jeg spurte mannen min om han kunne ta et bilde av meg, bursdagsblid som jeg var, og det kunne han.

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi bestilte mat, og ikke overraskende var det real bayersk husmannskost som sto på menyen. Jeg ville ha noe relativt lett, for vi skulle spise middag bare fem timer senere, så jeg bestilte en salat med grillet sopp. (Her er soppsesongen i gang allerede!) Salaten var selvfølgelig diiiiger, så jeg ble stappmett likevel og klarte ikke engang å spise opp, men det smakte strålende, så jeg var storfornøyd med valget uansett. Jonasflotte spiste fisk i hvit saus med løk og poteter, noe som heller ikke slår feil, og vi tok oss en øl til maten, for det hører med.

Geburtsdag / etdrysskanel.comDa vi var ferdige med lunsjen og klare for neste etappe, ruslet vi videre langs kanalen til neste stopp.

Det er ikke bare soppsesong i München nå, det er også Weinfest-sesong, så det pågår vinfestvaler rundt omkring. Ikke meg imot! Praktisk nok var det en som fant sted bare sju minutters gange fra vertshuset – sånn flaks! Vi gikk til vi hørte musikk og klirring, og så fant vi en gressplen med benker og stoler og telt, der folk i alle aldere startet helga med en skål under åpen himmel.

Geburtsdag / etdrysskanel.comDet er det beste bayerne vet, det å samles utendørs med noe godt i glasset, og det passer meg jo UTMERKET.

Selve skjenkelokalet var en gammel låve, og de hadde pyntet med lysslynger og blomster, og vi fant to viner som vi ville smake på.

Geburtsdag / etdrysskanel.comPlutselig stakk sola fram også! Som bestilt!

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi koste oss med hvert vårt duggfriske vinglass, og etterpå gikk rusleturen videre, for jeg hadde enda et stopp på ruta. Vi fortsatte langs kanalen i bare fem minutter til, og så kom vi til et slott! Hei, Schloss Blutenburg!

Geburtsdag / etdrysskanel.comJeg hadde sett bilder og lest at det fantes en Schlosschänke, altså at slottet hadde et eget serveringssted, så jeg sa at jeg gjerne ville sitte der en stund. Det var en ledig benk rett ved vannet, så vi kunne smake på et par lokale spesialiteter mens vi kikket på ender og overdimensjonerte karper som svømte rundt. Ganske så optimalt!

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi tok også en titt inne i borggården på slottet, men der foregikk det et bryllup, så vi brukte ikke så mye tid der. Skjønner godt at folk benytter anledningen til å gifte seg på slike steder! Tyskland har så mange fine slott, borger og fort, og hvis jeg kan legge turen innom, så gjør jeg det gjerne.

Utflukten var nå over, og vi satte kursen tilbake mot sentrum. Hjemme lå det nemlig ei passende flaske på kjøl!

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi gikk forresten via et bakeri på veien hjem fra bussen, for noe bakst hører også med, og årets bursdagskake ble en liten blåbærterte på deling.

Geburtsdag / etdrysskanel.comJeg hadde bestilt bord til oss klokka sju, på en taiwanesisk restaurant i nabolaget vårt. De åpnet i vinter, og vi spiste der tidlig i vår, og de hadde så god dim sum at jeg tenkte på bursdagsmiddagen min allerede da… Nå ble det edamame, dampede dumplings og stekte dumplings, akkurat som jeg hadde håpet på.

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi fikk en liten overraskelse til dessert! Disse var søte på både den ene og den andre måten!

Geburtsdag / etdrysskanel.comEtter middag var klokka omtrent halv ni, og siden vi bare hadde tatt ett glass champagne i forkant, var det mer igjen i flaska. Resten av kvelden forløp rolig og bedagelig hjemme, med varmt sollys og noe tull på TV-en, og det var en helt perfekt avslutning etter en lang og begivenhetsrik ettermiddag og kveld.

Geburtsdag / etdrysskanel.comTakk for følget gjennom årets feiring! Hurra for meg!

– – – – –
In other words: My birthday was on Friday, and it looked like this! For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Catch of the day

Støvet har lagt seg etter vårt lille besøksbonanza, og jeg er sånn myk i kroppen av takknemlighet, og i dag har jeg vært ute på vift. Dette ble dagens fangst!

Catch of the day / etdrysskanel.comEn kurv med ferske, lokale, dyre jordbær. Sesongen har vart i et par uker nå, og tyskerne skryter av jordbærene sine. Hittil har jeg motstått fristelsen og tenkt at de uansett ikke kan være like gode som de norske, men vi må jo nesten smake på dem for å finne ut av det! Da får vi gjøre det ordentlig, så denne kurven kommer ikke fra Lidl eller et annet supermarked, den ble kjøpt på den lille grønnsaksmarkedet i nabolaget og kostet seks euro, en ordentlig heftig pris her nede. Jeg lover å oppdatere når vi har smakt på dem!

Alkoholfritt øl fra Simsseer, et av de beste jeg har støtt på.

Tykke strømpebukser av typen som ser gjennomsiktig ut. En kul vri på kjølige høst- og vårdager! Nå er det aaaaaltfor varmt til å bruke dem, for sommeren er tilbake for alvor etter en kort pause. (Typisk nok kom det litt regn i de siste ukene vi hadde besøk, haha.) Nå er München midt i en tidagersperiode med oppunder tredve grader hver dag, så det var tilbud på strømpene som skal pakkes vekk for sesongen, og jeg sikret meg et ekstra par før de forsvant.

Et armbånd i gullplett fra en bruktbutikk. Mitt forrige – og eneste – gullfargede armbånd gikk i stykker tidligere i vår, og kunne ikke repareres, men nå er balansen i smykkeskrinet gjenopprettet.

En boks med Hugo Spritz, som jeg synes går Aperol Spritz en høy gang! Aperol er for bittert for meg, men Hugo lages med hylleblomst i stedet, og denne varianten er veldig populær her nede. Jeg husker at jeg lærte å lage den da jeg jobbet på Champagneria, og at jeg tenkte at flere burde vite om den, så dette passer meg bra. Jeg vet ikke om boksversjonen er noe særlig, men jeg tenkte det kunne være spennende å sjekke.

Neste bibliotekbok i en tysk barneserie om dyredetektiver, hihi. Disse bøkene har oppgaver man skal løse underveis, og jeg føler meg som en unge, men jeg koser meg skikkelig med dem!

Sjampo i liten størrelse, siden vi nå må begynne å tenke på om vi kan bli kvitt det vi kjøper før vi flytter. Vanligvis er jeg verdensmester i literspris og kilopris, men iblant er man helt nødt til å tenke praktisk istedenfor økonomisk! (Jeg har allerede reisesjampo og -balsam i toalettmappa, så målet er å ikke måtte bruke mer plass og vekt på noe som ikke strengt tatt er nødvendig. Heldigvis var foreldrene mine så framsynte og snille at de tok med seg en ekstra koffert da de var på besøk, og den fylte vi med vinterjakker og sko og andre store, tunge ting, så vi kan være helt sikre på at vi slipper overvekt på tilbaketuren. For en luksus!)

Mini-Babybel i sånn blandingsversjon med tre forskjellige oster. Denne ser jeg ikke så ofte, og da måtte jeg plukke med meg en, for salte kjeks med kald ost er perfekt som sommersnacks.

Veska er ikke ny, den kom herfra i sin tid, men håndtakene har fått en oppgradering! Jeg merket at huden i håndflatene irriterte seg litt over de grove fibrene, særlig i varmt vær, så jeg sydde noen enkle trekk av et gammelt handlenett. Jeg har bare én trådsnelle her, og tråden er svart, så resultatet kunne sett penere ut, men jeg merket stor forskjell allerede på dagens runde.

Over og ut, kaffegrut!

– – – – –
In other words: What came home with me after my little round of errands. For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Listing it

München / etdrysskanel.com

Jeg dytter inn ei lita liste blant besøkene denne måneden! En ny delegasjon ankommer i kveld og er (forhåpentlig) klare til å utforske München i morgen tidlig!

Noe jeg tenker på for tida: At jeg skulle ønske pesto med ricotta og valnøtt (altså noe à la dette) var lettere tilgjengelig i Norge. Spiser det alltid jevnlig når jeg bor i utlandet, for det er dødsgodt, men jeg pleier ikke å finne det på et vanlig norsk supermarked? Det er typisk at sånne tanker kommer snikende når det ikke er så lenge – halvannen måned, bare – til vi flytter tilbake.

Noe jeg jobber med: Å stille vekkerklokka ti minutter fram hver uke, for å venne meg til å stå opp klokka seks uten å bli en zombie av det. Jeg planlegger nemlig å studere litt mot slutten av oppholdet, og i to uker i juni skal jeg ha stappfulle skoledager fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Jeg må våkne seks og dra hjemmefra sju for å rekke fram til studiestedet i tide, og dette er kjempetidlig for meg, selv om jeg skjønner at mange A-mennesker sikkert himler med øynene nå… Her er det heller ikke snakk om én dag i forbindelse med en reise eller noe sånt – jeg skal jo helst fungere og kunne ta inn ny informasjon i tillegg, gjennom hele perioden. Med andre ord kan jeg ikke være sjokktrøtt og sløv, liksom, så gradvis tilvenning føles lurt!

Kveldens planer: Det blir en hjemmekveld med litt husarbeid, ettersom vi skal ta et vinglass her som en del av morgendagen med besøket. Jeg skal pusse vinduer, for det trengs nå som lufta er full av pollen. For øvrig planlegger jeg å steke en slags vegetarbiff til middag. Jeg aner ikke om den er god, og jeg er egentlig ikke så begeistret for diverse kjøtterstatninger, men her til lands er utvalget kjempedigert, og denne varianten kommer med en spennende marinade, så det er verdt et forsøk.

Noe jeg irriterer meg over: At brilleetuiet mitt falt ut av veska mi på lørdag, og at det ikke er blitt levert inn på hittegodskontoret, så det ser ut til at brillene er borte. Jeg har (hadde) heldigvis to par for å kunne bytte på, så det er ikke som om jeg må gå rundt helt uten, men det er kjipt å måtte skaffe nye, særlig når den modellen ikke føres lenger. I-landsproblemer, dere!

Noe jeg ser på: Tyske serier, nesten utelukkende. Nå veksler jeg mellom tre forskjellige, etter humøret, og etter hvor mye overskudd jeg har til å anstrenge meg for å skjønne hva som blir sagt. Dialekter er ingen spøk her heller, det skal være sikkert og visst.

Helgas planer: Lørdagen blir sannsynligvis rooooolig, et lite hvileskjær mellom en visitt og en feiring, for søndag er 17. mai!

Noe jeg gleder meg til: Norsk nasjonaldag i Tysklands tredje største by! Min plan er å stille i blå kjole og bidra til fellesfrokosten med eggepanne og akevitt, muaha. Dessuten spurte vi pent om ukens besøkende kunne kjøpe med seg sånne store pakker med Kvikk-Lunsj fra Gardermoen, og det kommer nok også til å slå an. Dette blir både gøy og godt, tenker jeg!

Noe jeg gjorde for akkurat et år siden: Fikk angstanfall av stress fordi leiemarkedet i München er et mareritt. Omtrent ti dager senere skulle det endelig ordne seg, etter nesten fem måneder med leting, og nå sitter jeg jo her, i den hyggelige leiligheten vår. Hardt arbeid pleier heldigvis som regel å lønne seg.

Sommerens planer: Egentlig går tidsregningen min bare fram til flytten, hoho, men jeg har så smått begynt å tenke på juli måned også, for den vil jeg fylle til randen med hyggelige gjensyn. Tror ikke det blir noen lange turer rett etter dette store eventyret, og det er bare behagelig. Jeg ønsker meg en kjempesosial, men avslappet sommer når den tid kommer!

Noe jeg lurer på: Hvem som begynte med hvite joggesko til pene skjørt/kjoler og hvorfor det ble trendy, når jeg får sett gjengen fra England igjen (savner dem, så klart, selv om de dro for to dager siden), hvordan jeg skal få en tysk åttitallsslager ut av hodet, hvor ofte jeg bør smøre hendene mine med solkrem, ettersom den sikkert vaskes av ganske fort (sola er sterkere her nede, så hendene får en del farge og blir tørre etter mye tid utendørs), hvilke elvekanaler vi ikke har fulgt ennå, hva de fine trærne med de røde bladene heter. Bare for å nevne noe, da, ettersom det er så vanvittig mye jeg ikke skjønner og vet her i verden.

Det surrer og går, dere!

– – – –
In other words: I’m squeezing in a lil’ list between visits this month! For an English version, please use the translation widget.

In my bag

Et klassisk konsept!

In my bag / etdrysskanel.comHer har vi min nye – pent brukte – sjokoladebrune veske.

La oss se hva vi finner oppi for øyeblikket!

In my bag / etdrysskanel.comSolbriller. (Dette er de nye fra i fjor, så nå har jeg to par som jeg veksler mellom.) Antibac. (Jeg er jo typen som var over gjennomsnittlig opptatt av håndhygiene også før pandemien, så slike småflasker har jeg hatt i veska eller i jakkelomma i minst ti år. Jeg fyller dem opp hjemme fra en større flaske.) Lommebok. (Tenk at vi måtte begynne med kontanter igjen i 2025! Sånn er det her i Tyskland!) Ørepropper. (Dette er en lur variant som liksom filtrerer ut støy, sånn at det for eksempel blir enklere å snakke sammen i et bråkete lokale. Jeg kjøpte meg slike da jeg jobbet på vinbar, for det var helt nødvendig for å kunne fungere som vanlig når DJ-en begynte å spille dødshøy drittmusikk på fredags- og lørdagskvelder… Siden da har jeg hatt dem i veska, for de er små og lette, og da har jeg alltid ørepropper tilgjengelig hvis jeg havner på et bråkete sted med fæl akustikk, hvis vi går på konsert eller hvis volumet i kinosalen er ubehagelig høyt. Jeg har jo jobbet med radio i mange år, så jeg er bevisst på dette med god og dårlig lyd, og vil dessuten beskytte hørselen min.) Veskeholder. (En genial greie, for det er kjekt å slippe å sette veska på gulvet eller bakken, og min utgave har akevitt-logo, haha!) Leppestift, ofte noe fra MAC, og leppepomade både med og uten farge. (Jeg er faktisk ikke så nøye på akkurat den vanlige leppepomaden, så lenge den ikke har kraftig smak og ikke er for «sleip», for da funker den ikke under leppestiften. Nå bruker jeg tilfeldigvis en promogreie fra fjorårets Tons of Rock-festival!) Papirlommetørklær. (Akkurat disse kommer fra apoteket på hjørnet, for her får man gjerne med en gratis pakke når man kjøper noe mot forkjølelse.) Penn. (Det å alltid ha med seg en penn, det er tidløst, for den kommer jevnlig til nytte. I dette tilfellet kunne den brukes til å tegne kameraet mitt, som også egentlig bor i veska, men som ikke er med fordi det ble brukt til å ta bildet!) Hårklype. (Ganske trist at jeg har så tynt hår at jeg kommer langt med en sånn puslete sak, da.) Vannflaske. (Jeg fikk ny i bursdagsgave fra Jonasflotte i fjor, og denne Stanley-varianten er den beste jeg har hatt. Den er lett og tett og holder temperaturen lenge, og så kan den deles i tre, sånn at man kan bruke bare den nederste delen som en termokopp, og sånn at man alltid kan fylle den, også i små servanter der det ikke er plass til hele flaska under krana, pluss at den er enkel å kjøre i vaskemaskinen. Full pott!) Lommespeil. (Jeg har en ganske stor samling som ligger pakket ned i en kjellerbod i Oslo, men jeg tok med meg fire forskjellige da vi flyttet, for jeg liker å kunne bytte på.) Handlenett. (Når det alltid ligger i veska, så trenger jeg ikke å huske det når jeg skal handle, og så har jeg fruktnett oppi, sånn at jeg slipper plastposer i grønnsaksavdelingen også.) Bok. (Jeg tar som regel med meg det jeg leser for tida, og akkurat nå er det tyske tegneserier!) Mobiltelefon. (Trenger vel ingen nærmere forklaring?) Halspastiller. (Det ligger som oftest igjen noe småtteri fra sist jeg var forkjølet, og denne gangen fant jeg tre Ricola. Håper det er flere enn meg som fortsatt liksom synger det merkenavnet, slik de gjorde i TV-reklamen.)

Ganske representantivt, skulle jeg mene – og veskeinnholdet sier tross alt mer enn man skulle tro!

Dette var dagens lille rapport!

– – – – – –
In other words: A truly classic concept. This is what’s currently in my bag! For an English version, please use the translation widget.

Things I miss

17. mai / etdrysskanel.com

Jeg har det så bra her i München. Det er egentlig ingen stor overraskelse, for jeg har det som regel bra overalt, men jeg hadde kanskje ikke trodd at jeg noen gang ville bo i Tyskland, og er faktisk blitt litt overrasket over hvor fint det føles. (Jeg ville definitivt flyttet til utlandet igjen uansett, men om det ikke var for Jonasflotte, ville jeg nok valgt et annet land denne gangen.) Jeg hadde nemlig ikke regnet med at graden av livsnyteri skulle være så høy, haha, men det passer meg selvfølgelig aldeles utmerket. Det er ikke bare sånn at jeg trives; jeg er lykkelig her. Rett og slett.

Når alt dette er sagt, så er Norge et herlig land, og det blir ofte bare tydeligere jo flere andre land man blir godt kjent med. En av grunnene til at det føles trygt og lite risikabelt å flytte ut for en stund, er jo nettopp det at Norge er et så godt land å komme tilbake til. Dessuten følger det så mange privilegier med det å være norsk, helt automatisk, og det har jeg alltid vært veldig bevisst på. Hvis jeg var blitt født med den samme utferdstrangen i et annet land, er det ikke sikkert jeg kunne realisert alle disse drømmene i det hele tatt.

I dag tenkte jeg å ramse opp noen ting jeg savner fra fedrelandet!

Norsk vann.
Rekkefølgen her er tilfeldig, men jeg begynner faktisk med dette, fordi jeg tenker over det hele tida. Vannet i München smaker godt, men det er det mest kalkholdige jeg har vært borti noe sted; kalken danner store flak, og den skaper skjolder og belegg på alt den kommer i kontakt med, og den reagerer med tanninene i te og blir til ekkel snerk, og det er ikke noe særlig i lengden. Håret mitt blir dessuten fryktelig tørt av dette vannet, og huden brukte lang tid på å venne seg til det, så jeg tror egentlig at returen til norsk vann, når den tid kommer, blir en glede for hele kroppen min.
(Ja, det går an å kjøpe flaskevann, men nei, det er ikke aktuelt. Det er greit nok å skaffe en plastdunk eller to når man er på ferie et sted, men vi bor tross alt her, vi lager all maten og kaffen og drikker alle våre hverdagslige vannglass her, så det får være grenser, gitt. Til daglig går alt dette selvfølgelig helt greit, men når man er borskjemt med verdens beste vann fra gamlelandet, så må det være lov å savne det etter en stund.)

Boller.
Tenk at dette er noe vi tar for gitt i Norge, det å ha enkel tilgang på disse små vidunderne til enhver tid. Jeg synes at alle som har mulighet til det, bør kjøpe boller neste gang anledningen byr seg, og så nyte dem litt ekstra på mine vegne. (For å si det på den måten: Ta deg en bolle!)

Godt inneklima.
Det finnes ingen tradisjon for lufteluker i husene her, og de er som regel laget av mur, så de puster ikke. Det er heller ikke regler for avtrekk på kjøkken, for eksempel, så vi har ingen kjøkkenventilator hos oss, og jeg vet om flere som heller ikke har det hos seg. Vifter på bad er ganske vanlige, men der stopper det, og stort sett må man bare åpne vinduene for å få bevegelse i lufta innendørs. Nyere offentlige bygg har ventilasjonsanlegg, så klart, men vanligvis blir det fort tett inne i hus og bygninger. Frisk luft, også innendørs, er ingen selvfølge overalt.

Kjøkkenmuligheter.
Vi bor i en fullt møblert og godt utstyrt leilighet, som dere vet, og vi er kjempefornøyde med den, men man gir naturligvis avkall på en del når man halverer plassen man bor på. Kjøkkenet her har nesten ingen oppbevaring, og det er hybelstørrelse på kjøleskapet vårt, og vi har det mest grunnleggende av dekketøy og redskaper, men ikke så mye mer. Nå har det gått såpass lang tid at jeg begynner å merke det. Jeg savner å ha normalt med plass i kjøleskap og fryser, slik at vi kan planlegge innkjøp og måltider lenger fram i tid, og jeg savner vannkokeren og tebryggeren, som den tesnobben jeg kanskje er blitt, og jeg savner å kunne sette fram et fat med bakst og ei hel kanne med kaffe, for eksempel når vi har besøk, og jeg savner å kunne lage en litt mer komplisert middagsrett, dekke på med fint servise og tøyservietter, sette vinflaska i kjøleren og flotte meg litt på hjemmebane. Vi er relativt nøkterne uansett, føler jeg, men jeg skal boltre meg i kjøkkenmuligheter når vi er tilbake i Oslo.

Geitost.
Det er selvfølgelig kjempetypisk at nordmenn savner brunosten når de er utenlands, men det er jo gode grunner til det, for det er så digg og så unikt! Jeg kan si med sikkerhet at vi kommer til å skaffe geitost på den aller første handleturen vi tar på norsk jord i juli.

Garderobevariasjon.
Her har jeg vel sju gensere, sju skjørt og sju kjoler, sånn omtrent. Den såkalte kapselgarderoben er et flott konsept, men jeg er vant til å kunne kle meg etter humøret og anledningen i større grad, så det blir veldig kjekt å få tilgang på resten av klesskapet på sikt.

Utsikten, særlig fra kjøkkenvinduet.
Dette springer også ut av ren bortskjemthet, så klart, og vi har egentlig fin utsikt fra vinduene våre her også, men det er noe med å ha dette som utgangspunkt… I store byer ser man som oftest mindre av himmelen over seg og landskapet rundt seg, og München er dessuten en paddeflat by, så det handler vel kanskje om overblikk, sånn generelt. Forkjærligheten for det å se langt, og også det å se vann, tror jeg ligger ganske dypt i oss mennesker.

FOLKA </3
Det at man savner familie og venner når man tilbringer et år i et annet land, trenger vel ingen nærmere forklaring, men noen ganger kommer det sånne plutselige, overveldende stikk av lengsel, og det føles hjerteskjærende. Jeg lurer iblant på hvorfor jeg gjør dette mot meg selv igjen og igjen, hahahuff. Kanskje denne fjerde gangen blir den siste? Kanskje jeg kommer til å bli mer hjemmekjær etterhvert, nå som jeg nærmer meg førti?

Det ble åtte visst punkter, for dette er alt jeg kommer på. Egentlig hadde jeg tenkt meg ti, men sånn er det når man stortrives. Vi har fortsatt mer enn tre hele måneder igjen her i München, og de skal vi få mest mulig ut av.

Det er et enormt gode å ha flere land der man man føler at man hører til, flere samfunn man kan glede seg over særegenhetene ved, flere byer man alltid kan reise tilbake til, flere steder som er hjem. Jeg er heldig som har folk og ting å savne!

– – – – –
In other words: I am truly happy in Munich, and I feel so privileged. Then again, here is a little list of eight things I miss from Norway.
For an English version, please use the translation widget.

March Madness

Futuro / etdrysskanel.com

Nja, det er kanskje litt å ta i, men det har vært ei ganske merkelig uke, så jeg låner dette uttrykket!

Vi har manglet internett i leiligheten vår de siste dagene, noe som har gjort det vanskelig å jobbe (og blogge, for den saks skyld), så jeg har havnet litt bakpå. Det er selvfølgelig typisk at sånt skjer når man sitter med flere oppdrag samtidig, høhø, men heldigvis har jeg ulike steder jeg kan oppsøke når jeg vil – eller må – ha utekontor. I går kveld fikk utleieren skikk på saken, så nå er vi på nett igjen her hjemme også, og det er godt. Det er fint å kunne sitte ved kjøkkenbordet vårt og skrive en liten oppdatering til dere.

Vi gikk forbi en kjent kuriositet forleden dag, nemlig den såkalte ufo-skulpturen, og jeg synes den er skikkelig kul. Egentlig er det ikke en skulptur i det hele tatt, men ei hytte! Det var visst en finsk arkitekt som designet Futuro-hyttene på 60-tallet, og mindre enn hundre stykker ble bygget, og i dag er det noen igjen rundt om i verden. Vi har visst én i Norge, faktisk, ikke så langt fra Stavern – og her kan man lese mer og finne flere, hvis man vil.

Det er mye som foregår for tida, ettersom både energien og tempoet stiger når våren kommer! Når det plutselig er behagelig å være utendørs igjen, får man tilbake en masse muligheter som har vært utilgjengelige en stund. Gleden og frihetsfølelsen er stor!

Jeg er i ferd med å bli en skikkelig RitterSport-entusiast, folkens. Det er kanskje uunngåelig? En klassisk tysk miljøskade, liksom? Fy søren, så mange morsomme og gode varianter som finnes. Noen av dem er faktisk helt oppe i «blant de beste sjokoladene jeg har spist»-sjiktet. Det er ordentlig gøy å smake seg fram!

En video jeg delte på Instagram har fått uventet stor oppmerksomhet. Den ble visst tilfeldigvis plukket opp av algoritmen, så nå har den mer enn 350 000 visninger. Det er jo faktisk for galskap å regne… Nettrollene har funnet den, og mange skjønner ikke at det hele er tull, så kommentarene går litt over styr. Jeg morer meg med å svare de kjipeste på en høflig måte, og så krysser jeg fingrene for at situasjonen roer seg ganske snart. (For dem som måtte lure: Videoen ble både laget og publisert med tillatelse fra hovedpersonen, og her ler vi godt av det hele, men det er best å holde seg unna kommentarfeltet hvis man ikke synes det er så morsomt med sinte folk uten humor.)

Sterkølfeiringen i München er enda større og mer partypreget enn vi hadde trodd, haha! Vi tester et nytt brygg og et nytt sted et par ganger i uka, så jeg har tyske allsanglåter på hjernen til enhver tid.

Jeg tekster en skummel film i disse dager. Jeg gruer meg faktisk litt til å se hvordan ting utvikler seg. Vi har alle vårt, gitt.

I går var vi ute med en liten gjeng for å feire en bursdag, og jeg snakket tysk neeeesten hele kvelden, for å få mest mulig trening. Jeg lærer stadig mer, og selv om jeg fortsatt skjønner lite når de lokale prater fort sammen, og til tross for at grammatikken min er fullstendig håpløs, klarer jeg som regel å holde en enkel samtale i gang. Det går i tysk på hjemmebane også, for vi tenker nå som vi gjorde da vi bodde i London sammen: Når Jonasflotte og jeg har valgt å flytte til et annet land, bør vi bruke det landets språk, også oss imellom. Når det er sagt, så vurderer vi faktisk å møte opp på et norsk Stammtisch, et månedlig treff som arrangeres av den norske foreningen i Bayern, senere i mars. Vi hører jo bare tysk rundt oss til daglig, så det hadde vært gøy å høre litt norsk igjen også!

Det skjer noe spesielt med lyset i en del byer, de som har lange gater med relativt lave bygninger. (I sentrale deler av München er det ikke lov med mer enn åtte eller ni etasjer, tror jeg, og dette er jo ganske typisk for byplanleggingen en del steder.) Det er som om sola sniker seg ned blant husene, liksom, og så blir lufta litt sånn disig i det fjerne, selv på klare dager. Må stadig smile når jeg ser det.

Jeg har kjøpt meg ei «ny» veske, og jeg er så fornøyd med den, for den oppfyller alle kriteriene mine, og det var selvfølgelig mange av dem, så jeg måtte lete en stund, men da jeg først fant den, ble jeg umiddelbart glad i den, og nå går vi alle vårens festligheter i møte sammen.

Det blir en ny utenlandsutflukt nå i helga, og denne gangen går turen til Salzburg i Østerrike. Jeg gleder meg til å utforske en by jeg aldri har besøkt før, hånd i hånd med han jeg liker aller best.

Det var alt jeg hadde på hjertet i dag, tror jeg! Jeg ønsker alle ei fortsatt fin uke, med stabilt nett, språk dere forstår, lite aggresjon fra fremmede, mye vårlys og sjokolade innen rekkevide til enhver tid.

– – – – –
In other words: A little update, since I’ve had a bit of a strange week. For an English version, please use the translation widget!