Halloween x 11

Snart allehelgensaften, hoho! Jeg er klar, som alltid! De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg er glad i Halloween. Nå tenkte jeg at vi kunne ta en liten tidsreise i bloggens arkiv, for å se på hvordan jeg har markert (og til dels sett ut på) denne dagen opp gjennom årene. Vi begynner med de eldste innleggene, for det er morsomst!

-Mitt aller første Halloween-innlegg må vi tilbake til den forrige bloggen for å finne. Sånn så markeringen ut i 2010, på gode, gamle Søstrene Suse!

-I 2011 jobbet jeg fulltid på Radio Nova. Da foregikk feiringen slik.

-Året etter, i 2012, bodde jeg i Paris. Den høsten tok det litt tid å finne rytmen og å bli kjent med folk, så det ble ingen filmkveld, men jeg viste fram noen passende detaljer i dette innlegget, og så delte jeg noen passende favoritter her!

-I 2013 hadde jeg også to Halloween-innlegg: Jeg ladet opp med inspirasjon her, og selve dagen forløp slik.

-Året etter var nødvendigvis 2014, og da slo jeg til med et tips til pynt, som virker ganske simpelt når jeg ser tilbake på det i dag, hoho. Ellers så kvelden slik ut!

-I 2015 bodde vi i London! Da sendte jeg dere et elektronisk postkort, men ettersom vi ikke hadde rukket å bli kjent med så mange ennå, ble det ikke filmkveld denne høsten heller. Det var så mye annet å tenke på at jeg ikke publiserte noe eget blogginnlegg om årets Halloween, men man har da et Instagram-arkiv også, må vite! Jeg ser at jeg leste ei passende bok og gledet meg over fin pynt, og vi laget selvfølgelig gresskarlykt!

InstaOctober</
InstaOctober
InstaOctober

(Faktisk ble det større markering av Guy Fawkes’ Day, og det innlegget finnes her!)

-I 2016 var vi tilbake i Norge, og årets Halloween forløp slik!

-Høsten 2017 delte jeg en oppskrift på gresskarmuffins, og så slo jeg på stortromma med åpen filmvisning i en kinosal! Det var stas!

-I 2018 flyttet vi til vår nåværende leilighet, og årets Halloween-innlegg så slik ut. Filmvisningen er ikke nevnt på bloggen, men det var fint å kunne invitere folk hit, og på Instagram ser jeg at det ble servert edderkoppmuffins!

-Høsten etter, i 2019, hadde jeg innsett at jeg måtte trappe ned bloggingen litt, og derfor kom det ikke noe Halloween-innlegg det året. På hjemmefronten besluttet jeg å – hold dere fast – vise en annen film enn The Nightmare Before Christmas! Denne gangen viste jeg Corpse Bride i stedet, og den passer også ypperlig. Antrekket mitt så slik ut:

For øvrig var jeg på allehelgensfest helga etter Halloween, og der var det noen som hadde kledd seg ut som Yzma fra Et kongerike for en lama! Hun hadde med seg en giftflaske, til og med. Måtte både nevne det igjen, haha, for jeg synes det var så genialt!

November / etdrysskanel.com-Så kom 2020 og pandemien. Det ble naturlig nok ingen fester og ingen filmvisning det året, men jeg ordnet med spiselig pynt her hjemme…

…og så kledde jeg meg opp likevel!

Mine to Instagram-stories fra Halloween så slik ut (håper oppsettet fungerer greit på skjermene deres):

På bloggen sto det følgende å lese om Halloween 2020: «Det var uvant å gjøre lite ut av den i år. Jeg tror jeg har arrangert noe på Halloween hver eneste høst siden jeg flyttet hjemmefra? Denne gangen kunne vi ikke ha gjester, men vi kunne ha tre separate videosamtaler med ulik grad av utkledning og skåling, og jeg kunne pynte litt – både leiligheten og meg selv. Alt i alt ble det en riktig hyggelig feiring.»

Da er vi framme i 2021! Tenk at det har gått elleve år siden det første Halloween-innlegget mitt! Det er veldig hyggelig å ha en slags digital hukommelse på denne måten. Bloggen har utviklet seg litt i årenes løp, og det har tross alt jeg også…

I år blir det filmvisning igjen (jeg tror det blir tolvte gang, siden aller første runde var i 2006!), og jeg gleder meg til å hente pynten i boden, og til å bake, og til å ikle meg noe passende, og til å se min kjære Jack Skellington på skjermen. Jeg krysser fingrene for at årets gresskarlykt blir bra, og at vi får barn på døra på søndag, og for at alle som leser får en fin allehelgenshelg (hehe) etterhvert. Håper dere synes det var hyggelig med et lite tilbakeblikk, for det synes jeg!

Happy Halloween når den tid kommer!

– – – – –
In other words: A look at past Halloweens, from 2011 until today! The day is fast approaching, and I’m ready!

Reklame

No cigar

Jeg vet ikke helt hvordan man beskriver noen som ham, for han var noe for seg selv, og han var en god venn av familien gjennom mange år.
Jeg vet at jeg alltid kommer til å tenke på ham når jeg kjenner lukta av sigarer.
Jeg vet ikke hvordan Søstrene Suses treårige kollektivtilværelse hadde sett ut uten ham, men den ville definitivt ikke vært like fin.
Jeg vet at han reiste mye og spiste masse god mat, men at han aller helst ville ha fiskeboller med hvit saus når han kom på besøk.
Jeg vet at han syntes det var morsomt å kjøre meg til en av mine første dates med Jonasflotte, og hyggelig at det så faktisk ble oss to.
Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham den gangen jeg ble frastjålet lommeboka mi, da jeg var helt ny i byen og plutselig sto uten penger og bankkort og kollektivkort og identifikasjon, da jeg hadde strigrått hos politiet og hele veien hjem, og han troppet opp på døra med en klem og en tusenlapp.
Jeg vet at han syntes det var kjekt å være gjest på Sorgenfri da jeg jobbet der.
Jeg vet ikke om noen i vår familie får plass i begravelsen, men jeg håper det.
Jeg vet at han ville likt at vi skålte for ham.
Jeg vet at han rakk å bli 76 år, og at livet hans var godt og rikholdig, men jeg skulle fortsatt ønske at det hadde vart en stund til.

– – – – –
In other words: We lost a friend of the family. The smell of cigars will always remind me of him.

*nudge*

Oslo / etdrysskanel.com

Puh, det tar på med oppstart etter ferien! Det krever jo litt tid å bli vant til tidlige morgener og høyere tempo, slik er det allid, men i år var det i tillegg som å møte på en vegg av stigende smittetall, stor usikkerhet, antallsbegrensninger og avstandskrav, håndsprit og tøymunnbind. Det er fortsatt «ikke reis med mindre du må» som gjelder på kollektivtransporten her i hovedstaden, med påbud om munnbind hvis man ikke kan overholde meteren, så selv om jeg kun tar bussen til og fra jobb, er det nok til at vaskemaskinen går i ett sett og at pandemien blir framtredende i hverdagen. Det er slitsomt, men det er i hvert fall myyye bedre enn det var før gjenåpningen begynte, så jeg klager ikke! Jeg trenger litt mer tid til å finne rytmen, bare, litt mer tid til å hente inn søvnunderskuddet og få rutinene på plass. Jeg har trolig tatt på meg litt for mye frilansjobb denne måneden, men jeg prøver å være flink til å slappe av og lade batteriene når jeg har litt tid å avse. Nå ville jeg egentlig bare stikke innom her og legge igjen et lite livstegn, ettersom jeg har nok en travel uke foran meg, og så håper jeg at det står bra til med dere som leser! God søndagskveld fra et Oslo som lukter helt nydelig etter siste skur med sommerregn!

– – – – –
In other words: Just a little update, since I’ve taken on a bit more work than I should have this month, and since the pandemic is still very much a part of our everyday life in central Oslo, and I need some more time to find my rhythm after the summer holidays. For an English version, please use the translation widget.

Søndagsspørsmål

Sånt jeg funderer på for øyeblikket, bare!

Når kommer neste sesong av Grace and Frankie, The Good Place og Dead to Me på Netflix? Hvordan skal jeg få sett den nye sesongen av Veronica Mars?

Burde jeg prøve å gå til en sånn glamorøs frisørsalong? Når det koster mer enn dobbelt så mye å klippe seg på slike steder enn hos min nåværende frisør, kan det være verdt det?

Hva skjer med det supersøte Google Doodle-spillet når OL er over? Blir det liggende et sted, eller forsvinner det?

Hvorfor er det blitt så vanskelig å finne softis i Oslo? Selges det noen andre steder enn på kiosken på Løren innen rimelig gangavstand fra oss?

Skulle jeg sydd en kjole av det solgule sengetøyet? Burde jeg i så fall prøve å lage et skreddersydd mønster ved å bruke Fæbrik sin nye funksjon, Pætti?

Hvordan kommer høsten til å bli med tanke på restiksjoner? Vil de tre små planene vi faktisk har, kunne gjennomføres?

Når kan jeg ta en tur til klatreparken på Tryvann? Kommer det til å være like overveldende gøy hver gang jeg besøker en klatrepark, eller var sommerens Høyt og Lavt-visitt ekstra morsom fordi det var min første?

Jeg krysser fingrene for at de neste månedene byr på litt av hvert av underholdning, utforskning og aktiviteter! Den som lever, får se!

– – – – – –
In other words: Just some things I’m wondering about at the moment. For an English version, please use the translation widget.

Vaksinevin

I vår, da alt føltes håpløst, gjorde vi noe lurt. Vi kjøpte fire flasker med skikkelig god musserende, og Jonasflotte nummererte dem, og så la vi dem i boden. Selvfølgelig skulle vi skåle i bobler når den første vaksinedosen er satt, og selvfølgelig skulle vi gjøre det samme etter den andre, for begge medlemmer av husholdningen. Sprudlevin har vi sannelig gjort oss fortjent til.

Ukene gikk, og mediene meldte om færre doser og øvrige utsettelser, og prioriteringen ble endret, slik at vi til slutt havnet heeelt sist i køen, men vi visste at vi hadde noe ekstra å glede oss til, det var bare å holde ut, og vaksinevinene lå i kjelleren og ventet tålmodig.

Vaksinevin / etdrysskanel.comFlaske nummer én skal åpnes i dag! Nå går det virkelig unna i bydel Grünerløkka, så tidligere denne uka fikk både Jonasflotte og jeg den etterlengtede invitasjonen til vaksinering. (Vi har begge registrert oss på kommunens nettsider og sagt at vi ønsker vaksine, og vi har begge meldt fra om at vi kan stille opp på kort varsel. Tips til andre som venter!) Faktisk skjedde det før vi trodde – det siste jeg leste var at alle i vår aldersgruppe skulle få invitasjon innen utgangen av juli. Vi skriver fortsatt juni, og plutselig var det vår tur! For en gledelig overraskelse!

I ettermiddag kunne jeg rusle ned til Hausmannsgate, og på dagen seks måneder etter at vaksineringen begynte her i Norge, fikk jeg min første dose. HIPP HURRA!

Vaksinevin / etdrysskanel.comOm to dager er det Jonasflotte sin tur, og noen av vennene våre har allerede fått sine første doser, og andre har fått invitasjonene sine, og nå skjer det faktisk, nå er vi der! For oss som er unge voksne og som bor i Oslo sentrum, har hver eneste dag vært preget av restriksjoner i minst ti måneder. (Da tar jeg ikke engang hardt i – egentlig er det vel snakk om de siste seksten månedene.) Tenk at det nå er vår tur! Tenk at jeg er vaksinert! Dette er helt uvirkelig!

Joda, jeg vet at pandemien ikke forsvinner over natta takket være noen sprøytestikk, og jeg vet at vi fortsatt må regne med restriksjoner i lang tid framover, og jeg vet at det fremdeles er mange som venter. Jeg vet hvordan det føles, og jeg heier på hver og én, for dette er vi sammen om. Nå nærmer vi oss, dere.

Jeg føler meg så heldig, jeg er så lettet og takknemlig, og jeg ville bare dele gleden. Nå er det håp, og nå er det grunn til å feire.

– – – – –
In other words: I received my first dose of the vaccine today, and I feel so thankful and so fortunate. My age group is the very last one to get the jab, so we are getting closer to the end of the vaccination program. My fellow’s first dose is scheduled for two days from now. This calls for bubbly! We bought four bottles this spring, and we marked them, and we are opening one for each dose. Yay! (For an English version of the text, please use the translation widget.)

Ready, steady, Oslo

Oslo

Dere, i dag skjer det faktisk. I dag begynner den gradvise gjenåpningen av Oslo! Etter jobb skal min kjære og jeg ut og spise i nabolaget, vi skal sette oss ned i lokalet og bestille pizza med øl til. I nesten sju måneder har dette vært umulig, ulovlig, utenkelig. Nå er dagen her!

Jeg tør nesten ikke tro det? Vi har levd med lockdown så lenge at det føles helt uvirkelig å få mer frihet i stedet for mindre. Denne nedstengningen har vært en påkjenning og en prøvelse for så mange av oss. Nå går den kanskje sakte mot slutten, om vi er heldige, om alt går bra underveis. Som dere skjønner, tar jeg ingenting for gitt… Etter alt vi har vært gjennom, er det vel lurt å holde forventningene på et nøkternt nivå. Jeg håper bare at folk tar situasjonen på alvor, slik at vi slipper flere innstramminger. Nå må vi være vårt ansvar bevisst og vise oss tilliten verdig.

Det høljer ned ute i dag, som om været vil minne oss om at vi må gå forsiktig fram. Til helga, derimot, er det spådd sol og mer enn tjue grader! Da kan vi endelig ta årets første utepils! Det er faktisk en helt surrealistisk tanke, haha.

Sommeren ligger foran oss, og dette blir en spennende periode. Det vil ta lang tid før hverdagen i Tigerstaden ser ut som før, men nå tar vi et stort skritt i riktig retning. Denne uka gjenåpner bibliotekene, kinoene, kaféene, restaurantene og barene, mye av det som gjør Oslo til Oslo, slik at vi kan bruke og støtte og nyte byen vår igjen. Herlighet, som jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: The reopening of Oslo begins today! Slowly, carefully, we are taking the first steps in the right direction. Please use the translation widget for an English version.

17. mai x 12

Hei, alle sammen! Hvordan ble 17. mai i år? Jeg har hørt mye forskjellig fra ulike steder, og det var vel egentlig ingen som hadde en normal feiring, men her i Oslo hadde vi det i hvert fall fint etter forholdene.

Vi sto opp relativt tidlig og heiset flagget på balkongen, over en regnvåt by…

17. mai / etdrysskanel.com…og gjorde oss klare med NRK i bakgrunnen, slik vi alltid gjør.

I år konstruerte jeg en slags 17. mai-sløyfe her hjemme, for jeg tror alltid at jeg har, og så har jeg egentlig aldri. En blomsternål kjøpt til en kostymefest for tre år siden, litt rødt silkebånd fra jul og litt blått gavesnøre, det gjorde susen! Selvgjort er …velgjort?

17. mai / etdrysskanel.comKreasjonen fikk pryde en av min mors gamle kjoler, som hun brukte før jeg ble født, og som jeg er så glad for å ha i min garderobe. Jeg var fornøyd med årets antrekk, og sjeleglad for å ha en anledning til å pynte meg!

Jonasflotte hadde også tatt på seg finstasen, med slips i passende farger.

17. mai / etdrysskanel.comVi var altså hos venner på besøøøøøk, for første gang på månedsvis! Vi var sju stykker (fire enheter) samlet, fordelt godt utover i ei romslig stue. Vi holdt avstand og ventet på tur når vi skulle forsyne oss av koldtbordet, som alle hadde bidratt til, og vi spiste og drakk masse godt. Klassisk 17. mai-frokost, med andre ord!

Etterhvert ble det kaffe og bakst, som seg hør og bør. Vertinnen hadde laget både sjokoladekake og smørkjeks, omnomnom.

17. mai / etdrysskanel.comHun var for øvrig også pyntet til fest, i en drakt hun hadde kjøpt til spottpris på bruktbutikk. For et funn!

17. mai / etdrysskanel.comDet er ikke så mye mer å fortelle, egentlig, for det høljet ned hele dagen, så vi beveget oss aldri ut.

17. mai / etdrysskanel.comDet var forsåvidt heller ikke planen, for man kan jo ikke omgås for mange, og det skjedde jo ingenting i byen – så om en 17. mai måtte regne bort, var det jo greit at det var denne. Noen vanlig feiring ville det jo ikke blitt uansett, men en fin feiring ble det!

Nå tenkte jeg at vi kunne se tilbake på tidligere nasjonaldager. Vi tar en titt i denne bloggerens rikholdige arkiv! Jeg har ikke alltid valgt å rapportere fra dagen, for det føles ganske monotont når den ofte ser relativt lik ut, men vi tar en liten tidsreise likevel. Vi begynner bakerst, for elleve år siden!

I 2010 feiret jeg i Oslo for andre gang, tror jeg. Innlegget fra den forrige bloggens første år så slik ut, og undertegnede så ut som følger da hun snakket i telefonen, for da ble hun av en eller annen grunn foreviget. Hei på deg, 22-årige Synne!

I 2011 så innlegget på den gamle bloggen slik ut, og Søstrene Suse så sånn ut:

I 2012 var jeg bakfull på 17. mai, hahahuff. Jeg deltok nemlig på Studentersamfundets grunnlovsgalla kvelden før, og det var den første etter 22. juli-terroren, så det var så mye snakk om solidaritet og samhold, og sååå mange tårer, at jeg drakk litt fortere og litt mer enn jeg burde gjort. Sånt skjer, men det var skikkelig kjipt at det gikk utover dagen etter, selveste nasjonaldagen, så jeg sverget at det aldri skulle skje igjen – og det har det heller ikke gjort. Jeg er for glad i 17. mai til å ville risikere noe sånt igjen. Jeg har ingen bilder av meg fra dette året, og på den gamle bloggen ble det bare en liten rapport i form av innledningen på dette innlegget om Instagram! (Gøy å lese ni år senere, hoho.) Jeg tok i hvert fall et par bilder av byen, som var stappfull av folk og pyntet til fest!

I 2013 hadde jeg «flyttet for meg selv» her på den nye bloggen, og så bodde jeg i Paris! Jeg publiserte et lite innlegg om morgenen som så slik ut, og jeg har ikke noe ordentlig bilde av meg fra dette året heller, men lunsjen litt senere – med to andre norske frøkner – besto av vafler og bobler!

I 2014 var jeg tilbake i Oslo, og stooorkoste meg. Innlegget fra feiringen så slik ut, og selv så jeg slik ut! (Her hadde jeg altså begynt å vise fram favorittkjoler på bloggen, hoho.)

MonochromeI 2015 var hele mai måned en eneste lang fest, skal vi tro dette innlegget, der også 17. mai er med – og jeg så slik ut!

Poofy pocket dressI 2016 bodde vi i London, og familien min kom på besøk for å feire 17. mai med oss! Innlegget fra dagen finnes her, og jeg så sånn ut, i denne kjolen!

I 2017 bodde vi i Lillestrøm, og trivdes ikke så veldig godt med det, så vi dro inn til Oslo for å feire. Dette året har jeg få bilder fra, jeg har egentlig bare noen ord i dette innlegget, pluss noen få bilder fra vennefrokosten og dagen i byen, som dette.

Antrekket var det samme som i 2013, og på Instagram så jeg slik ut.

I 2018 hadde Jonasflotte og jeg endelig kjøpt oss leilighet sammen, og nettopp flyttet inn, men vi rotet fram klær og sko fra diverse pappesker, og dagen forløp slik! Jeg husker at jeg ikke orket å legge ut noe bilde der ansiktet mitt syntes, fordi jeg følte meg så håpløst stygg, men jeg gjør det nå, for jeg jobber jo stadig med de tankene der.

I 2019 kunne vi endelig ha 17. mai-frokost hos oss igjen, etter mange år i trange leiligheter, utenbys eller utenlands. Jeg fortalte litt om feiringen og følgene i dette innlegget, men tok ikke så mange bilder, fordi jeg var opptatt med å være vertskap og sablere sprudlevin, haha. Antrekket var det samme som i 2015, og ifølge Instagram så jeg slik ut!

I 2020 var det unntakstilstand, så vi gjorde noe helt nytt. Noen husker kanskje fjorårets feiring på fjorden med familien? (Håhå, fire f-er i følge!) Den så slik ut, og jeg så slik ut!

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comDet er rart (les: deprimerende) at det ikke bare ble ett år preget av pandemi, men to. Nuvel, sånn er livet, og neste år blir det forhåpentligvis folkefest som vanlig!

Sånn, det var tolv år til sammen, og det ble mye Synne i monitor, men det har jeg godt av iblant, haha. Nå har jeg brukt over to timer på dette innlegget, for jeg undervurderer stadig hvor lang tid det tar å lete fram linker og bilder, så nå er det på tide å la mimringen ligge. Uansett er det et privilegium å ha et slikt arkiv å kunne rote rundt i, og ikke minst så mange flotte feiringer å se tilbake på!

Nå vil jeg ønske dere en fortsatt fin mai måned! Jeg sitter med litt for mye jobb i disse dager, så det kan hende det tar litt tid før vi høres igjen, men jeg håper dere har det bra, forholdene tatt i betraktning!

– – – – –
In other words: A look back at all my Constitution Days on the blog! Please use the translation widget for an English version.