Bubbly on boats and for breakfast

Postet den 21. mai 2023 av Synne Cinnamon

Nå tenkte jeg vi skulle ta en titt på to festlige sammenkomster fra den siste uka!

Forrige søndag fylte ei god venninne rundt år, og hun inviterte til tapas og bobler på båten sin fra klokka ett og utover. For en lur og fin måte å gjøre det på!

Jeg er jo ei innlandsjinte, haha, så jeg synes alltid det er litt stas å være ute i båt, særlig på saltvann.

Om denne landkrabba hadde på seg en passende vintagekjole for anledningen? Klart det! Takk som spør!

Jeg hadde også med meg en passelig stor flaske med bobler – en magnum er på sin plass når vertinnen fyller førti, hoho.

(Denne rosa godbiten gir mye smak og stemning for pengene!)

Det var nydelige forhold. Vinden var frisk, men sola varmet godt, og alle løvtrærne var i ferd med å bli grønne.

Her satt jeg, midt på dagen, midt ute på Oslofjorden, omgitt av fine folk i festhumør.

Vi snakket om å gå sin egen vei i livet, om tall og alder og andre ting som ikke betyr noe, om forpliktelser og fraværet av dem, om vennskap og kjærlighet og vin og lykke. Vi pekte på overdådige eiendommer langs vannet, og pratet om friheten til å gjøre det man helst vil, som for noen av oss er mye viktigere enn høy inntekt og mange kvadratmeter. Sånne folk og sånne samtaler gjør meg glad.

Vi spiste, skålte, sang og hygget oss, og skipperen førte oss trygt i havn. Så var vi noen som trakk hjemover, mens de andre fortsatte festen utover kvelden.

Forsommeren og båtlivet, dere! Sånt må man bare nyte!

Den neste feiringen var selveste 17. mai, hoho.

Vi tok toget fra Oslo til Skien dagen før, og våknet i huset til gode venner. Noen av finklærne hang klare!

Vi var en gjeng som skulle samles til frokost, og det ble laget saltbakte poteter, lakseruller og tomatsalat som bidrag til buffeten.

Vi bega oss ut i det nydelige maiværet. Strålende sol og femten grader er jo helt optimalt, med tanke på alle som går i dress og i bunad på nasjonaldagen!

På veien til frokosten tok vi en titt på barnetoget, for ruta svingte innom rett ved huset der vi skulle møtes. Det var hyggelig å se hele Skien i finstasen og i feststemning!

Så var det tid for frokost, i et skikkelig fint hjem, som også var pyntet for anledningen.

Det var også tid for mimosa! Tenk at cava og appelsinjuice kan være så godt.

Maten var også helt prima, og vi spiste og koste oss i flere timer.

For en glede å være omgitt av venners venner. Vi følte oss så godt ivaretatt av den særdeles hyggelige gjengen vi fikk feire med.

Det florerte av flotte damer i bunad!

Det var også stilige herremenn til stede, må vite.

Selv hadde jeg en vintagekjole på, en favoritt fra femtitallet, med en hjemmelaget «sløyfe» som jeg flyttet fra jakkeslaget til skjortelommen da det ble varmt.

Her kan man se hele kjolen og (nesten) hele den storfornøyde personen inni!

Også her passet det godt med bobler i magnumstørrelse! Vi hadde tatt med oss en flaske champagne som vi fikk til bryllupet, som vi nå delte med dem vi bodde hos og dem vi feiret hos. Perfekt!

Da vi hadde spist og drukket og hygget oss lenge, ruslet vi ned i sentrum. Vi fant oss et bord på det som må ha vært byens fineste uteservering, under en masse blomstrende trær!

Her ble det pølse på noen, vaffel på andre og øl på de fleste.

Her traff vi også en hund med slips, og det skjer ikke hver dag!

Selveste Ibsen virket fornøyd, han også, selv om han ikke hadde pyntet seg.

(Kanskje er Ibsen en del av grunnen til at det er litt ekstra lokalpatriotisme i Skien? Vi hadde i hvert fall hørt i forkant at det pleier å være skikkelig stemning der på 17. mai, og det viste seg jo å være helt riktig!)

Klokka fem var det tid for borgertoget, der diverse lag og foreninger viste seg fram. Drillpiker er alltid stas!

Kroneis hører med utpå dagen.

Litt middag måtte vi også ha, så etter borgertoget ble det klassisk fish&chips på en pub, men der ble kameraet liggende i veska.

Så begynte det å lakke mot kveld, og vi ruslet hjem til huset vi hadde våknet i.

Vennene våre har en herlig hage med flott utsikt, og her satt vi til sola gikk ned bak hustakene.

En idyllisk avslutning på en strålende nasjonaldag!

For en lukus å kunne henge med herlige folk både her og der, og markere gode anledninger på gøyale måter.
Jeg føler meg så heldig!

– – – – –
In other words: Two lovely gatherings from the last week, a birthday at sea and Constitution Day in Skien. For an English version, please use the translation widget!

Congratulations and celebrations

Postet den 17. mai 2023 av Synne Cinnamon

Hipp hurra! Gratulerer med dagen, alle sammen!

Siden jeg er utenbys på nasjonaldagen i år, er dette et forhåndsinnstilt innlegg, noe som alltid føles litt magisk, hoho. Om jeg skal gjette, så tipper jeg at jeg kanskje stryker vintagekjolen min i dette øyeblikk, med NRK-sendingen på i stua til vennene våre, og med opptil flere flasker og flagg som ligger klare. Stor stas!

Jeg vil bare ønske alle en flott feiring, uansett hvor heftig eller beskjeden den måtte være, pluss en fin fridag etterpå – perfekt timing! (For mange er nok den inneklemte fredagen også en fridag, og dermed snakker vi langhelg. Hurra for det også!)

Vi er så umåtelig heldige som bor i et såpass trygt og fredelig land, hvor forskjellene er små, farene få og mulighetene mange. Det finnes alltid rom for forbedring, så klart, og det er derfor vi stemmer med både hodet og hjertet ved valg, og derfor vi går i andre typer tog enn 17. mai-tog, og derfor vi hele tida prøver å gjøre verden til et enda bedre sted, men vår del av verden er tross alt veldig bra i utgangspunktet. Det er det all grunn til å være glad og takknemlig for, hele året rundt, og litt ekstra på selveste grunnlovsdagen.

Det går alltid unna i mai! Vi snakkes snart igjen!

– – – – –
In other words: It’s Constitution Day! Hooray! For an English version, please use the translation widget.

Rødt, hvitt og blått

Postet den 16. mai 2022 av Synne Cinnamon

I kveld stikker jeg bare innom for å ønske dere en strålende nasjonaldag! Kjolen er strøket, boblene ligger på kjøl, grytebrødet står i ovnen, vinduene er pusset og balkongmøblene er på plass. Vi starter dagen med en liten frokost her, og jeg tror vi blir åtte stykker, noe jeg synes er et akkurat passelig antall. Da får alle plass rundt bordet, som jeg har pyntet så smått med flagg og bjørk – og med lego, for jeg trengte noe blått, hoho! (Man tager hva man haver, og et litt geeky tilsnitt gjør absolutt alt bedre, spør du meg.) Nå skinner kveldssola inn i stua, og forventningene ligger som et teppe over byen. Endelig skal vi få feire ordentlig, for første gang på tre år! Her i Tigerstaden er grunnlovsdagen er real folkefest, noe jeg synes er helt herlig, så jeg gleder meg stort, og har gjort det lenge. Planen er å svinse rundt i gatene og treffe kjente og spise is og vifte med flagg, omgitt av feststemte folk i finstasen, slik som vi vanligvis gjør. Dette er en av de aller beste dagene i året, spør du meg! Uansett hvor, hvordan og om dere feirer, håper jeg at alle som leser får en flott 17. mai. Gratulerer med dagen!

– – – –
In other words: Tomorrow is the 17th of May, our Constitution Day, and it’s going to be the first proper one since 2019! I’m so stoked! For an English version, please use the translation widget.

17. mai x 12

Postet den 20. mai 2021 av Synne Cinnamon

Hei, alle sammen! Hvordan ble 17. mai i år? Jeg har hørt mye forskjellig fra ulike steder, og det var vel egentlig ingen som hadde en normal feiring, men her i Oslo hadde vi det i hvert fall fint etter forholdene.

Vi sto opp relativt tidlig og heiset flagget på balkongen, over en regnvåt by…

…og gjorde oss klare med NRK i bakgrunnen, slik vi alltid gjør.

I år konstruerte jeg en slags 17. mai-sløyfe her hjemme, for jeg tror alltid at jeg har, og så har jeg egentlig aldri. En blomsternål kjøpt til en kostymefest for tre år siden, litt rødt silkebånd fra jul og litt blått gavesnøre, det gjorde susen! Selvgjort er …velgjort?

Kreasjonen fikk pryde en av min mors gamle kjoler, som hun brukte før jeg ble født, og som jeg er så glad for å ha i min garderobe. Jeg var fornøyd med årets antrekk, og sjeleglad for å ha en anledning til å pynte meg!

Jonasflotte hadde også tatt på seg finstasen, med slips i passende farger.

Vi var altså hos venner på besøøøøøk, for første gang på månedsvis! Vi var sju stykker (fire enheter) samlet, fordelt godt utover i ei romslig stue. Vi holdt avstand og ventet på tur når vi skulle forsyne oss av koldtbordet, som alle hadde bidratt til, og vi spiste og drakk masse godt. Klassisk 17. mai-frokost, med andre ord!

Etterhvert ble det kaffe og bakst, som seg hør og bør. Vertinnen hadde laget både sjokoladekake og smørkjeks, omnomnom.

Hun var for øvrig også pyntet til fest, i en drakt hun hadde kjøpt til spottpris på bruktbutikk. For et funn!

Det er ikke så mye mer å fortelle, egentlig, for det høljet ned hele dagen, så vi beveget oss aldri ut.

Det var forsåvidt heller ikke planen, for man kan jo ikke omgås for mange, og det skjedde jo ingenting i byen – så om en 17. mai måtte regne bort, var det jo greit at det var denne. Noen vanlig feiring ville det jo ikke blitt uansett, men en fin feiring ble det!

Nå tenkte jeg at vi kunne se tilbake på tidligere nasjonaldager. Vi tar en titt i denne bloggerens rikholdige arkiv! Jeg har ikke alltid valgt å rapportere fra dagen, for det føles ganske monotont når den ofte ser relativt lik ut, men vi tar en liten tidsreise likevel. Vi begynner bakerst, for elleve år siden!

I 2010 feiret jeg i Oslo for andre gang, tror jeg. Innlegget fra den forrige bloggens første år så slik ut, og undertegnede så ut som følger da hun snakket i telefonen, for da ble hun av en eller annen grunn foreviget. Hei på deg, 22-årige Synne!

I 2011 så innlegget på den gamle bloggen slik ut, og Søstrene Suse så sånn ut:

I 2012 var jeg bakfull på 17. mai, hahahuff. Jeg deltok nemlig på Studentersamfundets grunnlovsgalla kvelden før, og det var den første etter 22. juli-terroren, så det var så mye snakk om solidaritet og samhold, og sååå mange tårer, at jeg drakk litt fortere og litt mer enn jeg burde gjort. Sånt skjer, men det var skikkelig kjipt at det gikk utover dagen etter, selveste nasjonaldagen, så jeg sverget at det aldri skulle skje igjen – og det har det heller ikke gjort. Jeg er for glad i 17. mai til å ville risikere noe sånt igjen. Jeg har ingen bilder av meg fra dette året, og på den gamle bloggen ble det bare en liten rapport i form av innledningen på dette innlegget om Instagram! (Gøy å lese ni år senere, hoho.) Jeg tok i hvert fall et par bilder av byen, som var stappfull av folk og pyntet til fest!

I 2013 hadde jeg «flyttet for meg selv» her på den nye bloggen, og så bodde jeg i Paris! Jeg publiserte et lite innlegg om morgenen som så slik ut, og jeg har ikke noe ordentlig bilde av meg fra dette året heller, men lunsjen litt senere – med to andre norske frøkner – besto av vafler og bobler!

I 2014 var jeg tilbake i Oslo, og stooorkoste meg. Innlegget fra feiringen så slik ut, og selv så jeg slik ut! (Her hadde jeg altså begynt å vise fram favorittkjoler på bloggen, hoho.)

I 2015 var hele mai måned en eneste lang fest, skal vi tro dette innlegget, der også 17. mai er med – og jeg så slik ut!

I 2016 bodde vi i London, og familien min kom på besøk for å feire 17. mai med oss! Innlegget fra dagen finnes her, og jeg så sånn ut, i denne kjolen!

I 2017 bodde vi i Lillestrøm, og trivdes ikke så veldig godt med det, så vi dro inn til Oslo for å feire. Dette året har jeg få bilder fra, jeg har egentlig bare noen ord i dette innlegget, pluss noen få bilder fra vennefrokosten og dagen i byen, som dette.

Antrekket var det samme som i 2013, og på Instagram så jeg slik ut.

I 2018 hadde Jonasflotte og jeg endelig kjøpt oss leilighet sammen, og nettopp flyttet inn, men vi rotet fram klær og sko fra diverse pappesker, og dagen forløp slik! Jeg husker at jeg ikke orket å legge ut noe bilde der ansiktet mitt syntes, fordi jeg følte meg så håpløst stygg, men jeg gjør det nå, for jeg jobber jo stadig med de tankene der.

I 2019 kunne vi endelig ha 17. mai-frokost hos oss igjen, etter mange år i trange leiligheter, utenbys eller utenlands. Jeg fortalte litt om feiringen og følgene i dette innlegget, men tok ikke så mange bilder, fordi jeg var opptatt med å være vertskap og sablere sprudlevin, haha. Antrekket var det samme som i 2015, og ifølge Instagram så jeg slik ut!

I 2020 var det unntakstilstand, så vi gjorde noe helt nytt. Noen husker kanskje fjorårets feiring på fjorden med familien? (Håhå, fire f-er i følge!) Den så slik ut, og jeg så slik ut!

Det er rart (les: deprimerende) at det ikke bare ble ett år preget av pandemi, men to. Nuvel, sånn er livet, og neste år blir det forhåpentligvis folkefest som vanlig!

Sånn, det var tolv år til sammen, og det ble mye Synne i monitor, men det har jeg godt av iblant, haha. Nå har jeg brukt over to timer på dette innlegget, for jeg undervurderer stadig hvor lang tid det tar å lete fram linker og bilder, så nå er det på tide å la mimringen ligge. Uansett er det et privilegium å ha et slikt arkiv å kunne rote rundt i, og ikke minst så mange flotte feiringer å se tilbake på!

Nå vil jeg ønske dere en fortsatt fin mai måned! Jeg sitter med litt for mye jobb i disse dager, så det kan hende det tar litt tid før vi høres igjen, men jeg håper dere har det bra, forholdene tatt i betraktning!

– – – – –
In other words: A look back at all my Constitution Days on the blog! Please use the translation widget for an English version.

Celebrations at sea

Postet den 19. mai 2020 av Synne Cinnamon

17. mai er den beste dagen i året, spør du meg. Håper dere hadde en fin feiring, uansett hvordan dere valgte å gjøre det i år! Jeg har feiret denne dagen på mange steder, i flere land og på forskjellige vis, i det store og i det små, og det blir alltid bra uansett. Også i pandemiens tid! Denne gangen valgte vi å forlate Oslo og feire med familien i Asker, for min søster og svoger har en båt som er stor nok til at vi kunne være sammen og holde avstand samtidig. Ettersom det ikke ble barnetog i gatene i år, deltok vi i båttog på Indre Oslofjord i stedet! Det var en flott opplevelse, og en feiring vi alle kommer til å huske. La oss se på hvordan dagen forløp!

Vi dro ned til marinaen om formiddagen. Båten ble pyntet, som seg hør og bør, både ute…

…og inne.

Flagget bak brukes hele tida, men kom selvfølgelig til sin rett i ekstra stor grad på nasjonaldagen! (Jeg tror det er flagg eller norske farger i nesten alle bildene i dette innlegget, haha.)

Snart var hele gjengen på plass ombord,så vi kastet loss og satte kursen ut mot åpen sjø. Utsikten innenfra var svært nasjonalromantisk.

Utsikten fra sittegruppa bak i båten var heller ikke verst, syntes denne landkrabben.

(Som dere ser, ventet vi med søndagsklærne til etter båtturen. På vannet er det viktigere å være varmt og praktisk antrukket!)

Min niese Fiona er nå to år og to måneder gammel, og hun fikk hjelpe til ved roret.

Hun fikk ikke smake på denne, da.

Denne magnum-champagnen var forbeholdt oss heldiggrisene som var gamle nok, og som ikke styrte skuta.

Dette mobilbildet har jeg lånt av min mor:

97681885_10220754086189268_3393670324489814016_n

Jeg fikk æren av å åpne og skjenke! Ikke så lett med bølger, men jeg klarte meg uten søl.

Vi hadde med oliven til de franske boblene, for det er en herlig kombinasjon. Dessuten hadde min søster skaffet blåbær og jordbær, for det er jo like godt som det er passende i fargen på denne dagen! Derfor hadde vi også med oss en musserende vin til, med litt sødme i, som skulle passe til bærene. (Dette har jeg faktisk skrevet om på Vin og vegetar!) Nam!

Vi hang på vannet en god stund, i lettskyet pent vær og behagelig bris, på vei mot stedet der båttoget skulle starte. Da vi nærmet oss, dukket det opp båter i det fjerne.

Vi kom nærmere, og det ble flere og flere båter, og vi kunne ikke se enden på rekka!

Vi sluttet oss til toget, med farkoster på alle kanter og tårer i øynene. Det var hundrevis, om ikke tusenvis av båter!

Store seilbåter, små snekker, dyre lystbåter, gamle joller. Folk i allværsjakker, folk i bunad. Flagg og bjørkeris festet overalt. Solbriller og store smil på alle. Folk hilste og vinket og ropte gratulasjoner over båtripene. Det var så stemningsfullt, så samlende, så rørende.

Toget fulgte ei løype som tok et par timer. Klokka ett samlet alle båtene seg i ei enorm klynge, og vi sang nasjonalsangen sammen med resten av landet. Da tok jeg ingen bilder, for da var jeg for opptatt med å synge og tørke tårer, hihi. En veldig høytidsstemt og fin avslutning på arrangementet.

Dette var et supert initiativ (visstnok fra en lokal 17-åring!) som fikk kjempestor oppslutning, og jeg er sikker på at alle som deltok fikk et godt minne som de vil ha med seg lenge. Når vi ikke kan samles og gratulere hverandre med store klemmer, slik vi vanligvis gjør, var det veldig godt å kunne være sammen på avstand og vinke i stedet. Noe så fint.

Etterpå benyttet Jonasflotte og jeg anledningen til å ta en utepils i marinaen, vår tredje så langt i år. Stas!

Etterpå dro vi hjem til vertskapet for å spise middag, og jeg kunne skifte til vintagekjole, for det føles jo riktig å pynte seg på selveste nasjonaldagen. Årets antrekk ble en sjokoladebrun sjarmør med «kappe» og knyting i livet, med prikkete strømper til – pluss flagg i hånda, så klart. Jeg var veldig glad og fornøyd!

Jeg kjente sjøen i kroppen hele kvelden, hoho, slik jeg gjerne gjør etter å ha vært på vannet.

Det ble en så fin feiring etter forholdene! En annerledes, men veldig hyggelig og minneverdig 17. mai!

– – – – –
In other words: The 17th of May is the best day of the year, if you ask me. Constitution Day is a huge deal here in Norway, and normally we celebrate with parades in the street in every city and town, but this year they were all cancelled because of the pandemic. Usually this day is massively crowded, but we’re still not supposed to be too many people together, and we still have to keep one metre between us. Luckily, my sister and brother-in-law have a boat that’s big enough for our family to be on it together and keep our distance at the same time. What’s more, there was a boat parade planned, instead of the usual ones! We decorated the boat, brought bubbly and joined the celebration. There were hundreds, if not thousands of boats, together apart on the water. It was amazing! Everyone smiled and waved, and at one o’clock we all gathered to join in singing the national anthem with the rest of the country. It was so touching, we all cried, haha. After the boat parade we went back to my sister’s to eat, and I could change for dinner, into this charming vintage number. I was very happy it all turned out so well. This was such a great way of making the most of a strange situation, and truly a 17th of May to remember!

May 17th 2016

Postet den 19. mai 2016 av Synne Cinnamon

Håper alle hadde en strålende nasjonaldag! Nå har jeg landet litt etter familiebesøk og feiring her i London, og jeg tenkte vi kunne se på hvordan dagen forløp!

Familien min bodde på et hotell ved Hyde Park, så vi møttes der om morgenen og tok turen ut. Vi var en feststemt gjeng på sju stykker med finklær og flagg (jeg hadde med mitt i kofferten i september, som seg hør og bør når man flytter til utlandet), og søsteren min hadde sløyfe i håret.
Parken viste seg fra sin beste side, med bugnende blåregn på de små murhusene rundt omkring.

Vi gikk til Serpentine for å spise frokost med utsikt over vannet! Vi pyntet bordet ved ankomst, så klart.

Alle var fornøyde med valgene sine, og min rett – toast med avocado og posjerte egg – var den desidert mest fotogene.

Etter mat, juice og kaffe var vi klare for parkliv og champagne!

Moren min hadde tatt med flagg, servietter og annen dekor hjemmefra, og vi skaffet strandstoler, så vi etablerte en liten base med sitteplasser og pynt.

Dessuten hadde vi masse vin og annet godt.

Nå skulle det dessuten spilles kubb! Vi målte opp ei bane og delte oss inn i lag, og så gjorde vi vårt beste.

Jeg var absolutt ikke den beste til å kaste, men jeg var den flinkeste til å svinse, i smaragdgrønn vintagekjole.

Mange forbipassernde stoppet opp, smilte, stilte spørsmål og tok bilder underveis. Vi så riktignok ingen andre nordmenn – mange av dem var ganske sikkert på de offisielle arrangementene i regi av kirker og skoler, som vi valgte å hoppe over. Vi hadde nemlig flere planer for dagen, selv når vi hadde spilt kubb i noen timer og tømt noen flasker med sprudlevin.

Etter en rask tur innom hotellet tok vi banen til Leicester Square, for vi skulle på teater! Nærmere bestemt skulle vi se The Mousetrap, Agatha Christies berømte kriminalstykke, som er den lengstlevende forestillingen noe sted noen gang. Den har gått sammenhengende i over 60 år, og vi hadde gledet oss i månedsvis!

Inne i salen var det ærverdig stemning, myke plysjseter og forgylte detaljer.

Vi var spente, og vi satt helt foran ved scenen, og vi storkoste oss hele veien.

Man får selvfølgelig ikke ta bilder under forestillingen, men den var altså så bra! Jeg vil naturligvis heller ikke avsløre noe – det er litt av greia når man gjør noe sånt, man blir liksom medlem av klubben, og må sverge på ikke å røpe hvem morderen er.

Etter forestillingen tok vi en liten øl på en pub i nærheten, og snakket om skuespillerprestasjoner, hint og hemmelighold.

Nå var det tid for middag, og vi hadde reservert bord hos Jamie Oliver! Nærmere bestemt på hans italienske restaurant i Covent Garden. Vi tittet på menyene, og hadde forresten funnet ut at vi hadde vært vitne til oppsetning nummer 26 460 av The Mouse Trap. Ikke verst!

Det ble bestilt forretter og hovedretter og øl å drikke til, og alt smakte kjempegodt og ble kjempegult under lampene.

Jonasflotte og jeg delte en skål oliven…

…og så fikk jeg noen helt nydelige pastaputer fulle av grønne godsaker, som jeg var glad for ikke å måtte dele med noen, muaha.

Et veldig vellykket måltid!

Etter middag var klokka blitt nærmere ti, og vi hadde holdt det gående i tolv timer. Noen hadde lyst til å dra tilbake til hotellet, ta et glass i baren og så sikte mot senga, og gjorde nettopp det. Tre av oss ville henge ute en stund til, så vi gikk til nærmeste pub og ga kvelden en klassisk britisk avslutning ved å ta noen pints og så dele a pitcher of Pimm’s. Det er en slags ginbasert fruktpunch, som kan kalles engelskmennenes svar på sangria. Skikkelig godt, synes jeg!

Det var hyggelig å roe ned litt med noe godt i glasset, men kvelden toppet seg da hele besetningen fra teaterstykket slo seg ned ved nabobordet vårt! De hadde spilt enda en forestilling den kvelden, og ville også slappe av med en øl til slutt, og dette var stampuben deres. For et morsomt sammentreff! Vi kunne ikke dy oss – vi måtte ta kontakt og takke for en flott opplevelse, og de husket oss fra salen og syntes det var veldig hyggelig at vi hadde valgt å feire nasjonaldagen vår ved å se dem på scenen. Alle var så blide og hyggelige, og hovedrolleinnehaveren (Emma Deegan) var attpåtil fra Nord-Irland, og ga meg komplimenter både for aksenten min og kjolen min. Jeg kunne med andre ord ikke vært så mye mer fornøyd, hoho. En utrolig koselig og morsom bonus!

(Dette bildet viser akkurat hvor starstruck og glad og småsliten og brisen jeg var, hahahaaah.)

På veien til banen møtte vi forresten vår første fremmede nordmann for dagen, ei jente i bunad, og vi ropte «gratulerer med dagen!» og omfavnet hverandre som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Slik man gjør når man feirer i utlandet.

Bedre 17. mai i London tror jeg ikke at jeg kunne fått. Hurra for alt!

– – – – –
In other words: This is how we celebrated the Norwegian Constitution Day, May the 17th, his week! It’s a big deal, you see! My family was visiting and staying at a hotel near Hyde park, and we met up in the morning, flags in hand (and in hair), to have breakfast at the Serpentine. We were very happy with the food, and the park was green and in bloom, and after our meal we found a spot on the grass and opened the first bottle of bubbly. My mother had brought lots of decor with her, and we rented chairs and made a lovely little place for ourselves, and my folks had also brought a classic game called kubb. The seven of us played and had lots of bubbly for two hours, and lots of passersby stopped to ask questions and take photos of us, haha. Then then we had other plans: Watching The Mousetrap! Agatha Christie’s famous play and the longest running show ever! I had looked forward to it for months, and we had great sets right by the stage, and it was amazing. I won’t tell you anything, of course – when you’ve seen it, you swear to keep the secret. An honour! After our visit to the theatre we had a wee pint, and then we went to have dinner at Jamie Oliver’s place. Well, at his Italian restaurant, anyway! The food was great (and the light was very yellow), and we had a lovely time. By the time we were done eating it was getting late. Some wanted to return to the hotel, have a nightcap and go to bed, and did just that. Three of us wanted to stay out a little longer, so we went to a pub to end the evening in a very British way – by having a pint and then sharing a pitcher of Pimm’s. Great stuff, if you ask me. Then, to top it all off, the cast of The Mousetrap suddenly sat down by the table next to ours! I was quite starstruck and hardly believed my eyes. What a fun bonus! We simply had to thank them for a lovey experience, and we had a nice chat – they were so friendly, and the actress Emma Deegan even complimented my dress. Needless to say, the day couldn’t have ended much better, or indeed have been much better in any way at all. A wonderful celebration!

Four days and four parties

Postet den 23. mai 2015 av Synne Cinnamon

Denne uka har jeg tatt det ganske rolig, ikke bare fordi vårforkjølelsen kom og kastet seg over meg, men også fordi at forrige uke besto av fest både torsdag, fredag, lørdag og søndag. Etter slike supersosiale perioder er det godt å kunne trekke seg litt tilbake og tilbringe noen kvelder hjemme, Med store tekopper, gamle filmer, nye dataspill og fine bøker, for eksempel!

Vi tar en titt på de fire dagene og de mange festlighetene i uka som gikk!

På torsdag hadde Ida bursdag, og det skulle selvfølgelig feires! Hun inviterte til pizza og punsj, og Jonasflotte og jeg var ikke vonde å be.

Bursdagsjenta serverte dessuten gulrotkake og multelikør (?), og alle hadde det strålende.

Etterhvert tok vi trikken mot byen…

…for Ida hadde gått hen og reservert rom på karaokebaren Syng!

Det ble en veldig lilla og veldig morsom affære, hoho.

Dagen etter var det fredag, og vi skulle feire en 30-årsdag. Alltid gøy med runde tall! Dette jubileet ble markert med et godt, gammeldags fødselsdagsselskap av den nostalgiske typen – vi var hos Ine og hygget oss med ballonger, kaker og klassiske TV-spill!

Jeg er sååå glad i gamle spill, og lever meg like mye inn i det som skjer på skjermen uansett hvem som styrer figurene…

På lørdagen var det tid for grunnlovsgalla på DNS! Jeg tok på meg den morsomme vintage-prinsessekjolen min, med puffermer og det hele, for den er perfekt i slike sammenhenger – akkurat så overdådig at den passer inn blant de flotteste gallakjolene, og akkurat passe fjasete og selvironisk på samme tid.

Linda og jeg moret oss med skåling og taler og fjas, og de flinke folka i Studentenes fotoklubb foreviget oss i finstasen!

Jeg hadde akevitt på lommelerka, men tok det ganske rolig, hoho.

Søndagen var som kjent selveste nasjonaldagen, og den begynte hjemme hos oss. Vi var seks stykker i våre beste klær, som spiste stor frokst og drakk masse godt til, og salaten var rød, hvit og blå for anledningen.

På balkongen røyket herrene sigar mens damene veivet med flagg, sang gamle sanger og ropte «gratulerer med dagen!» til bunadskledde fremmede på bakken. Jeg går litt i barndommen på 17. mai!

Etterhvert bar ferden ut i byen, hvor unngikk den verste trengselen og brukte paraplyene litt innimellom. Vi møtte en flott gjeng, spiste is (så klart), skålte i hjemmebrygget øl og hørte en flink fyr spille Grieg på piano.

Jeg hadde ny vintagekjole (som dere snart får se mer av!) og kunne ikke vært så mye gladere.

Til slutt ble det restaurantmiddag med elleve stykker til bords, og så et siste glass hos noen gode venner, og så var nasjonaldagen over for i år.

Hurra for festligheter! Nå skal jeg bli kvitt forkjølelsen, og så er jeg klar for flere!

– – – – –
In other words: The end of last week was a blur of fun with friends! On Thursday my fellow and I were invited to Ida‘s place for pizza and punch, because it was her birthday. Yay! There was cake and schnaps, too, and when night fell we took a tram to the city centre, as the birthday girl had booked a room at a karaoke bar. It was a very purple and very amusing affair!
The day after, Friday, we celebrated another birthday. This time the party was more calm and nostalgic – we had fun with balloons, cakes and classic games!
The next day, on Saturday night, it was time to go gala. The Student Society hosts two a year, and for the spring edition I like wearing my fun, poofy vintage princess gown – it is perfect for such a dressed up, yet humorous occasion! My friend Linda and I were photographed in our frocks by the Photography Club, and had a lovely time.
Then came Sunday, which was the 17th of May, the Norwegian Constitution Day! It’s a huge deal for us – pretty much the entire population celebrates all day, and many wear traditional folk costumes, and the children carry flags and go parading in the streets. Our day began at our place, where six of us enjoyed a huge breakfasts and bottomless glasses of bubbly. The lads smoked cigars on the balcony, and the ladies sang old songs and called «Congratulations!» to strangers that passed on the ground – everybody congratulates each other on this day. Later on we went into the city, where we met up with a great group of friends and ate ice cream, drank home brewed beer and listened to talented people play Grieg on the piano. I wore a new vintage dress (which I’ll show you properly soon!) and waved my flag (I still feel and act like a kid on Constitution Day day, haha) and couldn’t be much happier.
This week has been a lot calmer, because I have caught a cold, but in any case it’s nice to do wind down a bit after very busy periods. Now I’m enjoying some quiet evenings with good books, old films, new computer games and steaming mugs of tea, and soon I’ll be ready for more festivities!