17. mai er den beste dagen i året, spør du meg. Håper dere hadde en fin feiring, uansett hvordan dere valgte å gjøre det i år! Jeg har feiret denne dagen på mange steder, i flere land og på forskjellige vis, i det store og i det små, og det blir alltid bra uansett. Også i pandemiens tid! Denne gangen valgte vi å forlate Oslo og feire med familien i Asker, for min søster og svoger har en båt som er stor nok til at vi kunne være sammen og holde avstand samtidig. Ettersom det ikke ble barnetog i gatene i år, deltok vi i båttog på Indre Oslofjord i stedet! Det var en flott opplevelse, og en feiring vi alle kommer til å huske. La oss se på hvordan dagen forløp!
Vi dro ned til marinaen om formiddagen. Båten ble pyntet, som seg hør og bør, både ute…
Flagget bak brukes hele tida, men kom selvfølgelig til sin rett i ekstra stor grad på nasjonaldagen! (Jeg tror det er flagg eller norske farger i nesten alle bildene i dette innlegget, haha.)
Snart var hele gjengen på plass ombord,så vi kastet loss og satte kursen ut mot åpen sjø. Utsikten innenfra var svært nasjonalromantisk.
Utsikten fra sittegruppa bak i båten var heller ikke verst, syntes denne landkrabben.
(Som dere ser, ventet vi med søndagsklærne til etter båtturen. På vannet er det viktigere å være varmt og praktisk antrukket!)
Min niese Fiona er nå to år og to måneder gammel, og hun fikk hjelpe til ved roret.
Hun fikk ikke smake på denne, da.
Denne magnum-champagnen var forbeholdt oss heldiggrisene som var gamle nok, og som ikke styrte skuta.
Dette mobilbildet har jeg lånt av min mor:
Jeg fikk æren av å åpne og skjenke! Ikke så lett med bølger, men jeg klarte meg uten søl.
Vi hadde med oliven til de franske boblene, for det er en herlig kombinasjon. Dessuten hadde min søster skaffet blåbær og jordbær, for det er jo like godt som det er passende i fargen på denne dagen! Derfor hadde vi også med oss en musserende vin til, med litt sødme i, som skulle passe til bærene. (Dette har jeg faktisk skrevet om på Vin og vegetar!) Nam!
Vi hang på vannet en god stund, i lettskyet pent vær og behagelig bris, på vei mot stedet der båttoget skulle starte. Da vi nærmet oss, dukket det opp båter i det fjerne.
Vi kom nærmere, og det ble flere og flere båter, og vi kunne ikke se enden på rekka!
Vi sluttet oss til toget, med farkoster på alle kanter og tårer i øynene. Det var hundrevis, om ikke tusenvis av båter!
Store seilbåter, små snekker, dyre lystbåter, gamle joller. Folk i allværsjakker, folk i bunad. Flagg og bjørkeris festet overalt. Solbriller og store smil på alle. Folk hilste og vinket og ropte gratulasjoner over båtripene. Det var så stemningsfullt, så samlende, så rørende.
Toget fulgte ei løype som tok et par timer. Klokka ett samlet alle båtene seg i ei enorm klynge, og vi sang nasjonalsangen sammen med resten av landet. Da tok jeg ingen bilder, for da var jeg for opptatt med å synge og tørke tårer, hihi. En veldig høytidsstemt og fin avslutning på arrangementet.
Dette var et supert initiativ (visstnok fra en lokal 17-åring!) som fikk kjempestor oppslutning, og jeg er sikker på at alle som deltok fikk et godt minne som de vil ha med seg lenge. Når vi ikke kan samles og gratulere hverandre med store klemmer, slik vi vanligvis gjør, var det veldig godt å kunne være sammen på avstand og vinke i stedet. Noe så fint.
Etterpå benyttet Jonasflotte og jeg anledningen til å ta en utepils i marinaen, vår tredje så langt i år. Stas!
Etterpå dro vi hjem til vertskapet for å spise middag, og jeg kunne skifte til vintagekjole, for det føles jo riktig å pynte seg på selveste nasjonaldagen. Årets antrekk ble en sjokoladebrun sjarmør med «kappe» og knyting i livet, med prikkete strømper til – pluss flagg i hånda, så klart. Jeg var veldig glad og fornøyd!
Jeg kjente sjøen i kroppen hele kvelden, hoho, slik jeg gjerne gjør etter å ha vært på vannet.
Det ble en så fin feiring etter forholdene! En annerledes, men veldig hyggelig og minneverdig 17. mai!
– – – – –
In other words: The 17th of May is the best day of the year, if you ask me. Constitution Day is a huge deal here in Norway, and normally we celebrate with parades in the street in every city and town, but this year they were all cancelled because of the pandemic. Usually this day is massively crowded, but we’re still not supposed to be too many people together, and we still have to keep one metre between us. Luckily, my sister and brother-in-law have a boat that’s big enough for our family to be on it together and keep our distance at the same time. What’s more, there was a boat parade planned, instead of the usual ones! We decorated the boat, brought bubbly and joined the celebration. There were hundreds, if not thousands of boats, together apart on the water. It was amazing! Everyone smiled and waved, and at one o’clock we all gathered to join in singing the national anthem with the rest of the country. It was so touching, we all cried, haha. After the boat parade we went back to my sister’s to eat, and I could change for dinner, into this charming vintage number. I was very happy it all turned out so well. This was such a great way of making the most of a strange situation, and truly a 17th of May to remember!
Tilbaketråkk: 2020 in retrospect | Et dryss kanel
Tilbaketråkk: 17. mai x 12 | Et dryss kanel