«Prøven viste celleforandringer, og du henvises videre til spesialist.» Å, flotters.

Her kommer noe så sjeldent som en liten helseoppdatering, hoho.

I fjor høst var jeg hos fastlegen min og tok en celleprøve av livmorhalsen. Kvinner i Norge får påminnelser i posten hvert tredje år. Det er det en grunn til, vet dere. Det kan skje ting på den tida, og det hadde det gjort hos meg. (Sist jeg tok celleprøve var i 2016.) Nå hadde det altså dukket opp noe rusk, det hadde oppstått celleforandringer, og jeg fikk time hos en gynekolog for å undersøke saken nærmere. Hun tok en vevsprøve, og jeg ventet på svar i noen lange uker, og det viste seg at jeg hadde et forstadium til kreft i livmorhalsen. Det er altså ikke kreft ennå, men om man ikke oppdager det og behandler det, vil det utvikle seg til kreft over tid. Jeg fikk vite at det trolig ville gått fem år i mitt tilfelle. 300 kvinner rammes av livmorhalskreft i Norge hvert år. Jeg slipper å bli en av dem, fordi dette ble oppdaget før det gikk så langt, og jeg ble henvist videre til sykehus for behandling. Systemet fungerer! Dette er jo fenomenalt!

En av de siste dagene i april var jeg inne til en liten operasjon på Ullevål sykehus. De fjernet den delen av livmorhalsen der celleforandringene satt. Det var litt styrete, med diverse Corona-tiltak på gang, og litt skummelt, ettersom jeg aldri har gjort noe sånt før, men det var raskt overstått og gikk helt fint. Legen og sykepleieren var så hyggelige, og jeg lå der og sang for meg selv for å tenke på noe annet, hihi. I ukene etter inngrepet skal man unngå kraftig fysisk aktivitet, og det har jo faktisk vært lettere enn vanlig akkurat i disse dager, når man uansett er så mye hjemme! Hell i uhell, kan man si – og uansett er jeg veldig glad for at operasjonen ikke ble utsatt, ettersom den har vært planlagt siden februar. Jeg er så takknemlig for at de ansatte i helsevesenet står på for oss andre, pandemi eller ikke. Nå er altså inngrepet overstått, og det føles bra. I etterkant har jeg hatt ganske vekslende form, jeg har tilbragt en del tid på sofaen, men jeg driver og stabiliserer meg nå, og snart er jeg på topp igjen!

Livmorhalskreft skyldes humant papillomavirus (HPV), som er svært utbredt, men som stort sett ikke gir noen symptomer. De aller, aller fleste får dette viruset i løpet av livet, og så blir de friske igjen av seg selv, uten noen gang å være klar over at de har vært smittet. Hos andre forårsaker altså viruset celleforandringer, som igjen kan utvikle seg til kreft. Derfor får alle barn nå tilbud om gratis HPV-vaksine som en del av vaksinasjonsprogrammet, og alle kvinner mellom 25 og 80 år oppfordres til jevnlige celleprøver. Man kan også vaksinere seg i voksen alder, noe jeg nå er i gang med, for å unngå at dette skjer igjen. Sammen kan vi faktisk så godt som utrydde livmorshalskreft!

HPV-vaksinen settes i tre omganger. Jeg fikk den første dosen i forrige uke. Man kan få andre dose etter to måneder, og så den tredje seks måneder etter den andre. Resept skaffer man hos lege eller gynokolog, og vaksinen kan settes i apotek. Det er forbasket dyrt, hver dose koster 1500 kroner, men om alternativet er å få kreft, nå som jeg vet at jeg er disponert for det, er det en liten pris å betale til sammenligning… Jeg skal inn til oppfølgingstime hos gynekologen om et halvt år, for å sjekke hvordan det står til med livmorhalsen etter inngrepet, og om åtte måneder vil jeg være ferdig med vaksineringen også. Da håper jeg at denne saken er ute av verden for alltid. Dette har naturlig nok vært en ubehagelig prosess og periode på mange måter, men herlighet, alt kunne vært så mye verre, og i den store sammenhengen er jeg så heldig. Det er vi alle. Tenk at vi har et system som passer på oss, som gjør at vi kan få bukt med dette problemet før det blir alvorlig.

Forresten, dere: Jeg er absolutt ingen ekspert på noe av dette, jeg har prøvd å forklare saken slik jeg har forstått situasjonen. Om dere lurer på noe, er det bare å spørre, og så kan jeg svare etter beste evne, basert på min egen erfaring. Ellers bør man naturligvis forholde seg til offisielle kilder når det gjelder slike temaer, og man får mye relevant informasjon hos Kreftregisteret og hos Folkehelseinstituttet.

Jeg vet at mange kvier seg for gå til fastlegen eller gynekologen og klatre opp i den kjipe stolen. Jeg vet at mange kaster brevene fra Kreftregisteret. Jeg vet at mange utsetter slike celleprøver, eller dropper det helt. Ikke gjør det. Bare få det overstått. Sannsynligvis er alt i orden, null stress, ingen grunn til bekymring. Om noe mot formodning skulle være i gjære, så får du orden på det før det utvikler seg. Med andre ord har man ingenting å tape, men alt å vinne. Bare gjør det. Kort sagt: #sjekkdeg

– – – – –
In other words: «Your test results show cell changes, and you will be referred to a specialist». Oh, great. We interrupt our regular programming with a little health update. This autumn I went to my GP for a routine pap test, since we get letters from the health authorities every three years here in Norway, encouraging us to get a check-up. The last time I went was in 2016, and since then something had happened. I was sent to a gynocologist, who took a tissue sample, and I waited for a few long weeks. It turned out that I had a pre-stage to cervical cancer. Not cancer, but what becomes cancer if it’s not treated – in my case I was told it would probably have developed into cancer within five years. I’m so glad they caught it beforehand! The system works! I was referred again, to a local hospital, and in late April, three weeks ago, I went in for a little operation. They removed the part of my cervix where the cell changes were found. Hopefully they got it all, and I won’t have to think about this ever again. I’m so grateful the procedure wasn’t postponed because of the Corona virus situation – there were extra procedures in place, sure, but everything went well and as planned. I’m so thankful for the work that our health workers do for us, pandemic or no pandemic, and so happy this is now behind me. Problem solved before it even really became a huge problem. I’ve had to take it easy for a good while after the surgery, but it has been less of a bother in this strange moment in time, where we all spend so much time at home anyway. Good timing, after all. Now I’m also getting vaccinated, because cervical cancer is caused by the human papilloma virus (HPV). It is very common, most people actually get it at some point in their lives, and it usually just clears up on its own without the person ever knowing they were infected. In other cases, though, like mine, it causes cell changes, which again can cause cancer. No thanks, not if I can help it. The vaccine is really expensive, but if the alternative is cervical cancer, not that I know I’m predisposed for it, it’s a small price to pay. I’ve just gotten the the first of injections, and ‘ll get the next two doses in two months and eight months from now. (All children can now get it for free in Norway, by the way, as a part of the official vaccination program, so hopefully the virus will be much less common in a generation or two.) In six months I’m going back to the gyno to check how the cervix has been doing after the procedure, and hopefully by the start of next year this is something I’ll never have to think about again. (By the way, I’m absolutely no expert on any of this, I’ve just explained the situation as I understand it. If you have any questions, feel free to ask, and I can answer based on my experience, but really we should keep to our official sources for info about this kind of stuff. I found helpful information through the websites of the cancer foundation and the national health service here in Norway.) This hasn’t been fun, but I feel so lucky. We all are, if we live in a country where there is a system in place to nip this problem in the bud. Apparently cervical cancer can more or less be extinguished in the future, if we do our part with vaccines and pap tests. Don’t throw away the letters, don’t postpone or drop the testing, just go and get it over with. Most likely everything’s perfectly fine, nothing to worry about. On the off-chance that something is going on, it can be dealt with before it’s a big deal. We have everything to gain and nothing to lose. No one likes sitting in that chair, but it’s definitely worth it.