Better days, brighter days

Brighter / etdrysskanel

Flaks for meg at jeg ikke er pollenallergiker, da. Det skjer noe i overgangen mellom mai og juni, når varmen og luftfuktigheten stiger. Plutselig eksploderer hele byen i blomster, det glimter i farger og lukter godt absolutt overalt, kronbladene drysser som snø, og pollenet svever i lufta og legger seg i tykke lag langs fortauene. For en fryd!

Flaks for oss at starten på gjenåpningen av Oslo sammenfalt med denne perioden, da. Årets aller første utepils ble den seneste noensinne, men til gjengjeld kunne jeg ha på meg sommerkjole uten å få gåsehud i det hele tatt. (Vanligvis sitter man jo og småfryser i vinterjakke og votter i midten av mars, hoho.) Det føltes som en stor luksus å være omgitt av grønne trær, blomstrende busker, glade folk og kulørte lamper (vi var på ART, en trivelig liten bar i nabolaget) med en halvliter i hånda!

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel

Gjenåpningen begynte strengt tatt to dager før, 27. mai, men da satt vi ikke utendørs – det regnet, og dessuten var det merkelig nok spiseplikt i ett døgn. Det stoppet oss ikke, selvfølgelig! Vi hadde jo ikke kunnet spise ute siden februar, og vi ville støtte en sjarmerende restaurant i nærområdet, og vi var overlykkelige over å kunne sitte ned, spise noe andre hadde laget og ta en øl til maten for første gang på nesten sju måneder.

Brighter / etdrysskanelDette måltidet ser kanskje ikke så spesielt ut, men det var det. Pane & Vino er ikke noe luksussted, tvert imot, men pizzaen deres er nok på topp fem i Oslo, synes jeg, og både ansatte og gjester var så glade og så ydmyke og så ute av trening etter så lang tid uten servering, og alle fulgte alle regler til punkt og prikke, og vi skålte med de fremmede på nabobordet i ren lykkerus, og jeg hadde tårer i øynene.

Sommergleden er også stor. Det blåste så mye i april, og det regnet så mye i mai, at da den stabile varmen faktisk kom, ble vi helt satt ut. Is i parken er viktig. Av med skoene, på med solkremen.

Brighter / etdrysskanelDen første lunsjen spiste vi på Grünerøkka brygghus, og vi satt ved vidåpne vinduer og hørte folk snakke og le og skåle både inne og ute.

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel

Pubmat! Endelig! Portobelloburger er ikke engang min foretrukne type vegetarburger, men dette måltidet var så etterlengtet og så godt!

Samme dag tok vi en pils med et vennepar (fy søren, som jeg har savnet det!) på Jakobs hage. Der er det god plass ved og rundt bordene, så man kan være flere og holde avstand, og det er noe litt gøy ved å sitte og se opp på et kirketårn og drikke øl.

Brighter / etdrysskanelI helgene har Jonasflotte og jeg tilbragt mest mulig tid utendørs. Vi har vært på flere sykkelturer, og blant annet utforsket de frodige områdene langs Alnaelva.

Brighter / etdrysskanelOslo har faktisk urskog, og nå er den selvfølgelig så grønn at man nesten ikke tror det er mulig!

Brighter / etdrysskanelSvart stolpe, hurra!

Brighter / etdrysskanelEn dag ruslet vi ned til Bjørvika, for det er jo blitt så stilig der, og det er veldig fint å se de ulike bydelene våkne til liv igjen.

Brighter / etdrysskanelSol og sjø, det slår aldri feil.

Brighter / etdrysskanelJeg har også vært på fysisk vinsmaking igjen! Det var få deltagere fordelt utover en diger sal, og vinmakerne deltok via Teams, og det fungerte utmerket. Veldig stas!

Brighter / etdrysskanelSamme dag, mellom butikkjobb og vinsmaking, trengte jeg en kaffe. Sånt man glemmer at er en greie når man aldri kan gjøre noe som helst, og plutselig husker at er en greie når man tar sin første kaffekopp inne i et lokale på evigheter: Fine, gamle tak. Passende nok var druer en del av dekoren!

Brighter / etdrysskanelNoe man aldri glemmer at er tidenes greie: Det å lese sammen på en benk mens trærne rundt står i flor.

Brighter / etdrysskanelMed solhatt under blomstrende tre. En studie.

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel.com

Ellers kunne jeg pepret dere med bilder av inne- og utepils på diverse lokale vannhull her på østkanten, men jeg prøver å begrense meg, haha. Det er vel grenser for hvor mange bilder av to halvlitere på et bord man kan legge ut og forvente at folk skal gidde å se på? Poenget er, som dere sikkert har skjønt: Vi storkoser oss. Vi følger alle regler og råd og restriksjoner, selvfølgelig, og ingen vet hvor lenge denne friheten vil vare, men vi nyter den mens vi har den. De siste to ukene har det føltes lettere å være, liksom.

Vi holdt ut, og til slutt begynte utviklingen å gå i riktig retning, og samtidig kom sommeren. Dette har vi gledet oss til, og dette har vi fortjent. Nå støtter vi flest mulig små steder, med store smil. Endelig er vi gjenforent, kjære Oslo.

Brighter / etdrysskanel– – – – –
In other words: The city of Oslo finally started to reopen lately, and it happened to coincide with that period between spring and summer where nature just explodes in colour and scent, and we’ve had amazing weather as well. It all just feels like a huge reward! We’re following every rule and restriction, of course, but we’re really enjoying this. (For an English version, please use the translation widget.)

Ole Høilands hule

Det finnes så mange kule steder i og rundt Oslo. Denne søndagen tok vi sommerens første tur ut i Nordmarka, og jeg hadde et helt konkret mål, som jeg holdt hemmelig for Jonasflotte hele veien. Jeg hadde nemlig lest om Ole Høilands hule, der en mestertyv og utbryterkonge visstnok søkte tilflukt etter et av Norgeshistoriens største bankran! Sånt er jo helt rått, og det er gøy at man fortsatt kan oppsøke dette stedet, nesten 200 år etter. Det gjorde vi!
Ole Høiland / etdrysskanel.comMan kan lese mer om Ole Høiland i norsk biografisk leksikon, og her kan man finne forslag til hvordan man legger opp en tur til skjulestedet hans. Vi valgte riktignok en alternativ rute, ettersom vi unngår kollektivtransport og bor på Carl Berner – vi syklet først opp til Årvoll, og det tok omtrent en halvtime. Der parkerte vi syklene og gikk via Isdammen, et lite, lokalt vann der det ble sanket is i gamledager, og der mye gammelt utstyr fortsatt står framme til pynt.

Ole Høiland / etdrysskanel.comSå fortsatte ferden inn i selve skogen, blant annet forbi den såkalte kastesteinen. På skiltet sto det at vandrere og reisende langs veien alltid har kastet stein eller pinner på den, fordi det skal bringe lykke.

Ole Høiland / etdrysskanel.comVi kastet hver vår stein på den, så klart – litt ekstra hell kan komme godt med når vi etterhvert skal legge denne hersens pandemien bak oss.

Det var veldig behagelige forhold på turen; rundt 23 grader i lufta og et tynt slør av skyer på himmelen. Ganske optimalt, spør du meg! Stiene var for øvrig godt merket, så selv om ingen av oss hadde gått i akkurat dette området før, og bare én av oss i det hele tatt visste hvor vi skulle, var det ikke noe problem å finne veien.

Ole Høiland / etdrysskanel.comEtter en liten halvtime var vi framme ved hula!

Ole Høiland / etdrysskanel.com
Ole Høiland / etdrysskanel.com

Altså, dette er jo dødskult! Her ble det bilder, kaffe og boller.

Ole Høiland / etdrysskanel.comEtter en liten rast benyttet vi naturligvis anledningen til å lete litt etter ransutbyttet. Deler av det ble aldri funnet, og det sies at Ole Høiland gjemte det i området! Vi fant ingenting, og det overrasket ingen, men det var faktisk litt spennende likevel, hoho.

Til slutt ruslet vi tilbake samme vei som vi kom, gjennom den grønne, stille, vakre skogen som omgir byen vår.

Ole Høiland / etdrysskanel.comDa vi ble gjenforent med syklene våre, var det selvfølgelig en fryd å kunne fare nedover alle bakkene vi tidligere hadde tråkket oss oppover – vi kunne trille helt hjem.

Til sammen brukte vi omtrent tre timer på hele ekskursjonen, så dette var en kort tur og en passelig myk start på sesongen. Jeg var storfornøyd med søndagens utflukt!

– – – – –
In other words: A little excursion, a bike ride and a hike in the forest, to see the an old robber’s hideout! Very cool! Please use the translation widget for an English version.

My June

June / etdrysskanel.com
June / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com

Synne i det grønne! Plutselig kom sommeren, og jeg kunne svinse rundt i min nyeste vintagekjole og nyte følelsen av sola mot huden og lukta av klorofyll og synet av blomster overalt. For en herlig belønning etter en mørk vinter og en kald vår! Fra og med i dag er det sommer på papiret også, ettersom kalenderen viser juni. Nå er jeg spent på hvordan situasjonen i samfunnet utvikler seg, men inntil videre skal jeg bare prøve å kose meg mest mulig.

Blant annet har jeg planer om å…

– Være ute i varmen mens vi har den, for juni er en lunefull værmåned, og plutselig blir det tolv grader igjen.

– Sykle rundt på Humla. Vi var på langtur på søndag, og jeg blir så glad av å suse ned byens bakker i stor fart, hoho. (Blir litt mindre glad av å måtte slite meg opp byens bakker med tre gir og stort besvær, men det er som regel verdt det.)

– Bruke Oslo! Jeg har nesten ikke ord for hvor godt det er å kunne gå ut og ta en kaffe, spise lunsj på kafé, se film på kino, spise middag på restaurant, heve glasset på vinbar og låne bøker på biblioteket – for ikke å snakke om det å kunne sitte på en uteservering med en øl! Foreløpig har jeg ikke rukket å gjøre alle disse tingene, så klart, men endelig er mange av mulighetene tilbake, og jeg gleeeeder meg til alt!

– Se Maya and the Last Dragon på Disney+ når den blir tilgjengelig om noen dager.

– Prøve å holde liv i de nye plantene på balkongen.

– Lage iskaffe og ta den med meg ut dit, og la døra stå åpen når jeg går inn igjen.

– Sjekke om noen jeg kjenner vil låne meg HBO-passordet sitt, høhø, slik at jeg kan se den nye Friends-episoden. Jeg har egentlig ingen forhåpninger, men jeg vil jo se den likevel, for en nostalgisk og ufarlig gjenforening burde passe helt perfekt i disse dager.

– Besøke den nye mezcalbaren Papa Borracho, som åpnet i oktober i fjor, og som jeg ikke rakk å besøke før de måtte stenge dørene og holde dem stengt i evigheter. Heldigvis har de klart seg og åpnet dem igjen. Spennende!

– Stikke ut i skogen med termos og stormkjøkken og eventyrlyst når det er søndag og godvær.

– Prøve å huske at det faktisk går an å gjøre avtaler med folk igjen, og spørre om venner vil drikke vin i parken med meg.

– Jobbe i tebutikken. Jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 9, 10, 11, 16, 17, 18, 23, 24 og 30! Dessuten er jeg på plass fra klokka ti til seks på to av månedens lørdager, den 12. og den 26. juni. Gleder meg til å smake på årets vårteer!

– Lese videre i oppfølgeren til denne boka, som ikke overraskende heter Ready Player Two, og som kom før jul. Foreløpig er den altfor lik den første, synes jeg, men den er relativt underholdende likevel.

– Gå på et par vinsmakinger igjen, nå som sånt faktisk går an. Jeg er ute av trening, haha!

– Være flink til å bruke solkrem.

– Overholde de mange reglene og restriksjonene som fortsatt gjelder, og krysse fingrene for at resten av Oslo gjør det samme. Når vi endelig har fått litt mer frihet, vil jeg nødig miste den igjen med det første.

– Spise pinneis så ofte jeg vil. (Det er ganske ofte.)

-Fylle år, allerede til i helga – og feire så smått ved å samle noen få venner, utendørs og med god avstand. Det føles som en stor luksus at det faktisk er legitimt akkurat nå!

Jeg er glad i juni, og jeg tror og håper at dette blir bra. Har du noen planer for denne måneden?

– – – – –
In other words: My plans and hopes for this month. Please use the translation widget for an English version.

Fint i det siste

Det går opp og ned for tida, naturlig nok, men her kommer det hverdagsgleder og vårgleder på rekke og rad. Dette er et utvalg av sånt som har fått meg til å smile i løpet av den siste måneden!

Lodne knopper på busker og trær, som etterhvert er blitt til blomster og blader.

Out and about / etdrysskanel.comOmtenksom post fra ei venninne, med blant annet hjemmestrikkede raggsokker som ikke er i ull. Perfekt for meg!

Out and about / etdrysskanel.comÅrets første pinneis i en park. Dette var 10. april, og jeg startet sesongen med en lakrisvariant. Siden den gang har vi nok spist åtte is til, tenker jeg, og smakt oss gjennom de fleste av vårens nyheter. Er det sol, vil jeg ha is!

Out and about / etdrysskanel.comFargen på denne coleusen etter litt tid i vårlys i vinduskarmen.

Out and about / etdrysskanel.comDenne lille gjengen, som holder til i nabolaget og tar en fredagspils sammen, utendørs og med god avstand, når det er fint vær. Blir glad av synet!

Out and about / etdrysskanel.com(Jeg måtte rett og slett spørre om å få ta et bilde av dem en gang jeg passerte, og de humret og syntes det var hyggelig.)

Nybakt, hjemmelaget brød.

Out and about / etdrysskanel.comLukta etter et regnskyll.

Out and about / etdrysskanel.comØl på balkongen når værforholdene har ligget til rette for det. (Med andre ord ikke særlig ofte i løpet av april eller mai så langt, haha, men en gang iblant!)

Out and about / etdrysskanel.comGamle bygg, åpne dører og fine bakgårder.

Out and about / etdrysskanel.comGod te. (Noen har kanskje allerede sett dette bildet på Instagram?) Det er gøy å sammenligne flere!

Nå drikker jeg enda mer te enn før, og det er vel ikke annet å vente når jeg har jobbet i tebutikk i et halvt år, hoho! Jeg har forresten lært at man kan fjerne koffeinet i te ved å la den trekke i 30 sekunder i en kopp og slå ut dette første vannet, for 80 % av koffeinet frigis i løpet av det første halve minuttet. Så kan man trekke teen som vanlig, og fint sette til livs ei hel kanne utover kvelden, uten å måtte bekymre seg for nattesøvnen. Praktisk!

(Egentlig har jeg aldri vært plaget av koffein på kveldstid, men nå har jeg også lært at koffeinet i te tas opp i kroppen mye saktere enn koffeinet i kaffe, så der kaffen har en virketid på omtrent tre timer, fortsetter teen å påvirke oss i opptil ti timer. Da er det kanskje dumt å ta sjansen på å drikke en liter te mellom klokka ni og ti, hoho.)

Out and about / etdrysskanel.comDenne katten, som har fått sitte urørt på St. Hanshaugen i mange år, og som alltid gjør meg glad når jeg går forbi.

April / etdrysskanel.comRødvin og lesetid til kvelds.

May / etdrysskanel.comEt besøk på byens nyåpnede franske bakeri! Jeg fikk snakket litt fransk og kjøpt med meg noen skikkelige godsaker!

April / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com

Et syprosjekt som nå er fullført og blitt til en kjole, som bare venter på å få svinge seg.

April / etdrysskanel.comFølgende SMS fra spesialisten som har fulgt meg opp etter koniseringen: «Den siste celleprøven viste regelmessige celler og var negativ for høyrisiko-HPV. Det betyr at det ikke er risiko for utvikling av alvorlig celledeling, og tilstrekkelig med ny celleprøve om tre år.» Hurra! Nå er jeg offisielt ferdig med dette, halvannet år etter at de fant celleforandringene. En lettelse.

Rosa skyer…

April / etdrysskanel.com…og hvit magnolia…

April / etdrysskanel.com…og gul løvetann.

April / etdrysskanel.com(Dette bildet føles veldig blogg anno 2010, haha!)

3D-puslespillet, som noen kanskje husker fra noen år tilbake. Nå var det på tide å ta det fram og sette det sammen igjen. En gøyal utfordring, og en perfekt pandemi-syssel!

Out and about / etdrysskanel.comKveldssol på soverommet.

Out and about / etdrysskanel.comEllers har det jo blitt bittelitt mer legitimt å omgås andre her i Oslo, så vi har faktisk hatt besøk her hjemme TO GANGER hittil i mai. Sjokk og vantro, haha! Først tre personer på arbeidernes dag – planen var egentlig å være utendørs, men da vi hadde sittet ute i regn og vind og sagt «det gir seg nok snart» i en hel time, måtte vi til slutt bite i gresset og flytte inn. I stua vår er det plass og seter nok til at vi kunne fordele oss utover og holde avstand, og det ble en intenst hyggelig kveld.

Jeg hadde bakt, ettersom jeg endelig hadde en anledning igjen! Havrekjeks etter denne oppskriften, med tranebær i stedet for rosiner. De blir altså så gode!

Out and about / etdrysskanel.comHelga etter hadde vi to personer på besøk, et vennepar som vi pleier å spille brettspill med. Nå var det nødvendigvis flere måneder siden sist, men endelig kunne vi ta opp igjen Time Stories-tråden – selvfølgelig med håndvask og avstand og separate skåler for snacks og det hele, men likevel. Vi feiret med portvin og lyktes med oppdraget vårt, så det var veldig vellykket.

Out and about / etdrysskanel.comNå gleder jeg meg til å treffe familien i helga, for vi får låne en bil, så da kommer vi oss til hytta selv om vi ikke kan ta kollektivtransport. Dessuten gleder jeg meg til en liten 17. mai-feiring på mandag, med et knippe fine folk. Det føles utrolig godt å kunne være litt sosial igjen, selv når vi følger alle regler og restriksjoner – bare det å høre andre stemmer enn våre egne her hjemme, for første gang på veldig lenge, har vært skikkelig fint.

Ja, og så er jeg tilbake på jobb, ettersom butikkene i Oslo fikk gjenåpne på torsdag. Stas! Det var så hyggelig å være der igjen, og kunne ta imot kunder som hadde savnet oss og som trengte påfyll. I slutten av forrige uke lå det en sky av lettelse over byens handlegater, med vidåpne dører og fargesterke stilt overalt. Noen hadde til og med pyntet med røde løpere, flagg og ballonger. Gleden er stor! Vi er mange som har vært permittert denne våren, og nå er det godt å være i gang igjen.
Selv jeg, som stort sett skyr unna butikker, og som aldri handler bare for å handle, er glad for denne utviklingen. Nå kan jeg fylle på med telys og kronelys, for det er tomt her hjemme, og med fuktighetskrem og sjampo, for de jeg liker best, er det få steder som har. Det har vært veldig rart å bo i en by uten butikker i to måneder, og det handler ikke egentlig om å kjøpe ting, men å ordne ting. Nå kan jeg endelig ramme inn noen bilder og bytte ut den ødelagte belysningen på balkongen, nå som jeg faktisk får tak i det jeg trenger. (Jeg er veldig glad for at jeg ikke var nyinnflyttet et sted eller sto midt i et oppussingsprosjekt da butikkene måtte stenge, for eksempel!) For første gang på leeenge er hverdagen blitt et hakk enklere i stedet for vanskeligere, og det føles som en liten gave, haha.
Nå må vi bare vise oss tilliten verdig, gjennom resten av fridagene og festdagene i mai, slik at Oslo og landet for øvrig kan fortsette åpningen framover mot sommeren. Jeg orker ikke å tro eller håpe, men jeg krysser fingrene!

Riktig god langhelg, alle sammen! Kos dere!

– – – – –
In other words: Up and down it goes these days, but here are lots of things than have made me smile over the past month! Please use the translation widget for an English version.

My May

May / etdrysskanel.com
May / etdrysskanel.com
May 17th
May / etdrysskanel.com

Nå måtte jeg søke i arkivet og se om jeg hadde startet noe slikt innlegg med «kom, mai, du skjønne, milde» tidligere, og det hadde jeg ikke, men det er jo både en klisjé og et komma-virvar, så jeg dropper det denne gangen også.

Gratulerer med dagen, alle sammen! Mai er i gang, og selv om vi mister en fridag akkurat i dag, så har vi mange i vente. Jeg håper og tror at dette kan bli en god måned etter forholdene, og jeg skal gjøre hva jeg kan for å påvirke i positiv retning.

Blant annet har jeg planer om å…

– Tilbringe stadig mer tid utendørs. Gå lange turer i småsko og vårjakke, spise ta-med-mat i parken, lese på benker i sola, smake på flere av årets isnyheter, få fregner på nesa og la meg begeistre av at byen sakte våkner til liv rundt meg. Nå er det tid for å oppsøke fargerike gater, eldgamle bygg, bortgjemte torg og andre skjulte perler. Verden føles litt mer gjestmild, og alt kjennes litt enklere, når det er behagelig å være ute.

– Bytte plass på klærne i skapet. Fra og med i dag er det kjoler og skjørt til sommerhalvåret som gjelder!

– Sette i stand balkongen for sesongen! Plutselig er det som om man får et ekstra rom! I dag flagger vi der ute, og det føles sååå voksent.

– Finne et passende antrekk til Star Wars Day (4. mai) og stille forberedt på Towel Day (25. mai)!

– Hente fram grillen og tilberede årets første måltid under åpen himmel.

– Markere nasjonaldagen i det små, kanskje sammen med et par venner. Heldigvis er kvalitet viktigere enn kvantitet, også når det gjelder mennesker. Jeg savner folkefesten, men jeg stooorkoser meg på 17 mai uansett, også når vi er få. Jeg gleder meg til å pynte meg, drikke mimosa, vifte med flagg, synge, spise is og felle noen tårer. Enkelte ting endrer seg aldri, samme hvordan verdenssituasjonen ser ut, hoho.

– Gå på stolpejakt igjen.

– Begynne på andre sesong av The Mandalorian på Disney+.

– Gå tilbake på jobb i tebutikken, allerede på onsdag! Denne gangen slapp jeg å være permittert i mer enn en måned. Veldig gledelig! (Vi trapper opp gradvis, men jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 6, 12, 14, 20, 21 og 27!)

– Tilbringe litt tid med familien i en av de ovale helgene som venter oss.

– Glede meg over gradvis grønnere utsikt over byen, etterhvert som stadig flere trær får blader.

– Vurdere å se et teaterstykke fra sofaen, nå som Nationaltheatret har lansert sin digitale løsning.

– Lage lettere, mer vårlig mat her hjemme. Grønnkål! Fennikel! Neper! Asparges! Sånne råvarer vil jeg ha nå, omnomnom.

– Holde ut, og huske at jeg ikke er alene, når ting føles ekstra tungt.

– Skåle for proletariatet med et par venner i dag, ute i hagen bak blokka, der vi har store piknikbord hvor vi kan sitte sammen og samtidig holde god avstand. Heldigvis er det soool!

Dette blir slett ikke verst, altså.

Riktig god helg, alle sammen! Jeg håper dere får en fin start på mai! Stay safe and sane!

– – – – –
In other words: Hey, May! Here are my plans and wishes for this month. Please use the translation widget for an English version.

Et langt og rotete innlegg med sånt jeg vil dele akkurat nå

Hei fra permitteringsland! Vi begynner med det negative, og så blir vi ferdige med det.

Jeg har vært permittert i hele april så langt, men håper å kunne begynne på jobb igjen den første uka i mai. Det var naturlig nok kjedelig med forlengelse, men jeg prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg forsøker å ta på meg flere frilansoppdrag, og jeg smaker på te og leser om te, slik at jeg kan føle meg oppdatert når jeg er tilbake i butikken. For øvrig har jeg heldigvis fått dagpenger igjen, og denne gangen måtte jeg bare vente i en måned. Nå er det bare å krysse fingrene for at hovedstadens forretninger får åpne igjen snarest mulig. Det er vel ny pressekonferanse på tirsdag, etter hva jeg forstår.

Det blir ikke bryllup i år. Usikkerheten er for stor, det er helt umulig å planlegge. Vi utsetter, for andre gang, nå til 2022. Det er trist, men det føles riktig. Alt er uforutsigbart, ingen vet hvordan vaksineringen vil gå, og mediene forteller stadig om nye mutanter, nye bivirkninger, nye forsinkelser. Det er en stor påkjenning å skulle forholde seg til alt dette og hele tida lure på hvor langt vi trolig har kommet i oktober, hvilke restriksjoner som vil gjelde da, hvor mange vi kan samle. Om så vaksineringen går helt etter planen, er det fortsatt mye vi må vente med til vi vet sikkert, og til vi selv har fått vaksinen. Nå sier de at vår aldersgruppe vil være ferdigvaksinert i juli eller august, noe som betyr at vi – i aller beste fall – må haste-organisere en hel del de siste to månedene. I verste fall må vi tenke på pandemien hele veien, og tilpasse oss enda mer enn vi har måttet gjøre allerede, og ha viruset i bakhodet på selve dagen. Det vil jeg absolutt ikke. Det er nok å tenke på som det er, hoho. Jeg synes vi fortjener en lystbetont og hyggelig planleggingsprosess, og at vi fortjener å få venner fra utlandet på besøk, og at vi fortjener en feiring som blir slik vi har ønsket oss, og at vi fortjener å kunne slappe av i vårt eget bryllup. Det er ikke gøy å utsette, enda en gang, men det er riktig for oss.

Det er rare tider. Jeg kjenner det skikkelig godt nå, at denne situasjonen ikke er holdbar i lengden, selv for meg, som tross alt er heldig. Den konstante uvissheten og den evigvarende unntakstilstanden gnager og tærer på en. Oslofolk har som regel sluttet å si «det går bra etter forholdene» eller «jeg kan ikke klage» når noen spør – nå sier de «det går vel greit» eller «vi holder jo ut». Det er lite å glede seg over og omtrent ingenting å glede seg til. Tungsinnet kommer og går. Jeg er ikke syk, og heller ikke psyk, men jeg har det ikke bra. Jeg har ingen energi, ingen tiltakslyst, ikke noe overskudd. Jeg gjør det jeg må for å få hverdagen til fungere, men ikke stort mer, for mye kjennes litt meningsløst oppi det hele. Sånt som vanligvis virker inspirerende, er nå demotiverende. Jeg har sluttet å tro på at det vil ordne seg, liksom. Oslo er ikke til å kjenne igjen, Oslo blir kanskje aldri helt som før. Jeg kjenner ikke igjen meg selv heller. Det er som om personligheten min er blitt visket ut. Jeg treffer ikke venner, jeg er aldri på besøk, jeg får aldri besøk, jeg går aldri på kafé, jeg går aldri på restaurant, jeg tar aldri en øl eller et glass vin ute, jeg går aldri på kino, jeg går aldri på konsert, jeg feirer ikke bursdager, jeg bruker ikke leppestift, jeg er aldri på reise, jeg går aldri på fest, jeg har aldri grunn til å pynte meg. Hvem er jeg, egentlig? (For noen er jo dette helt dagligdags, men for meg er det helt unaturlig. Vi som er unge voksne i Oslo sentrum, bor her fordi vi har valgt oss en urban, aktiv og sosial livsstil. Det livet har stått på vent i over et år, det er vi blitt frarøvet av viruset. Dette varer og rekker, og det er ordentlig ubehagelig å være helt fremmed for seg selv.) Iblant må jeg minne meg på at denne personen ikke egentlig er Synne. Det er pandemi-Synne. Hun er min stedfortreder gjennom denne krisen, og grunnen til at hun ikke gjør noe som helst, er at hun ikke har noe valg. Hun bare holder ut, og noen ganger har hun mer enn nok med det.
Jeg har følt meg litt alene om disse tankene, og jeg har prøvd å skyve dem vekk, for man skal jo ikke klage, og jeg vet at jeg egentlig er veldig privilegert. Kanskje jeg bare takler dette dårligere enn andre, har jeg tenkt. Kanskje det bare er meg. Selvfølgelig er det ikke bare meg! Vi er bare ikke vant til å være åpne om sånt. Det viser seg at det finnes et ord for hvordan mange av oss har det for tida: Languishing. Vi visner. Vi visner, men vi er i det minste sammen om det. Et enormt antall mennesker har det slik, rundt omkring i hele verden. Det er greit å vite at man ikke er den eneste.

Sånn, det var det negative. Nå rister vi det av oss og går vi videre til det positive.

Out and about / etdrysskanel.com – Våren er her for alvor! Nordavinden røsker i veggene, men himmelen er blå, og trærne har begynt å blomstre! Jeg så de aller første rosa blomstene i forrige uke, og var selfølgelig raskt ute med kameraet, haha.

 – Nå kan man starte dagen sammen med Kristopher Schau. Det nye radioprogrammet GodMorgenFrode går ut på at Kristopher vekker sin venn Frode ved å ha livesending i en time hver morgen, mellom åtte og ni. Dette passer kanskje best for dem som kjenner til disse gutta fra før, for eksempel fra det legendariske Kvegpels på Radio Nova, eller fra podcasten 80 prosent. Konseptet i prøvefasen, og det er egentlig en ganske snever og personlig affære, hoho, men jeg synes det er veldig hyggelig å høre på.

 – Jeg er blitt veldig glad i genmaicha, en type japansk grønn te som er tilsatt ristet ris! Kuriøst og kjempegodt, hoho. Dette er hjemmekontor-teen min for tida!

For å komme til neste punkt, må jeg fortelle om en slags musikklek vi iblant hygger oss med her hjemme. I praksis sitter vi i sofaen med en øl og spiller ting for hverandre, haha, men la meg forklare konseptet for dere. Man velger annenhver låt, og det beste er å ha tilgang til både ens private platesamling(er) og en strømmetjeneste som Spotify, pluss Youtube hvis det kniper. Da kan man finne det meste som måtte dukke opp! Enten kan man begynne med en tilfeldig låt og la seg lede til neste av assosiasjonene man får, eller man kan ha et bestemt tema som man tar utgangspunkt i. Fra store, diffuse emner som kjærlighet («love» må være nevnt i teksten) eller reise (et transportmiddel må være nevnt i teksten), til mer spesifikke ord (eksempler: money, sky, lady, tree, shoes, rose – norsk er også lov). Dette kan vi holde på med i mange timer! Man vet aldri hvor man ender opp, for plutselig hører man et riff som minner om et annet, eller en bisetning får det til å lugge i hukommelsen, og man hopper videre til en heeelt annen musikksjanger eller epoke i livet. Fra Kaizers til Kinks, fra Dimmu Borgir til Beatles, fra Pink Floyd til PUSA, fra David Bowie til Beastie Boys, fra Neil Young til NOFX, og alt derimellom, i løpet av en time eller to. Guilty pleasures, listepop fra barndommen, hits fra russetida, den sangen fra den reklamen, den låta man egentlig ikke liker. Alt er lov, så lenge assosiasonen kan forklares eller låta har en tilknytning til temaet. Det er ingen konkurranse, det er bare en morsom aktivitet for folk som er glade i musikk, som alltid fører til mimring, nye opplevelser og interessante samtaler. Tips, tips!

Så til poenget: Vi kjørte musikklek på lørdag kveld. Da var temaet bar/pub, ettersom vi har bodd i en by uten øl i snart et halvt år i strekk, hahahuff. Vi var innom mye forskjellig, og jeg kom på Delillos-låta UT, som jeg har på samleplata Festen er ikke over, det er kake igjen fra 2005. Da vi hørte på den, innså vi at dette er den perfekte nå-er-vi-så-lei-av-denne-pandemien-låta! (Det er bare å bytte ut «ville» med «måtte» her og der i teksten, og så har du oss.) Et hyggelig gjenhør, en festlig video med alle de ulike stilene, og en svært passende sang å synge på for tida. «Jeg vil gi en gammel venn en klem, jeg vil bli til det stenger og kanskje enda litt lenger, på en sofa i et uansvarlig hjem.» Jaaaaaaaa.

(Forresten: Et par dager senere ble låta tilfeldigvis sitert i en kronikk i Dagsavisen, og så nevnt på Dagsnytt18 samme kveld. Morsomt!)

 – Da det ble varmt nok til at jeg kunne sykle i stedet for å ta kollektivtransport, fikk jeg endelig gått til frisøren igjen. Luksus! Dette bildet er fra forrige lørdagskveld, for som dere vet, pynter vi oss da. (Har man ingen anledninger, får man lage dem selv!) Den kvelden ble det leppestift, cat eyes og en vintage-topp i silke, pluss orden på toppen, og det føltes bra.

Out and about / etdrysskanel.com – Jeg ser The Mandalorian på Disney+ nå. Bedre sent enn aldri! Det er dødsbra, og ungen er faktisk så søt at jeg får helt åndenød.

 – Jeg vurderer å prøve meg på Instagram live en dag, for å liksom kunne prate litt med folk der? Hadde det vært hyggelig, eller bare rart? Skulle jeg snakket norsk eller engelsk? Kanskje jeg må spørre meg for litt i stories først. Tanken har slått meg, i hvert fall.

 – I går hadde jeg invitert en liten gjeng til å prøve et slags digitalt escape room, eller en form for nettbasert skattejakt, som en leser tipset meg om tidligere i vår. (Takk igjen, IK!) Jeg koste meg, dette var gjennomførte greier! Det finnes to til, som jeg også har lyst til å forsøke. Alle sammen ligger her!

 – Faren min har fått time for første vaksinering! Jeg har også flere tanter og onkler i den kategorien, og én venn på min egen alder, som jobber på sykehus, som har fått sin første dose. Det går faktisk framover, selv om det ikke alltid føles slik, og selv om det skjer sakte.

Nå er det deres tur! Jeg kunne trenge en oppmuntring, faktisk. Kan ikke dere fortelle meg om noe fint som har skjedd i det siste, eller linke til noe hyggelig? Det ville jeg satt stor pris på!

– – – – –
In other words: In short: 1) I am trying to make the most of this month, until I get to go back to work, hopefully in the beginning of May. 2) We have decided to postpone our wedding until 2022. It is not fun, but it’s the right thing for us. 3) This lockdown is lasting forever and taking its toll. I am not ill, physically or mentally, but I am also not well. At least there is a word for it (languishing), and I’m not alone. The rest of the post are some recommendations, but the podcast and the song is in Norwegian, I’m afraid. The tea is called genmaicha (with rice! so good!) and the digital experience is found here. If you have something you’de like to share, bring it on!
For an English version, please use the transtation widget.

Karse i karmen

Her i hovedstaden begynner trær og busker sakte, men sikkert å få museører, som vi kalte de første bladene der jeg vokste opp. I kjøkkenvinduet vårt, høyt over byen, er det allerede full fest!

Out and about / etdrysskanel.com

Det er visst ikke bare barnehagebarn som får noe ut av å se grønne spirer vokse fram på få dager. Vi sådde karse med min lille niese i påsken, og jeg fikk med meg frø hjem, og måtte love å så hjemme også. Jeg hadde ei potte med noen halvdøde urter i, så jeg bare fjernet dem, la frøene rett på jorda og helte litt vann over. Full uttelling på kort tid, hoho! Overraskende koselig, faktisk. Nostalgisk og oppløftende – karse koster ingenting og krever ingenting, og det lukter akkurat som det gjorde i barndommen. Dessuten er det godt på ost, egg eller hummus, for eksempel!

Det var alt for i dag – et lite tips til andre som føler at alt står stille, og som trenger en liten påminnelse om at det faktisk går litt framover hver dag. Det ser man tydelig når man har litt karse man kan følge med på!

– – – – –
In other words: Cress is fun, not only for toddlers. I got some seeds when we spent some time with my little niece at Easter, and I had to promise to sow them at home, so I did, and it is surprisingly fun to watch them sprout. So fast! So nostalgic and uplifting! A nice reminder that time isn’t standing still, even though it feels that way.