Around the clock on a Saturday in February

Postet den 19. mars 2026 av Synne Cinnamon

Det er på tide med en ny utgave av en skikkelig bloggklassiker! Heng med gjennom en tilfeldig lørdag i februar!

08.00: Vi står opp. Ute er det lyst, tørt og behagelig, slik det som oftest er her i München.

08.30: Vi har spist frokost, og nå blir det frokostdessert. Jonasflotte var en luring denne morgenen, for han stakk ned på bakeriet før jeg våknet, og der kjøpte han eplekake til kaffen. Maken til luksus!

09.00: Jeg tar en dusj og gjør meg klar. Det er 14. februar, altså valentinsdagen, så det må bli vintagekjole med hjertemønster.

10.00: Innen jeg er ferdig med å ordne meg, har Jonasflotte funnet fram en liten overraskelse til. Vi pleier vanligvis ikke å gjøre noe særlig ut av alle hjerters dag, men i år får jeg sannelig både kort, rose og hjerteformet konfekt. Med en smule ironisk distanse, vel å merke, for dette er jo en klisjé, hoho, men en kjempekoselig en.

(Jeg kan si så mye som at jeg fikk litt dårlig samvittighet, ettersom jeg ikke hadde noe å gi i gjengjeld, men jeg hadde morsomt nok planlagt noe uventet til ham senere i måneden, muaha. Anledningene er mange!)

11.00: Vi er ferdige med litt småtteri hjemme og går ut sammen, forbi noen av de fine bygårdene i nabolaget.

12.00: Vi er tilbake etter å ha ukeshandlet på vårt nærmeste supermarked! Her snakker vi superspennende stoff, haha!

Dette er en ganske typisk handlevogn for tida, føler jeg. Brød og knekkebrød (veldig glad for at vi finner det her!) og tortillalefser, melk og juice og noe slags kornblanding til frokost, pasta og pesto og sennep, hummus og en eller annen påleggssalat, et par middagsprodukter og påfyll av noen grønnsaker, pluss sjokolade.

Når vi kommer hjem, ligger det en konvolutt og venter på gulvet i gangen. (Litt eksotisk at vi har brevsprekk istedenfor postkasse her.) Det er et valentinskort fra ei venninne, med helt perfekt timing!

Iblant kan man virkelig lure på hva man har gjort for å fortjene de fine folka man har i livet sitt.

13.30: Vi har spist en lunsj som jeg glemte å fotografere (smekk på lanken), og etterpå venter nok en husholdningsaktivitet, i form av å henge opp klesvasken vi satte på tidligere.

Klesstativet vårt er ikke stort nok til at vi kan henge opp alt sengetøyet der samtidig, så da tar vi kjøkkenstolene i bruk i tillegg. Typisk opplegg for små leiligheter.

Nei, dette er ikke superglamorøse greier, men det er jo fint å kunne vise fram helt hverdagslige ting innimellom! Livet vårt her er såpass preget av nye opplevelser og små utflukter at vi iblant bare vil ha en rolig lørdag uten de store utfordringene. Nå er det som regel slik at vi er annenhver helg hjemme og borte, og den rytmen fungerer bra for oss.

14.30: Jeg setter kursen ut igjen på egenhånd, og denne gangen tar jeg U-bahn, altså t-bane, til en annen del av byen.

Oi, det er et speil i enden av perrongen! Hei på seg!

Når jeg kommer opp på bakkeplan igjen, har det begynt å regne. (München får som regel lite nedbør, så infoskjermene på banen meldte om at kvelden skulle bli «nass und ungemütlich«, altså våt og utrivelig, haha.) Jeg synes byen er fin likevel!

15.00: Jeg treffer ei tysk venninne til avtalt tid og sted i nabolaget hennes. Vi står litt og venter på plass på en hyggelig kafé, men det er helt fullt. Vi får til og med høre at de kommer til å stenge tidlig, fordi de er i ferd med å gå tom for både det ene og det andre.

Det viser seg at det i nærheten pågår en demonstrasjon som har trukket 250 000 mennesker (!) til området, så det er masse folk overalt. Etter å ha forsøkt tre ulike steder med samme utfall, beslutter vi å gå hjem til henne i stedet.

15.30: Vi spiser baksten vi kjøpte på veien, og jeg får kaffe i Mummikopp, noe som her er veldig eksotisk!

Lengter litt etter koppene i skapet i Oslo når jeg ser dette bildet, merker jeg…

Kaffen er skikkelig god, akkurat som sist jeg var på besøk, for den er laget i en sånn liten mokkamaker. (Den kantete kanna man gjerne forbinder med merket Bialetti, vet du.) Jeg har nå fått ordentlig lyst på en, for det går så fort og blir så bra!

17.30: Vi har snakket om stort og smått og hatt det hyggelig i et par timer, og jeg vender nesa hjemover. På veien til banen går jeg forbi huset der Einstein vokste opp.

18.00: Jeg er hjemme igjen, og nå begynner lørdagskvelden! Fredagskvelden tilbragte vi på vår lokale metalpub, så i dag er vi klare for å ta det rolig hjemme.

Vi åpner ei flaske rødvin, for det gjør seg på valentinsdagen, og begynner å tenke på hva vi har lyst til å spise.

Vi ender opp med å lage noe som egentlig ikke passer til vinen i det hele tatt, for sånn blir det iblant. Noen ganger passer det bedre å ta et glass før (kokkevin!) og etter middagen enn sammen med middagen, og det er helt greit.

19.00: Måltidet blir heller ikke så veldig komplisert, men vi har funnet en ny vegetarburger som vi fikk lyst til å teste, og burgere er fin fredagskost! Ekstra passende er det å kunne se en episode med Bob’s Burgers mens vi spiser. Meta-mat!

20.00: Vi tar oss et nytt vinglass og ordner litt småtteri på hver vår kant, slik man gjerne gjør etter ei lang arbeidsuke. Jeg henger opp et kort som pynt på veggen, for jeg fikk det av min venninne tidligere på dagen, og det kommer fra Mummi-kalenderen hennes. Teksten er fin på tysk også, og jeg forstår de fleste av ordene.

(Dette ble visst en dag der kort og Mummi gikk igjen, hihi, og det ante jeg ikke noe om da jeg sto opp!)

21.00: Vi ser en episode av den tyske serien Dark, som ligger på Netflix. Jeg fikk tips om den av ei barndomsvenninne, og vi koser oss med den, i den grad man kan kose seg med såpass grimme greier.

(Hvis du tilfeldigvis leser dette, Karianne, så hadde du helt rett! Den er kjempebra!)

22.00: Vi avslutter dagen med en liten akevitt og et marsipanhjerte hver. Ingen dum kombinasjon, faktisk.

Rundt klokka elleve tar vi kvelden, og vi sier oss fornøyde med den rolige, hjemmepregede lørdagen. Slike dager lader batteriene, og det er viktig og riktig med jevne mellomrom.

Mange takk for følget, mine venner!

– – – – –
In other words: A peaceful and cosy Saturday at home in Munich. For an English version, please use the translation widget!

March Madness

Postet den 12. mars 2026 av Synne Cinnamon

Nja, det er kanskje litt å ta i, men det har vært ei ganske merkelig uke, så jeg låner dette uttrykket!

Vi har manglet internett i leiligheten vår de siste dagene, noe som har gjort det vanskelig å jobbe (og blogge, for den saks skyld), så jeg har havnet litt bakpå. Det er selvfølgelig typisk at sånt skjer når man sitter med flere oppdrag samtidig, høhø, men heldigvis har jeg ulike steder jeg kan oppsøke når jeg vil – eller må – ha utekontor. I går kveld fikk utleieren skikk på saken, så nå er vi på nett igjen her hjemme også, og det er godt. Det er fint å kunne sitte ved kjøkkenbordet vårt og skrive en liten oppdatering til dere.

Vi gikk forbi en kjent kuriositet forleden dag, nemlig den såkalte ufo-skulpturen, og jeg synes den er skikkelig kul. Egentlig er det ikke en skulptur i det hele tatt, men ei hytte! Det var visst en finsk arkitekt som designet Futuro-hyttene på 60-tallet, og mindre enn hundre stykker ble bygget, og i dag er det noen igjen rundt om i verden. Vi har visst én i Norge, faktisk, ikke så langt fra Stavern – og her kan man lese mer og finne flere, hvis man vil.

Det er mye som foregår for tida, ettersom både energien og tempoet stiger når våren kommer! Når det plutselig er behagelig å være utendørs igjen, får man tilbake en masse muligheter som har vært utilgjengelige en stund. Gleden og frihetsfølelsen er stor!

Jeg er i ferd med å bli en skikkelig RitterSport-entusiast, folkens. Det er kanskje uunngåelig? En klassisk tysk miljøskade, liksom? Fy søren, så mange morsomme og gode varianter som finnes. Noen av dem er faktisk helt oppe i «blant de beste sjokoladene jeg har spist»-sjiktet. Det er ordentlig gøy å smake seg fram!

En video jeg delte på Instagram har fått uventet stor oppmerksomhet. Den ble visst tilfeldigvis plukket opp av algoritmen, så nå har den mer enn 350 000 visninger. Det er jo faktisk for galskap å regne… Nettrollene har funnet den, og mange skjønner ikke at det hele er tull, så kommentarene går litt over styr. Jeg morer meg med å svare de kjipeste på en høflig måte, og så krysser jeg fingrene for at situasjonen roer seg ganske snart. (For dem som måtte lure: Videoen ble både laget og publisert med tillatelse fra hovedpersonen, og her ler vi godt av det hele, men det er best å holde seg unna kommentarfeltet hvis man ikke synes det er så morsomt med sinte folk uten humor.)

Sterkølfeiringen i München er enda større og mer partypreget enn vi hadde trodd, haha! Vi tester et nytt brygg og et nytt sted et par ganger i uka, så jeg har tyske allsanglåter på hjernen til enhver tid.

Jeg tekster en skummel film i disse dager. Jeg gruer meg faktisk litt til å se hvordan ting utvikler seg. Vi har alle vårt, gitt.

I går var vi ute med en liten gjeng for å feire en bursdag, og jeg snakket tysk neeeesten hele kvelden, for å få mest mulig trening. Jeg lærer stadig mer, og selv om jeg fortsatt skjønner lite når de lokale prater fort sammen, og til tross for at grammatikken min er fullstendig håpløs, klarer jeg som regel å holde en enkel samtale i gang. Det går i tysk på hjemmebane også, for vi tenker nå som vi gjorde da vi bodde i London sammen: Når Jonasflotte og jeg har valgt å flytte til et annet land, bør vi bruke det landets språk, også oss imellom. Når det er sagt, så vurderer vi faktisk å møte opp på et norsk Stammtisch, et månedlig treff som arrangeres av den norske foreningen i Bayern, senere i mars. Vi hører jo bare tysk rundt oss til daglig, så det hadde vært gøy å høre litt norsk igjen også!

Det skjer noe spesielt med lyset i en del byer, de som har lange gater med relativt lave bygninger. (I sentrale deler av München er det ikke lov med mer enn åtte eller ni etasjer, tror jeg, og dette er jo ganske typisk for byplanleggingen en del steder.) Det er som om sola sniker seg ned blant husene, liksom, og så blir lufta litt sånn disig i det fjerne, selv på klare dager. Må stadig smile når jeg ser det.

Jeg har kjøpt meg ei «ny» veske, og jeg er så fornøyd med den, for den oppfyller alle kriteriene mine, og det var selvfølgelig mange av dem, så jeg måtte lete en stund, men da jeg først fant den, ble jeg umiddelbart glad i den, og nå går vi alle vårens festligheter i møte sammen.

Det blir en ny utenlandsutflukt nå i helga, og denne gangen går turen til Salzburg i Østerrike. Jeg gleder meg til å utforske en by jeg aldri har besøkt før, hånd i hånd med han jeg liker aller best.

Det var alt jeg hadde på hjertet i dag, tror jeg! Jeg ønsker alle ei fortsatt fin uke, med stabilt nett, språk dere forstår, lite aggresjon fra fremmede, mye vårlys og sjokolade innen rekkevide til enhver tid.

– – – – –
In other words: A little update, since I’ve had a bit of a strange week. For an English version, please use the translation widget!

My March

Postet den 2. mars 2026 av Synne Cinnamon

Våren i München kom i februar, og selv om det er skikkelig forvirrende, så skal jeg ikke legge skjul på at det også er ganske behagelig. Jeg er jo kjempeglad i vinteren, som dere vet, og jeg er som nevnt veldig takknemlig for at vi fikk litt snø her i det hele tatt, men jeg må jo bare glede meg over disse forholdene også. Bildene her er dagsferske, tatt på lunsjturen min for noen timer siden. Hvis noen har vårlengsel, så håper jeg at de kanskje hjelpe litt!

Både januar og februar ble varierte og begivenhetsrike måneder, og jeg satser på en mars i samme ånd. Blant annet har jeg planer om å…

– Smake på Starkbier! Nå pågår det mange omtaler som Münchens femte årstid, nemlig Starkbierfest. Egentlig er det snakk om fasten i den katolske kalenderen, men fastingen gjelder ikke sånt som er flytende, så *selvfølgelig* begynte de tyske munkene å brygge spesielle øl for anledningen, slik at denne perioden skulle bli litt morsommere! De fleste lokale bryggerier har sine varianter, som jeg gleder meg til å smake på, og dessuten arrangeres det kjempesvære feiringer og fester gjennom hele måneden. Passer meg ypperlig, så klart!

– Kikke litt i brukbutikkene igjen, nå som jeg endelig har fått lønn, og forhåpentlig skaffe et par ting jeg trenger.

– Feire bursdagen til ei tysk venninne.

– Planlegge flere små utflukter, både innenbys og utenbys. Det er så mye vi har lyst til å se og gjøre!

– Gå på kvinnedagsdemonstrasjon på åttende mars, som praktisk nok faller på en søndag i år. Jeg er spent på oppmøtet her, kjenner jeg.

– La meg begeistre av alle vårblomstene jeg ser og alle fuglene jeg hører rundt omkring, selv om jeg stort sett ikke aner hva de heter.

– Spise pai på Pi Day, hoho.

– Ta pauser fra nyheter når jeg kjenner at jeg har behov for det.

– Følge med på Kaizers Orchestra-fronten, for det virker som at de har noe på gang?

– Besøke byens beste irske pub på St. Patrick’s Day, og skåle i Guinness, som seg hør og bør.

– Se Glass, den siste filmen i Unbreakable-trilogien, som jeg ikke har sett ennå, og som vi har varmet opp til ved å se de to andre filmene på nytt.

– Markere Earth Hour, den 28. mars, slik vi pleier. I fjor var vi på konsert mens det foregikk, men i år kan vi delta igjen, så det føles bra.

– Kjøpe alt jeg snubler over av tysk snop og kaker som dukker opp i forbindelse med påsken. Spennende!

– Ikke gjøre så veldig mye ut av selve påskeferien akkurat i år, ettersom hverdagen vår uansett er mer feriepreget for tida, men kose meg litt ekstra når det passer seg slik.

Vi sier det sånn! Jeg håper at mars måned vil by på mye fint for oss alle. Ha ei god uke, folkens!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for this month! For an English version, please use the translation widget!

Glimmers

Postet den 17. februar 2026 av Synne Cinnamon

Vi har besøk i disse dager, så dette er et sånt automagisk innlegg som er forhåndsinnstilt. Her kommer ti små gleder fra den siste tida!

Det å bli kvitt absolutt alle limrestene når man fjerner en etikett fra et glass eller ei flaske. (Nå skal denne fylles med vin fra tapp hos italieneren på hjørnet, hoho. Det er også en hverdagsglede som er verdt å nevne!)

Bar bakke og småsko, i flere uker i strekk, midt på vinteren. Hvis man i det hele tatt kan kalle det vinter, altså.

En paracet-forpakning som er ørlite grann større enn nødvendig, sånn at hvis man har to piller igjen og kjøper mer, så er det faktisk plass til de to ekstra pillene i den nye esken. Utrolig tilfredsstillende. (Ikke at vi har noe stort forbruk i denne husholdningen, men vi har nettopp ristet av oss en kjip forkjølelse.)

Det å kunne spise eller drikke det samme som noen man ser på skjermen. Nå har vi måttet kjøpe Twix fordi det går igjen i en serie, hoho.

Nye tyske ord som gjør meg glad – for eksempel Wortschatz, som betyr ordforråd, men som direkte oversatt blir «ordskatt»! Jeg ser for meg ei skattekiste med ord oppi!

De første vårblomstene. De var små og gule og dannet et stort teppe i en liten park, og jeg vet ikke hva de heter, men jeg vet at datoen var 15. februar.

Det å være på hils med folk som bor og jobber i nabolaget. Det føles så inkluderende, og jeg kjenner meg så hjemme, når de lokale hilser på gata.

Perfekt drikketemperatur på kaffen.

Muligheten til å gi egne navn til diverse teknologiske tjenester og produkter. Når jeg logger inn et sted med MFA og må taste inn en tallkode, for eksempel, så heter ikke appen min Authenticator, men Authenticatorrrr. Jeg hører skurken fra Phineas and Ferb si det inni hodet mitt, hver eneste gang.

Vind som er mild og behagelig, ikke skarp, pluss følelsen av at sola varmer.

Det var alt for i dag! Håper alle får ei fortsatt fin februar-uke!

– – – – –
In other words: A little collection of small things from the past week. For an English version, please use the translation widget.

My February

Postet den 2. februar 2026 av Synne Cinnamon

Huhei! Vi kom hjem fra Berlin i går kveld! Våre fire dager der ble litt farget av at vi begge er blitt forkjølet, men sånt rår man ikke over, og vi gjorde naturligvis det beste ut av situasjonen. Det var hell i uhell at vi hadde fått et godt nyttårstilbud på billettene, og dermed slått til med både firestjerners hotell og førsteklassebilletter på toget, slik at komforten var høyere enn vi er vant til. Det kom godt med for et ektepar som var noe nedsatt! Vi holdt et litt lavere tempo enn vi pleier når vi er på tur, men vi koste oss, og det føles veldig bra å ha fått et ordentlig gjensyn med den tyske hovedstaden. Berlin og München er to veldig forskjellige byer, så det er gøy, og det er også godt å være hjemme igjen, hihi.

Jeg er klar for februar! Blant annet har jeg tenkt å…

– Veksle mellom den varmeste og den nest varmeste ytterjakka, ettersom det blir ganske behagelig temperatur i sola for tida.

– Kvitte meg med resten av forkjølelsen min. Nå er det først og fremst det tunge hodet og den kjipe hosten som henger igjen.

– Se den nye sesongen av Ghosts på Netflix. Perfekt fjaseserie når man er litt sliten.

– Oppsøke et skandinavisk bakeri som har fastelavnsboller (eller svenske semlor, i hvert fall) på fredager og lørdager denne måneden. Håper de er gode!

– Prøve å finne et pent brukt armbånd med turkise steiner eller perler, ettersom en gammel traver i denne kategorien gikk i stykker i forrige uke.

– Tekste en film med mye forsvarsterminologi. Ikke akkurat min forte, men jeg gjør så godt jeg kan, og så kan jeg kanskje lære litt underveis.

– Sjekke ut et nytt bibliotek.

– Oppleve Fasching her i München. Bayern er en katolsk region, så den klassiske karnevalssesongen står sterkt, og spesielt i denne byen. Her blir det en stor parade, en tredagers gatefest, diverse ball og maskerader, ulike markeringer på klassiske sjenkestuer og flere tradisjonelle forestillinger på torg rundt om i byen. Jeg ser fram til nye opplevelser! (Her kan man lese mer om Fasching-feiringen, forresten.)

– Lese videre i boka jeg holder på med, The Monsters of Templeton, som nå tar uventede vendinger.

– Få besøk av et vennepar fra Norge! Iiiih, jeg savner dem og gleder meg!

– Heve et glass bobler for å markere forlovelsesdagen vår.

– Gå på en litt spesiell konsert, allerede i kveld. Vi skal høre et helt orkester spille melodier fra et av våre felles favorittspill! Stardew Valley: Symphony of Seasons blir helt nydelig!

Ikke verst, gitt. Jeg kommer sterkere tilbake når overskuddet er større, men ønsker alle en god start på den nye måneden!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for February!
For an English version, please use the translation widget.

A beloved sight

Postet den 27. januar 2026 av Synne Cinnamon

Da jeg bodde i Paris, var det Eiffeltårnet. Da jeg bodde i London, var det Big Ben. Her i München er det Frauenkirche. Når dette landemerket dukker opp i synsfeltet mitt, uansett hvor jeg er eller hva jeg holder på med, så slår det liksom ned i meg: Tenk at jeg BOR her!

Denne katedralen omtales som regel som Frauenkirche, men kalles også Münchner Dom, og heter egentlig Dom zu Unserer Lieben Frau. Kjært barn har som kjent mange navn, og dette er kanskje byens mest kjente bygg og mest typiske symbol. De to karakteristiske tårnene ruver over resten av byen, og har gjort det i mer enn fem hundre år. (Altså leder Frauenkirche ganske klart, for hun er mer enn tre århundre eldre enn de to andre, men hun holder seg veldig godt for alderen!)

Det er noe trygt og fint ved tanken på at så mange mennesker, over så lang tid, har gledet seg over det samme synet. Jeg er takknemlig for å kunne ta del i tradisjonen.

– – – – –
In other words: Frauenkirche, the main architectural icon of Munich, always makes me happy when I see her.
For an English version, please use the translation widget.

Midweek and midyear

Postet den 21. januar 2026 av Synne Cinnamon

Hva har du lyst til å fortelle i dag, Synne? Jo, nå skal vi se.

Sånn ser jeg ut for tida, etter min første frisørtime her i Tyskland! Jeg tok endelig tak i saken i forrige uke, og i den forbindelse tok jeg også min første telefon på tysk. Jeg er så tøff!

Det er typisk for meg å sitte med beina opp, forresten. Jeg slenger dem over alle stollener jeg kommer over, og jeg velger alltid hjørnet eller sjeselongen i sofaen hvis jeg kan. Er du typen som helst lar føttene bli på gulvet? Rare greier, synes jeg!
Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, ikke i sofaen. Jeg drikker en kopp kanelkaffe, men nå er det vår aller siste kanelstang som er i bruk, og så blir det ikke mer før 1. desember igjen. Det føles kjeeeeeempelenge til for øyeblikket, men tida går fort, det vet vi!
Som et lite bevis for nettopp det: Denne helga kom dagen da vi var akkurat halvveis i årsoppholdet vårt. Det føles både litt fint, litt merkelig og litt vemodig. Da er vel alt som det skal, får man tro.

Hverdagslivet i München er ganske annerledes enn hverdagslivet i Oslo, og samtidig er vi jo de samme to menneskene som lever livet det er snakk om, så det er selvfølgelig også ganske likt. Jeg noterer ned små og store forskjeller etterhvert som de gjør seg gjeldende, og jeg kommer nok til å skrive en slags oppsummering til slutt, men jeg tenkte å nevne noen få ting som har falt meg inn i det daglige.
Været her er bemerkelsesverdig stabilt. Det er som regel mildt, lyst, tørt og behagelig ute, kanskje fordi at fjellene i sør fungerer som en slags skjerming? Vi får mye sol og lite regn, også nå i vintermånedene, og til tross for at landskapet rundt München er ganske flatt, så er det stort sett så godt som vindstille her. Det føles enkelt og ukomplisert å gå ut, liksom. Som dere vet, så er jeg fornøyd med at vinteren er litt vinterlig i det hele tatt, for det er visst ingen selvfølge. I forrige uke hadde vi flere dager med over ti grader i skyggen, midt i januar, men nå kommer det ei uke til med kjøligere temperaturer og mer snø, så det er gledelig!
Kollektivtransporten her prioriteres på en helt annen måte enn i Norge. Vi har hver vår DeutschlandTicket, og det er et slags nasjonalt månedskort! Det koster 63 euro, mindre enn et vanlig månedskort for bare München (eller Oslo, for den delen), og da kan vi kjøre all offentlig kollektivtransport i hele landet. Det er helt vilt! Vi kan altså ta regionstoget i to timer til en annen by (hittil har vi vært i Nürnberg og Regensburg, for eksempel), pluss at vi kan kjøre buss eller bane innad i byen der vi er på besøk, og så kan vi ta toget hjem til München igjen, og så har vi allerede billett til alt sammen. Tidenes opplegg! Snakk om å legge til rette for kollektivreiser!
Vannet her er stappfullt av kalk, så det blir merker på alt det kommer i kontakt med. Kranene må avkalkes jevnlig, og kaffemaskinen og vannkokeren også, og man må kjøpe et eget salt som man fyller i oppvaskmaskinen for at den skal fungere ordentlig. Når man brygger te, så danner det seg en skikkelig ekkel snerk hvis man ikke drikker den fort nok. (Det skjer fordi at kalken reagerer med tanninene, tror jeg. Akkurat dette kan jeg ikke huske fra tidligere utenlandsopphold, så det virker å være enda mer kalk i vannet her enn i en del andre europeiske land.) Jeg har ikke tenkt å bli en sånn person som kjøper fancy flaskevann for å kunne lage meg en tekopp, så jeg får bare holde tempoet oppe, haha. Man kjenner også kalken på huden og håret, men det hele er jo midlertidig.

Denne januar-måneden er i ferd med å bli aldeles super, faktisk. Foreløpig har vi vært på tur i Alpene, og den ble kjempevellykket. Vi har også vært i svømmehallen, og det viste seg at de hadde et oppvarmet utendørsbasseng der man kunne bade under åpen himmel, og det begynte å snø da vi satt der, og det var magisk! Vi har også brukt to søndager på å sjekke ut et kunstmuseum og et historisk museum. På torsdag er det St. Vincents dag, og han var vinmakernes skytshelgen, så da tenkte jeg å ta et glass på vinbaren rundt hjørnet. I helga skal vi se en slags lokal, tradisjonell dans som bare finner sted hvert sjuende år (!), og i neste uke reiser vi til Berlin for fire dager. Det blir skikkelig spennende, for ingen av oss har vært der siden vi besøkte byen på skoletur, og det begynner å bli lenge siden… Nå gleder jeg meg til å få et oppdatert inntrykk av hovedstaden i dette landet. Om noen sitter med tips til steder de tror jeg ville like, så tas de imot med takk!

Før den tid skal jeg løpe noen ærend og gjøre helt dagligdagse ting. Jeg tenkte å bestille noen flasker rødvin i ettermiddag, for det er nyttårssalg i nettbutikken jeg pleier å handle fra. Jeg skal også innom matbutikken, og blant annet kjøpe mer av en lokal ost vi har oppdaget, Rubius, som er megagod. (Den er i stinky cheese-kategorien, så man kjenner det hver eneste gang man åpner kjøleskapsdøra, haha, men det er verdt det.) Dessuten tenkte jeg å endelig få skikk på ei veske som skranter, for jeg fikk lønn i går, og da kan jeg ta meg råd til en liten reparasjon. Har fått anbefalt en lærhandler, eller hva man nå kaller det, i nærheten av Sendlinger Tor. Håper det lukter digg der inne!
For øvrig er det strålende sol i dag, så det blir fint med litt luft og litt lys ute etterhvert.

Jeg vil nevne noe til slutt, nå som nyhetsbrev og Substack og sånt er i vinden: Hvis man vil slippe å klikke seg inn på bloggen for å sjekke om det har skjedd noe, så går det an å få alle de nye innleggene sendt rett til epost-innboksen! Nå har jeg prøvd å gjøre det enklere å abonnere; det skal dukke opp en liten knapp nede i høyre hjørne, håper jeg, pluss en oppfordring i slutten av hvert innlegg. Dette feltet ligger dessuten fortsatt i menyen når man leser på en datamaskin.
Hvis man abonnerer, så kan man muligens tenke seg at jeg sitter som på bildet og skriver til dere, siden det kanskje føles litt ekstra personlig å få innleggene tilsendt. Egentlig skriver jeg et brev til vår lille niese, og jeg bruker en Harry Potter-inspirert fjærpenn som jeg har fått i gave. Jeg er så kul!

Det var det for i dag; en liten stemningsrapport fra midten av uka og midten av oppholdet. Alt godt!

– – – – –
In other words: It’s the middle of the week and the middle of our year-long stay in Munich, so here’s a few thoughts that are swirling around in my head today.
For an English version, please use the translation widget!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Everyday