Coincidences, herbs and toast

Den siste måneden har jeg hatt en ekstra sterk følelse av at ting henger sammen. Livet har servert meg uvanlig mange fine sammentreff i det siste, på et sånt hyggelig, hverdagslig nivå – for eksempel ved at jeg har tenkt på noen jeg ikke har hatt kontakt med på en stund, og så har vedkommende tilfeldigvis sendt en melding samme dag, før jeg selv har rukket å gjøre det, eller ved at vi har sagt «vi må huske å kjøpe kaffe» når vi har vært ute på rusletur, og så har vi fem minutter senere passert en nærbutikk med skilt om tilbud på den presskanne-varianten vi liker aller best. Sånt er stas! Det føles som at tilværelsen gir en medvind, liksom!

Herbs and toast / etdrysskanel.comEt annet fint sammentreff var at vi fikk tre urteplanter til balkongen forleden (takk, mora!), deriblant to jeg aldri har hatt i hus før; rosmarin og oregano. To dager senere dukket det opp et bilde på Instagram av noe jeg fikk veldig lyst til å prøve, og da jeg klikket meg inn på oppskriften, viste det seg at begge disse urtene tilfeldigvis var i bruk. Ikke noe behov for å handle, med andre ord! Vi kunne bare kjøre på, allerede morgenen etter, med såkalt Texas toast! (Inspirasjonen kom herfra.)

Det er altså en type ristet brød, som tilberedes i panne i stedet for brødrister. Jeg brukte noen spiseskjeer smør, et fedd hvitløk delt i fire, noen kvaster fersk oregano og rosmarin og to brødskiver, og stekte brødet til det ble gyldent og sprøtt. Så enkelt, og så godt!

Herbs and toast / etdrysskanel.comDette var en super start på dagen – tenk deg disse godbitene under egget til helgefrokosten! Omnomnom.

(Vi pleier forresten å ha gressløk og basilikum i kjøkkenvinduet året rundt, og gjerne persille i perioder. Nå er vi oppe i fem urter samtidig, og det er flere enn noen gang før, så jeg føler meg som en superhusmor og mesterkokk, haha.)

Ville bare dele! Vi fortjener kosemat og vind i ryggen i disse dager!

– – – – –
In other words: I’ve had an extra strong feeling that things are connected lately, not on a cosmic scale, but in a small, real life way. There have just been more incidences that usual where I’ve felt like the winds have blown my way, if you know what I mean? Like when you think of someone you’ve not been in touch with for a while, and that person happens to text you that same day, before you get around to it yourself, or when you’re out walking and you say » we need to remember to buy coffee», and five minutes later you pass a little shop which happens to have a sale on your favourite French press blend. I love happy coincidences like these! Another example: I was recently given three herb plants for our balcony (thanks, mum!), whereof two I’ve never had before, rosemary and oregano. Two days later there was a photo in my Instagram feed of something that looked delicious, and when I clicked through, the recipe happened to include both herbs. No shopping needed, we could start the very next day with our own version of so-called Texas toast! (The inspiration came from here.) I used a couple of tablespoons of butter, a garlic clove cut in four pieces, some sprigs of fresh rosemary and oregano, and two slices of bread, and let the bread fry until it was golden and crispy. So simple, and so tasty! Imagine these under your breakfast eggs next weekend… Omnomnom. I just wanted to share! We deserve comfort food and little strokes of luck these days!

Five happy things

I dag vil jeg bare dele fem ting som har gjort meg glad i det siste!

May / etdrysskanel.comFargen på disse blomstene, som måtte få bli med hjem til oss i dag. Sorten heter visst spansk margeritt, og jeg har nesten ikke sett maken til heftige nyanser!

Det at restauranten skal åpne så smått igjen, sånn at jeg forhåpentlig er tilbake på jobb mot slutten av måneden.

May / etdrysskanel.com(Pluss lyset nede ved brygga, der den ligger!)

Bok på benk i sola med den jeg liker best.

May / etdrysskanel.comDe hvite trærne som nå har overtatt etter de rosa.

May / etdrysskanel.comFrisørtimen som venter på torsdag, slik at jeg får orden på denne tvilsomme tufsen.May / etdrysskanel.comHåper dere har det bra der ute!

– – – – –
In other words: Oh, just five things that have made me happy lately!
The colour of those flowers, I just had to get them when I spotted them, I’ve almost never seen such a vibrant combo! The fact that the restaurant will reopen soon and that I’ll be back at work towards the end of the month. (Plus the light down by the water, where the restaurant is situated.) Reading on a bench in the sun with my fellow. The white trees which have now taken over after the pink ones. My hairdresser’s appointment on Thursday, which will allow me to fix this dubious ‘do.
Hope you’re all doing well!

My May

May / etdrysskanel.com
May, Et dryss kanel
Bistro lunch / etdrysskanel.com
17. mai 2016

Nå vaier flagget på balkongen vår! Gratulerer med dagen, alle sammen!

Med ett skriver vi mai, og det går riktig vei, restriksjonene mykes opp, og våren turer fram. Regnet har gitt seg her nå, det er snart så sola bryter gjennom skylaget, så vi skal ut og rusle. Først tenkte jeg å liste opp noen av planene mine for måneden! Blant annet har jeg lyst til å…

– Markere arbeiderdagen på alternativt vis, ettersom det ikke ble noe tog i år, trolig ved å heve noen ekstra solidariske glass gjennom skjermen i ettermiddag. Jeg føler meg fortsatt ekstremt voksen når vi flagger på merkedager, forresten!

– Lese videre i Anna Karenina. Nå er jeg snart halvveis.

– Ta årets første ordentlige utepils 6. mai, når skjenkeforbudet oppheves i Oslo. Med avstand til de andre på uteserveringen, ja. (Da skal jeg for øvrig sende en tanke til alle som vanligvis ville deltatt i Tom Waits-løpet, for det pleier jo å være et av vårens høydepunkter for oss som er glade i øl, men det er selvfølgelig utsatt. Tipper vi blir ekstra mange til høsten!)

– Nyte den vårgrønne fargen som legger seg som et slør over byen nå, etterhvert som alle trærne får blader. Finere blir det jo ikke.

– Se på og ikle meg noe passende på Star Wars Day (May the 4th be with you!), og gå stolt rundt med et håndle på Towel Day (25. mai). Forresten må jeg sjekke om Free Comic Book Day, som alltid er første lørdag i mai, blir noe av i år? Mai er i hvert fall en god måned for glade geeks, hoho!

– Krysse fingrene for at arbeidsplassen min åpner igjen, slik at jeg kan gå tilbake til vinkelnerjobben.

– Finne ut hvordan nasjonaldagen skal feires i år, om jeg må jobbe eller ikke, og hvordan vi velger å legge opp markeringen. Det blir en annerledes dag uansett, men jeg gleder meg, som alltid!

– Se den nye sesongen av After Life, og den nye Dead to Me-sesongen, når den kommer! Det er visst døde ektefeller som gjelder på Netflix for tida.

– Starte grillsesongen! (Med denne, som jeg er så fornøyd med.)

– Ta det med ro og unngå fysiske anstrengelser, etter en liten greie på sykehuset på onsdag, som jeg etterhvert skal fortelle mer om. Jeg har det helt fint, ingen fare!

– Se om jeg kan få en gullranke, en sånn klatreplante, til å trives ved vinduet i stua.

– Glede meg over lettere klær og sko. Jeg har pakket ned de tykke kåpene og de varme støvlettene for denne gang, og det er sååå godt å kunne bruke småsko og vårjakke igjen!

– Gå til frisøren. Endelig!

– Ha piknik i parken når det blir varmt nok.

– Spise god ta-med-mat fra diverse favorittsteder her i Oslo, etterhvert som de gjenåpner så smått.

– Tilbringe mye tid på balkongen, som jeg er snart ferdig med å sette i stand. Det er sånn luksus å liksom få et ekstra rom i sommerhalvåret!

– Markere Sauvignon Blanc Day i kveld! Jeg har ei god flaske liggende på lur!

– Ta ned flagget klokka ni, slik regelen er. Da vil det fortsatt være lyst, sola vil ikke ha gått ned ennå, FORDI VÅREN. Lyset gjør meg så glad!

Dette blir da ikke verst, forholdene tatt i betraktning? Hva er dine planer for mai?

– – – – –
In other words: Our flag is up on the balcony. Happy International Workers’ Day, everyone! Things are looking up here now, some of the restrictions are being revised, and hopefully life will return to the city of Oslo soon, as it has returned to nature through spring. It has been raining lately, but now the skies are clearing, and we’re headed out – my fellow is getting impatient, so please use Google translate here. I wish you all a great month of May!

Life in the age of Corona

Kjære dagbok. Det er nå seks uker siden unntakstilstanden tok til. Her kommer en statusrapport og en beskrivelse av hvordan hverdagen vår arter seg. Denne perioden kommer vi nok alle til å huske og referere til så lenge vi lever, og jeg vil ikke glemme de små, dagligdagse detaljene.

(Er det noen som har lest eller sett Love in the Age of Cholera, forresten? Jeg klarte ikke å dy meg for referansen i overskriften, hoho, men jeg kjenner ikke egentlig denne fortellingen i det hele tatt. Har den på lista mi!)

Det er rart å ikke kunne jobbe. Restauranten er fortsatt stengt, og alle er permittert. Jeg kjenner at jeg savner det trivelige lokalet, de herlige kollegene mine og den gode følelsen av å gi gjestene en positiv opplevelse. Ingen vet når dørene vil åpne igjen. Jeg har søkt om dagpenger, og sender inn meldekort til NAV annenhver uke. Jeg har ikke fått noe foreløpig, men håper at det utbetales noe om ikke så lenge, for snart vil jeg begynne å merke nedgangen i inntekt. Sannsynligvis prioriterer de folk som er permittert fra heltidsstillinger, og det er jo bra. I mitt tilfelle er det «bare» omtrent 60 % av inntektsgrunnlaget som er borte. Jeg kunne søkt om forskudd på dagpengene før påske, men jeg tenkte at det var mange som trengte det mer enn meg, så jeg valgte å ikke gjøre det, for ikke å belaste systemet mer enn nødvendig. Nå lurer jeg på hvor lenge jeg kan utsette det før jeg blir nødt til å søke om forskudd. Jeg vil helst ikke bidra til enda større pågang hos NAV, så det hadde vært godt å slippe. Heldigvis har jeg fortsatt den andre halvparten av inntekten min, fra tekstejobben! Jeg prøver å ta på meg flere oppdrag for å bøte på lønnstapet, og det går sånn passe. Jeg har klart meg helt greit så langt, og krysser fingrene for at det fortsetter slik.

Lockdown / etdrysskanel.com(For øvrig eier jeg jo egen bolig, og bor sammen med en fyr som ikke er permittert, så det er ikke som at jeg havner på gata om det drøyer en stund til, altså.)

Det er kjekt å føle at man utretter noe, at man får noe ut av denne tida, i hvert fall innimellom. Jeg synes ikke man skal stille for store krav til seg selv, for det er helt greit å ha dager der man føler seg nedfor og tiltaksløs – vi står midt oppi en global krise, tross alt. Samtidig er det naturlig for meg å prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon, og Jonasflotte er samme type. Derfor har vi laget ei liste over lure gjøremål som vi kan kikke på når vi har overskudd. For eksempel har vi vasket og gjort klar balkongen for våren, limt en kjøkkenstol, renset lufteventiler, ryddet i skuffer og skap, satt i stand syklene, aviset fryseren, oljet dører og hatt et lite syverksted, der vi lagde servietter av restestoff, lappet bukser og stoppet strømper. Det er snakk om småting, men det kjennes veldig bra likevel, det å kunne krysse av ting på lista. Dessuten går det framover med bryllupsplanleggingen!

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Jeg har for øvrig tatt opp igjen Duolingo, etter flere års opphold, og i mellomtida har det dukket opp mye nytt, så det er kjekt. Jeg har også begynt med kveldsgymnastikk igjen, litt sånn i det små, for jeg har tidvis sovet dårlig siden denne perioden begynte, og da føles det bra å svi av litt energi før man sikter mot senga.

Det er rart å aktivt unngå andre. Jeg tenker på det hele tida, at jeg ikke skal gå for nær folk på fortauet. Jeg krysser gata eller tar omveier ved behov, særlig når jeg ser eldre, slik at de ikke skal føle seg utsatt. Det er fortsatt litt uvant å se mennesker med munnbind, men det er blitt tilnærmet vanlig å se sperrebånd, oppstablede møbler og avstandsteip på bakken. Det står flasker med håndsprit ved alle inngangsdører, og i en del butikker sitter det vakter som slipper inn én og én person. I kassene er det satt opp plexiglass, og kontantbetaling er uaktuelt. Alle kan være smittebærere, ingen vet hvem som har eller har hatt viruset, og mange er redde for å få det. Vi gjør en felles innsats for å beskytte risikogruppene og begrense spredningen. Enkelte oppfører seg som om verden er i ferd med å gå under, de hamstrer mat og dopapir, de sprer frykt og usannheter. I den andre enden av skalaen finner vi folk som virker å gi totalt blaffen, som nekter å forlate de dyre hyttene sine eller overholde karantenereglene, som setter andre i fare ved kun å tenke på seg selv. Det finnes så mange former for idioti, og de fleste kommer dessverre tydeligere fram i spesielle omstendigheter. Vi får bare fokusere på det vi kan gjøre noe med, vi får gå foran med et godt eksempel, og vente til det går over. Forresten så tror jeg at den hyppige bruken av ordet «dugnad» er grunnen til at jeg har hatt så veldig lyst på vafler i det siste, hoho!

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det er tungt å være i sentrum for tida, synes jeg. I gater og på torg der det vanligvis er mye folk å se, er det nå nesten ingen. På uteserveringene, der det skulle myldret på solvarme vårdager, er det tomt. Kontorbygg er forlatt, butikker og spisesteder er stengt, det er oppslag på dører og gitter foran vinduer. Jeg blir trist. Det hele minner meg om tida etter 22. juli, tror jeg. Det er noe feil med en by uten folk.

Det er hyggelig at folk står sammen og støtter hverandre. I etasjen vår har naboene jevnlig kontakt. Jeg har sagt til de eldre at vi gjerne kan handle for dem, hvis de helst ikke vil gå ut, og til barnefamilien at de kan komme til oss for å låne bøker, filmer eller spill, ettersom bibliotekene er stengt. På stolen ved heisen legger folk fra seg bøker som kan være til glede for andre. I hjelpegruppene på Facebook er det stor aktivitet. Jeg har gitt bort et stort puslespill til en fremmed, for vi var ferdige med det, og det er mange som har mye tid og lite å gjøre i disse dager. Folk lufter hunder og henter medisiner for dem som sitter i karantene, og stiller med flagg og ballonger i bakgården når gamle har bursdag. Dessuten har alle like slitte tupper, siden frisørene er stengt, og like tørre hender etter ekstra mye vann, såpe og sprit, haha. Vi er i samme båt, alle sammen, og det er så godt å se at medmenneskeligheten blomstrer i motgang.

Lockdown / etdrysskanel.comDet er både rart og hyggelig at Jonasflotte har hjemmekontor. (Han må sannsynligvis belage seg på å jobbe hjemmefra helt fram til sommerferien.) Kaffeforbruket vårt har skutt i været, hoho. Vanligvis tar vi en Nespresso-kapsel hver til frokost, men nå lager vi ei stor presskanne hver morgen. Vi ordner oss som vanlig, for det hjelper på produktiviteten å føle seg presentabel og klar til dyst! (Jeg har aldri vært noe joggebuksemenneske uansett.) Han sitter som regel ved spisestuebordet fram til lunsj, og jeg sitter ved skrivebordet, og så bytter vi om ettermiddagen. Vi er heldige som bor i en leilighet med god plass og mye lys, med flere rom og flere steder man kan sitte og jobbe. Vi kan lukke dører og hverken se eller høre hverandre i flere timer av gangen. Det beste er likevel at vi kan spise lunsj sammen hver dag! Overgangen er naturlig nok størst for hans del, for han er tross alt vant til å jobbe på et kontor, omgitt av kolleger, mens jeg har hjemmekontor til vanlig også. Han sitter ofte i telefonen eller i videomøter, mens jeg oversetter og skriver og holder på med mitt. Jeg merker at jeg havner bakpå med seriene mine, ettersom jeg vanligvis pleier å se en episode i lunsjen når jeg spiser alene, og at jeg ikke kan synge like høyt og mye, haha – og nå som begge to er hjemme hele tida, må vi støvsuge mye oftere enn vanlig!

Noen ganger spiser vi lunsjen vår ute på en benk i hagen.

Lockdown / etdrysskanel.com

Vi hører nyheter på radio ved frokosten om morgenen, som alltid, men jeg følger ikke nyhetsbildet noe tettere for tida. Jeg blir bare trist, irritert og motløs av det, jeg har ikke noe behov for å følge spredningen fra døgn til døgn eller land til land. Jeg får med meg det viktigste hver dag, og det holder for meg.

Det er kjekt å kunne støtte små butikker og uavhengige aktører i disse dager. Vi passer på å kjøpe kaffe, blomster, bakverk og andre småting hos våre lokale favoritter – de som fortsatt har åpent, da. Vi bestiller også litt mer take away-mat enn før, fra steder der vi gjerne skulle spist nå, og fortsatt ønsker å ha muligheten til å spise når dette er over. Drikke også, faktisk. Utsalget til Grünerløkka Brygghus er gull verdt!

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det er rart å være så lite sosial, og det er rart å ikke kunne klemme folk. I løpet av de siste seks ukene har jeg klemt på én person, og det er Jonasflotte. Flaks at han er favoritten min, da, og at jeg får så mange klemmer jeg vil! Om jeg hadde bodd alene nå, ville jeg nok vært heeelt sultefôret på selskap og fysisk kontakt. Alt av kaffeavtaler, lunsjtreff, middager, bursdagsfester og øvrige sammenkomster, alt er avlyst og utsatt. Jeg liker å treffe venner jevnlig, jeg er glad i å ha sosiale ting i kalenderen, og jeg er en klemmer. Jeg savner å klemme.

Ved noen få tilfeller har vi truffet andre folk. (Fire ganger, for å være nøyaktig, på seks uker. Det er helt ekstremt.) Da har vi vært utendørs, med god avstand mellom oss. Én gang har vi også støtt på kjente når vi har vært ute på tur, og gleden over et tilfeldig sammentreff har vel aldri vært større. Det er sååå godt å se og høre folk på ordentlig!

Easter 2020 / etdrysskanel.comDet er merkelig å bo i en by uten alkoholservering. Det har vært forbudt i Oslo kommune siden 21. mars. Verst tenkelige tidspunkt, haha, for vårens første utepils er jo et høydepunkt hvert år – frihetsfølelsen og fryden når man endelig kan ta seg en øl og kjenne sola i ansiktet samtidig, den er stor. I år er det ingen som vet helt når det vil skje. Nå har altså Oslo vært en tørrlagt by i en hel måned. Det kan da vel ikke ha hendt siden forbudstida? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg gleder meg veldig til jeg kan gå ut og bestille en øl igjen, eller ta meg et glass på en vinbar. Det sies at alkoholforbudet vil bli opphevet i begynnelsen av mai? Inntil videre tar vi fredagspilsen på balkongen, eller på en benk i parken, eller i sofaen, med selskap gjennom en skjerm. Det er tross alt veldig kjekt, det også. Det ligger mye glede i godt drikke – og i god mat også, selvfølgelig. Vi lager og spiser masse digg her hjemme; avslappet kosemat og spennende oppskriftsmat om hverandre.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det er godt å vite at vi en dag kan se kinofilmer igjen, bruke biblioteket igjen, gå på konsert igjen, delta på festivaler igjen, dra på helgeturer igjen, arrangere middagsselskap igjen og invitere til fest igjen. Akkurat nå føles det veldig fjernt, alt sammen, men en vakker dag…

Hverdagsluksusen står sterkt for tida. Perfekt avocado, nytt sengetøy, hjemmebakte scones og kveldssol på soverommet? Ja, takk.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det å bake gir meg sjelefred. Nå har jeg ikke noen eller noe å bake til, så det er litt kjedelig. Jeg fryser ned det jeg kan, og om jeg ikke har mer plass i fryseren, men vil bake likevel, lager jeg meg sjokoladekake i en kopp. (Oppskrift her!)

Lockdown / etdrysskanel.comDet er fint å kunne omgås venner og familie digitalt, og å få kulturelle impulser gjennom skjermen. Vi rigger oss til foran TV-en, PC-en eller tablet-en. Hittil har vi strømmet tre metallkonserter, det er stas. Vi har også for eksempel tatt noen øl, spilt yatzy, deltatt på quiz, prøvd oss på et escape room og vært med på et mordmysteriespill, hoho. Hva skulle man gjort uten FaceTime, Skype, Teams og Zoom?

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Vi ser også på at min bror spiller VR-spillet Half Life: Alyx! Det er så bra og så fett, og samtidig skikkelig skummelt – jeg er sååå glad for at jeg slipper å spille det selv, haha.

Lockdown / etdrysskanel.comDet er rart å tenke på at 1. mai blir annerledes, og ikke minst at 17. mai blir annerledes. Jeg vil gå i tog på arbeidernes dag, slik jeg pleier, og så vil jeg nyyyyte nasjonaldagen fra morgen til kveld, som alltid – det er nok min absolutte yndlingsdag! (I år må jeg riktignok kanskje jobbe, noe som egentlig fortoner seg som en liten katastrofe for meg, hoho, så slik sett blir den nok annerledes uansett.) Bursdagen min i starten av juni, som jeg vanligvis feirer ved å samle folk, blir kanskje også annerledes? Det er vanskelig å si når alle disse tiltakene vil mykes opp eller oppheves, vanskelig å si når alt går tilbake til det vanlige – og vanskelig å vite hva «det vanlige» egentlig består i når dette er over. Nå er i hvert fall barnehager og småskoler i ferd med å åpne igjen, og det lover godt. Dessuten får frisøren min gjenåpne til uka, og jeg krysser fingrene for at hun har en ledig time før 17. mai.

Vi pleier å gå ut én gang hver dag – iblant to, på de aller fineste dagene. Såpass må man kunne tillate seg; det er jo ikke portforbud, og vi er ikke i karantene/isolasjon eller i risikogruppene, og vi unngår kollektivtransport. Jonasflotte og jeg går eller sykler lange turer, og noen ganger ser vi oss ut et mål og tar ut en kompasskurs, for å få følelsen av å være på ekskursjon, haha. Vi velger områder og gater med lite folk, og vi holder avstand til andre hele tida, overalt. Man blir jo faktisk vant til det, å sky unna. Det er ikke naturlig for meg, men det er normalen akkurat nå. Ute i byen ser man hyggelige hilsener, regnbuer i vinduer og andre tegn på at folk tenker på hverandre – og på at tida ikke står stille, selv om det iblant føles slik.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Om kveldene gjør vi koselige ting, og velger gjerne analoge aktiviteter. Det er fint å kunne lese, fargelegge, spille brettspill og kortspill, se film og høre på podcasts. Jeg leser en lang, klassisk roman, og drømmer meg vekk til overdådige sosietetsball.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Jeg har dessuten sendt noen ekstra postkort i det siste, for man skal ikke glemme den gode, gamle papirkorrespondansen heller, hihi.

Lockdown / etdrysskanel.comNår helga kommer, prøver vi å få den til å skille seg fra hverdagene. Sene, store frokoster, mye tid utendørs, ekstra god mat, ei flaske vin på deling… Hver lørdagkveld pleier vi å pynte oss, bare for vår egen del.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Ute er det vår. Endelig. I starten av unntakstilstanden måtte vi ta på oss våre varmeste klær når vi skulle sitte på balkongen, og vi utepilset på trass med snø i lufta. Nå er det plutselig fjorten grader i skyggen, og på de fineste dagene kan jeg sitte der og lese uten jakke. Trærne blomstrer, utsikten vår blir stadig grønnere, og sola går ikke ned over byen før klokka halv ni om kvelden. For en fryd.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Vi gjør vårt beste for å overholde regler og råd fra styresmaktene, men jeg har brutt retningslinjene én gang. Da jeg spurte min kjære søster om hun ville være forloveren min, og hun sa ja, begynte vi begge å gråte, og vi måtte gi hverandre en stor, tårevåt klem. Ring smittevernsmyndighetene, om dere vil, og gi meg en bot. Det var verdt det.

– – – – – –
In other words: It has now been six week since this lockdown begun. I don’t keep a diary, so I wanted to write a post about what our everyday lives are like these days. (By the way, has anyone actually read or seen Love in the Age of Cholera? I couldn’t help myself, I had to nod to the title here, but I don’t actually know the story at all. It’s on my list!)
I am still temporarily laid off from my job as a sommelier, because the restaurant is closed, and nobody knows when it will reopen. I’ve applied for unemployment benefits, but nothing has happened yet, and I will soon start to notice that half of my income is gone. Luckily I have the other half, my freelance work, to fall back on. I try to take on more, and it could have gone better, but it also could have gone worse. I’m going to be okay in any case, since I own my home and share it with a person whose job is unaffected, and that’s a very good feeling. Well, my fellow does work from home now, and he will probably have to for at least another two months. It is both strange and nice to spend every work day at home together. We are very fortunate to have a flat with several rooms, doors we can close between us, windows that give lots of light and several places we can sit and work, and switch between. We can also have lunch together every day, that’s a nice bonus! We both get ready in the morning, just like we would normally. I’m not a sweatpants person, never have been, I like to feel presentable even when I’m just at home on my own.
We listen to the news on the radio with breakfast in the morning, as usual, but I don’t spend any more time following the developments – that just makes me feel sad, angry and helpless. I have no need to follow the spread from hour to hour and from country to country. I get the most important updates every day, and that’s good enough for me.
It’s so strange to be outside in the city now. It is almost deserted. Everything is closed, there are notices on doors and shutters on windows, and the streets, squares and patios which should be full of people on sunny days, are empty. It makes me sad to see. There is something quite wrong about a city with no people in it. The places that are still open have tape everywhere, telling you to keep your distance, and bottles of disinfectant by the door, and no cash payment, and glass panes to protect the cashiers, and sometimes even guards at the entrance, making sure that only one person enters at a time. We do our best to comply with everything, we avoid other people, but it still feels unnatural to me.
I don’t think people should put too much pressure on themselves during this time, but I’m the kind of person who likes to look on the bright side and try to make the most of every situation, as is my fiancé. We’ve made a list of little things we can do when we have the energy for it – small chores like tidying up in kitchen cabinets and drawers, fixing a wobbly chair, cleaning a vent, oiling some door hinges and so on. One day we had a little sewing workshop, patching clothes and making cloth napkins out of leftover fabric. It’s nothing huge, but it feels good to accomplish something. What’s more, we’re making wedding planning progress!
We try to support local shops, the few that are still open. After all, flowers and coffee and baked goods and local beers make us feel better, too! We also have take-out slightly more often than usual, also in an attempt to ensure that the places we miss now will still be there, and not just as take-out places, when this blows over. It is almost impossible to find an eatery where you can sit down these days, but there would be no costumers anyway. What’s more, there is no serving of alcohol in the city of Oslo, and there hasn’t been for a month. I don’t think this has happened since the prohibition years, one hundred years ago? It feels so strange to live in a place where you can’t go out for a beer anywhere. We do have beers at home, on our balcony or in the park, though. We’re Norwegians, after all. Having beer outdoors after a long, cold winter is huge for us, haha. I also miss going to the cinema, to concerts, to the library… I wonder when society will start to come back alive. All kindergartens and schools have been closed for these six weeks, but some are now slowly reopening. We’ll see how that goes, we’re all hopeful.
It is really nice to see people coming together now, helping each other. We’re all in this together. (We all have split ends, too, since all the hairdressers are closed, and dry hands from all the washing and sanitising, haha.)
Everyday luxuries are even more important than usual these days. A perfect avocado, fresh bedding, home baked scones and evening sun in our bedroom? Yes, please. Also, when I feel like baking but have no people or event to bake for and no more room in the freezer, I make myself a micro mug cake. (Recipe here!)
I miss being social, I miss my friends and family. We are not supposed to be more than five people together, and even then we’re supposed to keep one metre apart outdoors and two metres apart indoors. Over the past six week we have seen other people four times. Outdoors, apart, no hugs. Once we also met a couple of friends by chance when we were out, and it was such a treat! Seeing and hearing people in real life is such a treat nowadays. However, we’ve got digital hangouts down to an art. We’ve had beers with friends, played yatzy and had a quiz night with my family, we’ve even played an escape room game and a murder mystery game. It really helps. What would we do without FaceTime, Skype, Teams and Zoom? I’m a hugger, by the way, so if I didn’t have a fellow I can hug as often as I want to, I would probably be hugging random objects compulsively right about now.
We usually leave the house once every day. We can go out, since we are healthy and not in quarantine/isolation, and not in any of the at-risk groups, and we avoid public transport. We take long walks or go for bike rides, and we choose parts of town with less people. Sometimes we set a course and bring a compass with us when we go out, to get the feeling of an excursion, haha.
In the evenings we do stuff at home, indoors, and it’s cosy. We read, watch films, listen to podcasts, play board games or card games, and so on. I’ve now read a third of my long, classic novel. I’ve also sent more post cards lately, since there is something special about correspondence on paper.
We try to make the weekends feel different from the weekdays. Long, lazy breakfasts, more time outdoors, no laundry. We also dress up every Saturday night, just for ourselves.
In the meantime, spring has arrived for real. When we had our first after work beers on the balcony, six weeks ago, there was snow in the air. Now the whole world has come alive, there are flowers and blooming trees and new, almost impossibly green leaves everywhere, and the sun doesn’t set until eight thirty in the evening. Nature doesn’t know what’s going on, and nature doesn’t care, and spring brings me such joy.
We do our best to follow all the new rules and regulations, but I’ve broken them once. It was when I asked if my dear sister would be my maid of honour, and she said yes, and we both started crying, and we had to give each other a huge hug. Call the authorities and hand me a fine. It was worth it.

Pink cloud

Jeg vet ikke med dere, men jeg syntes det var liiiitt tungt å returnere til permitteringen, hjemmekontoret og nyhetsbildet etter ferien, haha.

Heldigvis er ikke naturen klar over at det er krisetid og unntakstilstand, naturen bare går sin gang, og her i hovedstaden er våren på sitt kanskje aller fineste akkurat nå. Man må bare se og snuse og smile, og senke skuldrene som best man kan.

Her kommer derfor ei rosa sky og et ønske om ei fin helg!

Pink cloud / etdrysskanel.com

– – – – –
In other words: I don’t know about you guys, but I found it slightly tough to return to reality after the holidays, since reality right now is a state of emergency. Luckily, nature does not know that we’re in crisis, nature just does its thing, and here in Oslo spring is at its most beautiful right now. I just want to share this pink cloud with you and wish you a good weekend!

My April

April / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com

Ny måned, nye muligheter – innenfor disse rare rammene. Nå har jeg laget slike månedsinnlegg i fem år (!), men denne gangen føles det litt merkelig å skulle skrive om planene mine, for konsertene er avlyst, kinoene er stengt og festene er utsatt. Samtidig er det jo mye å finne på, innendørs og på egenhånd, men det er liksom ikke like spennende å lese om, ser jeg for meg? Det får stå sin prøve, hoho.

Blant annet har jeg tenkt å…

– Fortsette å forholde meg rolig, prøve å ikke bekymre meg mer enn nødvendig, og ikke sjekke nyhetene oftere enn ellers. Denne situasjonen blir ikke bedre, i hvert fall ikke for meg, om jeg skal ta inn over meg hele utviklingen hele tida. Så lenge jeg får med meg det viktigste, er jeg fornøyd.

– Glede meg over vårtegnene som dukker opp overalt. Blomster i veikanten, fuglekvitter, blader på trærne. Det er så godt å gå en liten tur hver dag (i god avstand fra andre, ja) for å få litt luft og se at våren er i full gang.

– Hente noen vinflasker jeg bestilte i dag, blant annet en fra dette innlegget på Vin og vegetar. Kjekt å kunne gjøre noen gode kjøp!

– Se ferdig tredje sesong av Dear White People på Netflix. Jeg synes kanskje ikke at den er like skarp som de to første, i hvert fall ikke foreløpig, men det kan fortsatt ta seg opp, og det er stadig underholdende og tankevekkende.

– Prøve nye oppskrifter. Nå har vi mer tid til å eksperimentere!

– Ta årets første sykkeltur på Humla! Min kjære har vært så snill å gi den en liten overhaling, så nå er vi klare for utflukter, så snart det blir liiiiitt varmere i lufta.

– Markere St. George’s Day, Englands uoffisielle nasjonaldag, den 23. april. Ale, please!

– Sette balkongen i stand for våren. Vi har allerede vasket over den, slik at vi kan legge puter på helårsbenken og ta oss en kopp eller et glass, men det er nok ikke lenge til vi henter de øvrige møblene i boden! Etterhvert kan vi spise lunsj der ute, for eksempel. Gleder meg!

– Feire min søsters bursdag, på avstand.

– Fortsette å støtte lokale butikker, de som fortsatt holder åpent. Kaffesjappa, bakeren og floristen i nabolaget trenger oss nå – og ettersom koffein, bakverk og blomster uansett gjør unntakstilstanden litt hyggeligere, så er det definitivt snakk om en vinn-vinn-situasjon!

– Muligens arrangere en ny pub-til-pub-runde i slutten av måneden, dersom ting går tilbake til normalen, påleggene oppheves og det er forsvarlig. Det er nok lite trolig, men man må jo tenke positivt! Vi får bare vente og se.

– Smake på den nye sjokoladen fra Nidar, med tre varianter i én. Hva er dette for slags kuriositet?

– Fortsette med bryllupsplanleggingen. Jeg har også tenkt å skrive en liten oppdatering til dere, ettersom flere har gitt uttrykk for at de er nysgjerrige, hihi.

– Se på at broren min spiller Half-Life: Alyx. Fy søren, så fett.

– Tilbringe påsken på hytta på Golsfjellet.

– Aprilsnarr! Var det noen som gikk på? Vi har ikke engang noen slik hytte, jeg er bare så uhorvelig morsom. Nei, mine planer er å ta meg litt frilans-fri i påskeuka, og prøve å lage litt feriestemning – selv om det automatisk gir en følelse av ferie når både Jonasflotte og jeg er hjemme hele tida, til tross for at vi jobber. Det hele er så forvirrende! I påsken håper jeg uansett at vi kan spise ekstra god mat, se filmer midt på dagen, spille mange brettspill, løse kryssord, drikke kakao og spise marsipan. Dessuten skal vi lete etter påskeegg, selvfølgelig. Det blir nok rart å ikke skulle reise noe sted og ikke tilbringe mer tid med familien, men dette blir bra likevel!

– Strømme noen flere metallkonserter på nett, og fortsette å heve glasset med venner gjennom skjermen. Man tilpasser seg.

– Nyyyyte lyyyyset. Nå har vi måttet ta i bruk blendegardina på kjøkkenet igjen!

– Lese i Anna Karenina, som jeg nylig har begynt på. En klassiker på nesten tusen sider føltes passende nå, hoho.

– Være veldig glad og takknemlig for at jeg ikke er hardere rammet av denne krisen, og prøve å hjelpe andre som er det.

Dette ser jo ikke verst ut, tross alt! Hva er deres planer for april?

– – – –
In other words: New month, new possibilities, within these strange confines. I’ve written these monthly posts about my plans for five years now (wow, time flies!), but this time it feels a bit strange, since the concerts are cancelled, the cinemas are closed and the parties a postponed. I’m worried that my mostly-staying-at-home plans might not be much fun to read about, but I guess we’ll find out, haha. I do want to…
– Keep up my good work of staying calm, trying not to worry too much and not checking the news more than usual. This situation will not get any better (at least not for me) if I stay constantly updated on all the depressing developments. I’ll catch up on the most important stuff every day, and that’s good enough for me. – Enjoy all the signs of spring that are popping up everywhere. It’s lovely to go for a wee walk (keeping our distance to others, yes) and look at the flowers and the leaves and listen to the birds singing. – Finish the third season of Dear White People on Netflix. It’s not as sharp as the two first ones, if you ask me, but it’s still a really entertaining and thought-provoking show. – Drink English ale on St. George’s Day. Yay! – Get our balcony ready for the season. I’m so looking forward to having lunch out there! – Possibly host a pubcrawl at the end of the month, if everything is back to normal by then, if it’s possible and safe. I doubt it, but let’s stay positive! – Try new recipes. We have more time to experiment these days. – Go for this year’s first bike ride! My fellow has given my bike, the Bumblebee, her spring overhaul, so we’re ready to roll (literally) when the temperature rises a bit. – Pick up some bottles of wine I recently ordered. – Celebrate my sister’s birthday at a distance. – Keep supporting local shops. They need us. – Try to make Easter feel like Easter, even though it’s going to be very different this year, since we’re not supposed to travel unless we have to and not supposed to be together in groups – so no trips to be with family, which is usually what this time of year is about for me. Still, I hope we can eat good food, watch films in the middle of the day, play board games, solve crossword puzzles, drink hot chocolate and eat marzipan, all the stuff that Easter is about for a happy heathen like me, so I think it’s still going to be nice. – Continue planning our wedding, and give you guys a little update, since several people have expressed an interest. – Watch my brother play Half-Life: Alyx. Oh my, it’s so awesome. – Enjoy the daylight! It hath returned! – Stream some more metal concerts online, and have more drinks with friends through a screen. We adapt. – Continue reading Anna Karenina. A proper classic with almost a thousand pages felt like the right move right now. – Be happy and thankful that I haven’t been hit harder by this crisis, and try to help those who are.
Okay, there we go! Certainly this could have been worse? What are your plans for the month of April?

My March

March / etdrysskanel.com
March
March / etdrysskanel.com
March, Et dryss kanel

Der var du, mars! Én dag senere enn vanlig, og jeg passet på å fylle bonusdagen med fine ting. Jeg synes det er noe magisk ved skuddår! Det måtte bli mimosa, det måtte bli blå kjole (Leap Day William ville vært stolt!) og det måtte bli kos hele dagen. Nå er jeg klar for årets første vårmåned, selv om det aldri ble vinter her. Sørgelig. Samtidig er det ingen vits i å klage over været, det vet vi jo, og nå er det tross alt mye fint i vente! Jeg håper at mars skal bli bra, og jeg har tenkt å gjøre hva jeg kan for å bidra til det. Blant annet har jeg tenkt å…

– Nyyyyte lyyyyyset. Nå er det ikke lenger bekmørkt ute når vi spiser frokost litt over sju, og sola går ikke ned før nærmere seks om kvelden!

– Kose meg med den nye snøen (hurra!) så lenge den blir værende, for det er vel ikke så lenge. Bedre enn ikkeno’! Endelig! Jeg har vært ute og kastet snøballer med naboungene og bygget en snølykt på balkongen i dag, og så har jeg gledet meg over knirkingen under skoene, den gode lukta, den lune kulda og det fine lyset. Dere vet jo at jeg er inderlig glad i snø.

– Riste av meg en lei forkjølelse. Jeg fikk den i gave av min lille niese, som hadde tatt den med til meg fra barnehagen. Stor stas.

– Feire nevnte nieses toårsdag. Det blir faktisk stas!

– Spise masse havregrøt. Er inne i en sånn periode, det er jo så godt!

– Tenke litt på bryllupsfotografer. Det bør vi vel kanskje ha? Da er det sikkert lurt å være tidlig ute? Vi får se.

– Feire St. Patrick’s Day! I år faller datoen (17. mars) på en tirsdag, men det hindrer en selvfølgelig ikke i å kle seg i grønt, samle noen venner og drikke Guinness, hoho.

– Besøke det nye Deichman-biblioteket når det åpner! Gleder meg skikkelig til å ta det i bruk!

– Gå på kino for å se The Lighthouse (rakk den ikke i februar) og Onward (selv om jeg egentlig er litt skeptisk?), og kanskje The Farewell (hvis jeg orker – regner med at jeg ville gråte en liten vollgrav rundt meg i salen).

– Ferdigstille og publisere et skummelt blogginnlegg, om tvil og tristesse.

– Delta på Novafest, festivalen til min kjære Radio Nova, som blir arrangert for 30 . gang i år. Hurra for jubileum!

– Lese videre i boka Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius. Jeg kan ikke huske hvor jeg har den fra, men den dukket i bokhylla her hjemme da jeg var på utkikk etter noe nytt å begynne på, og den handler om Edgar Allan Poe. Kult! Jeg har nå lest omtrent halvparten, og jeg både liker og misliker den, haha. Journalisten i meg synes det er frustrerende med så mye rekonstruksjon, dramatisering og gjetning. Boka omhandler altså virkelige personer, men fortellingen er fiktiv, så man vet aldri hva som er sant og ikke. Det ødelegger, synes jeg – om du først vil finne opp en historie, hvorfor ikke bare dikte opp figurene også? Vel, jeg har i hvert fall lyst til å finne ut hvordan det går, og så gleder meg til å lese mer Poe etterpå! Jeg har jo hans samlede verker stående i en lekker utgave – noe annet skulle tatt seg ut, hoho.

– Drikke årets første utepils, forhåpentlig, når det blir varmt nok i solveggen!

– Markere Pi Day (14. mars) ved å spise pai og ta del i Earth Hour (28. mars) ved å slukke lyset. (Dessverre får jeg ikke markert Kvinnedagen slik jeg pleier i år, jeg har ikke anledning til å troppe opp på Youngstorget på grunn av et jobb-arrangement, men jeg håper det blir masse folk.)

– Holde vinsmaking i utdrikningslag. Det er bestandig hyggelig å bidra til at bruden får en morsom dag!

– Gå på konsert med Kvelertak. Alltid fett.

– Se Ghibli-film med venner, nå som mange av de gamle har dukket opp på Netflix. Enkelte har jeg ikke sett! Faktisk blir det Porco Rosso-tid allerede i kveld. Jeg har popkornet klart!

Jeg tror mars blir en ordentlig fin måned, faktisk. Hva er dine planer?

– – – –
In other words: There you are, March! One day later than normal, and I made the most of it. Leap Day is magical! Such a bonus! I wore a blue dress (Leap Day William would approve) and drank mimosas and emjoyed myself all day long. Now I feel ready for the first spring month of the year, although we hardly got any winter at all. Miserable. Oh well, complaining about the weather never did anybody any good, and there is lots of good stuff in store. Among other things, I plan to…
– Make the most of the fresh snow (hooray!) as long as it’s here. It has already started melting, but today I’ve thrown snowballs with the neighbours’s kids and built a lantern on our balcony, and I’ve enjoyed the crunching sound, the cool smell and the beautiful sight of it. I love it so dearly. – Get rid of a bad cold that was a gift from my niece, which she brought me from kindergarden. How nice. – Go to said niece’s birthday party, when she turns two. That actually will be nice. – Eat lots of oatmeal. I’m all hooked these days. – Think a bit about wedding photographers. I guess maybe we ought to have one? In that case, we should probably book one early? We’ll see. – Celebrate St. Patrick’s Day, of course. – Visit the all-new city library which will open this month. I’m very excited to start using it! – Go to the cinema to see The Lighthouse (couldn’t fine the time in february) and Onward (although I must admit I’m sceptical?) and possibly The Farewell (if I feel up for it, since I would probably cry a moat around my seat). – Finish and publish a scary post about doubt and tristesse. – Continue reading a Norwegian book I recently started. It’s confusing, because the author has chosen to write a fictional tale about actual historical people, namely Edgar Allan Poe and his editor. I never know what’s real and what isn’t, and the journalist in me is frustrated. However, I do want to find out how it ends, and I can tell, at least, that I’ll want to read more Poe after this. I have his collected works in a beautiful edition, which should come as no surprise. – Drink beer outdoors for the first time this year, hopefully, when it becomes warm enough! It’s a huge deal up here, haha. – Mark Pi Day on the 14th) by eating pie and Earth Hour (on the 28th) by switching off the lights. Sadly I won’t be ably to do Women’s Day properly this year, since I have a work thing that collides with the rally I usually attend, but I hope it will be enlightened and empowering, as always. – Host a wine tasting as part of a hen do. It’s fun to get to contribute to the coming bride’s special day. – Go to a local festival which turns 30 this year. – See a favourite band, Kvelertak, in concert. It’s awesome every time! – Watch Ghibli-films with friends, since they have just become available on Netflix here, and there still are some I haven’t seen. This evening it’s time for Porco Rosso, and I have the popcorn ready!
I think this is going to be a really good month, guys. What are your plans?