Jeg sier det igjen, la det være hevet over enhver tvil: Jeg elsker høytider og merkedager, og jeg er en barnlig sjel. I dag er det allehelgensaften, eller All Hallow’s Eve, eller Hallowe’en. Hipp hurra for det!

Min Halloween-interesse ble ekstra stor etter at jeg bodde et år i Irland, ettersom skikken opprinnelig er irsk. Det var interessant å se hvordan folk markerte dagen med kostymer, skummel musikk og spesielle tilbud i butikkene, alskens dekorasjoner overalt og ikke minst store gresskar og enda større smil. Grøssende god stemning.

De siste fire, fem årene har jeg vist film i forbindelse med Halloween. Filmen er den alltid inspirerende og høyt elskede The Nightmare Before Christmas. Like herlig musikk, humor og estetikk i dag som da den kom i 1993.

Filmkvelden ble lagt til i går, ettersom mine mandager er travle. Jeg tente lys, trakk te og inviterte gode venner. Jeg hadde kjøpt lakrisgodt som skulle forestille biller (men som viste seg å bare være båter med ulike farger og smaker – nuvel!) og funnet frem noen gamle skrekksamlinger som gjestene kunne bla i mens vi ventet på kaken i ovnen.

Flaggermusene fra i fjor fikk være med og leke, og de fikk selskap av mitt søte, grelle spøkelse.

Knerten var utkledd som mumie for anledningen, hoho, og passet på Spotify-spillelisten min. Den finner dere her!

I dag er det altså selve dagen, og jeg har på meg toppen fra dette innlegget – Cruella De Vil er en skummel skurk, og passer godt på en dag som denne! Pulten min på jobb ser dessuten slik ut for øyeblikket.

Jeg spiser ikke egentlig smågodt, men det er fint å ha noe å by på når kollegene kommer innom for en klem!

I år rekker jeg ikke å lage noen Jack-O’-Lantern, for jeg har mange møter på planen for kvelden, men det pleier jeg å gjøre. Jeg elsker den søte lukten av stekt gresskar som sprer seg i rommet når man tenner telyset inni!

Som en siste allehelgens-oppfordring: Om dere ikke har besøkt Google i dag, så gjør det nå. Trykk på bildet og smil.

Happy Hallowe’en, alle sammen!