Patchwork: May

Jeg pleier ikke klage på været, først og fremst fordi det ikke fører noe sted – det er jo ikke som om man får gjort noe med det, man må bare tilpasse seg, og det er alltid hyggeligst å være positiv!

Når det er sagt: Jeg kan aldri huske å ha opplevd en kjøligere og fuktigere mai måned. Det ble ikke så mange utendørsaktiviteter og så mye forsommerkos som jeg hadde håpet, men jeg tar det igjen når sola kommer tilbake for å bli. Det er bare et spørsmål om tid, hoho!

Nå tar vi en titt på alt det fine mai hadde å by på, for selv når været skuffer, kan man skape et lappeteppe av gode minner.

InstaMay

Måneden begynte med brygg og bøker, som jeg fortalte om i dette innlegget, og den 4. mai var Star Wars Day, som alltid!

InstaMay

Været var grått, så jeg gledet meg over fargene hos kjøpmannen på hjørnet. Jeg spiste dessert og beundret ei gammel dør. Det at noe blir eldre og preges av det, er ikke nødvendigvis negativt – sånn sjarm!

InstaMay

En morgen ble ekstra fin fordi koppen og kjolen passet så godt sammen (Stinky er blant mie favorittfigurer i Mummidalen!), og en dag var det sykler og vimpler som gjorde meg glad. Jeg spiste is i sola når jeg hadde sjansen.

InstaMay

Jeg hygget meg med te og lektyre på en regnværsdag, fant en blomstrende bakgård og feiret en bursdag som jeg fortalte mer om her.

InstaMay

En fredag bakte jeg eplekake, en lørdag var jeg på galla i min morsomste kjole, og en søndag var selveste 17. mai!

InstaMay

Jeg sto under store, gamle, frodige trær og nøt synet av nye, knallgrønne blader. Jeg skrev et lite innlegg om lykke. Dessuten var jeg på tesmaking – nam!

InstaMay

Noen dager ble ekstra fine da jeg så en knallgrønn folkevognbuss eller drakk kaffe med ei god venninne, og enkelte dager var det blå himmel over pastellfargede hus. Da ble jeg ekstra fornøyd, så klart!

InstaMay

Jeg spiste søndagsfrokost med fine frøkner, så Tony Hawk på Aker Brygge (!) og markerte Towel Day ved å gå rundt med et håndkle festet i livet hele dagen, hoho.

InstaMay

Kronbladene under kastanjetrærne så ut som snø, og en kveld ble det ta-med-middag, og da det regnet igjen, benyttet jeg anledningen til å spille klassiske TV-spill. (Aldri så galt at det ikke er godt for noe – man kan spille med god samvittighet når det er vått ute!)

InstaMay

Denne fredagen var det seks år siden Jonasflotte og jeg møttes, så vi drakk champagne. Jeg viste frem en ny vintagekjole som gjør meg veldig glad, og jeg spiste jordbær med is. Smaken av sommer, uansett vær!

Jeg krysser fingrene for at juni blir full av sol og varme, og hadde en veldig fin mai måned. Vi sees på Instagram!

– – – – –
In other words: Here’s the patchwork of photos from my May! See you on Instagram, where all my captions are in English!

The poofy pocket dress

Denne kjolen er blant de fineste jeg har, dere.

Jeg fant denne vintage-perlen her i Oslo, og den er trolig fra sent femti- eller tidlig sekstitall, og jeg føler meg så fin i den!

Slik så jeg ut på nasjonaldagen i år, i nygammel kjole, med flagg og sløyfe og barnlig begeistring.

Poofy pocket dress

Stoffet er tykt og litt stivt, og mønsteret består av små, røde trekanter. På avstand ser de kanskje mer ut som prikker, men nei!

Det er en stor knapp i fronten, og mange sømmer som ligger veldig pent over bysten.

Poofy pocket dress

I livet er det et bredt bånd og omtrent hundre tusen bittesmå folder.

Kjolen er lang nok i ryggen, og det er ingen selvfølge for Synne. Jeg ble så glad da jeg prøvde denne – den er som sydd til meg!

Poofy pocket dress

Ettersom det hverken er strikk eller stretch i denne kjolen, må jeg være forsiktig når jeg tar den av og på meg. Verdt det.

Skjørtet faller fint og har mye volum, og det er to store lommer foran.

Poofy pocket dress

Alltid en bonus med lommer, synes jeg, og disse er litt ekstra morsomme, ettersom de sitter utenpå skjørtet. De gir kjolen mer puff og egenart!

Poofy pocket dress

Jeg fant denne kjolen på Ny York, nederst på Grünerløkka, og den kostet meg 300 kroner. Herlighet, så mye glede for pengene.

Stort blidere blir jeg ikke, liksom.

Poofy pocket dress

God helg, fininger!

– – – – –
In other words: This has to be one of my prettiest ones. This vintage dress is from the late fifties, early sixties, and it makes me feel like a million dollars. I wore it on Constitution Day this year – that’s why I have a flag and a ribbon on there pictures! The dress is made from a thick, sturdy fabric, and there is a big button and many seams in the front. In the waist there is a broad band and around one hundred thousand little pleats. There is no elastic or stretch, so I have to be very careful when I put it on, but when I wear it if feels like it was tailored to fit me. I was just so happy when I found it! The skirt is voluminous and has fun pockets, making it even more poofy.  I found it at a local vintage & design shop, and it cost me around 40 dollars/25 pounds/35 euro. That’s a lot of joy for a small sum. Happy weekend, darlings!

First flush tea and French wine

Gode smaker er en av livets store gleder, spør du meg. Jeg er tidligere blitt sitert på at alt jeg trenger for å være glad, er tilgang på grønn te, mørk sjokolade, hvit vin og cherrytomater. Det er ikke langt fra sannheten! Selv om jeg har enkelte trofaste favoritter, er det alltid gøy å utvide horisonten sin og prøve nye varianter av sånt man liker godt.

I forrige uke var jeg hos Le Palais des Thés i Homansbyen og smakte på te! Vårens first flush fra Darjeeling hadde ankommet, og det er en begivenhet hvert år. De første innhøstede tebladene er gjerne ekstra friske på smak!

First flush, Et dryss kanelLokalet var fint og fargerikt som alltid.

First flush, Et dryss kanelOppvartningen var upåklagelig, med mange typer rykende varm te og små godbiter som passet perfekt til. Nam!

First flush, Et dryss kanel
First flush, Et dryss kanel
First flush, Et dryss kanel
First flush, Et dryss kanel

Jeg var der sammen med Maren, og vi smakte og snuste oss fram over hele butikken. Her ser vi henne i aksjon.

First flush, Et dryss kanelSå mye godt og spennende!

Tidligere i vår var jeg også på vinsmaking i Den franske residensen på Frogner. Ganske så flott sted!

Wine at the French ResidenceSelvfølgelig var utsiden av huset utsmykket med vindruer…

Wine at the French ResidenceInne var det like herskapelig. (Her holder altså ambassadøren til, og det var UbiFrance og Comité Mistral som inviterte til smaking.)

Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence

Jeg skal ærlig innrømme at jeg følte meg som en spurv i tranedansen blant profesjonelle vinkelnere og -importører, hoho. Heldigvis var det noen kjente fjes der, som Liora, men det toppet seg da hun fortalte at det var en vaskeekte prins i lokalet. Prins Félix av Luxembourg sto henslengt ved et bord! Jeg hadde aldri hørt om ham før, men der og da angret jeg litt på at jeg hadde lagt igjen tiaraen min hjemme.

Uansett brukte jeg fransken min for alt den er verdt, og småsnakket med fornøyde vinprodusenter, og fikk smake på veldig mange gode viner fra Provence! Først og fremst hvite og rosa – perfekt til sommeren!

Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence
Wine at the French Residence

Selv i lille Oslo vet man aldri hvor man kan ende opp eller hvem man kan støte på, hoho.

God te og god vin gjør meg glad!

– – – – –
In other words: Good tastes are some of life’s greatest pleasures, if you ask me. I love tea and wine, and lately I’ve been able to attend tastings of both. The first flush from Darjeeling arrived last week, and I went to a local Le Palais des Thés shop to try some! The store was colourful as always, and the tea was delicious, and there were little nibbles and fresh flowers, too. Earlier this spring I was invited to the French ambassador’s residence – quite fancy! – to taste wines from Provence. The tasting was organised by UbiFrance and Comité Mistral, and although I felt very small among the professionals, there were some friendly faces to see, like Liora‘s. I could hardly believe her when she said that there was an actual prince in the room. Prince Félix of Luxembourg just hung around! I had never heard of him, to be honest with you, but at that moment I regretted leaving my tiara at home. Anyway I got to taste lots of lovely whites and rosés for summer! You never know where you end up or who you come across when you let your taste buds guide you.

Sunday blogger breakfast

*Sponset*

Hotellfrokost er og blir noe av det beste jeg vet. Jeg elsker å starte dagen med masse forskjellig innen rekkevidde, slik at jeg kan velge akkurat det jeg har mest lyst på, og bruke god tid, og virkelig nyte.

Denne søndagen fikk jeg muligheten til å gjøre nettopp det, og i supert selskap. Jeg inviterte med meg noen fine jenter og startet dagen på Clarion Royal Christiania! Hotellet spanderte frokost på oss, mot at vi «tok med oss» leserne og følgerne våre. For en fin ordning! Velkommen til bords!

Sunday breakfast, Et dryss kanelVi ble skikkelig glade da vi ankom og så hvor fint bordet vårt var. (Se på det tøffe skiltet, da! «Søndagsfrokost med Et dryss kanel» klinger bra, synes jeg!) Vi hadde fått både hvit duk, blomster, lys og flagg – og det sto hemmelighetsfulle papirposer på hver plass.

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Jeg hadde invitert med meg Ina, Ine, Maren og Marlou! Vi møttes klokka 09.30 og var klare til å angripe buffeten, hoho.

Alle hentet seg mat i flere omganger, slik man gjerne gjør når man har mye man vil smake på.

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Ettersom Clarion-hotellene er er opptatt av miljøvennlighet og dyrevern, besto frokostbuffeten av lite kjøtt og mye grønt, noe som passet oss utmerket. Dessuten var det mye økologisk å velge blant, og ingenting inneholdt palmeolje. Pluss i boka! Vi spiste og koste oss med god samvittighet.

Forresten var det ikke bare flagg på bordet, men i taket også. Over frokostsalen hang verdens kanskje største eksemplar.

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Det hele ble behørig dokumentert, så klart! (Store, fargerike frokoster er som kjent veldig Instagram-vennlige, hihi.)

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Jeg spiste masse digg – å, den som alltid kunne starte dagen med alt dette! – og drakk juice og smoothie til…

Sunday breakfast, Et dryss kanel

..og jeg hadde på meg en klassisk kjole med hundetannsmønster. Fin som søndagskjole, synes jeg!

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Jeg var forresten såpass oppglødd og surrete at jeg glemte to ting: Å spise omelett (det står en egen kokk og lager den akkurat slik du vil ha den!) og å steke meg en vaffel. At det går an? Smekk på lanken!

Det var nok å glede seg over likevel, da! Vi satt lenge og spiste og hygget oss, og vi avsluttet måltidet med kaffe og croissanter, og samtalen trillet avgårde av seg selv.

Sunday breakfast, Et dryss kanel
Sunday breakfast, Et dryss kanel
Sunday breakfast, Et dryss kanel

I de små papirposene lå det forresten en vinåpner og et frokost-gavekort for to personer til hver av oss! Oi, for en bonus!

Sunday breakfast, Et dryss kanel

(Jeg får med andre ord muligheten til å gå tilbake og spise omelett og steke vafler, hoho. Heldiggrisen.)

Vi fem gikk hvert til vårt når frokostsalen stengte, etter å ha fått en aldeles strålende start på søndagen. Tusen takk!

Sunday breakfast, Et dryss kanel

*Innlegg i samarbeid med Clarion Royal Christiania. De sponset frokosten vår, mot at vi deler gleden med dere!*

– – – – –
In other words: My Sunday began with a big buffet breakfast at a hotel. The very best way, in other words! I was invited to bring some friends to Clarion Royal Christiania, and we were given a lovey table with flowers and flags and goodie bags (which turned out to hold gift cards for another breakfast – what a bonus!). We ate and enjoyed ourselves, and the buffet was great – this hotel chain in friendly to the environment and the animals, so there was little meat and lots of greens, and many organic alternatives, and nothing contained palm oil. Not to mention that everything was very tasty! The five of us had a lovely time.
*Post in collaboration with Clarion Hotel Christiania. They gave us a free breakfast in exchange for us sharing the love with you guys!*

Four days and four parties

Denne uka har jeg tatt det ganske rolig, ikke bare fordi vårforkjølelsen kom og kastet seg over meg, men også fordi at forrige uke besto av fest både torsdag, fredag, lørdag og søndag. Etter slike supersosiale perioder er det godt å kunne trekke seg litt tilbake og tilbringe noen kvelder hjemme, Med store tekopper, gamle filmer, nye dataspill og fine bøker, for eksempel!

Vi tar en titt på de fire dagene og de mange festlighetene i uka som gikk!

På torsdag hadde Ida bursdag, og det skulle selvfølgelig feires! Hun inviterte til pizza og punsj, og Jonasflotte og jeg var ikke vonde å be.

Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel

Bursdagsjenta serverte dessuten gulrotkake og multelikør (?), og alle hadde det strålende.

Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel

Etterhvert tok vi trikken mot byen…

Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel

…for Ida hadde gått hen og reservert rom på karaokebaren Syng!

Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel

Det ble en veldig lilla og veldig morsom affære, hoho.

Dagen etter var det fredag, og vi skulle feire en 30-årsdag. Alltid gøy med runde tall! Dette jubileet ble markert med et godt, gammeldags fødselsdagsselskap av den nostalgiske typen – vi var hos Ine og hygget oss med ballonger, kaker og klassiske TV-spill!

Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel
Festivities, Et dryss kanel

Jeg er sååå glad i gamle spill, og lever meg like mye inn i det som skjer på skjermen uansett hvem som styrer figurene…

På lørdagen var det tid for grunnlovsgalla på DNS! Jeg tok på meg den morsomme vintage-prinsessekjolen min, med puffermer og det hele, for den er perfekt i slike sammenhenger – akkurat så overdådig at den passer inn blant de flotteste gallakjolene, og akkurat passe fjasete og selvironisk på samme tid.

Linda og jeg moret oss med skåling og taler og fjas, og de flinke folka i Studentenes fotoklubb foreviget oss i finstasen!

Galla Våren 2015
Galla Photobooth

Jeg hadde akevitt på lommelerka, men tok det ganske rolig, hoho.

Søndagen var som kjent selveste nasjonaldagen, og den begynte hjemme hos oss. Vi var seks stykker i våre beste klær, som spiste stor frokst og drakk masse godt til, og salaten var rød, hvit og blå for anledningen.

17. mai 2015
17. mai 2015
17. mai 2015

På balkongen røyket herrene sigar mens damene veivet med flagg, sang gamle sanger og ropte «gratulerer med dagen!» til bunadskledde fremmede på bakken. Jeg går litt i barndommen på 17. mai!

17. mai 2015
17. mai 2015
17. mai 2015

Etterhvert bar ferden ut i byen, hvor unngikk den verste trengselen og brukte paraplyene litt innimellom. Vi møtte en flott gjeng, spiste is (så klart), skålte i hjemmebrygget øl og hørte en flink fyr spille Grieg på piano.

17. mai 2015
17. mai 2015

Jeg hadde ny vintagekjole (som dere snart får se mer av!) og kunne ikke vært så mye gladere.

Festivities, Et dryss kanel

Til slutt ble det restaurantmiddag med elleve stykker til bords, og så et siste glass hos noen gode venner, og så var nasjonaldagen over for i år.

Hurra for festligheter! Nå skal jeg bli kvitt forkjølelsen, og så er jeg klar for flere!

– – – – –
In other words: The end of last week was a blur of fun with friends! On Thursday my fellow and I were invited to Ida‘s place for pizza and punch, because it was her birthday. Yay! There was cake and schnaps, too, and when night fell we took a tram to the city centre, as the birthday girl had booked a room at a karaoke bar. It was a very purple and very amusing affair!
The day after, Friday, we celebrated another birthday. This time the party was more calm and nostalgic – we had fun with balloons, cakes and classic games!
The next day, on Saturday night, it was time to go gala. The Student Society hosts two a year, and for the spring edition I like wearing my fun, poofy vintage princess gown – it is perfect for such a dressed up, yet humorous occasion! My friend Linda and I were photographed in our frocks by the Photography Club, and had a lovely time.
Then came Sunday, which was the 17th of May, the Norwegian Constitution Day! It’s a huge deal for us – pretty much the entire population celebrates all day, and many wear traditional folk costumes, and the children carry flags and go parading in the streets. Our day began at our place, where six of us enjoyed a huge breakfasts and bottomless glasses of bubbly. The lads smoked cigars on the balcony, and the ladies sang old songs and called «Congratulations!» to strangers that passed on the ground – everybody congratulates each other on this day. Later on we went into the city, where we met up with a great group of friends and ate ice cream, drank home brewed beer and listened to talented people play Grieg on the piano. I wore a new vintage dress (which I’ll show you properly soon!) and waved my flag (I still feel and act like a kid on Constitution Day day, haha) and couldn’t be much happier.

This week has been a lot calmer, because I have caught a cold, but in any case it’s nice to do wind down a bit after very busy periods. Now I’m enjoying some quiet evenings with good books, old films, new computer games and steaming mugs of tea, and soon I’ll be ready for more festivities!

Hello, Oslo III

Kjære venn: Om våren, når det er blomstrende trær og bugnende bed overalt, og man møter selskapelige katter og gamle biler i gatene, og hele byen er full av solskinn og nye, knallgrønne blader… Da er du så fin at jeg går helt i spinn.

Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel
Oslo, Et dryss kanel

Jeg tror nesten ingen i verden setter så stor pris på denne årstida som oss nordmenn, etter en lang og mørk og kald vinter, og jeg tror kanskje den norske våren er aller, aller finest akkurat her i Oslo!

– – – – –
In other words: Dear friend. In spring, when there are flowers and blossoming trees everywhere, and even classic cars and cats, and all the new leaves have that almost impossibly green colour, you are so lovely that it makes my head spin. I think we Norwegians appreciate spring more than most, since our winters are so long and cold and dark, and I think the Norwegian spring is at its best right here in Oslo!

On happiness

Happiness, Et dryss kanel
Happiness, Et dryss kanel

Noen ganger lurer jeg på om jeg gløder, bare fordi jeg er så glad. Om jeg lyser av lykke, liksom. Om jeg har et felt rundt meg som blir svakt opplyst eller oppvarmet av den gleden jeg bærer på. Innimellom trekker jeg pusten dypt og kjenner ordentlig godt etter: Herlighet, så bra jeg har det. Jeg gjør ting jeg har lyst til å gjøre, jeg bor der jeg vil bo (for øyeblikket), jeg er frisk og sunn. Jeg har ikke fast jobb eller høy inntekt, men det gjør ingenting, for jeg har sjokoladekjeks i skapet og kan kysse på kjæresten min når jeg vil.

For meg er lykken tett knyttet til personlig frihet. Friheten til å gjøre det man ønsker. Jeg kan ikle meg fine vintagekjoler, jeg kan drikke øl og vin når jeg har lyst på det, jeg kan ringe søsknene mine for å fortelle dem om morsomme ting som har skjedd. Jeg kan plukke bær i skogen og kjøpe fransk ost på små spesialforretninger, jeg kan gå på konsert eller løse kryssord, jeg kan høre på metall og se på splatterfilmer eller synge julesanger og skru på Disney Channel. Jeg kan treffe vennene mine over kaffekopper og middagsbord og gi dem store klemmer, jeg kan gå på kino når jeg ønsker og se film på sofaen når jeg heller vil det. Jeg kan utveksle smil og ord med fremmede i kollektivtrafikken, jeg kan beundre blomstene på stuebordet, jeg kan lære noe helt nytt eller bestille en billigbillett til et sted jeg aldri har vært før. Jeg kan høre på radio om morgenen og spille dataspill om kvelden, jeg kan sende tekstmeldinger og brev til folk jeg setter pris på i inn- og utland, jeg kan stikke nesa nedi basilikum’en i vindusposten, jeg kan danse meg støl på fest eller sitte i godstolen med ei bok. Jeg kan spille bowling eller bade eller leke med lego, jeg kan bake eplekake eller drikke te med lakris, jeg kan ta 17-trikken til endestasjonen for å se meg om eller reise hjem til foreldrene mine for å minne dem på hvor glad jeg er i dem. Jeg kan egentlig gjøre hva jeg måtte ønske, når som helst. Jeg kan nesten ikke tro hvor heldig jeg er!

Slik er det faktisk for de fleste av oss, om vi tenker etter. Her i Norge (og i Vesten for øvrig) har vi det så bra, selv på helt vanlige dager fylt med helt hverdagslige sysler… Derfor er det fort gjort å glemme noe viktig: At det er her mye av lykken ligger.

Jeg bryr meg ikke om penger eller prestisje – det handler ikke om å gjøre det bra, men om å ha det bra. Jeg bryr meg om de små tingene. Livet mitt er stappfullt av fine folk, hverdagsluksus og alskens muligheter. Innimellom slår de mange gledene over meg som en bølge, og smilet mitt blir enda bredere enn vanlig. Det finnes alltid en grunn til å smile, og mange ganger smiler jeg bare fordi jeg ikke har noen grunn til ikke å smile. Da føler jeg meg litt sprø, men på best mulige måte. Da lurer jeg på om det synes på utsiden. Da lurer jeg på om jeg gløder.

– – – – –
In other words: Now and them I wonder if I’m glowing or something, just because I’m so happy. If I’m somehow radiating with joy. If maybe there’s a field around me which is slightly lit-up or heated, reflecting my happiness. Now and then I take a deep breath and really feel it: My goodness, I am so fortunate. I’m doing what I want to do, living where I want to live (at the moment), I’m healthy. I don’t have a steady job and a high income, but that doesn’t matter, because I have chocolate chip cookies in the cupboard and can snog my boyfriend whenever I like.
For me, happiness is closely connected with freedom. I can do whatever, really. I can wear pretty vintage dresses, I can drink beer and wine when I want to, I can phone my siblings to tell them about fun things that have happened. I can pick berries in the forest and buy French cheese in little import shops, I can go to concerts or do crosswords, I can listen to metal music and watch splatter films or sing Christmas carols and watch Disney Channel. I can meet my friends over coffee cups and dinner tables and give them huge hugs, I can go to the cinema if I wish or watch something from the sofa if I’d rather stay at home. I can exchange smiles and words with strangers in traffic, I can admire the flowers on the table, I can learn something new or buy a cheap ticket to place I’ve never been. I can listen to the radio in the morning and play computer games at night, I can send text messages and letters to people I care about at home and abroad, I can enjoy the smell of the basil on the window sill, I can dance at parties or stay in and read a book. I can go bowling or take a swim or play with legos, I can bake an apple cake or drink licorice tea, I can take the number 17 tram to the terminal station and have a look around, or I can catch a bus home to my parents to remind them how much I love them. In essence I can do whatever I want, whenever I want to. I’m incredibly lucky!
This goes for most of us in Norway, in the rest of the Western world. We are so blessed and have so many opportunities, even on our most ordinary days, that we forget something important. The fact that happiness hides among the simple things.
I don’t care about money or prestige. I care about the little things. My life is packed with great people, everyday luxuries and all kinds of possibilities. Sometimes the many joys hit me like a tidal wave, and my smile becomes even bigger than normal. There is always a reason to smile, and oftentimes I smile simply because I have no reason
not to smile. That makes me feel a bit nutty, but in the best possible way. Then I wonder if it shows. If I’m glowing or something.