Where the demons dwell

Postet den 25. mai 2016 av Synne Cinnamon

Vi er ute på tur! Denne gangen tilbringer vi noen dager i Bath, og i dag besøker vi Stonehenge, dette eldgamle og sagnomsuste steinmonumentet.

De som kjenner til det lett legendariske tullebandet Spinal Tap vet nok hva som kommer:

(De som ikke har sett filmen This is Spinal Tap fra 1984 har en gøyal opplevelse i vente!)

Så fjasete, så fengende, så passende å nynne på akkurat nå. Dette blir mitt andre Stonehenge-besøk, og jeg gleder meg.

Forresten er det Towel Day i dag! Hurra! Kanskje jeg blir den eneste blant bautasteinene som har med seg et håndkle?

Vi snakkes på fredag, når jeg er hjemme i London igjen! (Eller på Instagram i mellomtida.) Ha ei fortsatt fin uke!

– – – – –
In other words: We’re on a trip! This time my boyfriend and I are spending a few days in Bath, and today we’re visiting Stonehenge. If you know the silly band Spinal Tap you probably knew from the title of this post what was coming? (If not, the film This is Spinal Tap from 1984 is recommended!) This particular song is so fun and so catchy and so stuck in my head today. I’ve been to Stonehenge once before, but I’m really excited all the same. By the way, today is Towel Day! Hooray! Maybe I’ll be the only person among the standing stones carrying a towel? I’ll be home in London on Friday, so I’ll be back on the blog then – or see you on Instagram in the meantime!

Paris, day two: A favourite street, taxidermy, my old ‘hood and an angry mob

Postet den 23. mai 2016 av Synne Cinnamon

Det har skjedd så mye i det siste at jeg har havnet litt bakpå med reisebrevene, men nå ser vi nærmere på den lille Paris-ferien vår! (Starten på turen kan du lese om her.)

Vår andre dag i Paris begynte på beste vis: Med fransk yoghurt i små glasskrukker. Savn!

Vi hadde sovet godt hjemme hos våre venner Anja og Magnus, og Magnus hadde gått på jobb, men Anja hadde kveldsvakt og kunne tilbringe formiddagen sammen med oss! Vi gjorde oss klare for en dag i byen, både to- og firbeinte. Dette er Elvis, vertskapets lille sjarmør!

Etter en kort togtur var vi ved Les Halles, alle fire, og rundt oss våknet byen til liv i solskinnet.

Vi hadde ingen store planer for dagen, vi skulle bare rusle og kose oss i koselige områder. Rue Montorgueil er en favoritt – her ligger spesialforretningene på rekke og rad, og det er alltid matmarked og boder og smaksprøver der, og husene har fine fasader og gammeldagse skilt, og livsnyteriet regjerer i hele kvartalet.

Jeg fikk akutt lyst på comté, så jeg gikk innom ostebutikken jeg pleide å handle hos og skaffet oss en bit, og spurte pent om mannen bak disken kunne dele den opp i spiseklare staver for oss. Det kunne han, så vi sto på gata og knasket ost i noen minutter. Helt rett.

Vi gikk videre blant klassiske bygninger med fine balkonger.

Ved Place des Victoires snublet vi over en taksidermist. Butikken var full av eksotiske dyr og sterke farger.

Alle dyrene hadde dødd av naturlige årsaker, og de var så fine å se på! Jeg ble litt ekstra fascinert av uglene, for jeg har vokst opp med ei utstoppet ugle i stua, og er generelt svak for ugler.

Rusleturen fortsatte, gjennom trivelige gater og over søte torg, blant sandfargede bygg og under en blå himmel.

Jeg hadde lyst til å gå gjennom Galerie Vivienne når vi var i nærheten, bare fordi det er så staselig!

Vi passerte også Jardin du Palais Royal, men ettersom magnoliaen hadde sluttet å blomstre, gikk vi ikke innom. (Så blasert kan man bli av å bo i flotte byer og være omgitt av fin flora, hoho.)

Jeg var mer opptatt av å beundre de typisk franske hustakene.

Dessuten begynte vi å bli lunsjsultne! Vi slo oss ned rundt et bord på en uteservering og bestilte salater og rosévin.

Etterfulgt av kaffe og speculoos, selvfølgelig.

På dette tidspunktet fikk vi en gledelig nyhet: Det ble streik (det er nasjonalidretten i Frankrike), så Anja måtte ikke på jobb den kvelden likevel. Hurra!

Jeg passet på Elvis mens hun snakket med sjefen på telefonen…

…og hun fikk beskjed om at det eneste som trengtes var å troppe opp på jobben og underskrive noen papirer. Vi tømte kaffekoppene våre og gikk i retning metroen.

Vi tok oss tid til å titte inn i bakgårder på veien, forresten. (Det er bare å dytte på dørene, det lærte jeg av Peter for mange år siden!)

Jeg fikk brostein, slyngplanter og ballonger i belønning for nysgjerrigheten min. Score!

Vi gikk ned Avenue de l’Opera, og byen viste seg fra sin aller beste side, som for å feire at Anja hadde fått fri.

Vi tok metroen…

…til Bastille! Mine gamle trakter!

Anja gikk på jobb for å signere streikepapirene, og Jonasflotte og jeg gikk til den smale gata Rue de Lappe.

Her ligger en liten butikk som selger smykker, og jeg ville sjekke om de fortsatt solgte edderkopp-ringer. (Min har dessverre mistet fire bein, og må byttes ut). Det gjorde de dessverre ikke, men de hadde mye annet fint!

Jeg kjøpte en annen ring i stedet, for jeg var jo innstilt på et nytt lite stykke Paris å ha på fingeren, hoho!

Etterpå tok vi en øl på en uteservering og ventet på Anja.

Hun kom og skålte med oss, og så promenerte vi videre.

Nå var vi midt i mitt gamle nabolag, og det var en fryd å være tilbake! Jeg ble jo så glad i dette området i løpet av året jeg bodde der, og det er minner knyttet til omtrent hver eneste gate og kafé. Lukter og lyder og navn var akkurat som jeg husket, men enkelte steder hadde stengt, og mange nye hadde kommet til. Spennende!

Vi gikk innom butikker jeg frekventerte og parker jeg pleide å sitte å lese i, og jeg kikket inn i portrom som var akkurat slik jeg husket, og det hele var så hyggelig.

Vi stakk til og med innom bygården jeg pleide å bo i! Bakgården ser ut omtrent akkurat som den gjorde for fire år siden, og gardinene jeg kjøpte til leiligheten henger fortsatt oppe i vinduet.

Etter denne lille visitten følte jeg at jeg hadde fått full valuta for pengene, og jeg kunne forlate nabolaget i visshet om at alt sto bra til, hihi.

Vi gikk innom den lille italienske deli’en på hjørnet, hvor jeg alltid pleide å kjøpe fersk pasta i løsvekt, og nå gjorde vi nettopp det. Myke pastaputer med alskens godt fyll som vi skulle lage middag av senere. Nam!

Det var blitt tid for å vende nesa mot leiligheten til Anja og Magnus igjen, så vi begynte å gå østover.

I gatene var det merkelig stille og folketomt.

Ved Nation var det full stopp. En stor, sint folkemengde demonstrerte mot noe jeg nå ikke husker hva var, og det lå knuste flasker og en eim av gass over hele området. Horder av politi blokkerte gatene, og metroen var stengt.

Vi fikk altså med oss både en streik og en demonstrasjon på samme dag – Paris i et nøtteskall, kan man si.

Etter litt ekstra rusling og noen telefoner ble vi plukket opp av Magnus, så vi kom oss hjem til slutt.

Nå var det tid for middag, og vi gikk til et sted rett over veien for leiligheten. Det var et nyåpnet crêperie, og jeg stusset litt over at alle bordene var utstyrt med vide kopper.

De skulle fylles med cider! Kombinasjonen galettes (altså matpannekaker, i motsetning til dessertpannekaker) og cider er visst en klassiker i Bretagne, så vi bestilte nok til alle.

Min galette var fylt med ost og tunfisk og toppet med salat, og smakte veldig bra. Særlig sammen med cideren!

Vi avsluttet dagen hjemme hos vertskapet med noen slag Quoridor, et brettspill som var nytt for Jonasflotte og meg, men som slo an. Det er like deler festlig og frustrerende, hoho.

Det er vel knapt nødvendig å si det, men vår andre dag i Paris ble veldig vellykket!

– – – – –
In other words: Our second day in Paris began in the very best way, with French yoghurt in little glass jars. I miss those! Then we got ready for a day out, Jonas and I and our friend Anja and Elvis, her cute little dog. We took the train to the city centre, and our only plans for the day was to walk around and enjoy until Anja had to go to work at three in the afternoon. We went to Rue Montorgueil, which is lovely – lots of specialty shops selling food and drink, and market stalls and pretty details and a great general atmosphere. I bought some cheese for us to nibble on, and the sun was out, and all was good. We kept walking and discovered a taxidermist with lots of exotic animals (and they had all died of natural causes, luckily). I wanted to walk through Galerie Vivienne, just because it’s beautiful, so we did. Then it was time for lunch; we found a table in the sun and had salads and rosé. Then Anjas boss called (I looked after Elvis while she was on the phone, as you can see) with good news – there was to be a strike, so she wouldn’t have to go to work that day after all! Hooray! That meant we could continue our happy stroll. We took the metro, too, to Bastille. I wanted to go to the area I used to live in! We popped into a few backyards and shops and had a beer on the way, and then we walked around in the streets I used to frequent during my year in Paris. It was oh, so nice to see that part of town again! The sights and smells and parks and cafés were all familiar, and there were new things to discover, too. Nothing had changed in my old backyard, though – we had a look just for fun, and it was exactly like it used to, and the curtains I bought for the apartment were still up in the window. I could leave my old neighbourhood knowing that all was well. Now we started walking east to take the metro back to our hosts’ apartment, but the streets seems eerily quiet. At Nation we could get no further; there was a big, angry mob throwing bottles and protesting something, and hordes of policemen with shields, and the metro was closed. A strike and a demonstration in one day – Paris in a nutshell, really! We had to be picked up in Magnus’ car, and we got home at last, and then we went out to have dinner at a crêperie right across the road from the apartment. Galettes and cider, a Breton specialty! It was lovely, and after our meal we had a drink and played some Quoridor at home before hitting the sack. Needless to say we had a great second day in Paris!

Paris, day one: A train ride, happy reunions and a long promenade

Postet den 5. mai 2016 av Synne Cinnamon

Eurostar er for øyeblikket høyt oppe på lista over ting jeg liker. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å ta tog mellom London og Paris, slik vi gjorde på onsdag i forrige uke. Endelig hjem til Paris igjen. La oss se hvordan starten på turen artet seg!

Jonasflotte og jeg troppet opp på St. Pancras, hvor toget ventet tålmodig og perrongen var full av forventningsfulle reisende.

Utenfor vinduet fløy først den britiske og så den franske landsbygda forbi.

Togsettet er visstnok ganske nytt, og det var ikke noe å si på komforten. Skjermer informerte om vognene og tunellen og hastigheten – disse togene går i over 300 kilometer i timen!

Vi kjøpte kaffe – jeg er så glad i å kjøpe ting fra traller og kafévogner ombord i tog, hoho – og fikk festlige servietter og speculoos til. Den franske kulturen kom oss i møte allerede her!

Etter to og en halv time var toget framme på Gare du Nord, og jeg hadde sommerfugler i magen fordi jeg gledet meg sånn til å se Paris igjen. Vi gikk ut på gata og sto plutselig midt i verdens kanskje aller vakreste by, og sola skinte, og jeg var så overveldende glad for å være tilbake at jeg måtte gråte litt.

Jeg tørket tårene og fikk en stor klem av Jonasflotte, og så begynte vi å gå sørover. Første punkt på planen var lunsj.

Vi snublet inn på et tilfeldig spiseri, som naturligvis var superfransk…

…og bestilte stor, varm, kontinental lunsj.

Deretter ble det espresso (som selvfølgelig kom med en ny speculoos, forresten).

Jeg var lunsj-fornøyd og Paris-lykkelig.

Nå var vi klare for å krysse byen til fots i det fine været!

Med kofferten på slep (den var ikke særlig tung) ruslet vi avsted. Forbi smale gater, typiske Haussmann-bygårder, bakerier og torg. Vi smilte og pekte og knipset, særlig når det dukket opp piksler på husveggene – disse utsmykningene har jeg savnet!

Vi gikk til Place de la République, og forholdene kunne ikke vært stort finere.

Der bar statuen stadig preg av sorg etter terrorangrepet i november i fjor.

Både trist og fint å se. Vi vil ikke glemme, og vi lar oss ikke skremme.

I området rundt République ligger det mange nerdebutikker, så vi stakk innom flere for å se på spill, figurer og annet snop.

Roma har Spansketrappen, og Paris har denne med spillmotiver på MaxxiGames!

Vi promenerte videre, og det var så fint å høre fransk rundt seg og se hverdagen utspille seg omkring oss.

Da vi gikk gjennom Marais, passerte vi kattekaféen! Vi måtte nøye oss med å kikke på beboerne gjennom vinduet, men likevel.

Dessuten gikk vi forbi Hôtel de Ville og den klassiske karusellen…

…og så var vi nede ved elva, hvor Conciergerie var slottsfint som vanlig.

(Altså, jeg bare tar det for gitt at alle er like glade i Paris-bilder som hva jeg er. Vi tar hele turen steg for steg, det må dere bare finne dere i, hoho!)

På Île de la Cité var det folksomt og fargerikt.

Vi gikk med raske kritt gjennom de mest turistifiserte områdene av byen, til vi kom inn i de rolige gatene i Latinerkvarteret, hvor jeg pleide å studere.

Nevnte jeg at krisebærtrærne blomstret? Det gjorde de, og det var en så fin bonus, og rundt omkring lå det kronblader som rosa snø.

Etter en lang, solfylt og veldig estetisk tilfredsstillende tur kom vi fram til målet for dagen: Place de la Contrescarpe, rett ved det gamle universitetet mitt, hvor vi skulle møte to tidligere klassekamerater av meg.

Klokka seks var alle på plass. Vi slo oss ned på en uteservering, så klart, og bestilte drikkevarer.

Sååå hyggelig var det å sees igjen… Hei, Denis og Changyong!

Det er så flott å ha venner i andre byer og andre land!

Etter to runder øl og to timer med snakk og latter skiltes våre veier. Det var blitt kveld, og sola malte biblioteket i gull.

Nå var det på tide å ta metro i stedet for å bruke beina!

Vi dro østover i byen, hjem til våre venner Anja og Magnus, som bor i en superfin leilighet.

Vi var middagssultne, hele gjengen, så vi satte fra oss sakene våre og gikk rett ut for å spise på en restaurant i nabolaget.

Vi bestilte to flasker vin og fire matretter, og alt gikk ned på høykant. Jeg spiste vegetargryte, og den var stappfull av grønnsaker og gode smaker.

Etter måltidet gikk vi tilbake til leiligheten og tok en kaffe og en liten knert, og så var onsdagen over!

Jeg har nesten ikke ord for hvor fint det var å være i Paris igjen. En by man har bodd i vil for alltid være hjemme.

– – – – –
In other words: This is how our trip to Paris began – with a pleasant journey aboard the Eurostar, which included pretty views of the countryside and a very French napkin, and of course a speculoos biscuit with our coffee. When we arrived at Gare du Nord and suddenly were surrounded by Paris, I was overwhelmed by happiness and had to shed a few tears. It was just so good to be home. We started walking, and we had lunch at a typical bistro. Then we were ready to cross the city on foot in the nice spring weather! We walked via Republique, where we stopped to look at the statue with all the flowers and lovely shows of support after the terror in November. We won’t forget, and we are not afraid. Then we had a look at a few of the geeky shops in that area – perfect places to browse for my boyfriend and me. After more walking through the lovely, vibrant streets – and passing the cat café and the carousel – we crossed the river, avoided the tourists and entered the Latin Quarter. The trees were in bloom, their petals falling like pink snow. We we going to Place de la Contrescarpe, right by the university where I used to study, to meet with two former classmates. It was so great to see them again! After two hours and two rounds of drinks we had to split up, but I’m so happy to have friends I can meet up with when in Paris. Now it was time to get on the metro and take it eastward – we were going to stay with two other friends in their lovely apartment. We dumped our luggage and went out to wine and dine, and after a great meal we had coffee and a nightcap at their place, and that was the end of our first day. I can’t explain how wonderful it was to be back in beautiful Paris! A city you’ve lived in will always be home.

A trip to Paris and 15 reads

Postet den 27. april 2016 av Synne Cinnamon

Nå, mine fine. Nå er jeg på vei til Paris. Som jeg har lengtet dit, og som jeg har gledet meg til dette! For en luksus å kunne sette seg på toget og reise fra én yndlingsby til en annen!

Dette blir et gjensyn med en god, gammel venn. Nå er det nesten tre år siden jeg bodde i Paris, og jeg har ikke hatt anledning til å besøke byen etter at jeg flyttet hjem etter det året, men nå skal jeg endelig tilbake. Jeg ser fram til å rusle rundt i kjente gater, stikke innom tilfeldige bakerier, treffe tidligere klassekamerater, drikke vin, se på vintagekjoler og bruke fransken min igjen. Jeg skal trekke til meg stemningen og nyte følelsen med hele kroppen! Det er spådd ganske dårlig vær, men det gir jeg blaffen i. Dette blir magnifique uansett, hoho.

Med meg på turen tar jeg selvfølgelig min egen svære guide til Paris! Dessuten håper jeg å oppdage noen nye favoritter.

Det blir stille her på bloggen mens jeg er borte, men jeg har funnet fram noen innlegg fra arkivet, sånn at dere har noe å lese på i mellomtida. Kanskje er det noe man har glemt eller gått glipp av, eller noe man kan ha glede av å lese en gang til?

For deg som ikke helt vet hva du skal finne på i kveld: 50 things to do on everyday evenings

For den som har en tendens til å glemme de små hverdagsgledene: Everyday magic og Golden moments

Om å være en sånn som ofte gråter: On tears

For den som liker konkrete, praktiske tips: Five thing I use to make the internet even better og My top 10 tips about tights

For dem som lurer på hvordan jeg kan være så glad hele tida: On happiness

Som bevis på at jeg faktisk ikke er glad hele tida, men at gleden ligger latent likevel: Because this happened

Om utseende og selvbilde: On body image and bravery

For deg som snart har eksamen: My best study tips

For dem som er nysgjerrige på hva jeg egentlig driver med til daglig: About subtitling og About studying wine

For den som føler seg som en ensom ulv, eller vil vite hvordan det er å gjøre det: On individualism

Om hvordan det var å savne kjæresten da vi hadde langdistanseforhold i et år: Antitext

Om hvordan det var å være hjemme hos ham igjen: Longing and love

Forresten – de som vil lese mer om året mitt i Paris, kan begynne her, helt i starten av oppholdet, og klikke seg framover i arkivet. (Eventuelt kan man begynne her, i slutten, og klikke seg bakover i stedet!) Jeg har dessuten en egen kategori for de mest typiske innleggene derfra, Parisific.

Nå vil jeg bare ønske dere ei fortsatt fin uke, og så snakkes vi når jeg er tilbake i London.

Kjære Paris, nå kommer jeg.

– – – – –
In other words: I’m on my way to Paris! I haven’t been there since I lived there for a year – I moved home three years ago, and during that time I haven’t been able to go back, but now it’s finally happening. This is going to be like seeing an old friend again, and I’m so excited. I’ve listed 15 posts for you, so that you have something to read while I’m gone, and I wish you a great week!

Travel guide: York

Postet den 22. april 2016 av Synne Cinnamon

Fy søren, som jeg trivdes i York. Byen slo meg som et no nonsense-sted; her gjøres ting skikkelig. Vi hadde nesten utelukkende positive opplevelser, så jeg har mange ting å tipse dere om!

Sentrum av York er såpass kompakt at man kan bruke beina overalt, og man rekker å se ganske mye i løpet av ei helg. Ikke glem å være på utkikk etter katter, forresten! Det finnes figurer over hele byen, hoho! Dessuten er det lurt og gøy å stikke innom små lanes og passages, for de er gjerne veldig sjarmerende, og man vet aldri hvor de ender opp. I det hele tatt er dette en morsom by å gå på oppdagelsesferd i!

Foruten det å rusle rundt og beundre middelalder-arkitekturen, her kommer mine anbefalinger.

Kafé: Coffee Culture
Hyggelig sted med blide ansatte og smale, bratte trapper oppover i etasjene. Her spiste vi supergod lunsj! Avocado toast <3
41 Goodramgate

Severdighet: National Railway Museum
Overveldende fint og godt tilrettelagt museum. Man trenger ikke nødvendigvis være noen togentusiast (hverken Jonasflotte eller jeg hører hjemme i den kategorien) – her er det noe å se på for alle! Her er formidlingsgleden stor og den gammeldagse estetikken løftet fram. Dessuten har de gratis inngang!
Leeman Road

Pub: The Three Tuns
Klassisk sjenkestue som visstnok er blant de eldste i byen. Her er det varmt og bråkete og lavt under taket, akkurat slik det skal være.
12 Coppegate

Butikk: Sore Thumb Retro Games
Herlig kaotisk nerdesjappe med alskens gamle og nye spill, figurer og kosedyr.
41 Micklegate

Kafé: The Nook
Uformelt og koselig sted hvor de serverer sterk kaffe i bøttestore krus. Perfekt når man trenger en oppkvikker utpå ettermiddagen. De har for øvrig både mat, vin og øl også!
3A Castlegate

Severdighet: The City Walls
Denne gamle og svært godt bevarte konstruksjonen omgir hele bykjernen, og den er veldig fin å gå på. Hvis man velger ruta fra Monkbar til High Petergate, for eksempel, får man flott utsikt mot katedralen!

Butikk: Travelling Man
Bokhandel og tegnerseriesjappe med mye snop.
54 Goodramgate

Pub: The King’s Arms
Den mest berømte puben i York ligger nede ved elva, og har gjort det siden 1783, minst. Nå drives den av Samuel Smith, så ølet er godt og prisene rimelige, og lokalene består av mørkt tre og kjølig stein. Det beste bordet er rett fram fra inngangsdøra, i hjørnet mellom vinduet og peisen!
3 King’s Staith

Vintage: Chinese Laundry
Ganske nyåpnet bruktbutikk med godt utvalg av både nyere ting og gamle skatter. Her fant jeg en kjole fra femtitallet i god stand, som er så fin at jeg fikk klump i halsen da jeg tok den på meg, til 35 pund.
51 Goodramgate

Restaurant: Il paradiso del Cibo
En perle! Et sånt sted som lokalbefolkningen holder skjult for turistene, bare noen hundre meter unna den opptrådde løypa. Liten og hjemmekoselig italiensk restaurant, drevet av en ung og ambisiøs kokk fra Sicilia, som serverer supergod mat.
40 Walmgate

Severdighet: Holy Trinity Church
Ei bortgjemt, lita kirke som havner helt i skyggen av katedralen, men som jeg synes har langt mer sjarm og personlighet! Et mørkt og stille og skjevt sted.
70 Goodramgate

Vintage: Red House Antiques Centre
Et helt hus fylt av gamle ting! Her har 50 selgere slått seg sammen, og her finner man alt fra nips og sølv til møbler og klokker. På loftet har de samlet klærne, og der kan man snuse og prøve så mye man vil, og det finnes en del skikkelige godbiter!
Duncombe Place

Butikk: York Beer & Wine Shop
Liten og uavhengig forretning som selger alkohol og ost. Strålende konsept. De har masse godt og spesielt, og en egen tilbudskurv ved døra!
28 Sandringham Street

Kafé: Brew & Brownie
Kaffe og kake. Så enkelt, så spesifikt, så helt perfekt. Her lager de mange varianter av tunge, tilfredsstillende brownies. Baristaen brukte en liten evighet på å lage kaffen vår, så ikke gå hit om du har hastverk, men alt smakte fortreffelig!
5 Museum Street

Severdighet: York Minster
Katedralen er et praktfullt skue!
Deangate

Park: Museum Gardens
Alt på ett sted! Dette er byens botaniske hage, så i tillegg til store plener, fin beplantning, flere museumsbygg og en urtehage, byr parken også på bymur, kirkeruiner, en gammel gravlund og en elvepromenade. Veldig fint sted å rusle!

Kafé: Burr Coffee
Bakeri og kaffebar med god kaffe og fristende bakst. (Dette stedet ligger rett ved en fin park, så vi kjøpte koffein i pappkrus her før vi la ut på en lang rusletur.)
5 Lendal

Pub: The Blue Bell
Eldgammel og knøttliten bar med flere rom, flere peiser og mange stamgjester som man lett kommer i snakk med. Her er det nemlig så trangt om plassen at fem stykker må reise seg for at han i hjørnet skal få kjøpt seg en ny øl… Kjempesjarmerende!
53 Fossgate

Som en bonus, her kommer noen steder jeg fikk anbefalt, men dessverre ikke rakk å besøke:
Vegetarrestauranten El Piano, tesalongen Betty’s, cocktailbarene Ebil Eye og Dusk, pubene The Three Legged Mare og The Old White Swan, vegetarkaféen Goji og vintagebutikken Glory Days.
Jeg sender stafettpinnen videre til dere, hoho!

Bon voyage!

– – – – –
In other words: I really liked York! Here are my recommendations, apart from admiring the medieval architecture and being on the lookout for cats (there are little statues everywhere!):
The King’s Arms, the Blue Bell and the Three Tuns are good old pubs. Il Paradiso del Cibo has great Italian food. The Minster and the City Walls are worth taking a closer look at, and the little Holy Trinity Church is a hidden treasure. The Red House Antiques Centre (in the loft) and Chinese Laundry have some really good vintage clothing, and Sore Thumb Retro Games is great for geeks, as is the book & comic shop Travelling Man. Then there is York Beer & Wine Shop, which not surprisingly sells beer and wine, but they also have cheese – one of those great little specialty stores. Go to Burr Coffee, Brew & Brownie or the Nook for caffeine fixes and treats, and to Coffee Culture for a great avocado toast. Also, the Museum Gardens is a lovely park, and the National Railroad Museum is amazing (even for those of us who aren’t train aficionados)!
As a bonus, here are some tips I was given by others but did not have time to check out myself: Betty’s for afternoon tea, El Piano and Goji for vegetarian food, Evil Eye and Dusk for cocktails, The Three Legged Mare and The Old White Swan for a pint and Glory Days for vintage.
Bon voyage!

York, day 3: Blue skies, brownies, antique trains and an old bar

Postet den 17. mars 2016 av Synne Cinnamon

Vår tredje og siste dag i York begynte med sol over hustakene utenfor vinduet vårt!

Vi spiste frokost, sjekket ut og satte kofferten vår til oppbevaring, slik at vi slapp å tenke på den før vi skulle ta toget hjem til London om kvelden. Deretter bar det ut i de koselige gatene, under en blå himmel.

Det var fine, gamle bygg og søndagsglade, solsmilende folk på alle kanter.

Vi fant en katt til! (Husker dere figurene fra dag to?)

Etterhvert fikk vi lyst på koffein og sukker, så vi skaffet oss kaffe og brownies og rigget oss til på en benk.

Det ble en appelsinsjokolade-brownie og en Oreokjeks-brownie på oss, og de var supergode, så snart hadde vi mer enn nok energi til å vandre videre.

Vi tok en titt i et rødt hus hvor det var antikviteter og andre gamle ting til salgs i alle etasjer.

På loftet var det vintageklær!

Jeg prøvde en kjole som dessverre var for stor. (Uansett hadde jeg jo funnet suvenirkjolen dagen før, hoho.)

Vi ruslet videre, helt på måfå. Sola og blomstene skapte herlig, dus vårstemning.

Da det ble tid før lunsj, fulgte vi opp et tips jeg hadde fått i kommentarfeltet (takk!) og spiste gode smørbrød på et trivelig sted med nittitallspreg og fin utsikt fra toalettet.

Fant en katt der også, som dere ser!

Deretter gikk vi videre, denne gangen mer målrettet. Vi hadde planer om å gå på museum! Nærmere bestemt National Railway Museum, som lå bakenfor togstasjonen.

Vi så plakater som annonserte at The Flying Scotsman var tilbake i byen, og det hadde vi også hørt på nyhetene noen dager før vi reiste til York. Det dreier seg om et historisk damplokomotiv som er blitt brukt i utallige filmer, og som dermed er blitt det mest berømte lokomotivet i verden. Bonus!

Muséet var SÅ fint! Hele stedet var veldig gjennomført, og jeg er ganske svak for svunne tiders estetikk, så jeg stortrivdes.

Vi tittet på små og store tog og transporteffekter i flere svære saler.

Favorittvognene mine var kanskje de kongelige, som var fulle av overdådige detaljer.

Høydepunktet var altså The Flying Scotsman, verdens mest kjente lokomotiv, som sto ute og viste seg fram i solskinnet.

For en sjarmør! (Det sto en stor gruppe mennesker i ring rundt lokomotivet til enhver tid, som tok bilder av seg selv foran det og sånt – det var helt tydelig stor stas for mange! Da ble det jo litt ekstra gøy for oss også, selv om jeg ærlig talt ikke kjente til The Flying Scotsman før jeg hørte om det radioen noen dager før vi dro til York. God timing, da!)

Nå var det tid for middag, så vi forlot muséet og gjorde det enkelt: Fish & Chips! Det slår aldri feil.

Etterpå hadde vi tid til å ta en siste øl før vi forlot byen og tok toget hjem til London. Det var en kjent pub vi ikke hadde besøkt ennå, og for å komme dit måtte vi krysse elva, og kveldssola lå lav og gylden over byen.

Vi gikk til The King’s Arms, kanskje byens mest berømte sjenkested, som ligger i et eldgammelt hus helt nede ved vannet.

Der var vi så heldige å få hjørnebordet ved peisen, og vi bestilte brown ale og stout og var særdeles tilfredse med tilværelsen.

Det var avslappet søndagsstemning i lokalet, som var fullt av nedslitte steiner og skjeve bjelker…

…samt noen helt klare nordiske referanser! (York er jo en gammel vikingby.)

Altså, sjarmen.

Til slutt bega vi oss ut igjen, i retning togstasjonen…

…og ombord i toget spilte vi GameBoy, så klart!

Vi var hjemme i leiligheten i London rundt elleve, og kunne ikke vært så mye mer fornøyde med våre tre dager i York!

– – – – –
In other words: Out third and final day in York was a lovely and sunny one! We strolled about under the blue skies and enjoyed the sight of the old buildings and the happy people. We spotted another cat (remember the ones from the day before?) and had brownies and coffee on a bench. There were flowers and light and a general feeling of spring! We took a look at some shops and then had lunch – great sandwiches at a cute place with a nineties feel. Then we went to the National Railway Museum, which was gorgeous and very interesting! We got to see The Flying Scotsman, which apparently is the most famous locomotive in the world, and which was back in town after a while away. Good timing! Afterwards we had fish&chips for dinner, and then there was time for a beer before we were going home to London. We went to what’s supposed to be the oldest place in town, down by the river, and got the best table right my the fire. It was great! The we walked back to the railway station and took the train home, playing GameBoy on the way. We couldn’t have been much happier about our stay in York!

York, day 1: A train ride, a tower, a new toy and a tiny pub

Postet den 4. mars 2016 av Synne Cinnamon

Den siste helga i februar tilbragte vi i York! Jonasflotte og jeg hadde hørt så mye bra om denne byen, så vi gledet oss til å utforske den.

Vi tok toget fra King’s Cross om formiddagen. Jeg har en greie for gamle togstasjoner med glasstak og store ur.

Sååå glad og sååå klar var jeg!

Ombord leste Jonas i et nerdete magasin…

…mens jeg begynte på Around the World in Eigthy Days. Jeg synes det er så trivelig med slike små beskrivelser av hvert kapittel, hihi.
Plutselig dukket det opp en mann med tralle! Jeg hørte «Anything off the trolley, dears?» inni hodet mitt og ble riktig opprømt.

I virkeligheten sa han «Any refreshments?«, og jeg ville selvfølgelig kjøpe noe. Det ble kaffe!

Etter omtrent to og en halv times togtur nordover, gjennom vinterlig landskap og forbi små landsbyer…

…ankom vi York!

Den berømte bymuren sto klar til å ønske oss velkommen. Vi skjønte med én gang at dette ville bli bra!

Vi begynte med å gå mot pensjonatet vårt for å sjekke inn og bli kvitt bagasjen. På veien fant vi en liten forretning med mange fristelser, og vi kjøpte med oss et par øl til å drikke på rommet til kvelds.

Det er kjekt å bo på bed & breakfast, synes jeg! Vi fikk et stort, lyst værelse helt i øverste etasje.

Nå var det tid for å utforske litt, og for å finne et sted å spise lunsj.

Vi gikk uten å tenke, vi bare ruslet rundt i byen, og kikket og knipset underveis. Det var overskyet, men lyst, og temperaturen var behagelig. I sentrum av York var det fint overalt! Vi gikk forbi blant annet trivelige torg, gamle bygg med staselige detaljer, gøyale skilt og vårlige blomster.

Klokka skulle bli fire før vi fikk oss noe mat, og da var vi skrubbsultne. Det ble burgers’n’beer – det var tross alt fredag! Vi valgte øl som var brygget lokalt i Yorkshire, og angret ikke.

Vegetarburgeren var ikke den beste jeg har vært borti, men det var absolutt ikke den kjipeste heller, og vi spiste oss stappmette. Deretter fortsatte vi å gå, hånd i hånd og helt på måfå, gjennom fine gater, blant murhus med pene fasader.

Etter en stund snublet vi over en herlig nerdete butikk, ei helt nyåpnet og herlig rotete sjappe med retrospill!

Da vi fant en pent brukt GameBoy Advance til en rimelig penge, og dessuten klassikeren Super Mario Land, kunne vi ikke annet enn slå til. Vi har nemlig snakket om å spleise på en slik i noen måneder – nå lever vi ut drømmen og gjør opp for det faktum at ingen av oss hadde sånne som barn!

Jeg følte meg (og føler meg fortsatt) intenst kul som medlem av GameBoy-klubben, hoho.

Vi vandret videre, og bestemte oss for å se nærmere på et slags tårn. Det sto på en gresskledd haug og var omgitt av påskeliljer.

Det viste seg å hete Clifford’s Tower og være en slags utkikkspost skråstrek forsvarsskanse som tilhørte York Castle. Det viste seg også å være stengt, men det gjorde ikke noe, for selve bygget var spennende nok. Slike gamle steinkonstruksjoner er jo fascinerende!

Fra haugen fikk vi for øvrig fin utsikt over hustakene. Nå begynte mørket sakte å senke seg…

…og en ny kaffekopp var på sin plass. Vi gikk innom en kafé som så koselig ut, og der var det nittitallsvibber, og de serverte sterk kaffe i bøttestore krus. Det passet oss bra!

Da vi hadde drukket opp, var det blitt mørkt ute.

Nå var klokka omtrent åtte, og det var tid for en ny øl! Vi hadde lest om en pub som skulle være liten og sjarmerende, og dette skiltet møtte oss i døra. Svært lovende, hoho.

Inne var det koselig og folksomt. Vi fikk smake på flere lokale brygg før vi bestemte oss for hva vi ville ha, og så slo vi oss ned med en pint.

Lokalene var så små at man hele tida måtte reise seg for å slippe fram andre gjester, for folk satt hulter til bulter og kunne ikke bevege seg uavhengig av hverandre. Intimt og hyggelig – man kom automatisk i snakk! På veggene hang alskens tilfeldige bilder, og det var fyr på peisen, og vi stortrivdes.

Etterpå var det tid for å gå hjemover. Vi ruslet gjennom en koselig bydel med smale gater og skjeve hus.

Vi passerte bymuren, som var opplyst og akkurat passe spøkelsesaktig.

Tilbake på rommet smakte vi på ølen vi hadde kjøpt tidligere, to lokale varianter, og spiste kveldsmat.

Dessuten spilte vi GameBoy, så klart!

Slik sluttet dagen, og slik begynte turen. En kjempefin start på oppholdet i York!

– – – – – –
In other words: We spent the last weekend of February in York, and this is what the Friday looked like! We took the train from London, and I was so stoked, and on the way I began reading Around the World in Eighty Days. A man with coffee cart appeared, and I heard «Anything off the trolley, dears?» in my head, and obviously had to buy something. Coffee is always right! When we arrived in York, the famous city wall greeted us right away. Very promising! We found our b’n’b and left our luggage in our room, and then we set out to explore and get some lunch. There was so much to see – old, pretty buildings, nice squares, pretty details, fun signs and spring flowers! We didn’t get around to eating until around four in the afternoon, by which time we were starving. Burgers and beer was perfect. (My veggie burger could have been better, but the local brew was very good.) Then we set off again, through the quaint streets, and we stumbled across a retro games shop. When we found a GameBoy Advance in great condition, as well as the classic Super Mario Land game, we had to act! I never had a GameBoy growing up, and neither did my boyfriend, but now we’re making up for it. I feel super cool, haha. Now we had a closer look at the Clifford’s Tower, which was very majestic and surrounded by daffodils, and after that we had a huge coffee each at a cute café. Then it was time for another pint, and we’d read about a place which was supposed to be small and charming. It really was! After a pint by the fire we walked back to the b’n’b, past the city wall, which was spookily lit up. We tasted a couple of local beers and played GameCube in bed, and that was the end of the first day, but only the beginning of our stay. Our time in York was off to a great start!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Travels and adventures