Everyday differences in England

Kulturforskjeller er herlig. Når man lever hverdagslivet sitt i et annet land, selv et land vi ser på som ganske likt vårt eget, gjør de seg gjeldende på både den ene og den andre måten. Nå er det tre måneder siden vi forlot London, og jeg har tenkt litt på hva som pleide å være annerledes i det daglige.

Her kommer altså ei liste over små og store ting som er forskjellig når man kommer fra Norge og bor i England!

– Køkulturen. Den er fenomenal. Britene venter på tur, de er tålmodige og strukturerte. Jeg har lest et sted at dette bunner i en slags stilltiende forståelse av at alle kommer fram til slutt, alle får med tida. Det føles definitivt slik hvis man for eksempel står og venter ved to heiser, og når den ene heisen åpnes og den ene delen av folkemengden går inn, blir den andre delen stående og vente på sin heis. Den kommer snart, dette går fint. Dessuten vet alle hvordan man skal oppføre seg i ei rulletrapp – man står på høyre side og går forbi på venstre. Turister er lette å få øye på, for de står midt på trinnet, slik at ingen kan passere.

– Målesystemet. Yards, pounds, stone, feet, miles og inches brukes fortsatt i dagligtalen, og kan være ganske så forvirrende for oss som er vant til det metriske system. Melka kommer ikke i literskartonger, men i søte flasker på en pint.

Breakfast / etdrysskanel.com– Tabloidavisene. De er sååå mye verre enn hva vi er vant til hjemmefra. De boltrer seg i paparazzi-bilder og persondrama, de trykker rykter og usannheter, de byr på lettkledde midtsidepiker… For noe ræl.

– Pubkulturen. Selvfølgelig. Jeg savner den sånn. Det ligger puber overalt, og mellom fem og åtte er de alle stappfulle, for da tar folk seg en pint (en drøy halvliter) eller to etter jobb. Det er så koselig! Franskmennene har sin vin, og engelskmennene har sin ale. (Det er annerledes enn pilsnerølet vi får i baren her til lands – ale er mer komplekst og variert på smak, inneholder mindre kullsyre og serveres ved litt høyere temperatur.) I Norge blir man gjerne uglesett og stemplet som alkoholiker hvis man drikker hver dag, men i England er det helt normalt. Det å ta seg én øl er ingen stående vits, som her hos oss, det er noe folk praktiserer. Gjerne i dress eller drakt, fordi de kommer rett fra kontoret. Det handler ikke om alkoholen; man tar seg et glass fordi det er fint å samles utenfor arbeidsplassen, fordi det er godt og sosialt. (Hvis britene faktisk drikker for å bli fulle, derimot, tyr de gjerne til shots. Plutselig er det noen som har spandert sprit på hele bordet. Det er uvant – og skummelt, haha!) Forresten er det fortsatt slik at de fleste damer drikker half-pints heller enn hele pints. Ølglass i ordinær størrelse er liksom forbeholdt menn. Spar meg for de holdningene der, altså. Jeg er stor jente og vil ha en stor øl, takk.

London / etdrysskanel.com– Doble kraner. Åh, jeg skulle sånn ønske at dette bare var en hul klisjé, at det ikke lenger var slik, men nei. Vaskeservanter er stort sett av typen med to kraner, slike som er utformet for at man skal kunne ha propp i sluket og tappe i vaskevann med behagelig temperatur. De er selvfølgelig aldri utstyrt med proppen, for hvem ville vel finne på å lage seg vaskevann på et offentlig toalett? I stedet må man velge mellom å skru på det iskalde eller det glovarme vannet, og bedrive håndtortur hver gang man skal vaske seg. Idiotisk.

– Tekulturen. Britene drikker stadig store mengder te; denne klassiske stereotypien består! Det er ikke nødvendigvis god te, det er som oftest tynt, kjedelig skvip fra pose. Her i Norge har vi jo fått en slags terevolusjon de siste ti årene, og man får kjøpt alskens spennende ting i løsvekt, så folk eksperimenterer med grønn te, hvit te, oolong og årgangste. Disse tingene er jo tilgjengelige i England også, men når folk tilbyr deg «a cuppa», er det stort sett bare én type te de sikter til. Det masseproduserte, svarte standardbrygget som familien har sverget til i generasjoner. Enten Twinings, Lipton, Barry’s, PG eller Tetley. Gjerne med masse melk og sukker. Vanen er viktigere enn smaken, liksom.

London / etdrysskanel.com– Tohjulinger med L. Merkelig nok er 90 % av alle Londons mopeder og lettmotorsykler utstyrt med en rød L, en sånn man setter på for å vise at føreren er under opplæring. Man kan jo være så naiv å tro at absolutt alle holder på å ta lappen, men det handler nok mer om at de håper folk skal ta hensyn til dem, og at de vil kjøre som gærninger uten at det blir slått ned på.

– Mildere klima og høyere luftfuktighet. Dette er jo ingen overraskelse – England ligger lenger sør enn Norge, og ettersom De britiske øyer er nettopp øyer, er det mye mer fuktighet i lufta enn her. Det medfører flere og større insekter, mer mugg og råte og mer krusete hår, men samtidig betyr det grønt gress og blomster i bedene gjennom hele vinteren.

London / etdrysskanel.com– Venstrekjøring og -gange. En kjent klassiker! Bilene har rattet på venstre side, og alt er motsatt i trafikken, og som fotgjenger skal man stå til høyre og gå til venstre. Jeg synes faktisk sånt er lettere å venne seg til enn fra – jeg kan fortsatt være usikker på hvor jeg skal se når jeg skal krysse en vei her i Norge, eller prøve å sette meg inn på feil side av bilen. Full forvirring, hoho!

– Prisforskjellene. Husleiene er omtrent like høye som i Oslo og Paris, etter min erfaring, men mat og uteliv er langt rimeligere. På den annen side er London faktisk en av verdens dyreste byer når det gjelder kollektivtransport. Ta for eksempel månedskort, slike man jo gjerne kjøper når man bor i en by og vil kunne reise fritt omkring, av typen som i Oslo koster rundt 750 kroner for en voksen. Det tilsvarende koster 2500 kroner i London. Absurd! Som londoner kjøper man kontantkort i stedet, og fyller på med jevne mellomrom. Oyster Card <3

London / etdrysskanel.com– Potetgull. Britene tror at det er mat? Voksne mennesker kan finne på å spise en pose potetgull og kalle det lunsj, og det er vanlig å sende porsjonsposer med barna på skolen hver dag. Ikke rart de blir stadig tyngre, kanskje.

– Klasseforskjellene. Dette er noe av det mest frustrerende ved det britiske samfunnet, synes jeg. Det er fortsatt slik at de som blir født med rett etternavn får alle dører åpnet for seg, mens andre må slite hele livet for å oppnå de samme mulighetene. Om de sistnevnte lykkes, må de hele tida forsvare arbeiderklassebakgrunnen sin, mens de ressurssterke bombarderes med mistro og misunnelse fra de som føler seg forbigått. På den ene siden av byen har folk herskapshus, sportsbil, nanny og barn som går på privatskole, og på den andre siden har folk tre jobber for å kunne kjøpe mat, betale strømregningen og kanskje gi barna sjansen til å studere. Det finnes selfølgelig sosiale forskjeller her i Norge også, men godene i vårt samfunn blir likevel langt mer rettferdig fordelt.

London / etdrysskanel.com– Teppegulv. Nok en klassiker! Britene bryr seg ikke om allergier og inneklima. De vil ikke at det skal være lett å gjøre rent. De fnyser av parkettgulv (man ser det jevnlig i sånne boligjakt-programmer, dersom en internasjonalt innstilt sjel har vært modig nok til å rive ut gulvteppet). De vil ha tykke, myke vegg-til-vegg-tepper, helst i alle rom. I vårt bygg var det teppegulv i oppgangen. I OPPGANGEN, det var det første som møtte oss innenfor ytterdøra, mellom de ulike leilighetene. Som om huseieren ville forsikre seg om at mest mulig skitt utenfra fikk bli med inn, til glede for alle.

– Hjemlevering. Dette kommer jo sakte, men sikkert hit også. I London har alle de store dagligvarekjedene ordninger for hjemlevering av matvarer, slik at man slipper å gå i butikken, og det koster gjerne bare en femtilapp i måneden for så mange leveranser man vil. Ethvert spisested som tilbyr ta-med-mat tilbyr også å kjøre maten hjem til deg, og det er som regel helt gratis. Her til lands må man jo gjerne ut med hundreogfemti kroner! Det er også slik at nettbutikker tilbyr gratis levering (ikke bare postforsendelse, men levering på døra) når man handler for en viss sum. For eksempel kan man kjøpe en eske med vin og få den rett hjem uten kostnad. SAVN.

Wine– Solkrem. Britene er kjent for å være bleke, rødhårede og fregnete, og selv om de egentlig er like varierte i utseendet som alle andre, tar de ingen sjanser når det gjelder å beskytte huden sin mot sola. Det er vanskelig å oppdrive noe med mindre enn faktor 30 – det meste i butikkene har 50. I sommer endte vi opp med å spørre pent om våre besøkende kunne ta med seg en vanlig åtter fra Norge.

– Regulering av alkohol og fyrverkeri. Det er ikke noe stress å kjøpe en liter med vodka på en lurvete kiosk klokka tre om natta, men hvis du vil gi barna stjerneskudd på nyttårsfesten, da må du oppsøke egne butikker med fyrverkerilisens.

– Rør og isolasjon. Britiske boliger slutter å fungere i minusgrader. De bygges gjerne bare av uisolerte betongvegger, så det blir ofte like kaldt inne som ute, og vannrør legges ikke inni eller under huset, men utenpå. Det sier seg selv at det ikke skal mye frost til før rørene tetter seg eller springer lekk. Dette er jo bare dumt.

London / etdrysskanel.com– Brød. Vi skandinaver skal ikke ta gjærbaksten vår for gitt! Selv den kjedeligste kneipp er skikkelig mat i sammenligning med den kritthvite loffen, oftest ferdig oppskåret og stappfull av konserveringsmidler, som engelskmennene foretrekker. To skiver loff med syltetøy er en helt vanlig lunsj for skolebarn – det er jo bare luft og sukker! Grovbrød kan være skikkelig vanskelig å oppdrive på vanlige butikker, så det er best å gå på bakeriet. Det er ikke sikkert at de har det der heller, da. Det er tross alt for helsekost å regne.

– Vaskemaskin på kjøkkenet. Den er gjerne intergrert i kjøkkeninnredningen, og de fleste briter foretrekker altså å vaske klær på kjøkkenet heller enn på badet. Jeg aner ikke hvorfor.

– Mer klor og kalk i vannet. Britisk vann er ikke særlig godt, men man blir vant til det etterhvert (og etter tre årsopphold i ulike land har jeg visst mistet evnen til å smake klor i det hele tatt). Det dannes et belegg av kalk på alle kraner, og vannkokeren må renses jevnlig med eddik eller sitron. Vannet sliter på hud og hår, særlig i lengden. Vi nordmenn er jo bortskjemte med veldig rent og godt vann. Heldiggriser!

Om noen skulle være i tvil: Jeg er og blir anglofil, og London er og blir min favorittby. Lengter tilbake.

Har jeg glemt noe, dere? I så fall er det bare å si ifra! Jeg tar meg ei brødskive med brunost så lenge.

– – – – –
In other words: Cultural differences are so fun! They appear over time when you live your everyday life in another country, even a country which is pretty similar to your own. These are some of the things I noticed during our year in London.
– The imperial system. It’s so confusing, but not without charm, and I love the cute pints of milk. – Prices. Rents are high, but we’re used to that from Norway, and food and drink is quite a bit cheaper. Public transport, however, is very expensive in London. – The pub culture. Love it and miss it! – The tabloids. My goodness, they are so tacky, with their paparazzi photos and their sensationalism and their scantily clad girls. – The fact that every driver on two wheels (on mopeds and motorbikes) seems to be in training. 90 % of all the bikes you see in London have a big red L on the back, probably so that delivery guys can drive like maniacs. – Regulation of alcohol and fireworks. You can buy a bottle of vodka at any little kiosk in the middle of the night, but to buy sparklers for Bonfire Night you need to find a place with a special license. – Crisps. It’s not food, people. – Double faucets. You have to choose between washing your hands in ice cold water or scolding hot water. – Tea. An oldie and a goodie! The English still drink lots of tea, and it’s not interesting or varied stuff, it’s mainly those boring teabags from one of the big brands. Could it be that the habit is more important then the actual taste? – Carpeted floors. Another classic. Why on earth would you want that all over your house? It’s hard to clean and makes the air heavy to breathe. Where we lived there was even a full carpet in the hallway between the apartments, as soon as you came in through the front door, which soaked up all the dirt from outside. Yuck. – The queues. The Brits really know how to form an orderly line and wait their turn. It’s lovely. They also know how to use escalators; you can easily tell who’s a tourist when they block the passage. – The whole class thing. We do not have nobility in Norway, and so those traditions and attitudes have disappeared, and our society is more equal. It seems like tings are evening out in England too, though! – Home deliveries. I love how this is so normal and so cheap! In Norway they charge you fifteen pounds extra! – Plumbing and insulation. British houses, man. Why are the pipes outside, so that they clog or burst when there’s frost, and why is there no insulation in those concrete walls? get your act together, British builders. – Sunscreen. I dare you to find one that’s not a full sun block, factor 30 and 50 seems to be the norm. – Bread. Dull white pan bread with no substance and no taste, pre-cut and full of preservatives. We Scandinavians like the proper, wholemeal stuff. – The climate is milder and the humidity is higher. This is no surprise, but it’s so odd to see green grass through the winter! – Brits want their washing machine in the kitchen. Strange. – Driving and walking on the left. This is quite easy to get used to, but now I’m confused when crossing the road here in Norway! – – The water contains lots of calcium. Oh, looks like it’s time to treat the kettle with lemon juice again… We Norwegians are so spoiled when it comes to water, though, with our mountains and glaciers.
If anyone’s in doubt: I’m still a hopeless anglophile, and London is still my favourite city in the world. I miss it loads. Let me know if I’ve forgotten something!

Reklame

Travel guide: York

York

Fy søren, som jeg trivdes i York. Byen slo meg som et no nonsense-sted; her gjøres ting skikkelig. Vi hadde nesten utelukkende positive opplevelser, så jeg har mange ting å tipse dere om!

Sentrum av York er såpass kompakt at man kan bruke beina overalt, og man rekker å se ganske mye i løpet av ei helg. Ikke glem å være på utkikk etter katter, forresten! Det finnes figurer over hele byen, hoho! Dessuten er det lurt og gøy å stikke innom små lanes og passages, for de er gjerne veldig sjarmerende, og man vet aldri hvor de ender opp. I det hele tatt er dette en morsom by å gå på oppdagelsesferd i!

Foruten det å rusle rundt og beundre middelalder-arkitekturen, her kommer mine anbefalinger.

Kafé: Coffee Culture
Hyggelig sted med blide ansatte og smale, bratte trapper oppover i etasjene. Her spiste vi supergod lunsj! Avocado toast <3
41 Goodramgate

YorkSeverdighet: National Railway Museum
Overveldende fint og godt tilrettelagt museum. Man trenger ikke nødvendigvis være noen togentusiast (hverken Jonasflotte eller jeg hører hjemme i den kategorien) – her er det noe å se på for alle! Her er formidlingsgleden stor og den gammeldagse estetikken løftet fram. Dessuten har de gratis inngang!
Leeman Road

YorkPub: The Three Tuns
Klassisk sjenkestue som visstnok er blant de eldste i byen. Her er det varmt og bråkete og lavt under taket, akkurat slik det skal være.
12 Coppegate

Butikk: Sore Thumb Retro Games
Herlig kaotisk nerdesjappe med alskens gamle og nye spill, figurer og kosedyr.
41 Micklegate

YorkKafé: The Nook
Uformelt og koselig sted hvor de serverer sterk kaffe i bøttestore krus. Perfekt når man trenger en oppkvikker utpå ettermiddagen. De har for øvrig både mat, vin og øl også!
3A Castlegate

YorkSeverdighet: The City Walls
Denne gamle og svært godt bevarte konstruksjonen omgir hele bykjernen, og den er veldig fin å gå på. Hvis man velger ruta fra Monkbar til High Petergate, for eksempel, får man flott utsikt mot katedralen!

YorkButikk: Travelling Man
Bokhandel og tegnerseriesjappe med mye snop.
54 Goodramgate

Pub: The King’s Arms
Den mest berømte puben i York ligger nede ved elva, og har gjort det siden 1783, minst. Nå drives den av Samuel Smith, så ølet er godt og prisene rimelige, og lokalene består av mørkt tre og kjølig stein. Det beste bordet er rett fram fra inngangsdøra, i hjørnet mellom vinduet og peisen!
3 King’s Staith

YorkVintage: Chinese Laundry
Ganske nyåpnet bruktbutikk med godt utvalg av både nyere ting og gamle skatter. Her fant jeg en kjole fra femtitallet i god stand, som er så fin at jeg fikk klump i halsen da jeg tok den på meg, til 35 pund.
51 Goodramgate

YorkRestaurant: Il paradiso del Cibo
En perle! Et sånt sted som lokalbefolkningen holder skjult for turistene, bare noen hundre meter unna den opptrådde løypa. Liten og hjemmekoselig italiensk restaurant, drevet av en ung og ambisiøs kokk fra Sicilia, som serverer supergod mat.
40 Walmgate

York

Severdighet: Holy Trinity Church
Ei bortgjemt, lita kirke som havner helt i skyggen av katedralen, men som jeg synes har langt mer sjarm og personlighet! Et mørkt og stille og skjevt sted.
70 Goodramgate

YorkVintage: Red House Antiques Centre
Et helt hus fylt av gamle ting! Her har 50 selgere slått seg sammen, og her finner man alt fra nips og sølv til møbler og klokker. På loftet har de samlet klærne, og der kan man snuse og prøve så mye man vil, og det finnes en del skikkelige godbiter!
Duncombe Place

YorkButikk: York Beer & Wine Shop
Liten og uavhengig forretning som selger alkohol og ost. Strålende konsept. De har masse godt og spesielt, og en egen tilbudskurv ved døra!
28 Sandringham Street

Kafé: Brew & Brownie
Kaffe og kake. Så enkelt, så spesifikt, så helt perfekt. Her lager de mange varianter av tunge, tilfredsstillende brownies. Baristaen brukte en liten evighet på å lage kaffen vår, så ikke gå hit om du har hastverk, men alt smakte fortreffelig!
5 Museum Street

York
York

Severdighet: York Minster
Katedralen er et praktfullt skue!
Deangate

Park: Museum Gardens
Alt på ett sted! Dette er byens botaniske hage, så i tillegg til store plener, fin beplantning, flere museumsbygg og en urtehage, byr parken også på bymur, kirkeruiner, en gammel gravlund og en elvepromenade. Veldig fint sted å rusle!

YorkKafé: Burr Coffee
Bakeri og kaffebar med god kaffe og fristende bakst. (Dette stedet ligger rett ved en fin park, så vi kjøpte koffein i pappkrus her før vi la ut på en lang rusletur.)
5 Lendal

YorkPub: The Blue Bell
Eldgammel og knøttliten bar med flere rom, flere peiser og mange stamgjester som man lett kommer i snakk med. Her er det nemlig så trangt om plassen at fem stykker må reise seg for at han i hjørnet skal få kjøpt seg en ny øl… Kjempesjarmerende!
53 Fossgate

YorkSom en bonus, her kommer noen steder jeg fikk anbefalt, men dessverre ikke rakk å besøke:
Vegetarrestauranten El Piano, tesalongen Betty’s, cocktailbarene Ebil Eye og Dusk, pubene The Three Legged Mare og The Old White Swan, vegetarkaféen Goji og vintagebutikken Glory Days.
Jeg sender stafettpinnen videre til dere, hoho!

Bon voyage!

York
York
York
York
York

– – – – –
In other words: I really liked York! Here are my recommendations, apart from admiring the medieval architecture and being on the lookout for cats (there are little statues everywhere!):
The King’s Arms, the Blue Bell and the Three Tuns are good old pubs. Il Paradiso del Cibo has great Italian food. The Minster and the City Walls are worth taking a closer look at, and the little Holy Trinity Church is a hidden treasure. The Red House Antiques Centre (in the loft) and Chinese Laundry have some really good vintage clothing, and Sore Thumb Retro Games is great for geeks, as is the book & comic shop Travelling Man. Then there is York Beer & Wine Shop, which not surprisingly sells beer and wine, but they also have cheese – one of those great little specialty stores. Go to Burr Coffee, Brew & Brownie or the Nook for caffeine fixes and treats, and to Coffee Culture for a great avocado toast. Also, the Museum Gardens is a lovely park, and the National Railroad Museum is amazing (even for those of us who aren’t train aficionados)!
As a bonus, here are some tips I was given by others but did not have time to check out myself: Betty’s for afternoon tea, El Piano and Goji for vegetarian food, Evil Eye and Dusk for cocktails, The Three Legged Mare and The Old White Swan for a pint and Glory Days for vintage.
Bon voyage!

London love: The mews

London er så mye mer enn bare Big Ben, røde busser og brede handlegater.

Jeg har en huskeregel til dere, som vil gjøre det ekstra gøy å gå på oppdagelsesferd i denne byen!

Den lyder som følger: «Er det søylehus, har de mews.» Rim og allting, hoho.

London - MewsNå skal dere høre. Mange bydeler i London er bygget opp av såkalte terraced houses, boliger med flere etasjer som står på rekke og rad, og som gjerne har søyler i front. Disse stammer ofte fra 16- og 1700-tallet, og her bodde fiffen. Bak disse husene ble det anlagt smale gater med staller til hestene og boliger for tjenere, og disse heter mews.

Slik ser de staselige husene ut… Jeg kaller dem altså «søylehus» for enkelhets skyld.

London - MewsDe er jo skikkelig fine i seg selv!

Hvis du ser en masse slike, bør du runde hjørnet og snuse litt rundt, for etter all sannsynlighet er det godbiter gjemt bak dem. Små lommer fra en annen tid, fulle av sjarm og historie.

Det finnes over 400 originale mews i London i dag, og de pleier å være nydelige.

Smale, svingete bakgater med dører og fasader i fine farger.
Franske balkonger, blomsterkasser og gammel, knudrete mur.
Brostein, slyngplanter og avslappet, nesten landlig stemning, midt i storbyen.

Her kommer et bildedryss!

London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews
London - Mews

Altså, er de ikke fine?

Nå bruker jeg huskeregelen hver eneste gang jeg er på rusletur i byen!
(I 90 prosent av tilfellene stemmer det – her og der er de gamle gatene blitt bygget om, men det er alltid verdt å sjekke.)

Gode områder for mews er blant annet Kensington, Notting Hill og Marylebone.

Tenk å bo i ei slik gate, da!

Enkelte mews er blitt pusset opp og utvidet, og har derfor et ganske striglet uttrykk.

London - MewsAndre er mer kaotiske med ulike stiler og snodige detaljer (som gulnende grantrær langt ut i mars).

London - MewsNoen minner mest om bakgårder og portrom slik vi kjenner dem fra klassiske bygårder.

London - Mews
London - Mews

Iblant blir de gamle stallene omgjort til garasjer i stedet for boliger, men de er fortsatt fine!

London - Mews
London - Mews

Enkelte mews er blitt utstyrt med tak eller porter, men man kan fortsatt kikke inn.

London - MewsBuer over inngangen er heller ikke noe sjeldent skue, men de har gjerne stått der leeeenge.

London - MewsNoen mews tar seg ekstra godt ut med lav kveldssol som forgyller takene og byggene i bakgrunnen…

London - Mews…og selv når sola går ned og mørket faller, er de fine i lyset fra gatelyktene.

London - MewsDenne byen har så mye forskjellig å by på, og jeg er så glad i disse bortgjemte perlene!

For de som liker sånt, gjentar jeg den lille huskeregelen vår: «Er det søylehus, har de mews

Dette var dagens anbefaling fra London, hoho!

– – – – –
In other words: How I love the mews of London! These little streets used to be where the horses’ stables were and where the servants lived – they are found behind the swanky terraced houses where the rich people resided. There are over 400 proper mews left, often from the 16th and 17th centuries. They tend to feature cobblestones, doors and facades in pretty colours, climbing plants, French balconies, flower pots and other cute details. These adorable little backstreets are full of old fashioned charm and have an almost country-like atmosphere, right in the middle of central London. Good areas are for example Kensington, Notting Hill and Marylebone. Whenever I see a line of terraced houses – often with pillars in the front – a little voice in my head says «mews!», and I pop around the corner to see if there is a little lane behind them to swoon over. You could too – that’s my recommendation of the day!

A little bit of London

Det er noe eget ved London, synes jeg. Jeg trives så godt i den byen, og det var så hyggelig å ta en liten tur dit forrige helg!

Oppholdet oppfylte alle forventninger og mer til, helt fra vi forlot flyplassen og satte kursen mot sentrum, da vi kom i snakk med ei blid, eldre dame på toget. Det er så fint å veksle noen ord med fremmede! Themsen og byen åpenbarte seg for oss da vi byttet tog på vei til hotellet. Det var stålende sol og skikkelig sommer, og vi var så glade for å være tilbake i London.

LondonVi bodde på hotell nordvest i byen, og dermed kunne vi utforske områder som vi ikke kjente fra før. Det var et veldig hyggelig og rolig strøk, og dette var utsikten fra rommet vårt. LondonVi brukte god tid på å utforske nabolaget, som var veldig frodig og koselig.

LondonLondon
London
London
London

Hotellet får sitt eget innlegg etterhvert, for det var helt annerledes og mye finere enn ventet!

Vi dro også inn til sentrum, hvor vi gledet oss over pene bygg, grønne gater og fine detaljer på alle kanter. (Ettersom jeg har besøkt London mange ganger før, og ettersom Jonasflotte også har vært der tidligere, hadde vi ikke noe behov for turist-greier i det hele tatt. Å rusle rundt på måfå er jo uansett noe av det beste som finnes!) London er en så variert og sjarmerende by, og det fine været var prikken over i’en, hoho.

London
London
London
London
London
London
London
London

Vi tok noen pauser i parkene, med pinneis og annet godt, og holdt hender og hvilte ømme føtter.

LondonVi spiste pub grub, fordi det føles så riktig på De britiske øyer. Laksekaker + pommes frites + en pint, takk!

LondonJa, for øl er selvfølgelig også en del av gleden. Vi drakk mye godt på våre fire dager i byen.

LondonVi gikk innom Covent Garden, mest fordi jeg skulle kjøpe en gave på Mummi-butikken, og trengselen var like stor som alltid, men det gjorde ikke noe.

London
London

Etterpå belønnet vi oss selv med kaffe på en fin fortauskafé.

LondonJeg kunne ikke dy meg da det dukket opp fem telefonbokser på rad!

London
London

Såå glad i favorittby og vintagekjole fra Bangkok, hoho.

Min gamle venn dragen på Fleet Street måtte også foreviges. Har alltid vært så glad i denne skulpturen! LondonOm kvelden var skumringen fløyelsmyk.

London
London

Vi fikk masse ut av tida mellom soloppgang og solnedgang. På det meste gikk jeg 18 000 skritt i løpet av en dag, og vi sov som et par steiner hver natt, og var begge veldig fornøyde med vårt lille avbrekk i London.

– – – – –
In other words: Here is a little look at our stay in London! We had four days, and we spent them wandering the streets, eating pub grub (not exclusively, though), drinking beer (almost exclusively, haha), enjoying the atmosphere and the pretty surroundings. We had ice cream in parks and coffee at cute cafés and talked to strangers on the train. Our hotel was in the north-west part of the city, in an area we did not know very well, so we really enjoyed getting to know it. The hotel will get its own post, by the way, because it was great, and so different from what we expected! We didn’t do a lot of touristy stuff, since we had both been to London before (and I have been there quite a few times, actually). However we did go to Covent Garden so I could buy a present at the Moomin shop, and it was crowded as always, but otherwise fine. Also, I couldn’t help myself when we passed five phone booths in a row! We walked the streets from sunrise to sundown, and one day I walked 18 000 steps, and we were very content with our little London getaway.