Eurostar er for øyeblikket høyt oppe på lista over ting jeg liker. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å ta tog mellom London og Paris, slik vi gjorde på onsdag i forrige uke. Endelig hjem til Paris igjen. La oss se hvordan starten på turen artet seg!
Jonasflotte og jeg troppet opp på St. Pancras, hvor toget ventet tålmodig og perrongen var full av forventningsfulle reisende.
Utenfor vinduet fløy først den britiske og så den franske landsbygda forbi.
Togsettet er visstnok ganske nytt, og det var ikke noe å si på komforten. Skjermer informerte om vognene og tunellen og hastigheten – disse togene går i over 300 kilometer i timen!
Vi kjøpte kaffe – jeg er så glad i å kjøpe ting fra traller og kafévogner ombord i tog, hoho – og fikk festlige servietter og speculoos til. Den franske kulturen kom oss i møte allerede her!
Etter to og en halv time var toget framme på Gare du Nord, og jeg hadde sommerfugler i magen fordi jeg gledet meg sånn til å se Paris igjen. Vi gikk ut på gata og sto plutselig midt i verdens kanskje aller vakreste by, og sola skinte, og jeg var så overveldende glad for å være tilbake at jeg måtte gråte litt.
Jeg tørket tårene og fikk en stor klem av Jonasflotte, og så begynte vi å gå sørover. Første punkt på planen var lunsj.
Vi snublet inn på et tilfeldig spiseri, som naturligvis var superfransk…
…og bestilte stor, varm, kontinental lunsj.
Deretter ble det espresso (som selvfølgelig kom med en ny speculoos, forresten).
Jeg var lunsj-fornøyd og Paris-lykkelig.
Nå var vi klare for å krysse byen til fots i det fine været!
Med kofferten på slep (den var ikke særlig tung) ruslet vi avsted. Forbi smale gater, typiske Haussmann-bygårder, bakerier og torg. Vi smilte og pekte og knipset, særlig når det dukket opp piksler på husveggene – disse utsmykningene har jeg savnet!
Vi gikk til Place de la République, og forholdene kunne ikke vært stort finere.
Der bar statuen stadig preg av sorg etter terrorangrepet i november i fjor.
Både trist og fint å se. Vi vil ikke glemme, og vi lar oss ikke skremme.
I området rundt République ligger det mange nerdebutikker, så vi stakk innom flere for å se på spill, figurer og annet snop.
Roma har Spansketrappen, og Paris har denne med spillmotiver på MaxxiGames!
Vi promenerte videre, og det var så fint å høre fransk rundt seg og se hverdagen utspille seg omkring oss.
Da vi gikk gjennom Marais, passerte vi kattekaféen! Vi måtte nøye oss med å kikke på beboerne gjennom vinduet, men likevel.
Dessuten gikk vi forbi Hôtel de Ville og den klassiske karusellen…
…og så var vi nede ved elva, hvor Conciergerie var slottsfint som vanlig.
(Altså, jeg bare tar det for gitt at alle er like glade i Paris-bilder som hva jeg er. Vi tar hele turen steg for steg, det må dere bare finne dere i, hoho!)
På Île de la Cité var det folksomt og fargerikt.
Vi gikk med raske kritt gjennom de mest turistifiserte områdene av byen, til vi kom inn i de rolige gatene i Latinerkvarteret, hvor jeg pleide å studere.
Nevnte jeg at krisebærtrærne blomstret? Det gjorde de, og det var en så fin bonus, og rundt omkring lå det kronblader som rosa snø.
Etter en lang, solfylt og veldig estetisk tilfredsstillende tur kom vi fram til målet for dagen: Place de la Contrescarpe, rett ved det gamle universitetet mitt, hvor vi skulle møte to tidligere klassekamerater av meg.
Klokka seks var alle på plass. Vi slo oss ned på en uteservering, så klart, og bestilte drikkevarer.
Sååå hyggelig var det å sees igjen… Hei, Denis og Changyong!
Det er så flott å ha venner i andre byer og andre land!
Etter to runder øl og to timer med snakk og latter skiltes våre veier. Det var blitt kveld, og sola malte biblioteket i gull.
Nå var det på tide å ta metro i stedet for å bruke beina!
Vi dro østover i byen, hjem til våre venner Anja og Magnus, som bor i en superfin leilighet.
Vi var middagssultne, hele gjengen, så vi satte fra oss sakene våre og gikk rett ut for å spise på en restaurant i nabolaget.
Vi bestilte to flasker vin og fire matretter, og alt gikk ned på høykant. Jeg spiste vegetargryte, og den var stappfull av grønnsaker og gode smaker.
Etter måltidet gikk vi tilbake til leiligheten og tok en kaffe og en liten knert, og så var onsdagen over!
Jeg har nesten ikke ord for hvor fint det var å være i Paris igjen. En by man har bodd i vil for alltid være hjemme.
– – – – –
In other words: This is how our trip to Paris began – with a pleasant journey aboard the Eurostar, which included pretty views of the countryside and a very French napkin, and of course a speculoos biscuit with our coffee. When we arrived at Gare du Nord and suddenly were surrounded by Paris, I was overwhelmed by happiness and had to shed a few tears. It was just so good to be home. We started walking, and we had lunch at a typical bistro. Then we were ready to cross the city on foot in the nice spring weather! We walked via Republique, where we stopped to look at the statue with all the flowers and lovely shows of support after the terror in November. We won’t forget, and we are not afraid. Then we had a look at a few of the geeky shops in that area – perfect places to browse for my boyfriend and me. After more walking through the lovely, vibrant streets – and passing the cat café and the carousel – we crossed the river, avoided the tourists and entered the Latin Quarter. The trees were in bloom, their petals falling like pink snow. We we going to Place de la Contrescarpe, right by the university where I used to study, to meet with two former classmates. It was so great to see them again! After two hours and two rounds of drinks we had to split up, but I’m so happy to have friends I can meet up with when in Paris. Now it was time to get on the metro and take it eastward – we were going to stay with two other friends in their lovely apartment. We dumped our luggage and went out to wine and dine, and after a great meal we had coffee and a nightcap at their place, and that was the end of our first day. I can’t explain how wonderful it was to be back in beautiful Paris! A city you’ve lived in will always be home.