Our «minimoon» in Paris

Postet den 8. november 2022 av Synne Cinnamon

Det var en gang et nygift par som dro tilbake til en by de hadde savnet sårt i årevis.

Gjensynsgleden var stor, for paret hadde et spesielt forhold til denne byen, slik man får når den ene har bodd der i ett år, og den andre har besøkt den ene ti ganger i løpet av den tida. Nå var det seks år siden de hadde vært i byen sist, noe som er altfor lenge, og derfor føltes det ekstra godt å være tilbake. Byen viste seg fra sin beste side, med lav høstsol og mange varmegrader, og var like pen og klassisk som alltid.

Her må jeg nok bytte fra eventyrstemmen til min vanlige fortellerstemme, for dette blir et langt innlegg, hoho. Hvis du har lyst til å hente deg en kopp kaffe eller en sjokoladebit før du leser videre, så er dette et godt tidspunkt å gjøre det på.

Selv var jeg litt opptatt av champagne på akkurat denne turen. Jeg hadde ikke råd til det da jeg studerte her, men nå hadde jeg ikke bare litt mer å rutte med, jeg hadde også en fersk giftering på fingeren! Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville drikke champagne hver dag på mini-bryllupsreisen vår. Det er faktisk ikke for mye forlangt, muaha. Som sagt, så gjort! Santé!

Vi hadde ikke egentlig noen store planer for oppholdet, vi skulle hovedsakelig bare fylle tre dager med kos. Vi oppsøkte en del gamle favoritter, som denne spesielt godt bevarte bistroen i mitt gamle nabolag.

Jeg hadde naturligvis ei mental liste over steder jeg gjerne ville innom, og noen av dem var også helt nye for oss begge, for eksempel Samaritaine, som jeg nevnte her. Nå var tiden kommet for å ta en titt, og det var akkurat like flott som jeg hadde håpet! For et mesterverk av en bygning, og for en jobb de har gjort med å sette den i stand. Imponerende og inspirerende!

Dette varehuset ligger nede ved Seinen, i et område med mye trafikk og mange turister, som vi egentlig pleier å unngå. Nå var det jo en grunn til at vi var der, og så passet vi på å kjøpe Bethillon-is ute på den lille øya da vi først var i området!

Én kule med sjokoladeis og én med ananas- og basilikumsorbet, s’il vous plaît. Akkurat som i gamle dager. Akkurat like godt nå.

Ellers ruslet vi mest i de delene av byen som vi liker best, de som føles mer autentiske. Hverdagens Paris, liksom.

Paris er for øvrig en ypperlig by for glade geeks, vet dere. Vi brukte en hel formiddag på å kikke i spillsjapper! Dataspill står så sterkt i den franske kulturen, og det er så kult!

Dessuten finnes det pikselkunst overalt i bybildet.

Tegneseriene står også svært høyt i kurs i Frankrike, og vi fant en kafé der menyene var utkledd som seriealbum!

Geeks er gjerne glade i bibliotek, og jeg hadde lest at en del av nasjonalbiblioteket nylig var blitt pusset opp og gjenåpnet, så ditt gikk vi. La Salle Ovale var helt overveldende flott!

Her var forresten også en hel vegg viet tegneserier, for i Frankrike er det liksom sidestilt med annen litteratur, noe jeg liker veldig godt. Både voksne og barn satt rundt omkring med serier i hendene, og jeg lot meg inspirere! (Visste dere forresten at originalnavnet på smurfene er schtroumpfs? Kanskje tidenes mest tullete franske ord, haha!)

Etter bibliotekbesøket stakk vi innom Galerie Vivienne, som utgjør en fredelig og fin lomme i dette strøket.

Vi brukte metroen en del, men vi brukte føttene aller mest, for Paris er så godt egnet for spankulering. Hvis man trenger påfyll underveis på en lang gåtur, så kan man for eksempel kjøpe stekte kastanjer som proviant!

Dette var også noe jeg hadde på lista for turen, for jeg synes det er så godt, og i Paris selges disse på gata året rundt. Skulle gjerne hatt tilgang på dem her hjemme også!

Det var optimale forhold, og mer sensommer enn høst, selv om dette var i slutten av oktober. Trærne var omtrent like deler gule og grønne, og bladene lå som konfetti på byens mange torg.

Når vi følte for å hvile beina, så slo vi oss ned og tok en kaffe, en kakebit eller et glass på en uteservering. Det gjelder å finne ferierytmen, hoho!

Ja, apropos bobler… Ettersom vi var i byen for å feire, hadde vi lyst til å koste på oss en bedre middag på et stilig spiseri. Sånt hadde jeg heller aldri penger til som fattig utenlandsstudent! Jeg kjente at jeg helst ville finne et pent sted, at jeg ville sitte i vakre omgivelser, og bestilte bord til oss på en restaurant som faktisk heter Beefbar! Som navnet antyder, har de biff som spesialitet, men de har også fiskeretter og grønn mat på menyen. (Heldigvis.) Grunnen til at jeg ville spise her, er at den ene delen av lokalet er et slags atrium i art nouveau-stil, som sto ferdig i 1898. I dag er rommet berømt, men det var en godt bevart hemmelighet i 40 år. Det ble nemlig murt igjen under andre verdenskrig, for at nazistene ikke skulle finne og ødelegge det, og ikke bare ble det gjemt, det ble også glemt! Først på åttitallet gjenoppdaget noen denne perlen, og nå er arkitekturen og utsmykningene fredet, og man kan sitte i disse helt spesielle omgivelsene og nyte et bedre måltid. (Med champagne til, så klart.) Magnifique!

Lysforholdene var helt håpløse, men det er også det eneste jeg har å utsette på denne restaurantopplevelsen. Anbefales! (Billig var det ikke, men det kostet mindre enn en tilsvarende middag hadde gjort i Norge, og dessuten lå stedet i et ganske overfladisk strøk.) Vi hygget oss veldig, vi skålte for oss selv og hadde pyntet oss til kvelds, og det hadde la grande dame en fer også gjort.

Etterpå dro tilbake til vår egen kant av byen, og tok en øl på en litt sliten bar. Sånn skal det være!

Det er forresten fortsatt 11e arrondissement som er hjemme, i fall noen lurer. Godt å få det bekreftet!

I dette området, rundt Bastille, fant vi oss et nytt sted å spise vår petit déjeuner hver morgen.

Denne frokosten var en ekstra god start på dagen!

På uteserveringen her, rett utenfor vinduet vi satt ved, sto det en fyr og solgte ferske østers fra noen grønne plastdunker. Et rart syn for oss, men en helt ordinær greie for pariserne. Det blir litt som å se diverse folk gå eller sykle med baguetter på gata – de gjør jo faktisk det, hele tida, det er en stereotypi og en klisjé med god grunn, fordi det tross alt er noe helt dagligdags i denne byen. Det er jo de små tingene man savner; lukta av bakst om morgenen, lyden av metroen, melodien i det franske språket (som jeg heldigvis fortsatt behersker relativt godt), utvalget i dagligvarebutikken, de fargesterke vindusskoddene, smaken av en café crème. Det sistnevnte ante jeg ikke hvor mye jeg hadde savnet før jeg plutselig satt med tårer i øynene da jeg tok den første slurken. Et emosjonelt og veldig fint øyeblikk.

Paris er bare så… Paris!

Lenge leve rufsesjarmen!

Vi tok også en tur tilbake til området jeg studerte i, det såkalte Latinerkvarteret i 5e arrondissement, og her hadde vi avtalt å møte to av mine tidligere studiekamerater. Vi delte ei flaske rosa vin på ei uterservering, for det skulle liksom bare mangle når det var seks år siden sist vi så hverandre. Skål, folkens!

Merci, mes amis! Det får ikke bli seks år til neste gang!

Så enkelt kan det gjøres, når man har savnet en viss by siden før en viss pandemi. Vår ordentlige bryllupsreise må vente litt, men dette var et ypperlig lite avbrekk etter noen veldig intense måneder, og det var så godt å være tilbake i kjente og kjære omgivelser.

Snipp, snapp, snute, så var «minimoon»-eventyret ute.

– – – – –
In other words: A little look at our minimoon. It felt so good to be back in the City of Lights, ten years after I moved there for a year, and six years after we were there together last. For an English version, please use the translation widget!

A new, old place in Paris

Postet den 7. oktober 2021 av Synne Cinnamon

Jeg kjenner minst ti personer som ferierer i Frankrike nå i oktober – reiselysten er stor for tida, naturlig nok! Jeg kom på et sted jeg har lyst til å besøke når jeg selv føler meg klar for å dra utenlands igjen, når det å reise hjem til Paris og London står aller øverst på lista.

Foto: Samaritaine DFS

I Paris har det åpnet et nytt, gammelt stormagasin! Altså, et varehus med røtter tilbake til 1870, som holdt til i et praktbygg fra 1910, ble stengt i 2005, og kunne etter 16 år med oppussing gjenåpne nå i 2021! Det er snakk om Samaritaine, som visstnok var ikonisk i sin tid, og som ligger sentralt plassert midt i bykjernen. Jeg gikk forbi det bygget sikkert hundre ganger i løpet av mitt år i Paris, men det var selvfølgelig alltid pakket inn, så jeg ante ikke hva slags arkitektonisk godbit som skjulte seg under plasten og stillasene.

Det ser storslått og strålende vakkert ut! En art nouveau-perle! Jeg gleder meg allerede til å gå rundt der inne og bare nyte synet, glede meg over små detaljer og kanskje bli med på en omvisning – og sannsynligvis ikke kjøpe noe som helst, hoho.

– – – – –
In other words: The huge, old department store Samaritaine has reopened in Paris after 16 years! It looks gorgeous, and I want to go!

Paris, day four: Goodbyes, clichés, pixels and the coolest crêperie

Postet den 26. juni 2016 av Synne Cinnamon

Vår fjerde og siste dag i Paris startet med en stor, felles frokost i den fine leiligheten til våre venner Anja og Magnus.

Han hadde vært på bakeriet og kjøpt ferske baguetter, og det er jo like klassisk som det er godt.

(De som har hørt den nyeste podcasten min skjønner kanskje at kaffemaskinen på kjøkkenet utgjorde en ekstra bonus, hoho!)

Etter frokost var det tid for å pakke, takke for seg og ta farvel med både to- og firbeinte. På gjensyn, lille Elvis!

Jonasflotte og jeg tok kofferten fatt og dro inn til sentrum. Vi hadde nesten en hel dag foran oss før toget gikk hjem til London den kvelden.

Det var fortsatt tidlig på dagen, og byen var lys og pen og rolig.

Vårt første stopp var Bonton på Boulevard Beaumarchais, for der har de en fotoautomat! Vi skulle ta fjasete bilder!

Vi hadde aldri gjort det før, hverken hver for oss eller alene. Det er jo egentlig helt merkelig, særlig med tanke på at det er noe man gjerne forbinder med Paris, og at jeg faktisk bodde der i ett år, og at han besøkte meg åtte ganger på den tida. Det ble bare aldri noe av da, og derfor ville vi gjøre det nå! En kjempeklisjé for kjærestepar, men noe nytt for oss.

Automaten var gammel og sjarmerende…

…og bildene ble fine! Til å være førstegangsbrukere synes jeg at vi gjorde det bra!

Etterpå gikk vi innom Merci, som også er en parisisk klassiker. Vi skulle ikke handle; det var mest for å hilse på Fiat’en i portrommet, hihi.

Så ruslet vi vestover, inn i tredje arrondissement. Vi gledet oss over små butikker og pikselpynt til det ble tid for lunsj.

Et typisk fransk spiseri passet bra!

Vi fant oss et bord i andre etasje, og der var det lyst og varmt og koselig. Ute begynte det faktisk å regne i det vi satte oss til bords, så det var perfekt tidspunkt for ei pause og litt påfyll.

Det ble bestilt øl (vi var jo på ferie!), omelett og tunfisksalat.

Etter lunsjen spankulerte vi videre, denne gangen sørover mot Seinen, og byen var frodig og fargerik rundt oss.

Vi så enda en Fiat, samt flere piksler – det var som om Paris var ekstra klisjéfylt akkurat denne dagen!

Det toppet seg da vi kom ned til elva og krysset Île de la Cité, med denne wisteria-fasaden og verdens mest franske sykkel!

Vi bestemte oss for å omfavne det hele og stikke innom enda et typisk sted, nemlig bokhandelen Shakespeare & Company. Den ligger i nærheten av Notre Dame, så det er alltid mange turister i området, men vi gikk dit på et rolig tidspunkt, og dessuten et tidspunkt hvor treet utenfor sto i flor. Sukk.

Det er ikke lov til å ta bilder der inne, men det er bøker og sjarm fra gulv til tak <3

Etter å ha tittet litt (og klart å motstå alle fristelser) gikk vi videre, gjennom Latinerkvarteret i retning Saint-Germain.

Vi hadde nemlig helt spesielle middagsplaner! Vi skulle spise på Odyssey, verdens kuleste restaurant, med Star Wars-tema!

Utenfor ble vi møtt av denne beskjeden…

…og inne fikk man følelsen av å være på en romstasjon!

Mer gjennomført sted har jeg aldri sett. Alt var tilrettelagt og gjennomtenkt – de spilte Star Wars-musikk i passende volum over anlegget, skjermer på veggene viste klipp fra filmene, alle tingene på menyen hadde Star Wars-navn, og på dodøra sto det «storm pooper«!

Bordet vi fikk hadde utsikt mot Death Star, muaha.

Vi bestilte hver vår galette (min het Dagobah!) og hver vår geeky ridder-øl. Perfekt.

Et virkelig minneverdig måltid! Jeg fikk til og med servitøren til å lære meg å si «May the Force be With You» på fransk!

Etterpå bar det ut i gatene igjen, og denne gangen var vi på utkikk etter koffein.

Vi valgte oss en typisk liten bistro og bestilte to espresso, slik at vi hadde litt å gå på resten av dagen.

Nå var det nemlig på tide å bevege seg mot elva igjen, og å begynne å tenke på hjemreisen.

Vi tok metroen nordover mot togstasjonen.

Himmelen var pastellfarget og kveldssola skinte på Gare du Nord da vi kom gående med koffert og blandede følelser.

Jeg var litt sliten og litt emosjonell, men mest av alt var jeg intenst fornøyd med hele oppholdet.

Vi tok toget hjem til London og la oss i nytt sengetøy – den perfekte avslutningen på dagen.

Så herlig å ha flere byer som er hjemme, og å ha venner man kan besøke, og å ha en kjæreste man kan reise med. Så heldig jeg er.

Takk for denne gang, kjære Paris! Jeg kommer snart tilbake!

– – – – –
In other words: Our fourth and last day in Paris! It began with a big breakfast and fresh baguettes – a French classic, and not the first, because when we had packed our suitcase, said our goodbyes and taken the train into town, we headed straight for a photo automat! Such a cliché, but something my boyfriend and I had never done, together or apart, so it was definitely long overdue. It was fun, and our strip of photos turned out well! Afterwards we dropped by Merci (another classic when you’re in Paris), took a little stroll and spotted some pixels, and then we had a lovely lunch with a beer each in a typical café. We continued our promenade, and the city seemed to be extra colourful and extra French, just for us! More pixels and cute cars, beautiful wisteria and an awesome bicycle! We decided to embrace the Parisian cliché and pop into Shakespeare & Company, the very famous bookshop, and the cherry tree outside was in bloom. After a little browsing we walked into the Latin Quarter to have dinner at the coolest place ever: The Star Wars themed crêperie Odyssey! It was like dining on a space station! We had a galette and a geeky knight beer each, and I asked the waitress how to say «May the Force be With You» in French. Win! Afterwards we went to a little bistro for coffee, and then it was time to take the metro up to the train station and head home to London. I was a little tired and a little emotional, but very happy about the whole trip, and we took the train, and when we got home we could go to bed in fresh sheets – the perfect way to end the day. I feel so lucky to have several cities to call home, and to have friends who live in them. Thanks, Paris! I’ll be back soon!

Paris, day three: A castle, pretty squares, ice cream on the island and dinner at home

Postet den 13. juni 2016 av Synne Cinnamon

Livet kommer i veien, som det heter, så jeg ligger litt etter her inne, men nå ser vi på vår tredje dag i Paris!

(Om du har gått glipp av noe, finner du første dag her og andre dag her.)

Vi våknet opp i prikkete sengetøy hjemme hos Anja og Magnus, og så gjorde vi oss klare for nok en dag i byen.

Anja var finest både underveis og etterpå, men alle var misunnelige på Elvis da det bar ut på eventyr.

Det var oppholdsvær og fin temperatur, så vi bestemte oss for å starte med en svipptur innom Château de Vincennes, et slott og en slags fritidsbolig som ligger ved kongens tidligere jaktmarker øst i byen.

Det er gratis å gå inn i borggården og titte, så det gjorde vi!

Hvis du først skal bygge deg ei jakthytte, kan den jo like gjerne se slik ut.

Herfra tok vi metroen inn til sentrum!

Til Saint-Paul, hvor kirka var fin som alltid, og hvor sola bestemte seg for å bryte gjennom skylaget.

Det første jeg gjorde var å stikke innom Camaïeu og snappe opp to klassiske stripetopper på salg. Stilig, tidløst og kjempefransk!

Da det (min eneste handleplan for hele turen) var unnagjort, ruslet vi inn i Marais.

Til Place des Vosges, som var et av mine vankesteder da jeg bodde i området!

Et torg med en park omgitt av bygg i britisk stil, med bueganger og fontener og fine farger å glede seg over.

Vi ruslet og tittet litt, og jeg traff på Haleigh ved en tilfeldighet – vi tok en kaffe da jeg bodde i Paris, så det var et hyggelig gjensyn!

Nå var det blitt lunsjtid! Vi besluttet å spise på Place Sainte-Catherine, for der er det fint.

Vi slo oss ned utenfor en klassisk kafé, og Elvis fikk sitte på fanget i den fargerike genseren sin.

Inne var det fliser, speil og en kjekk servitør.

Vi bestilte noen småretter og ei flaske rosévin på deling.

Omnomnom.

Etterpå ruslet vi videre, denne gangen rett sørover.

Vi så staselige bygninger og omfavnelser på veien, hihi.

Dessuten hadde wisteriaen/blåregnet begynt å blomstre! Min favoritt!

Snart var vi nede ved Seinen.

Vi hadde et klart mål: Iskrem fra Berthillon, ute på Île Saint-Louis.

Vi fant oss en isbar og bestilte café gourmand. Det er som kjent tidenes konsept: Kaffe med tre små dessertbiter til. Perfekt for den som ikke kan velge eller som ikke har plass til noe stort. I dette tilfellet fikk vi riktignok et helt sjokoladekakestykke hver, i tillegg til ei kule is og en makron, så de sparte ikke på godsakene!

Elvis fikk også forfriskninger, og alle var kjempefornøyde.

Etter å ha spist opp absolutt alt gikk vi over elva igjen…

…opp den ekstra koselige Rue des Barres. Det hadde regnet litt mens vi inntok isen, så det var vått på bakken, men det gjorde ikke noe. Nå var sola nesten framme igjen, til ære for oss.

Jeg fikk forresten øye på Filurkatten i pikselversjon, og ble selvfølgelig enda mer fornøyd enn jeg var allerede.

Anja visste om et lite portugisisk sted i nærheten hvor de visstnok hadde gode pasteis de nata, så vi kjøpte med noen hjem.

Herlighet, iblant føles det som at man bare spiser og drikker når man er på ferie? Det er lov, sant?

Nå var det uansett på tide å slenge seg med metroen og sette kursen tilbake til leiligheten.

Der ventet det øl.

Vi skålte og så utenlandske komikere gjøre narr av norske politikere – alltid god underholdning.

Det var blitt middagstid, og vi fant fram den ferske pastaen vi hadde kjøpt på den lille italienske deli’en dagen før!

Vi satte sammen en treretters middag for å feire livet og besøket og markere den siste kvelden. Til forrett ble det små rugkjeks med laks, dill og sennep.

Champagne er alltid rett valg!

(Denne var det for øvrig ekstra morsomt å smake på, forden lages av svensker, og vår vert Magnus kommer fra Sverige.)

Til hovedrett ble det stekte kamskjell og grønnsaker til ravioli fylt med basilikum, oliven og sitron.

Desserten var hver vår pastel de nata med et stort dryss kanel. (Anja er like glad i det som meg, hoho!) Ganske optimal kombinasjon.

Det ble en super (og veldig velsmakende) tredje dag i Paris!

– – – – –
In other words: Our third day in Paris was a great one. We started out getting ready at home in our friends’ apartment, and the little dog Elvis was ready for anything. It was a bright and pleasant day, so we decided to drop by Chateau de Vincennes, a castle in the east which used to be the royal hunting lodge, and which has free admission. Then we took the metro to the city centre, to Marais, and the first thing I did was pick up two classic striped tops on sale. Timeless and oh, so French! That done we went for a stroll around Place des Vosges, which used to be one of my favorite places when I lived in Paris – it’s a square with a lawn surrounded by pretty houses (built in a British style, actually). We walked around admiring the details, and I bumped into the lovely Haleigh, with whom I had a coffee when I lived in the area, so it was nice to see her again! Then it was time for lunch, and we went to Place Sainte-Catherine and had some platters and a bottle of rosé to share. Yum! Now we wanted something sweet, so we walked south, past an embrace and blooming wisteria, until we hit the Seine. Our plan was to have Berthillon ice cream on Ïle Saint-Louis, and we found a parlour and ordered café gourmand, the best concept ever. We devoured everything, and then we went back out and across the river, because our friend Anja knew of a good Portugese place to buy pasteis de nata. Honestly, some times it feels like our holidays are centered around all things edible. That’s okay, right? Anyway, we got some treats to take home, and I spotted a pixel Chesire Cat, and everybode was happy. It was time to take the metro back home, where we had a beer and started planning dinner. We had little salmon bites as an appetiser, and champagne to follow, and then we cooked the fresh pasta we’d bought the day before, along with scallops and vegetables, and the pasteis de nata made a great dessert with a sprinkle of cinnamon on’em. Tremendous and very tasty third day!

Paris, day two: A favourite street, taxidermy, my old ‘hood and an angry mob

Postet den 23. mai 2016 av Synne Cinnamon

Det har skjedd så mye i det siste at jeg har havnet litt bakpå med reisebrevene, men nå ser vi nærmere på den lille Paris-ferien vår! (Starten på turen kan du lese om her.)

Vår andre dag i Paris begynte på beste vis: Med fransk yoghurt i små glasskrukker. Savn!

Vi hadde sovet godt hjemme hos våre venner Anja og Magnus, og Magnus hadde gått på jobb, men Anja hadde kveldsvakt og kunne tilbringe formiddagen sammen med oss! Vi gjorde oss klare for en dag i byen, både to- og firbeinte. Dette er Elvis, vertskapets lille sjarmør!

Etter en kort togtur var vi ved Les Halles, alle fire, og rundt oss våknet byen til liv i solskinnet.

Vi hadde ingen store planer for dagen, vi skulle bare rusle og kose oss i koselige områder. Rue Montorgueil er en favoritt – her ligger spesialforretningene på rekke og rad, og det er alltid matmarked og boder og smaksprøver der, og husene har fine fasader og gammeldagse skilt, og livsnyteriet regjerer i hele kvartalet.

Jeg fikk akutt lyst på comté, så jeg gikk innom ostebutikken jeg pleide å handle hos og skaffet oss en bit, og spurte pent om mannen bak disken kunne dele den opp i spiseklare staver for oss. Det kunne han, så vi sto på gata og knasket ost i noen minutter. Helt rett.

Vi gikk videre blant klassiske bygninger med fine balkonger.

Ved Place des Victoires snublet vi over en taksidermist. Butikken var full av eksotiske dyr og sterke farger.

Alle dyrene hadde dødd av naturlige årsaker, og de var så fine å se på! Jeg ble litt ekstra fascinert av uglene, for jeg har vokst opp med ei utstoppet ugle i stua, og er generelt svak for ugler.

Rusleturen fortsatte, gjennom trivelige gater og over søte torg, blant sandfargede bygg og under en blå himmel.

Jeg hadde lyst til å gå gjennom Galerie Vivienne når vi var i nærheten, bare fordi det er så staselig!

Vi passerte også Jardin du Palais Royal, men ettersom magnoliaen hadde sluttet å blomstre, gikk vi ikke innom. (Så blasert kan man bli av å bo i flotte byer og være omgitt av fin flora, hoho.)

Jeg var mer opptatt av å beundre de typisk franske hustakene.

Dessuten begynte vi å bli lunsjsultne! Vi slo oss ned rundt et bord på en uteservering og bestilte salater og rosévin.

Etterfulgt av kaffe og speculoos, selvfølgelig.

På dette tidspunktet fikk vi en gledelig nyhet: Det ble streik (det er nasjonalidretten i Frankrike), så Anja måtte ikke på jobb den kvelden likevel. Hurra!

Jeg passet på Elvis mens hun snakket med sjefen på telefonen…

…og hun fikk beskjed om at det eneste som trengtes var å troppe opp på jobben og underskrive noen papirer. Vi tømte kaffekoppene våre og gikk i retning metroen.

Vi tok oss tid til å titte inn i bakgårder på veien, forresten. (Det er bare å dytte på dørene, det lærte jeg av Peter for mange år siden!)

Jeg fikk brostein, slyngplanter og ballonger i belønning for nysgjerrigheten min. Score!

Vi gikk ned Avenue de l’Opera, og byen viste seg fra sin aller beste side, som for å feire at Anja hadde fått fri.

Vi tok metroen…

…til Bastille! Mine gamle trakter!

Anja gikk på jobb for å signere streikepapirene, og Jonasflotte og jeg gikk til den smale gata Rue de Lappe.

Her ligger en liten butikk som selger smykker, og jeg ville sjekke om de fortsatt solgte edderkopp-ringer. (Min har dessverre mistet fire bein, og må byttes ut). Det gjorde de dessverre ikke, men de hadde mye annet fint!

Jeg kjøpte en annen ring i stedet, for jeg var jo innstilt på et nytt lite stykke Paris å ha på fingeren, hoho!

Etterpå tok vi en øl på en uteservering og ventet på Anja.

Hun kom og skålte med oss, og så promenerte vi videre.

Nå var vi midt i mitt gamle nabolag, og det var en fryd å være tilbake! Jeg ble jo så glad i dette området i løpet av året jeg bodde der, og det er minner knyttet til omtrent hver eneste gate og kafé. Lukter og lyder og navn var akkurat som jeg husket, men enkelte steder hadde stengt, og mange nye hadde kommet til. Spennende!

Vi gikk innom butikker jeg frekventerte og parker jeg pleide å sitte å lese i, og jeg kikket inn i portrom som var akkurat slik jeg husket, og det hele var så hyggelig.

Vi stakk til og med innom bygården jeg pleide å bo i! Bakgården ser ut omtrent akkurat som den gjorde for fire år siden, og gardinene jeg kjøpte til leiligheten henger fortsatt oppe i vinduet.

Etter denne lille visitten følte jeg at jeg hadde fått full valuta for pengene, og jeg kunne forlate nabolaget i visshet om at alt sto bra til, hihi.

Vi gikk innom den lille italienske deli’en på hjørnet, hvor jeg alltid pleide å kjøpe fersk pasta i løsvekt, og nå gjorde vi nettopp det. Myke pastaputer med alskens godt fyll som vi skulle lage middag av senere. Nam!

Det var blitt tid for å vende nesa mot leiligheten til Anja og Magnus igjen, så vi begynte å gå østover.

I gatene var det merkelig stille og folketomt.

Ved Nation var det full stopp. En stor, sint folkemengde demonstrerte mot noe jeg nå ikke husker hva var, og det lå knuste flasker og en eim av gass over hele området. Horder av politi blokkerte gatene, og metroen var stengt.

Vi fikk altså med oss både en streik og en demonstrasjon på samme dag – Paris i et nøtteskall, kan man si.

Etter litt ekstra rusling og noen telefoner ble vi plukket opp av Magnus, så vi kom oss hjem til slutt.

Nå var det tid for middag, og vi gikk til et sted rett over veien for leiligheten. Det var et nyåpnet crêperie, og jeg stusset litt over at alle bordene var utstyrt med vide kopper.

De skulle fylles med cider! Kombinasjonen galettes (altså matpannekaker, i motsetning til dessertpannekaker) og cider er visst en klassiker i Bretagne, så vi bestilte nok til alle.

Min galette var fylt med ost og tunfisk og toppet med salat, og smakte veldig bra. Særlig sammen med cideren!

Vi avsluttet dagen hjemme hos vertskapet med noen slag Quoridor, et brettspill som var nytt for Jonasflotte og meg, men som slo an. Det er like deler festlig og frustrerende, hoho.

Det er vel knapt nødvendig å si det, men vår andre dag i Paris ble veldig vellykket!

– – – – –
In other words: Our second day in Paris began in the very best way, with French yoghurt in little glass jars. I miss those! Then we got ready for a day out, Jonas and I and our friend Anja and Elvis, her cute little dog. We took the train to the city centre, and our only plans for the day was to walk around and enjoy until Anja had to go to work at three in the afternoon. We went to Rue Montorgueil, which is lovely – lots of specialty shops selling food and drink, and market stalls and pretty details and a great general atmosphere. I bought some cheese for us to nibble on, and the sun was out, and all was good. We kept walking and discovered a taxidermist with lots of exotic animals (and they had all died of natural causes, luckily). I wanted to walk through Galerie Vivienne, just because it’s beautiful, so we did. Then it was time for lunch; we found a table in the sun and had salads and rosé. Then Anjas boss called (I looked after Elvis while she was on the phone, as you can see) with good news – there was to be a strike, so she wouldn’t have to go to work that day after all! Hooray! That meant we could continue our happy stroll. We took the metro, too, to Bastille. I wanted to go to the area I used to live in! We popped into a few backyards and shops and had a beer on the way, and then we walked around in the streets I used to frequent during my year in Paris. It was oh, so nice to see that part of town again! The sights and smells and parks and cafés were all familiar, and there were new things to discover, too. Nothing had changed in my old backyard, though – we had a look just for fun, and it was exactly like it used to, and the curtains I bought for the apartment were still up in the window. I could leave my old neighbourhood knowing that all was well. Now we started walking east to take the metro back to our hosts’ apartment, but the streets seems eerily quiet. At Nation we could get no further; there was a big, angry mob throwing bottles and protesting something, and hordes of policemen with shields, and the metro was closed. A strike and a demonstration in one day – Paris in a nutshell, really! We had to be picked up in Magnus’ car, and we got home at last, and then we went out to have dinner at a crêperie right across the road from the apartment. Galettes and cider, a Breton specialty! It was lovely, and after our meal we had a drink and played some Quoridor at home before hitting the sack. Needless to say we had a great second day in Paris!

Paris, day one: A train ride, happy reunions and a long promenade

Postet den 5. mai 2016 av Synne Cinnamon

Eurostar er for øyeblikket høyt oppe på lista over ting jeg liker. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å ta tog mellom London og Paris, slik vi gjorde på onsdag i forrige uke. Endelig hjem til Paris igjen. La oss se hvordan starten på turen artet seg!

Jonasflotte og jeg troppet opp på St. Pancras, hvor toget ventet tålmodig og perrongen var full av forventningsfulle reisende.

Utenfor vinduet fløy først den britiske og så den franske landsbygda forbi.

Togsettet er visstnok ganske nytt, og det var ikke noe å si på komforten. Skjermer informerte om vognene og tunellen og hastigheten – disse togene går i over 300 kilometer i timen!

Vi kjøpte kaffe – jeg er så glad i å kjøpe ting fra traller og kafévogner ombord i tog, hoho – og fikk festlige servietter og speculoos til. Den franske kulturen kom oss i møte allerede her!

Etter to og en halv time var toget framme på Gare du Nord, og jeg hadde sommerfugler i magen fordi jeg gledet meg sånn til å se Paris igjen. Vi gikk ut på gata og sto plutselig midt i verdens kanskje aller vakreste by, og sola skinte, og jeg var så overveldende glad for å være tilbake at jeg måtte gråte litt.

Jeg tørket tårene og fikk en stor klem av Jonasflotte, og så begynte vi å gå sørover. Første punkt på planen var lunsj.

Vi snublet inn på et tilfeldig spiseri, som naturligvis var superfransk…

…og bestilte stor, varm, kontinental lunsj.

Deretter ble det espresso (som selvfølgelig kom med en ny speculoos, forresten).

Jeg var lunsj-fornøyd og Paris-lykkelig.

Nå var vi klare for å krysse byen til fots i det fine været!

Med kofferten på slep (den var ikke særlig tung) ruslet vi avsted. Forbi smale gater, typiske Haussmann-bygårder, bakerier og torg. Vi smilte og pekte og knipset, særlig når det dukket opp piksler på husveggene – disse utsmykningene har jeg savnet!

Vi gikk til Place de la République, og forholdene kunne ikke vært stort finere.

Der bar statuen stadig preg av sorg etter terrorangrepet i november i fjor.

Både trist og fint å se. Vi vil ikke glemme, og vi lar oss ikke skremme.

I området rundt République ligger det mange nerdebutikker, så vi stakk innom flere for å se på spill, figurer og annet snop.

Roma har Spansketrappen, og Paris har denne med spillmotiver på MaxxiGames!

Vi promenerte videre, og det var så fint å høre fransk rundt seg og se hverdagen utspille seg omkring oss.

Da vi gikk gjennom Marais, passerte vi kattekaféen! Vi måtte nøye oss med å kikke på beboerne gjennom vinduet, men likevel.

Dessuten gikk vi forbi Hôtel de Ville og den klassiske karusellen…

…og så var vi nede ved elva, hvor Conciergerie var slottsfint som vanlig.

(Altså, jeg bare tar det for gitt at alle er like glade i Paris-bilder som hva jeg er. Vi tar hele turen steg for steg, det må dere bare finne dere i, hoho!)

På Île de la Cité var det folksomt og fargerikt.

Vi gikk med raske kritt gjennom de mest turistifiserte områdene av byen, til vi kom inn i de rolige gatene i Latinerkvarteret, hvor jeg pleide å studere.

Nevnte jeg at krisebærtrærne blomstret? Det gjorde de, og det var en så fin bonus, og rundt omkring lå det kronblader som rosa snø.

Etter en lang, solfylt og veldig estetisk tilfredsstillende tur kom vi fram til målet for dagen: Place de la Contrescarpe, rett ved det gamle universitetet mitt, hvor vi skulle møte to tidligere klassekamerater av meg.

Klokka seks var alle på plass. Vi slo oss ned på en uteservering, så klart, og bestilte drikkevarer.

Sååå hyggelig var det å sees igjen… Hei, Denis og Changyong!

Det er så flott å ha venner i andre byer og andre land!

Etter to runder øl og to timer med snakk og latter skiltes våre veier. Det var blitt kveld, og sola malte biblioteket i gull.

Nå var det på tide å ta metro i stedet for å bruke beina!

Vi dro østover i byen, hjem til våre venner Anja og Magnus, som bor i en superfin leilighet.

Vi var middagssultne, hele gjengen, så vi satte fra oss sakene våre og gikk rett ut for å spise på en restaurant i nabolaget.

Vi bestilte to flasker vin og fire matretter, og alt gikk ned på høykant. Jeg spiste vegetargryte, og den var stappfull av grønnsaker og gode smaker.

Etter måltidet gikk vi tilbake til leiligheten og tok en kaffe og en liten knert, og så var onsdagen over!

Jeg har nesten ikke ord for hvor fint det var å være i Paris igjen. En by man har bodd i vil for alltid være hjemme.

– – – – –
In other words: This is how our trip to Paris began – with a pleasant journey aboard the Eurostar, which included pretty views of the countryside and a very French napkin, and of course a speculoos biscuit with our coffee. When we arrived at Gare du Nord and suddenly were surrounded by Paris, I was overwhelmed by happiness and had to shed a few tears. It was just so good to be home. We started walking, and we had lunch at a typical bistro. Then we were ready to cross the city on foot in the nice spring weather! We walked via Republique, where we stopped to look at the statue with all the flowers and lovely shows of support after the terror in November. We won’t forget, and we are not afraid. Then we had a look at a few of the geeky shops in that area – perfect places to browse for my boyfriend and me. After more walking through the lovely, vibrant streets – and passing the cat café and the carousel – we crossed the river, avoided the tourists and entered the Latin Quarter. The trees were in bloom, their petals falling like pink snow. We we going to Place de la Contrescarpe, right by the university where I used to study, to meet with two former classmates. It was so great to see them again! After two hours and two rounds of drinks we had to split up, but I’m so happy to have friends I can meet up with when in Paris. Now it was time to get on the metro and take it eastward – we were going to stay with two other friends in their lovely apartment. We dumped our luggage and went out to wine and dine, and after a great meal we had coffee and a nightcap at their place, and that was the end of our first day. I can’t explain how wonderful it was to be back in beautiful Paris! A city you’ve lived in will always be home.

A trip to Paris and 15 reads

Postet den 27. april 2016 av Synne Cinnamon

Nå, mine fine. Nå er jeg på vei til Paris. Som jeg har lengtet dit, og som jeg har gledet meg til dette! For en luksus å kunne sette seg på toget og reise fra én yndlingsby til en annen!

Dette blir et gjensyn med en god, gammel venn. Nå er det nesten tre år siden jeg bodde i Paris, og jeg har ikke hatt anledning til å besøke byen etter at jeg flyttet hjem etter det året, men nå skal jeg endelig tilbake. Jeg ser fram til å rusle rundt i kjente gater, stikke innom tilfeldige bakerier, treffe tidligere klassekamerater, drikke vin, se på vintagekjoler og bruke fransken min igjen. Jeg skal trekke til meg stemningen og nyte følelsen med hele kroppen! Det er spådd ganske dårlig vær, men det gir jeg blaffen i. Dette blir magnifique uansett, hoho.

Med meg på turen tar jeg selvfølgelig min egen svære guide til Paris! Dessuten håper jeg å oppdage noen nye favoritter.

Det blir stille her på bloggen mens jeg er borte, men jeg har funnet fram noen innlegg fra arkivet, sånn at dere har noe å lese på i mellomtida. Kanskje er det noe man har glemt eller gått glipp av, eller noe man kan ha glede av å lese en gang til?

For deg som ikke helt vet hva du skal finne på i kveld: 50 things to do on everyday evenings

For den som har en tendens til å glemme de små hverdagsgledene: Everyday magic og Golden moments

Om å være en sånn som ofte gråter: On tears

For den som liker konkrete, praktiske tips: Five thing I use to make the internet even better og My top 10 tips about tights

For dem som lurer på hvordan jeg kan være så glad hele tida: On happiness

Som bevis på at jeg faktisk ikke er glad hele tida, men at gleden ligger latent likevel: Because this happened

Om utseende og selvbilde: On body image and bravery

For deg som snart har eksamen: My best study tips

For dem som er nysgjerrige på hva jeg egentlig driver med til daglig: About subtitling og About studying wine

For den som føler seg som en ensom ulv, eller vil vite hvordan det er å gjøre det: On individualism

Om hvordan det var å savne kjæresten da vi hadde langdistanseforhold i et år: Antitext

Om hvordan det var å være hjemme hos ham igjen: Longing and love

Forresten – de som vil lese mer om året mitt i Paris, kan begynne her, helt i starten av oppholdet, og klikke seg framover i arkivet. (Eventuelt kan man begynne her, i slutten, og klikke seg bakover i stedet!) Jeg har dessuten en egen kategori for de mest typiske innleggene derfra, Parisific.

Nå vil jeg bare ønske dere ei fortsatt fin uke, og så snakkes vi når jeg er tilbake i London.

Kjære Paris, nå kommer jeg.

– – – – –
In other words: I’m on my way to Paris! I haven’t been there since I lived there for a year – I moved home three years ago, and during that time I haven’t been able to go back, but now it’s finally happening. This is going to be like seeing an old friend again, and I’m so excited. I’ve listed 15 posts for you, so that you have something to read while I’m gone, and I wish you a great week!