Paris, day four: Goodbyes, clichés, pixels and the coolest crêperie

Vår fjerde og siste dag i Paris startet med en stor, felles frokost i den fine leiligheten til våre venner Anja og Magnus.

Paris / etdrysskanel.comHan hadde vært på bakeriet og kjøpt ferske baguetter, og det er jo like klassisk som det er godt.

Paris / etdrysskanel.com(De som har hørt den nyeste podcasten min skjønner kanskje at kaffemaskinen på kjøkkenet utgjorde en ekstra bonus, hoho!)

Etter frokost var det tid for å pakke, takke for seg og ta farvel med både to- og firbeinte. På gjensyn, lille Elvis!

Paris / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg tok kofferten fatt og dro inn til sentrum. Vi hadde nesten en hel dag foran oss før toget gikk hjem til London den kvelden.

Paris / etdrysskanel.comDet var fortsatt tidlig på dagen, og byen var lys og pen og rolig.

Paris / etdrysskanel.comVårt første stopp var Bonton på Boulevard Beaumarchais, for der har de en fotoautomat! Vi skulle ta fjasete bilder!

Paris / etdrysskanel.comVi hadde aldri gjort det før, hverken hver for oss eller alene. Det er jo egentlig helt merkelig, særlig med tanke på at det er noe man gjerne forbinder med Paris, og at jeg faktisk bodde der i ett år, og at han besøkte meg åtte ganger på den tida. Det ble bare aldri noe av da, og derfor ville vi gjøre det nå! En kjempeklisjé for kjærestepar, men noe nytt for oss.

Automaten var gammel og sjarmerende…

Paris / etdrysskanel.com…og bildene ble fine! Til å være førstegangsbrukere synes jeg at vi gjorde det bra!

Paris / etdrysskanel.comEtterpå gikk vi innom Merci, som også er en parisisk klassiker. Vi skulle ikke handle; det var mest for å hilse på Fiat’en i portrommet, hihi.

Paris / etdrysskanel.comSå ruslet vi vestover, inn i tredje arrondissement. Vi gledet oss over små butikker og pikselpynt til det ble tid for lunsj.

Paris / etdrysskanel.comEt typisk fransk spiseri passet bra!

Paris / etdrysskanel.comVi fant oss et bord i andre etasje, og der var det lyst og varmt og koselig. Ute begynte det faktisk å regne i det vi satte oss til bords, så det var perfekt tidspunkt for ei pause og litt påfyll.

Paris / etdrysskanel.comDet ble bestilt øl (vi var jo på ferie!), omelett og tunfisksalat.

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Etter lunsjen spankulerte vi videre, denne gangen sørover mot Seinen, og byen var frodig og fargerik rundt oss.

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Vi så enda en Fiat, samt flere piksler – det var som om Paris var ekstra klisjéfylt akkurat denne dagen!

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Det toppet seg da vi kom ned til elva og krysset Île de la Cité, med denne wisteria-fasaden og verdens mest franske sykkel!

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Vi bestemte oss for å omfavne det hele og stikke innom enda et typisk sted, nemlig bokhandelen Shakespeare & Company. Den ligger i nærheten av Notre Dame, så det er alltid mange turister i området, men vi gikk dit på et rolig tidspunkt, og dessuten et tidspunkt hvor treet utenfor sto i flor. Sukk.

Paris / etdrysskanel.comDet er ikke lov til å ta bilder der inne, men det er bøker og sjarm fra gulv til tak <3

Etter å ha tittet litt (og klart å motstå alle fristelser) gikk vi videre, gjennom Latinerkvarteret i retning Saint-Germain.

Paris / etdrysskanel.comVi hadde nemlig helt spesielle middagsplaner! Vi skulle spise på Odyssey, verdens kuleste restaurant, med Star Wars-tema!

Utenfor ble vi møtt av denne beskjeden…

Paris / etdrysskanel.com…og inne fikk man følelsen av å være på en romstasjon!

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Mer gjennomført sted har jeg aldri sett. Alt var tilrettelagt og gjennomtenkt – de spilte Star Wars-musikk i passende volum over anlegget, skjermer på veggene viste klipp fra filmene, alle tingene på menyen hadde Star Wars-navn, og på dodøra sto det «storm pooper«!

Bordet vi fikk hadde utsikt mot Death Star, muaha.

Paris / etdrysskanel.comVi bestilte hver vår galette (min het Dagobah!) og hver vår geeky ridder-øl. Perfekt.

Paris / etdrysskanel.comEt virkelig minneverdig måltid! Jeg fikk til og med servitøren til å lære meg å si «May the Force be With You» på fransk!

Etterpå bar det ut i gatene igjen, og denne gangen var vi på utkikk etter koffein.

Paris / etdrysskanel.comVi valgte oss en typisk liten bistro og bestilte to espresso, slik at vi hadde litt å gå på resten av dagen.

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Nå var det nemlig på tide å bevege seg mot elva igjen, og å begynne å tenke på hjemreisen.

Paris / etdrysskanel.comVi tok metroen nordover mot togstasjonen.

Paris / etdrysskanel.comHimmelen var pastellfarget og kveldssola skinte på Gare du Nord da vi kom gående med koffert og blandede følelser.

Paris / etdrysskanel.comJeg var litt sliten og litt emosjonell, men mest av alt var jeg intenst fornøyd med hele oppholdet.

Paris / etdrysskanel.com

Vi tok toget hjem til London og la oss i nytt sengetøy – den perfekte avslutningen på dagen.

Så herlig å ha flere byer som er hjemme, og å ha venner man kan besøke, og å ha en kjæreste man kan reise med. Så heldig jeg er.

Takk for denne gang, kjære Paris! Jeg kommer snart tilbake!

– – – – –
In other words: Our fourth and last day in Paris! It began with a big breakfast and fresh baguettes – a French classic, and not the first, because when we had packed our suitcase, said our goodbyes and taken the train into town, we headed straight for a photo automat! Such a cliché, but something my boyfriend and I had never done, together or apart, so it was definitely long overdue. It was fun, and our strip of photos turned out well! Afterwards we dropped by Merci (another classic when you’re in Paris), took a little stroll and spotted some pixels, and then we had a lovely lunch with a beer each in a typical café. We continued our promenade, and the city seemed to be extra colourful and extra French, just for us! More pixels and cute cars, beautiful wisteria and an awesome bicycle! We decided to embrace the Parisian cliché and pop into Shakespeare & Company, the very famous bookshop, and the cherry tree outside was in bloom. After a little browsing we walked into the Latin Quarter to have dinner at the coolest place ever: The Star Wars themed crêperie Odyssey! It was like dining on a space station! We had a galette and a geeky knight beer each, and I asked the waitress how to say «May the Force be With You» in French. Win! Afterwards we went to a little bistro for coffee, and then it was time to take the metro up to the train station and head home to London. I was a little tired and a little emotional, but very happy about the whole trip, and we took the train, and when we got home we could go to bed in fresh sheets – the perfect way to end the day. I feel so lucky to have several cities to call home, and to have friends who live in them. Thanks, Paris! I’ll be back soon!

Reklamer

Paris, day three: A castle, pretty squares, ice cream on the island and dinner at home

Livet kommer i veien, som det heter, så jeg ligger litt etter her inne, men nå ser vi på vår tredje dag i Paris!

Paris / etdrysskanel.com(Om du har gått glipp av noe, finner du første dag her og andre dag her.)

Vi våknet opp i prikkete sengetøy hjemme hos Anja og Magnus, og så gjorde vi oss klare for nok en dag i byen.

Paris / etdrysskanel.comAnja var finest både underveis og etterpå, men alle var misunnelige på Elvis da det bar ut på eventyr.

Paris / etdrysskanel.comDet var oppholdsvær og fin temperatur, så vi bestemte oss for å starte med en svipptur innom Château de Vincennes, et slott og en slags fritidsbolig som ligger ved kongens tidligere jaktmarker øst i byen.

Paris / etdrysskanel.comDet er gratis å gå inn i borggården og titte, så det gjorde vi!

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Hvis du først skal bygge deg ei jakthytte, kan den jo like gjerne se slik ut.

Herfra tok vi metroen inn til sentrum!

Paris / etdrysskanel.comTil Saint-Paul, hvor kirka var fin som alltid, og hvor sola bestemte seg for å bryte gjennom skylaget.

Paris / etdrysskanel.comDet første jeg gjorde var å stikke innom Camaïeu og snappe opp to klassiske stripetopper på salg. Stilig, tidløst og kjempefransk!

Paris / etdrysskanel.comDa det (min eneste handleplan for hele turen) var unnagjort, ruslet vi inn i Marais.

Paris / etdrysskanel.comTil Place des Vosges, som var et av mine vankesteder da jeg bodde i området!

Paris / etdrysskanel.comEt torg med en park omgitt av bygg i britisk stil, med bueganger og fontener og fine farger å glede seg over.

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Vi ruslet og tittet litt, og jeg traff på Haleigh ved en tilfeldighet – vi tok en kaffe da jeg bodde i Paris, så det var et hyggelig gjensyn!

Nå var det blitt lunsjtid! Vi besluttet å spise på Place Sainte-Catherine, for der er det fint.

Paris / etdrysskanel.comVi slo oss ned utenfor en klassisk kafé, og Elvis fikk sitte på fanget i den fargerike genseren sin.

Paris / etdrysskanel.comInne var det fliser, speil og en kjekk servitør.

Paris / etdrysskanel.comVi bestilte noen småretter og ei flaske rosévin på deling.

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Omnomnom.

Etterpå ruslet vi videre, denne gangen rett sørover.

Paris / etdrysskanel.comVi så staselige bygninger og omfavnelser på veien, hihi.

Paris / etdrysskanel.comDessuten hadde wisteriaen/blåregnet begynt å blomstre! Min favoritt!

Paris / etdrysskanel.comSnart var vi nede ved Seinen.

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Vi hadde et klart mål: Iskrem fra Berthillon, ute på Île Saint-Louis.

Paris / etdrysskanel.comVi fant oss en isbar og bestilte café gourmand. Det er som kjent tidenes konsept: Kaffe med tre små dessertbiter til. Perfekt for den som ikke kan velge eller som ikke har plass til noe stort. I dette tilfellet fikk vi riktignok et helt sjokoladekakestykke hver, i tillegg til ei kule is og en makron, så de sparte ikke på godsakene!

Paris / etdrysskanel.com
Paris / etdrysskanel.com

Elvis fikk også forfriskninger, og alle var kjempefornøyde.

Paris / etdrysskanel.comEtter å ha spist opp absolutt alt gikk vi over elva igjen…

Paris / etdrysskanel.com…opp den ekstra koselige Rue des Barres. Det hadde regnet litt mens vi inntok isen, så det var vått på bakken, men det gjorde ikke noe. Nå var sola nesten framme igjen, til ære for oss.

Paris / etdrysskanel.comJeg fikk forresten øye på Filurkatten i pikselversjon, og ble selvfølgelig enda mer fornøyd enn jeg var allerede.

Paris / etdrysskanel.comAnja visste om et lite portugisisk sted i nærheten hvor de visstnok hadde gode pasteis de nata, så vi kjøpte med noen hjem.

Paris / etdrysskanel.comHerlighet, iblant føles det som at man bare spiser og drikker når man er på ferie? Det er lov, sant?

Nå var det uansett på tide å slenge seg med metroen og sette kursen tilbake til leiligheten.

Paris / etdrysskanel.comDer ventet det øl.

Paris / etdrysskanel.comVi skålte og så utenlandske komikere gjøre narr av norske politikere – alltid god underholdning.

Paris / etdrysskanel.comDet var blitt middagstid, og vi fant fram den ferske pastaen vi hadde kjøpt på den lille italienske deli’en dagen før!

Paris / etdrysskanel.comVi satte sammen en treretters middag for å feire livet og besøket og markere den siste kvelden. Til forrett ble det små rugkjeks med laks, dill og sennep.

Paris / etdrysskanel.comChampagne er alltid rett valg!

Paris / etdrysskanel.com(Denne var det for øvrig ekstra morsomt å smake på, forden lages av svensker, og vår vert Magnus kommer fra Sverige.)

Til hovedrett ble det stekte kamskjell og grønnsaker til ravioli fylt med basilikum, oliven og sitron.

Paris / etdrysskanel.comDesserten var hver vår pastel de nata med et stort dryss kanel. (Anja er like glad i det som meg, hoho!) Ganske optimal kombinasjon.

Paris / etdrysskanel.comDet ble en super (og veldig velsmakende) tredje dag i Paris!

Paris / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Our third day in Paris was a great one. We started out getting ready at home in our friends’ apartment, and the little dog Elvis was ready for anything. It was a bright and pleasant day, so we decided to drop by Chateau de Vincennes, a castle in the east which used to be the royal hunting lodge, and which has free admission. Then we took the metro to the city centre, to Marais, and the first thing I did was pick up two classic striped tops on sale. Timeless and oh, so French! That done we went for a stroll around Place des Vosges, which used to be one of my favorite places when I lived in Paris – it’s a square with a lawn surrounded by pretty houses (built in a British style, actually). We walked around admiring the details, and I bumped into the lovely Haleigh, with whom I had a coffee when I lived in the area, so it was nice to see her again! Then it was time for lunch, and we went to Place Sainte-Catherine and had some platters and a bottle of rosé to share. Yum! Now we wanted something sweet, so we walked south, past an embrace and blooming wisteria, until we hit the Seine. Our plan was to have Berthillon ice cream on Ïle Saint-Louis, and we found a parlour and ordered café gourmand, the best concept ever. We devoured everything, and then we went back out and across the river, because our friend Anja knew of a good Portugese place to buy pasteis de nata. Honestly, some times it feels like our holidays are centered around all things edible. That’s okay, right? Anyway, we got some treats to take home, and I spotted a pixel Chesire Cat, and everybode was happy. It was time to take the metro back home, where we had a beer and started planning dinner. We had little salmon bites as an appetiser, and champagne to follow, and then we cooked the fresh pasta we’d bought the day before, along with scallops and vegetables, and the pasteis de nata made a great dessert with a sprinkle of cinnamon on’em. Tremendous and very tasty third day!

Paris, day two: A favourite street, taxidermy, my old ‘hood and an angry mob

Det har skjedd så mye i det siste at jeg har havnet litt bakpå med reisebrevene, men nå ser vi nærmere på den lille Paris-ferien vår! (Starten på turen kan du lese om her.)

Vår andre dag i Paris begynte på beste vis: Med fransk yoghurt i små glasskrukker. Savn!

ParisVi hadde sovet godt hjemme hos våre venner Anja og Magnus, og Magnus hadde gått på jobb, men Anja hadde kveldsvakt og kunne tilbringe formiddagen sammen med oss! Vi gjorde oss klare for en dag i byen, både to- og firbeinte. Dette er Elvis, vertskapets lille sjarmør!

ParisEtter en kort togtur var vi ved Les Halles, alle fire, og rundt oss våknet byen til liv i solskinnet.

ParisVi hadde ingen store planer for dagen, vi skulle bare rusle og kose oss i koselige områder. Rue Montorgueil er en favoritt – her ligger spesialforretningene på rekke og rad, og det er alltid matmarked og boder og smaksprøver der, og husene har fine fasader og gammeldagse skilt, og livsnyteriet regjerer i hele kvartalet.

Paris
Paris
ParisParis
Paris
Paris
Paris

Jeg fikk akutt lyst på comté, så jeg gikk innom ostebutikken jeg pleide å handle hos og skaffet oss en bit, og spurte pent om mannen bak disken kunne dele den opp i spiseklare staver for oss. Det kunne han, så vi sto på gata og knasket ost i noen minutter. Helt rett.

Paris
Paris

Vi gikk videre blant klassiske bygninger med fine balkonger.

ParisVed Place des Victoires snublet vi over en taksidermist. Butikken var full av eksotiske dyr og sterke farger.

Paris
Paris
Paris

Alle dyrene hadde dødd av naturlige årsaker, og de var så fine å se på! Jeg ble litt ekstra fascinert av uglene, for jeg har vokst opp med ei utstoppet ugle i stua, og er generelt svak for ugler.

Rusleturen fortsatte, gjennom trivelige gater og over søte torg, blant sandfargede bygg og under en blå himmel.

ParisJeg hadde lyst til å gå gjennom Galerie Vivienne når vi var i nærheten, bare fordi det er så staselig!

Paris
Paris

Vi passerte også Jardin du Palais Royal, men ettersom magnoliaen hadde sluttet å blomstre, gikk vi ikke innom. (Så blasert kan man bli av å bo i flotte byer og være omgitt av fin flora, hoho.)

ParisJeg var mer opptatt av å beundre de typisk franske hustakene.

ParisDessuten begynte vi å bli lunsjsultne! Vi slo oss ned rundt et bord på en uteservering og bestilte salater og rosévin.

Paris
Paris

Etterfulgt av kaffe og speculoos, selvfølgelig.

ParisPå dette tidspunktet fikk vi en gledelig nyhet: Det ble streik (det er nasjonalidretten i Frankrike), så Anja måtte ikke på jobb den kvelden likevel. Hurra!

Jeg passet på Elvis mens hun snakket med sjefen på telefonen…

Paris
Paris

…og hun fikk beskjed om at det eneste som trengtes var å troppe opp på jobben og underskrive noen papirer. Vi tømte kaffekoppene våre og gikk i retning metroen.

Vi tok oss tid til å titte inn i bakgårder på veien, forresten. (Det er bare å dytte på dørene, det lærte jeg av Peter for mange år siden!)

Paris
Paris

Jeg fikk brostein, slyngplanter og ballonger i belønning for nysgjerrigheten min. Score!

Vi gikk ned Avenue de l’Opera, og byen viste seg fra sin aller beste side, som for å feire at Anja hadde fått fri.

ParisVi tok metroen…

Paris…til Bastille! Mine gamle trakter!

ParisAnja gikk på jobb for å signere streikepapirene, og Jonasflotte og jeg gikk til den smale gata Rue de Lappe.

ParisHer ligger en liten butikk som selger smykker, og jeg ville sjekke om de fortsatt solgte edderkopp-ringer. (Min har dessverre mistet fire bein, og må byttes ut). Det gjorde de dessverre ikke, men de hadde mye annet fint!

ParisJeg kjøpte en annen ring i stedet, for jeg var jo innstilt på et nytt lite stykke Paris å ha på fingeren, hoho!

Etterpå tok vi en øl på en uteservering og ventet på Anja.

Paris
Paris

Hun kom og skålte med oss, og så promenerte vi videre.

Nå var vi midt i mitt gamle nabolag, og det var en fryd å være tilbake! Jeg ble jo så glad i dette området i løpet av året jeg bodde der, og det er minner knyttet til omtrent hver eneste gate og kafé. Lukter og lyder og navn var akkurat som jeg husket, men enkelte steder hadde stengt, og mange nye hadde kommet til. Spennende!

Vi gikk innom butikker jeg frekventerte og parker jeg pleide å sitte å lese i, og jeg kikket inn i portrom som var akkurat slik jeg husket, og det hele var så hyggelig.

Paris
Paris
Paris
Paris

Vi stakk til og med innom bygården jeg pleide å bo i! Bakgården ser ut omtrent akkurat som den gjorde for fire år siden, og gardinene jeg kjøpte til leiligheten henger fortsatt oppe i vinduet.

ParisEtter denne lille visitten følte jeg at jeg hadde fått full valuta for pengene, og jeg kunne forlate nabolaget i visshet om at alt sto bra til, hihi.

Vi gikk innom den lille italienske deli’en på hjørnet, hvor jeg alltid pleide å kjøpe fersk pasta i løsvekt, og nå gjorde vi nettopp det. Myke pastaputer med alskens godt fyll som vi skulle lage middag av senere. Nam!

ParisDet var blitt tid for å vende nesa mot leiligheten til Anja og Magnus igjen, så vi begynte å gå østover.

I gatene var det merkelig stille og folketomt.

ParisVed Nation var det full stopp. En stor, sint folkemengde demonstrerte mot noe jeg nå ikke husker hva var, og det lå knuste flasker og en eim av gass over hele området. Horder av politi blokkerte gatene, og metroen var stengt.

ParisVi fikk altså med oss både en streik og en demonstrasjon på samme dag – Paris i et nøtteskall, kan man si.

Etter litt ekstra rusling og noen telefoner ble vi plukket opp av Magnus, så vi kom oss hjem til slutt.

ParisNå var det tid for middag, og vi gikk til et sted rett over veien for leiligheten. Det var et nyåpnet crêperie, og jeg stusset litt over at alle bordene var utstyrt med vide kopper.

ParisDe skulle fylles med cider! Kombinasjonen galettes (altså matpannekaker, i motsetning til dessertpannekaker) og cider er visst en klassiker i Bretagne, så vi bestilte nok til alle.

ParisMin galette var fylt med ost og tunfisk og toppet med salat, og smakte veldig bra. Særlig sammen med cideren!

ParisVi avsluttet dagen hjemme hos vertskapet med noen slag Quoridor, et brettspill som var nytt for Jonasflotte og meg, men som slo an. Det er like deler festlig og frustrerende, hoho.

ParisDet er vel knapt nødvendig å si det, men vår andre dag i Paris ble veldig vellykket!

– – – – –
In other words: Our second day in Paris began in the very best way, with French yoghurt in little glass jars. I miss those! Then we got ready for a day out, Jonas and I and our friend Anja and Elvis, her cute little dog. We took the train to the city centre, and our only plans for the day was to walk around and enjoy until Anja had to go to work at three in the afternoon. We went to Rue Montorgueil, which is lovely – lots of specialty shops selling food and drink, and market stalls and pretty details and a great general atmosphere. I bought some cheese for us to nibble on, and the sun was out, and all was good. We kept walking and discovered a taxidermist with lots of exotic animals (and they had all died of natural causes, luckily). I wanted to walk through Galerie Vivienne, just because it’s beautiful, so we did. Then it was time for lunch; we found a table in the sun and had salads and rosé. Then Anjas boss called (I looked after Elvis while she was on the phone, as you can see) with good news – there was to be a strike, so she wouldn’t have to go to work that day after all! Hooray! That meant we could continue our happy stroll. We took the metro, too, to Bastille. I wanted to go to the area I used to live in! We popped into a few backyards and shops and had a beer on the way, and then we walked around in the streets I used to frequent during my year in Paris. It was oh, so nice to see that part of town again! The sights and smells and parks and cafés were all familiar, and there were new things to discover, too. Nothing had changed in my old backyard, though – we had a look just for fun, and it was exactly like it used to, and the curtains I bought for the apartment were still up in the window. I could leave my old neighbourhood knowing that all was well. Now we started walking east to take the metro back to our hosts’ apartment, but the streets seems eerily quiet. At Nation we could get no further; there was a big, angry mob throwing bottles and protesting something, and hordes of policemen with shields, and the metro was closed. A strike and a demonstration in one day – Paris in a nutshell, really! We had to be picked up in Magnus’ car, and we got home at last, and then we went out to have dinner at a crêperie right across the road from the apartment. Galettes and cider, a Breton specialty! It was lovely, and after our meal we had a drink and played some Quoridor at home before hitting the sack. Needless to say we had a great second day in Paris!

Paris, day one: A train ride, happy reunions and a long promenade

Eurostar er for øyeblikket høyt oppe på lista over ting jeg liker. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å ta tog mellom London og Paris, slik vi gjorde på onsdag i forrige uke. Endelig hjem til Paris igjen. La oss se hvordan starten på turen artet seg!

Jonasflotte og jeg troppet opp på St. Pancras, hvor toget ventet tålmodig og perrongen var full av forventningsfulle reisende.

ParisUtenfor vinduet fløy først den britiske og så den franske landsbygda forbi.

ParisTogsettet er visstnok ganske nytt, og det var ikke noe å si på komforten. Skjermer informerte om vognene og tunellen og hastigheten – disse togene går i over 300 kilometer i timen!

ParisVi kjøpte kaffe – jeg er så glad i å kjøpe ting fra traller og kafévogner ombord i tog, hoho – og fikk festlige servietter og speculoos til. Den franske kulturen kom oss i møte allerede her!

ParisEtter to og en halv time var toget framme på Gare du Nord, og jeg hadde sommerfugler i magen fordi jeg gledet meg sånn til å se Paris igjen. Vi gikk ut på gata og sto plutselig midt i verdens kanskje aller vakreste by, og sola skinte, og jeg var så overveldende glad for å være tilbake at jeg måtte gråte litt.

ParisJeg tørket tårene og fikk en stor klem av Jonasflotte, og så begynte vi å gå sørover. Første punkt på planen var lunsj.

Vi snublet inn på et tilfeldig spiseri, som naturligvis var superfransk…

Paris…og bestilte stor, varm, kontinental lunsj.

ParisDeretter ble det espresso (som selvfølgelig kom med en ny speculoos, forresten).

ParisJeg var lunsj-fornøyd og Paris-lykkelig.

ParisNå var vi klare for å krysse byen til fots i det fine været!

ParisMed kofferten på slep (den var ikke særlig tung) ruslet vi avsted. Forbi smale gater, typiske Haussmann-bygårder, bakerier og torg. Vi smilte og pekte og knipset, særlig når det dukket opp piksler på husveggene – disse utsmykningene har jeg savnet!

ParisVi gikk til Place de la République, og forholdene kunne ikke vært stort finere.

ParisDer bar statuen stadig preg av sorg etter terrorangrepet i november i fjor.

ParisBåde trist og fint å se. Vi vil ikke glemme, og vi lar oss ikke skremme.

I området rundt République ligger det mange nerdebutikker, så vi stakk innom flere for å se på spill, figurer og annet snop.

ParisRoma har Spansketrappen, og Paris har denne med spillmotiver på MaxxiGames!

ParisVi promenerte videre, og det var så fint å høre fransk rundt seg og se hverdagen utspille seg omkring oss.

ParisDa vi gikk gjennom Marais, passerte vi kattekaféen! Vi måtte nøye oss med å kikke på beboerne gjennom vinduet, men likevel.

ParisDessuten gikk vi forbi Hôtel de Ville og den klassiske karusellen…

Paris…og så var vi nede ved elva, hvor Conciergerie var slottsfint som vanlig.

Paris(Altså, jeg bare tar det for gitt at alle er like glade i Paris-bilder som hva jeg er. Vi tar hele turen steg for steg, det må dere bare finne dere i, hoho!)

På Île de la Cité var det folksomt og fargerikt.

ParisVi gikk med raske kritt gjennom de mest turistifiserte områdene av byen, til vi kom inn i de rolige gatene i Latinerkvarteret, hvor jeg pleide å studere.

ParisNevnte jeg at krisebærtrærne blomstret? Det gjorde de, og det var en så fin bonus, og rundt omkring lå det kronblader som rosa snø.

Paris
Paris

Etter en lang, solfylt og veldig estetisk tilfredsstillende tur kom vi fram til målet for dagen: Place de la Contrescarpe, rett ved det gamle universitetet mitt, hvor vi skulle møte to tidligere klassekamerater av meg.

ParisKlokka seks var alle på plass. Vi slo oss ned på en uteservering, så klart, og bestilte drikkevarer.

ParisSååå hyggelig var det å sees igjen… Hei, Denis og Changyong!

ParisDet er så flott å ha venner i andre byer og andre land!

Etter to runder øl og to timer med snakk og latter skiltes våre veier. Det var blitt kveld, og sola malte biblioteket i gull.

ParisNå var det på tide å ta metro i stedet for å bruke beina!

ParisVi dro østover i byen, hjem til våre venner Anja og Magnus, som bor i en superfin leilighet.

ParisVi var middagssultne, hele gjengen, så vi satte fra oss sakene våre og gikk rett ut for å spise på en restaurant i nabolaget.

ParisVi bestilte to flasker vin og fire matretter, og alt gikk ned på høykant. Jeg spiste vegetargryte, og den var stappfull av grønnsaker og gode smaker.

Paris
Paris

Etter måltidet gikk vi tilbake til leiligheten og tok en kaffe og en liten knert, og så var onsdagen over!

ParisJeg har nesten ikke ord for hvor fint det var å være i Paris igjen. En by man har bodd i vil for alltid være hjemme.

– – – – –
In other words: This is how our trip to Paris began – with a pleasant journey aboard the Eurostar, which included pretty views of the countryside and a very French napkin, and of course a speculoos biscuit with our coffee. When we arrived at Gare du Nord and suddenly were surrounded by Paris, I was overwhelmed by happiness and had to shed a few tears. It was just so good to be home. We started walking, and we had lunch at a typical bistro. Then we were ready to cross the city on foot in the nice spring weather! We walked via Republique, where we stopped to look at the statue with all the flowers and lovely shows of support after the terror in November. We won’t forget, and we are not afraid. Then we had a look at a few of the geeky shops in that area – perfect places to browse for my boyfriend and me. After more walking through the lovely, vibrant streets – and passing the cat café and the carousel – we crossed the river, avoided the tourists and entered the Latin Quarter. The trees were in bloom, their petals falling like pink snow. We we going to Place de la Contrescarpe, right by the university where I used to study, to meet with two former classmates. It was so great to see them again! After two hours and two rounds of drinks we had to split up, but I’m so happy to have friends I can meet up with when in Paris. Now it was time to get on the metro and take it eastward – we were going to stay with two other friends in their lovely apartment. We dumped our luggage and went out to wine and dine, and after a great meal we had coffee and a nightcap at their place, and that was the end of our first day. I can’t explain how wonderful it was to be back in beautiful Paris! A city you’ve lived in will always be home.

A trip to Paris and 15 reads

Sunset on the Seine, Paris

Nå, mine fine. Nå er jeg på vei til Paris. Som jeg har lengtet dit, og som jeg har gledet meg til dette! For en luksus å kunne sette seg på toget og reise fra én yndlingsby til en annen!

Dette blir et gjensyn med en god, gammel venn. Nå er det nesten tre år siden jeg bodde i Paris, og jeg har ikke hatt anledning til å besøke byen etter at jeg flyttet hjem etter det året, men nå skal jeg endelig tilbake. Jeg ser fram til å rusle rundt i kjente gater, stikke innom tilfeldige bakerier, treffe tidligere klassekamerater, drikke vin, se på vintagekjoler og bruke fransken min igjen. Jeg skal trekke til meg stemningen og nyte følelsen med hele kroppen! Det er spådd ganske dårlig vær, men det gir jeg blaffen i. Dette blir magnifique uansett, hoho.

Med meg på turen tar jeg selvfølgelig min egen svære guide til Paris! Dessuten håper jeg å oppdage noen nye favoritter.

Det blir stille her på bloggen mens jeg er borte, men jeg har funnet fram noen innlegg fra arkivet, sånn at dere har noe å lese på i mellomtida. Kanskje er det noe man har glemt eller gått glipp av, eller noe man kan ha glede av å lese en gang til?

For deg som ikke helt vet hva du skal finne på i kveld: 50 things to do on everyday evenings

For den som har en tendens til å glemme de små hverdagsgledene: Everyday magic og Golden moments

Om å være en sånn som ofte gråter: On tears

For den som liker konkrete, praktiske tips: Five thing I use to make the internet even better og My top 10 tips about tights

For dem som lurer på hvordan jeg kan være så glad hele tida: On happiness

Som bevis på at jeg faktisk ikke er glad hele tida, men at gleden ligger latent likevel: Because this happened

Om utseende og selvbilde: On body image and bravery

For deg som snart har eksamen: My best study tips

For dem som er nysgjerrige på hva jeg egentlig driver med til daglig: About subtitling og About studying wine

For den som føler seg som en ensom ulv, eller vil vite hvordan det er å gjøre det: On individualism

Om hvordan det var å savne kjæresten da vi hadde langdistanseforhold i et år: Antitext

Om hvordan det var å være hjemme hos ham igjen: Longing and love

Forresten – de som vil lese mer om året mitt i Paris, kan begynne her, helt i starten av oppholdet, og klikke seg framover i arkivet. (Eventuelt kan man begynne her, i slutten, og klikke seg bakover i stedet!) Jeg har dessuten en egen kategori for de mest typiske innleggene derfra, Parisific.

Nå vil jeg bare ønske dere ei fortsatt fin uke, og så snakkes vi når jeg er tilbake i London.

Kjære Paris, nå kommer jeg.

– – – – –
In other words: I’m on my way to Paris! I haven’t been there since I lived there for a year – I moved home three years ago, and during that time I haven’t been able to go back, but now it’s finally happening. This is going to be like seeing an old friend again, and I’m so excited. I’ve listed 15 posts for you, so that you have something to read while I’m gone, and I wish you a great week!

Darkness and light

IMG_20151114_102329

Denne helga ble tung. Jeg er glad for å ha tilbragt den sammen med familien min, og når jeg kommer hjem til London i natt, skal Jonasflotte få en enorm – og ganske sikkert tårevåt – klem. Jeg vet at det ikke hjelper å gråte, men jeg gjør det likevel. Mørket inntok Lysets by, sånn helt plutselig, og jeg ble forferdet og kvalm og sint og fryktelig trist. I helga har jeg hjulpet til under en festival, så jeg har måttet tenke på andre ting, men det er ikke noe galt i å måtte felle noen tårer på bakrommet iblant. Det er menneskelig, og både helt naturlig og helt nødvendig innimellom.

Dette gjorde vondt. Veldig, veldig vondt. Paris var tross alt hjemmet mitt i et år, og jeg bodde i 11e arrondissement, der mye av tragedien utspant seg. Flere av de fryktelige hendelsene fant sted fem og ti minutters gange unna leiligheten jeg bodde i, på steder jeg kjenner godt. Min bydel. Min by. Det er helt uvirkelig, og det gjør vondt. Jeg tenker på alle som er redde og triste og utrygge, og ikke minst på alle som har mistet noen. Alle mine venner i Paris er heldigvis i god behold.

Selv om Paris-angrepet traff meg og mange andre ekstra hardt, må vi ikke glemme resten av verden. Altfor mange menneskeliv har gått tapt i det siste, blant annet i Beirut og i Bagdad, som følge av lignende hendelser. Mange, mange hundre mennesker har mistet livet i slike tragiske omstendigheter i år, rundt omkring i verden. Det er helt horribelt.

Jeg skulle så gjerne gjort noe, hjulpet, bidratt. Situasjonen føles håpløs og verdenen vår kjennes kald og ubarmhjertig. Små ting virker meningsløse i den store sammenhengen. Slik er det heldigvis ikke. Vi må huske på at vi er viktige, hver og én. Alle mennesker er like verdifulle, og det er det store flertallet – ikke de små ekstreme grupperingene – som avgjør hva slags samfunn og samhold vi får. Det finnes alltid lys i mørket. Vi må stå sammen og ta vare på hverandre, nå og i framtida.

Ord blir fattige, men jeg tenker på alle som er berørt av de siste dagenes hendelser, og av lignende hendelser. Jeg ønsker dem alt godt, for dette er så vondt.

– – – – –
In other words: The Paris attacks this weekend were heartbreaking. Darkness hit the City of Lights, and my thoughts go out to everyone affected. Luckily, all my Parisian friends are okay. It is all so awful and unreal; Paris was my home for a year, and I lived in the 11th arrondissement, where several of the attacks took place. Some of these terrible things happened ten or five minutes’ walk from the apartment I lived in. My part of town. My city. It is so painful. However, we must not forget that horrible things are also happening elsewhere in the world, like Beirut and Bagdhad. Hundreds of lives have been lost this year, all around the world, as a result of attacks like this. Sometimes I am overwhelmed by sadness and hopelessness – I know it doesn’t help when I cry in the back room, but I can’t help it. It is just so frustrating, but there is hope. Even though our world sometimes feels like a bad place, if we stand united, we can make it a better place together. There is always light in the darkness. All my love to everyone who needs it now.

Longing and love

June

Nå er det ett år siden jeg flyttet fra Paris. Det har gått så absurd fort, og dette året har inneholdt så mye forskjellig. Jeg har vært i Thailand og Malaysia, jeg har fått lage radio i P2, jeg har padlet kano og gått i fjellet, jeg har bakt og sunget og badet, jeg har ledd og grått og mistet og fått. Det skjer så mye på et år, og nå er tiden jeg har vært hjemme lengre enn tiden jeg tilbragte i Paris.

Det er blitt sommer igjen, og det er fortsatt folk som spør når jeg flyttet hjem, om det er rart å være tilbake. Det er det faktisk iblant. Jeg er stadig usikker på hvilke ting som skjedde før jeg dro og hva som skjedde under eller etter oppholdet. Jeg har en slags før og etter Paris-tidsregning, men den er ikke til å stole på. Jeg gikk glipp av en masse i løpet av året ute, men samtidig var det som om ingenting hadde endret seg da jeg kom tilbake, bortsett fra meg selv. Jeg hadde vokst og lært og slitt og utviklet meg, og det var godt å komme hjem.

Jeg savner Paris. Ofte. Mye. Det er mange ting jeg gjerne skulle tatt med meg hjem, mange mennesker jeg gjerne skulle hatt i omgangskretsen min, mange steder jeg gjerne skulle besøkt jevnlig. Lukter og lyder og smaker er blant det jeg savner mest. Alle sanseinntrykkene som hører hjemme i en by og som gir den sin personlighet. Paris ble min by, slik jeg hadde håpet.

Oslo er også min by. I enda større grad. Her er nettverket mitt og friheten min større. Her er frustrasjonene mine mindre. Det er mange ting jeg absolutt ikke savner ved Paris, og ved det franske samfunnet for øvrig. Oslo er en beskjeden, men veldig vennlig by. Folk ser hverandre. Folk smiler. Da jeg flyttet hjem for et år siden, fikk jeg tårer i øyene når jeg så fremmede snakke sammen på trikken. Det er ikke så mange av oss her oppe i nord, men vi er flinke til å forholde oss til hverandre.

Jeg prøver å holde fransken ved like. Jeg leser franske tegneserier og løser franske kryssord. Jeg ser fransk film og hører på fransk radio. Jeg snakker fransk med meg selv – og med andre, så klart, når jeg får sjansen. Språket er for fint til at jeg vil gi slipp på det, men jeg vet at jeg bør bruke det mer.

Noen ganger våkner jeg og tror at jeg fortsatt bor i den lille leiligheten i 11e arrondissement. Det går noen sekunder før jeg innser at jeg ligger i fjerde etasje, ikke på bakkenivå. At lufta er friskere og mindre fuktig. At det er parkett på gulvet i stedet for kald betong. At jeg sover i en dobbelseng i stedet for på en sovesofa; at jeg ikke er alene.

Når jeg våkner i Oslo, ligger det en fyr ved siden av meg. En fyr jeg savnet så sårt da jeg bodde i en annen by i et annet land. Jeg har aldri vært så glad i noen som jeg er i ham, og derfor hadde lengselen aldri vært så voldsom. Det gjorde vondt. Fysisk. Vi hadde vært kjærester i tre år da jeg dro, men jeg hadde drømt om Paris i ti, og vi visste begge hele veien at det bare var et spørsmål om tid før jeg flyttet dit. Ett år i hvert vårt land var selvfølgelig en utfordring. Vi tvilte aldri, men det var vondt. På det meste gikk det ni uker uten at vi så hverandre. Aldri igjen.

Jeg flyttet inn hos ham da jeg kom hjem. Etter fire år som kjærester ble vi samboere. Det var skummelt. Jeg er ingen romantiker, jeg er en individualist. Jeg trenger tid, jeg trenger plass, jeg trenger å gå sakte frem. Det var skummelt, men det var også intenst hyggelig, og det føltes helt riktig. Jeg har fortsatt å vokse etter at jeg kom hjem, men på en annen måte. Jeg er hjemme, men mitt hjem er nå hans hjem, det er vårt hjem. Slik har det vært i ett år, og det er fint.

Jeg begynner å innse at jeg ønsker å være der han er. Det er ulikt meg, det føles fremmed, fordi jeg alltid har gjort det jeg har mest lyst til. Det akter jeg å fortsette med, for jeg er ikke ferdig med å oppleve verden, og det blir jeg kanskje aldri. I fremtiden håper jeg at han og jeg kan utforske den sammen.

– – – – –

In other words: One year has passed since I moved home from Paris. Time passes so quickly it’s absurd, and so many things have happened over the course of the last year. I have visited Thailand and Malaysia, I have landed a new part-time job, I have laughed and cried and lost and won. So much happens in a year, and now the time since I returned is longer than the time I spent in Paris.
Summer is here again, and people still ask when I moved home, is it strange being back? It actually is, now and then, and I’m still uncertain about what happened before I left and what happened during or after my stay. I have a kind of before-and-after-Paris time count, but I can’t trust my memory. I missed a lot during my year abroad, but when I came back it was like nothing has changed, except me. I had learned and struggled and grown, and it felt good to be home.
I miss Paris. Often. Lots. There are things I wish I could have taken home with me, people I wish I could see regularly, places I wish I could still go to frequently. I miss the sounds, the smells and the tastes of the city. These impressions belong somewhere and give a place its personality. Paris became my city, as I has hoped it would. Oslo is my city, too. To an even greater extent. My network and my freedom are bigger, and my frustrations are smaller. (There are things about Paris and about the French society in general that I don’t miss at all.) Oslo is modest, but very friendly. People see each other. People smile. When I moved home a year ago, I used to tear up on the tram if I saw strangers exchanging a few words. There are few of us up here, but we see each other.
I try to keep up my French. I watch films, read comics, solve crossword puzzles and listen to radio in French. I also talk to myself in French – and to others, of course, if I get the chance. I really want to maintain this beautiful language, but I know I should use it even more.
Sometimes I wake up believing I still live in the little apartment in the 11e arrondissement. A few seconds pass before I realise that I’m on the third floor, not the ground level. That the air is fresher and less humid. That there are warm wooden floors instead of cold concrete. That I slept in a double bed and not a narrow sofa bed; that I’m not alone.
When I wake up in Oslo, there is a fellow beside me. A fellow I missed terribly when I lived in another city in another country. I have never loved someone the way I love him, and so my longing had never been so strong. It was painful. Physically painful. We had been together for three years when I moved, but I had been dreaming about Paris for ten years, and we both knew all the way that I was going there some day. One year apart was a challenge, obviously. We never doubted our relationship, but it was painful. At one point we were apart for nine weeks. Never again.
I moved in with him when I moved home. After four years in a relationship we started living together. I was scared. I am no romantic, I’m an individualist. I need time, I need space, I need things to move slowly. It was scary, but it was absolutely lovely and felt so right. I have continued to grow since I moved home, but in a different way. I am home, but my home is his home, it is our home. That’s how it has been for one year, and it’s good.
I’m beginning to realise that I wish to be where he is. It’s not like me, it’s a foreign feeling, because I’ve always done what I want. I want to continue like that, because I’m not done experiencing the world, and maybe I never will be. In the future I hope that he and I can explore it together.