>
Store smil overalt, kveldslys til klokka halv sju, vinduer som må pusses, krokus i veikanten, småsko for første gang siden i fjor, balkongdører på vidt gap, lukt av våt jord, vanter istedenfor votter, mysing mot sola, lengsel etter utepils, dyner til lufting… Denne helga etterlot seg ingen tvil. Nå er den her. Nå er vi der. Endelig.
– – – – –
In other words: Spring is here!
Det må vel kunne kalles skjebnens ironi når man har planlagt noe på toårsdagen for pandemien, og det må avlyses grunnet positive tester. Som dere vet, var planen å feire fireåringen og stå på ski, men det kunne plutselig ikke gjennomføres likevel, så da la vi nye planer. Jonasflotte og jeg var såpass innstilt på avbrekk og familietid at vi satte oss på toget til Hamar etter jobb på fredag. Mjøsa er like fin året rundt!
Vel framme ble vi møtt av det gamle, fine Freia-skiltet på vei opp fra stasjonen…
…og så spiste vi middag og tok noen glass med broren min, på Heim! De har god pubmat (bakt blomkål i mitt tilfelle) og en hel vegg der man kan tappe sin egen øl!
Vi rakk en øl til på et annet sted før vi tok bussen videre. (Klokka var ikke mer enn halv ni, men veien er ny og skogen var bekmørk, så det føltes som å være på eventyr med (f)nattbuss, hoho.)
Målet var Elverum, der foreldrene mine bor! Vi hadde ikke vært på besøk siden i fjor sommer, så vi ble godt mottatt.
Dagen etter var det lørdag, og det var ingen hvilken som helst lørdag, det var «mart’nslørdag»! Elverum har en fire hundre år gammel tradisjon; der arrangeres markedsdagene Grundsetmart’n hver vår. Det vil si, vanligvis skjer det hver vår, men nå hadde det naturlig nok ikke blitt arrangert på en stund, og det var en litt begrenset versjon i år også, ettersom mange ikke hadde rukket å forberede seg siden gjenåpningen. Likevel var det veldig fint å se Elverum sentrum stappfullt av folk!
Da jeg var liten, var det bodene med snop og fargerike leker som var de mest interessante, i tillegg til tivoliet på parkeringsplassen i enden. Nå er jeg mer opptatt av all den gode maten…
…og det gammeldagse håndverket! Så fascinerende å se på, og så fint at det holdes i hevd!
Vi ruslet rundt og kikket, og småpratet med kjentfolk, og spiste og drakk godt, og slik forløp egentlig hele dagen.
Da vi satt rundt et bål midt i storgata og kjente sola varme så smått i ryggen, og hadde kjøpt ferske smultringer fra en bod, og fikk kokekaffe fra en sotete kjele, da kjente jeg at dette var akkurat det jeg trengte.
Tenk at dette var på dagen to år etter at landet stengte ned første gang, dette var 12. mars, og vi var omgitt av folk og smil. For en glede, for en lettelse! Jeg følte meg så heldig! Vi skålte mange ganger i løpet av dagen og kvelden, for friheten og det sosiale livet vi har fått tilbake. La oss håpe det varer denne gangen.
Det ble ei kjempefin helg, selv om vi måtte legge om planene, og jeg håper at hele gjengen kan samles igjen om ikke så lenge. (Det sto heldigvis bra til etter forholdene med dem som måtte isolere seg også! Nå har de fleste grener på familietreet gjort seg ferdige med det i tur og orden, haha, så det blir kanskje lettere framover.) Vi kommer sterkere tilbake i påsken, tenker jeg!
På søndag var Jonasflotte og jeg uthvilte og storfornøyde. Vi tok bussen hjem til hovedstaden, og her spiste vi en middag bestående av røkt ørret med sennepssaus og potetlefse. Fy søren, så godt! Det enkleste er ofte det beste, i hvert fall når det kommer rett fra martn’sbodene.
– – – – –
In other words: This weekend didn’t turn out exactly as planned, but it still turned out great! For an English version, please use the translation widget.
Gratulerer med dagen til alle damer!
Det er motsetningsfylte tider, for vårsola gjør meg så glad, og krigen gjør meg så trist, og selv om jeg vet at det ikke hjelper at jeg gråter ved frokostbordet eller på trikken, så skjer det iblant likevel. Jeg skulle forresten gjerne møtt opp på 8. mars-markering i dag, slik jeg pleier, særlig med tanke på at det ikke ble noe i 2020 eller 2021, men jeg har dessverre ikke anledning, ettersom en forskyvning i arbeidsplanen gjør at jeg må jobbe i kveld for å rekke en innleveringsfrist. Sånn er (frilans)livet, og jeg håper det er mange andre som har mulighet til å ta turen. Sist var det rekordstort oppmøte, hvis jeg husker riktig? Det må jo ha vært i 2019, og da sluddet det, så jeg var kald til beinet lenge før appellene vår over. Det blir i det minste mye mer behagelige forhold for dem som tropper opp på Youngstorget i kveld! Ellers har min niese bursdag i dag, hun blir fire år, så vi skal videoringes etterhvert. Jeg gleder meg til å synge for henne gjennom skjermen, og i helga blir det ordentlig feiring på hytta med familien. Det blir skikkelig stas. Tror vi kommer til å stå på ski også, og det ser jeg også veldig fram til, for det er evigheter siden sist! Jeg har vokst opp med slalåmski, med turer til Trysil, Hafjell og Gol, med tungt utstyr og mange opphold i diverse varmestuer, med «knivsnø» i bratte heng og puddersnø utenfor løypene, og fått sååå mange gode minner. Nå er det intenst hyggelig å se at lille Fiona tar sine første turer i bakken, at hun ploger og øver og smiler stort, for jeg har også vært en fireåring på slalåmski, jeg vet akkurat hvordan det er! Jeg gleder meg for øvrig til å høre lyden av stavtuppene som danser mot isen når jeg står i skiheisen – det har alltid vært, og vil alltid være, en av mine absolutte yndlingslyder. Lyden av en ølboks som åpnes ligger også høyt oppe på lista, hoho. Jeg drakk øl i dusjen (det beste i verden) da vi gjorde oss klare for fest på lørdag kveld – ja, fest! Den første siden gjenåpningen, for en glede! Jeg bakte appelsinkake, og den ble god, og vi moret oss med en lappelek, og likevel ligger det et visst alvor over alle sammenkomster for tida. Det blir alltid snakk om krigen, alle kjenner noen, alle donerer penger og krysser fingrene, for hva mer kan man gjøre? Jeg håper det går seg til, jeg håper de ordner opp, jeg orker liksom ikke tenke på alternativet, og vi har alle nok å tenke på allerede, om vi ikke skal gå rundt og frykte atombomber i tillegg. Vi får bare krysse fingrene. Nå må jeg jobbe videre, dette har jeg egentlig ikke tid til, men jeg ville bare stikke innom, på kvinnedagen, på en bursdag, på en tirsdag, på en tilfeldig dag. Jeg håper den er god for deres del.
– – – – –
In other words: Just some random Tuesday thoughts! Happy Women’s Day to all my fellow ladies, by the way! For an English version, please use the translation widget.
Ja, hva skal man si? Her har vi såvidt kommet oss gjennom en pandemi (hvis vi er heldige og slipper flere mutasjoner), og så bryter det ut en ny krig i Europa, og så kommer det nok en knusende klimarapport i tillegg, og det er i det hele tatt ganske laber stemning. Situasjonen gjør meg oppgitt og bekymret, og når det føles slik her hos meg, kan jeg bare forestille meg hvordan det faktisk føles for dem som nå er på flukt fra Ukraina, eller for dem som er klimaflyktninger. Det hele er både skummelt og hjerteskjærende. På den ene siden føles det litt meningsløst å dele hverdagsglimt og små gleder i slike tider, men på den andre siden blir det jo egentlig enda viktigere å fokusere på det positive, på det vi faktisk kan kontrollere, på det som får oss til å smile, for ikke å bli helt apatisk. Vi må tross alt gi tilværelsen mening likevel. Derfor tenkte jeg å omfavne mars, omfavne vårvinteren, omfavne gjenåpningen – og ikke minst, rent fysisk, omfavne familien min og vennene mine. (Det hjelper alltid, og nå kan vi endelig klemme igjen!)
Blant annet har jeg planer om å…
– Nyte lyset, som nå virkelig begynner å gjøre seg gjeldende! For to måneder siden var det liksom bekmørkt døgnet rundt, men nå har det allerede begynt å lysne når vi står opp, og så går ikke sola ned før halv seks! Den har begynt å snike seg inn i kjøkkenet og soverommet vårt om kvelden, noe som kommer like overraskende på meg hvert år.
– Drikke petit chablis, for som noen kanskje husker fra noen år tilbake, er det smaken av vårvinter for meg.
– Bli hoppende glad hver gang jeg får beskjed om at noen kommer i bryllupet vårt! I februar begynte vi å sende ut invitasjoner, med skrekkblandet fryd, hoho. Fy søren, tenk om det faktisk blir noe av denne gangen?
– Gjøre det lille jeg kan for å hjelpe dem som rammes av krigen, ved å donere litt penger til Unicef og til WFP.
– Gå i bursdagsfest, og bake kake i forkant. Gjennom pandemien har jeg bakt mye mindre enn før, ettersom alle anledningene plutselig ble borte. Vi er tross alt bare to stykker i denne husholdningen, og det er grenser for hvor mange hele kaker vi klarer å sette til livs, så her er det nesten ikke blitt bakt noe annet enn brød de siste to årene. Det vil jeg endre på i tida som ligger foran oss!
– Forsøke å finne en ny ansiktskrem, ettersom favoritten min, som jeg har brukt i fem år, har gått ut av produksjon. (Neeeiii!) Hvis noen har tips til en krem som trekker raskt inn og føles lett, men som likevel inneholder solfaktor, så kom gjerne med dem!
– Prøve å se på den nye bølgen med pandemi-konkurser her i byen som en mulighet for mye nytt og spennende, og krysse fingre og tær for at dette blir den siste. (Dessuten er det viktig for meg å støtte dem som faktisk har overlevd, for krisen i bransjen er ikke over på lenge ennå.)
– Spise skrei! Vi har bestilt bord på ærverdige Stortorvets Gjæstegiveri!
– Markere St. Patrick’s Day på skikkelig vis, noe som ikke har vært mulig siden 2019. Gleder meg.
– Bytte bank. Tusen voksenpoeng til oss for å ha sjekket om vi kan spare noe på å flytte boliglånet vårt! (Jeg synes sånt er sååååå kjeeeeedelig, men vi omtaler det alltid som «ølpenger» når vi får noen kroner til overs, og det hjelper, muaha.)
– Teste putetrekk av bambus, som jeg har hørt mye positivt om. Vi må bytte ut en del av sengetøyet vårt, for det begynner å bli ordentlig fillete, og når jeg kjøper nytt, vil jeg gjerne at materialet skal være holdbart og miljøvennlig. Dessuten virker det som at bambus kan være bra for hud og hår, og at det liksom kan føles kjølig? Jeg er typen som alltid har kalde hender og føtter om dagen, men som blir varm som et ovnsrør om natta, så jeg gleder meg til å legge meg i kveld og se om jeg merker noen forskjell!
– Feire at min kjære Radio Nova fyller 40 år, den 16. mars! Jeg blir stolt og rørt bare av tanken, faktisk.
– Se ferdig den snodige serien Bored to Death på HBO, og se noen flere episoder av The Cuphead Show på Netflix, som er basert på et dataspill!
– Venne meg til å bruke leppestift til hverdags igjen. Det har jo ikke vært mulig når vi har måttet bruke munnbind hele tida, men nå har jeg lyst til å finne tilbake til den gleden.
– Ta del i Earth Hour, som i år faller på 26. mars.
– Kanskje drikke utepils allerede denne måneden, hvis været tillater det? Tenk at vi muligens får en ordentlig utepilssesong for første gang på to år!
– Jobbe i tebutikken i Bogstadveien på dager med følgende nummer: 2, 3, 9, 10, 16, 18, 19, 23, 24, 25, 30 og 31! Kanskje noen vil komme innom og skaffe seg litt god te?
– Spise pai den 14. mars, for det er Pi Day!
– Feire bursdagen til min lille niese, som nå fyller fire. Hennes toårsdag var faktisk den siste sosiale sammenkomsten vi rakk før den første nedstengningen begynte i mars 2020! Fjorårets bursdag kunne vi ikke være med på grunnet strenge restriksjoner, så da måtte vi være digitale deltagere, men i år blir det feiring i form av hyttetur med hele familien. Jeg gleder meg stort!
– Gå på flere vinsmakinger, og muligens selv holde vinsmaking i et utdrikningslag. Det blir gøy å kunne ta opp igjen tråden på den fronten.
– Spise vafler på vaffeldagen, den 25. mars. Omnomnom.
– Være på utkikk etter gåsunger! Jeg så de første nå i helga, og ble så glad. Tenk, så mange vårtegn vi har i vente!
Sånn, det var heldigvis ikke så vanskelig å fylle ei liste med fine ting når jeg først satte i gang, hoho. Jeg ønsker alle en best mulig mars!
– – – – –
In other words: My plans and wishes for this month! For an English version, please use the translation widget!
Todagershelg er en enorm luksus, vet dere. For oss som er vant til å arbeide på lørdager, føles det helt vilt å plutselig ha to hele døgn med fri. Nå jobber jeg som regel to lørdager i måneden, og de andre to går jeg rundt og maser om hvor mye tid vi har til å kose oss, haha. Denne helga var ikke noe unntak, og det var i tillegg den første helga etter at restriksjonene falt bort, og vi sto fritt til å gjøre hva vi ville! Ikke at vi hadde rukket å planlegge noen store greier, men man skal ikke undervurdere det store i det lille. Hverdagsluksusen i å kunne ta en rusletur i godt vær og fine omgivelser, og stikke til Mathallen for å spise lunsj (det ble dumplings på Hongs Bao Bao!), og kjøpe med god ost på veien ut, og så ta et glass vin på Radegast etterpå, og deretter stikke innom Smak av Italia og et par andre butikker på veien hjem… Sånn uten videre, liksom. Uten munnbind og avstand og sperrebånd og dårlig samvittighet. Det er jo egentlig sånn det skal være, men nå føles det rent uvant, og vi tar ingenting for gitt etter disse to årene… Helt ordinært og helt ekstraordinært på samme tid.
Her er forsyningene vi kom hjem med etter vår lille lørdagsrunde. De går i naturfarger!
Nye børstehoder til oppvaskbørsten, et par ørsmå plantevenner (kaktus til badet og elefantøre til gjesterommet), litt skikkelig skarp lakris, svart pasta (jeg tror den er farget med blekksprutblekk, noe som er både litt gøy og litt ekkelt?), en bit comté og en bit chällerhocker, og til slutt et par sjokoladeplater fra danske Vigdis Rosenkilde, som nylig ble omtalt i medlemsbladet til vinkelnerforeningen. Gleder meg til å smake!
Vi kjøpte også påfyll av olivenolje, men den fikk ikke være med på bildet, ettersom den allerede har fått sitt eget innlegg.
Kinesiske dumplings, portugisisk vin, finsk lakris. Pasta fra Italia, ost fra Frankrike og Sveits, sjokolade fra Peru. Gode greier fra hele verden, lett tilgjengelig på en avslappet lørdag! Herlighet, så heldige vi er!
– – – – –
In other words: A Saturday without restrictions and some good stuff we brought home! For an English version, please use the translation widget.
Det bøtter ned utenfor vinduet mitt, og det er ganskje begredelig, så jeg tenker vi lyser opp denne mandagen med noen småting som har fått meg til å smile i det siste!
Det er Valentine’s Day! Jeg har gitt min tilkommende et kort i dag, for jeg fant et der det sto «I’m not bored of you yet», haha. Vurderte å la meg inspirere av denne Tommy og tiger’n-stripa da jeg skulle skrive inni!
Det pågår et OL, noe som ikke interesserer meg i det hele tatt, men det dukker alltids opp noen morsomme videoer i den forbindelse! Jeg så ikke åpningsseremonien i Sochi i 2014, da det russiske politiets mannskor sang Get Lucky. Altså, noe så absurd! Hvordan foregikk utvelgelsen her, liksom? «La oss se, karer. Vi har fått æren av å åpne De olympiske leker, vi er utvalgte representanter for Russland og vår stolte kultur, men i stedet for å framføre noe russisk eller klassisk eller noe som er tilrettelagt for et kor, så tenkte jeg at vi kunne synge ei tilfeldig poplåt fra fjoråret, et fransk-amerikansk samarbeid som handler om å få seg noe. Ingen motsigelser? Niet? Da er det avgjort!»
Trenger du middagsinspirasjon? Da vil jeg tipse om en favoritt fra ei Sofia Wood-kokebok vi har her hjemme, som nylig ble tilgjengelig på bloggen også: Risotto med mascarpone, erter og sitron. Nam!
Illustrasjon: Simon Jansen (Asciimation) via Tom’s Guide
En ekstremt tålmodig fyr har gjenskapt nesten 20 minutter av Star Wars Episode IV: A New Hope med kun tegn på et tastatur! Star Wars Asciimation er et mesterverk! (ASCII ligger litt utenfor min nerde-komfortsone, dessverre, men man kan spille av hele greia i Telnet, en slags forløper til internett, hvis man følger denne bruksanvisningen. Vi fikk det til å funke, og det er utrolig imponerende å se på!)
Hurra for lørdagens gode nyheter angående meteren og munnbindet! Nå kan jeg smile til kundene i butikken når jeg er på jobb, og jeg kan ta meg en slurk vann når jeg trenger det, og jeg kan bruke hvilke briller og øredobber jeg vil, uten å måtte tenke på ekstra dugg på brilleglassene eller munnbindstropper som henger seg fast. På lørdag kveld stakk vi ut og tok en øl med ei venninne, og jeg kunne ha på meg leppestift igjen, og vi kunne klemme hverandre da vi møttes! Dessuten kunne vi kjøpe øl i baren, og vi kunne bevege oss rundt i lokalet uten å måtte ha på oss munnbind, og vi kunne ta t-banen begge veier uten å tenke, og det er i det hele tatt så mange småting som spiller inn i det daglige. Nå blir hverdagslivet endelig litt enklere, litt mer spontant og litt mer sosialt! Noe så herlig!
Etterhvert håper jeg at hendene mine også går tilbake til normalen, men det vil nok ta litt tid, etter to år med ekstra vasking og enorme mengder sprit. Heldigvis har jeg funnet tidenes beste håndkrem, denne!
En halvtime med trailere for B-filmer fra åttitallet er akkurat den underholdningen man behøver iblant, haha.
Jeg har jo nevnt at jeg har jobbet med å tilpasse et vintage-skjørt med trykknapper, og jeg delte resultatet på Instagram forleden. Mange har sikkert sett det, men her finnes også en web-versjon, hvor man kan bla i bildene. Jeg er så fornøyd!
Vi er flere som er litt hekta på Encanto-musikken for tida, og We Don’t Talk About Bruno er vel blant de aller mest populære Disney-låtene noensinne. Hva med en versjon som består av 21 forskjellige språk? Overgangen er helt sømløs, og stemmene er så like! Veldig fascinerende, synes jeg.
Det er ikke så lenge til kvinnedagen, og jeg kom på et gammelt klipp. Her kan man høre klagene fra den gangen Sveriges radio for første gang brukte en kvinnelig nyhetsoppleser, i 1938! (Man kan også høre selve sendingen litt lenger ned på siden.) I dag blir jo disse reaksjonene oppfattet som en ren kuriositet, men tenk at folk faktisk ringte inn for å si at de ikke syntes dette var greit? Enda godt vi har kommet et stykke på vei siden da!
Til slutt vil jeg bare ønske dere ei fin februar-uke, mine venner!
– – – – –
In other words: An assortment of links and things that have made me smile lately! Please use the translation widget for an English version.
Sola skinner og isolasjonen er over! Den siste uka har vært preget av myke klær, varme sokker og lite bevegelse, så det er veldig godt å kunne gå ut og strekke på beina igjen! Vi har ikke lidd noen nød, riktignok…
Jeg fikk endelig tid til å sy på en masse trykknapper, for det tar evigheter, i hvert fall for meg.
Det dukket opp en morgenlevering på døra, fra en omtenksom sjef i tebutikken, og den inneholdt makroner fra Mendels!
Snøen kom tilbake, hurra! Vi kunne stå i kjøkkenvinduet og se et hvitt teppe bre seg over byen, og når den lave vintersola får hele Oslofjorden til å gløde og gå i ett med himmelen, blir det ikke stort finere.
Vi har hatt tid til å se lange og klassiske filmer, som The Sound of Music! Det var NOEN her i huset (åpenbart ikke meg, haha) som ikke hadde sett den, og nå fikk vi gjort noe med det.
Når man ikke får gå ut, er det ekstra kjekt å ha balkong! Det er fint å kunne ta på seg yttetøyet, ta med seg et sittunderlag – og muligens en kaffe eller en øl – og tilbringe en time der ute. Kanskje aller helst når sola er på vei ned, og hele byen er rosa.
På lørdag kveld åpnet vi en flaske svært passende bobler. Tidenes mest private uke, haha.
Ellers har vi spilt dataspill, lest masse, hørt på musikk, spilt kort, laget god mat og drevet litt med bryllupsforberedelser. Vi hadde alt vi trengte her hjemme, og slapp å be om hjelp til noe. Hell i uhell, når det først skulle skje!
Jeg føler meg i det hele tatt veldig heldig, som fikk en så mild variant av dette hersens viruset, og som kunne gjøre det beste ut av isolasjonstida på denne måten. Jeg måtte jobbe fullt med teksting noen dager, for sånn er frilanslivet, men ellers hadde jeg mulighet til å ta det med ro, og jeg følte meg aldri mer enn forkjølet. Nå er det overstått, og det kjennes bra, og jeg unner alle en tilsvarende opplevelse når det blir deres tur.
Her kommer også noen anbefalinger fra meg, noen gode kulturopplevelser som kanskje kan gjøres andres isolasjonstid litt morsommere!
Serie: Baking Impossible
Det er faktisk blitt nevnt tidligere, men jeg synes denne Netflix-produksjonen var enormt underholdende. Jeg pleier ikke vanligvis å se på sånne matlagingskonkurranser, men denne virket så merkelig at vi måtte se en episode likevel, og så gikk hele serien ned på høykant. Her var det så mange dyktige folk, så mye skaperglede og så mange utrolige kreasjoner! Helt vilt!
Serie: Only Murders in the Building
Da denne serien dukket opp på Disney+ i fjor høst, var det først og fremst det rare navnet som pirret nysgjerrigheten min, og da jeg så at det var to aldrende hovedrolleinnehavere, var jeg solgt. (Jeg har jo snakket om det før, at jeg blir glad av serier som Grace and Frankie og The Kominsky Method, som faktisk har eldre folk i forgrunnen!) Her får to ringrever boltre seg, og samspillet mellom de tre hoverpersonene fungerer veldig godt. Dette er en svært forseggjort serie, den er visuelt lekker, den forhaster seg ikke; man føler seg godt ivaretatt når man ser på. Dessuten oppleves den som et kjærlighetsbrev til New York, synes jeg. Jeg håper vi får en sesong til!
Serie: Canada’s Worst Handyman
Dette er snevre saker, bare for å ha sagt det. Jeg gir dere herved et tips som jeg selv fikk i sommer, og jeg skal innrømme at jeg da var skeptisk, men vi endte opp med å omfavne konseptet og se hver eneste episode, haha! Det dreier seg om en femten år gammel kanadisk realityserie, som ikke kan strømmes noe sted, så den må sees på Youtube. Første sesong kom i 2006, og selv om innpakningen er gaaanske datert, så er innholdet tidløst! Dette er en slags anti-kåring, der folk ikke konkurrerer om å bli den beste, men om ikke å være den verste. Hva er det så de konkurrerer i? Snekring! Her har vi liksom det motsatte av alle typiske oppussingsprogram. Her blir som regel ikke resultatet verdt å vise fram, om så deltagerne faktisk klarer å fullføre en oppgave. Folks ulike personligheter og (mangel på) ferdigheter utleveres på freidigste vis, og man vet i det hele tatt aldri hva man kan forvente. Et forfriskende og egentlig helt absurd opplegg. Hvem visste vel at så mange voksne folk slo inn skruer med hammer?
Bok: The Ten Thousand Doors of January
Min mest overraskende leseropplevelse i fjor, fra en særegen fortellerstemme, full av språklig glede og eventyrlyst. Hvis du liker Philip Pullman og Neil Gaiman, vil du like denne romanen, men jeg tror den vil passe også for folk som ikke vanligvis leser fantastisk litteratur. Her er det litt historie, litt humor, litt alvor og mye kjærlighet – både mellom mennesker og til språk. Denne boka er noe for seg selv, rett og slett. Nå krysser jeg fingrene for at Alix E. Harrow vil skrive en oppfølger!
Film: Encanto
Dette er den nyeste animasjonsfilmen fra Disney, og jeg likte den veldig godt. Den er fargerik og pen å se på, musikken er fengende (og skiller seg fra den tradisjonelle musikal-stilen i mange mer klassiske filmer), og symbolikken taler til meg. Dette er et godt eksempel på en film som treffer barn og voksne på forskjellige måter, og jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i ulike ting; det å føle seg utenfor, være redd for å ikke strekke til, streve med samfunnets forventinger, ville opprettholde en plettfri fasade… Her er det mange lag – pluss mange sanger å få på hjernen, hoho.
Da skal jeg nynne videre, og så snakkes vi snart igjen!
– – – – –
In other words: Just a few snaps from our week of isolation, and some recommendations which might make other people’s isolation more entertaining! For an English version, please us the translation widget.
