Vi tar en ny rusletur i Edinburgh, dere! (Her er første del!)

Her finnes pub etter pub med fine blomster og andre sjarmerende detaljer.

Klassisk fish&chips smaker best i autentiske pub-omgivelser! Jeg pleier alltid å spise denne spesialiteten på De britiske øyer.

Dette stedet er visst oppkalt etter en heroisk hund som bodde i området. Vi kjente ikke historien, men fasaden er fin uansett!

Andre dyr: En pen pus i et vindu…

…en drage ved inngangen til en bakgård…

…og ei ku på et hjørne. Hoho!

Rett utenfor sentrum ligger Arthur’s Seat, en flott og forblåst høyde med mange mystiske fortellinger knyttet til seg.

På snakk om mystiske fortellinger: Edinburgh har massevis av dem! De er gjerne knyttet til the closes, smugene som sniker seg gjennom byen på kryss og tvers, for de er gamle og dype. (Jonasflotte måtte slite for å se himmelen i bunnen av en bratt blindvei.)

Noen slike closes befinner seg i dag under bakkeplan, fordi de ble bygget over sent på 1800-tallet eller tidlig på 1900-tallet. Det sies at mye ulovlig og uforklarlig hendte i disse områdene før de ble avstengt, for her levde folk i nød i århundrer. For eksempel sies det at ei lita jente går igjen etter å ha blitt forlatt av foreldrene sine, og den dag i dag tar folk med seg leker og kosedyr til henne. Videre skal visstnok noen deler av de labyrintiske gatene ha blitt stengt allerede på 1640-tallet, da pesten brøt ut blant de fattige, og ofrene ble murt inne for å dø. Herlighet, for noen historier! Jonasflotte og jeg er begge glade i sånt som er mørkt og morbid, så en av kveldene i Edinburgh ble vi med på en underjordisk omvisning i et berømt og beryktet område som ble avstengt for lenge siden: The Real Mary King’s Close. Det var dessverre ikke lov til å ta bilder under omvisningen, men det var så interessant og stemningsfullt (les: skummelt)! Anbefales!

Da vi var ferdige under bakken, var sola i ferd med å gå ned over byen. Jeg var skjelven og glad for å se himmelen igjen, hoho.

Dagen etter var vi på museum, og dit skal dere få bli med etterhvert!

Jeg får aldri nok av slike smale gater med brostein og blomster.

Som tidligere postbud er jeg dessuten litt svak for gamle postkasser…

…og for øvrig skulle jeg gjerne sett flere ur og klokketårn rundt omkring i Oslo!

En morsom tilfeldighet: Vi hørte rykter om at selveste Dronning Elizabeth var på besøk i byen da vi var der. Folk snakket om det på butikken og ved bardisken. På et tidspunkt samlet det seg en stor folkemengde langs veien, og flere svarte motorsykler og biler ledet an, og plutselig kom det kongelige overhodet kjørende forbi i egen person. Skulle du ha sett!

Folk ropte og klappet og vinket, og flere syntes helt tydelig at det var en stor opplevelse. Vi var glade på deres vegne. En festlig bonus!

Jeg håper vi sees igjen, Edinburgh!

– – – – –
In other words: Let’s go for another stroll in Edinburgh! (Here’s the first part!) I love how this city is bursting with pubs, and they are decorated with flowers and other nice details. I always take the opportunity to eat classic fish&chips when I’m on the British Isles! It tastes even better in proper pub surroundings, I think. One place, Greyfriar’s Bobby, was named after a local, legendary dog. We did not know the story, but the facade was lovely all the same! Other animal sightings: A cute cat in a window, a dragon by the entrance to a court and a cow on a corner! Right outside the city centre is a hill called Arthur’s Seat, which is mentioned in many mystical stories. Oh, and on the subject of mystical stories, Edinburgh is brimming with them! Many are connected to the closes, the little passages sneaking across the town, which are old and full of history. Some are now underground, because they were covered and built over in the 1800s and 1900s. In those closed-off, dark areas lots of illegal and unexplainable things are said to have happened over the centuries. For example a little girl was supposedly left behind my her parents, and people still bring toys and dolls to her lingering ghost. What’s more, when the plague hit in the poor population in the 1640s, some parts of the labyrinthine streets are said to have been barricaded, so that the victims were locked in and left there to die. Such chilling stories! My boyfriend and I like dark and morbid stuff, so we took an underground tour of one of the most famous areas, The Real Mary King’s Close. Recommended! Sadly, photographs weren’t allowed, but the tour was so interesting and atmospheric (read: scary)! When we came back up to ground level, the sun was setting, and I was shivering and happy to see the sky again, haha! The day after we visited a museum, which we’ll get back to, and we walked more to take it all in. I just can’t get enough of narrow, cobbled streets, and as a former postal worker I like old post boxes, and I wouldn’t mind seeing more clocks around. One interesting coincidence: We heard rumours that Queen Elizabeth was in town when we were there. People talked about it in pubs and shops, and suddenly there was a lot of commotion on the street, and several black cars slid by, and finally her Majesty drove past. The crowd clapped and waved and cheered, and for some people this was clearly a great experience, so we tried to share their enthusiasm. A fun bonus! I hope to see you again, Edinburgh!