Bloom

Postet den 22. april 2015 av Synne Cinnamon

Jeg får ikke helt nok av kirsebærtrær i fullt flor.

I går så jeg en rosa sky da jeg trikket forbi Nasjonalbiblioteket, og jeg måtte gå av og utforske nærmere, og jeg endte opp med å beundre blomstringen i nesten en halvtime. Jeg sto under trærne og stirret opp i herligheten og snuste og smilte og knipset i ettermiddagssola, og jeg hadde bare legger før første gang i år, uten å fryse i det hele tatt.

Noen ganger skulle jeg nesten ønske at det kunne være vår hele året.

Jeg måtte bare dele! Ha en fin dag, dere!

– – – – –
In other words: I just can’t get enough of the blossoming cherry trees. Yesterday I saw a pink cloud through the tram window, and I had to disembark and explore, and I found these blooming beauties. I stood underneath them, looking up, sniffing, smiling, craning my neck, and I had bare legs for the first time this spring, and I wasn’t cold at all, and I almost wished we could have spring all year round. I just had to share these sunny snaps! Have a nice day, darlings!

Out and about

Postet den 20. april 2015 av Synne Cinnamon

Her kommer en kavalkade av koselige sammenkomster!

Som dere vet er jeg glad i sosialisering og i sånt som smaker godt, og det aller beste er å kombinere de to. Jeg synes det er så fint at floraen av kaféer og spisesteder i Oslo blir stadig mer mangfoldig, og det skjer morsomme ting stadig vekk, så jeg prøver å være flink til å bruke byen for alt den er verdt.

Kaffe og scones med søsteren min, Taran, i den nylig overhalte Østbanehallen. Det er blitt skikkelig fint der!

Spennende øltyper hos Oslo Mikrobryggeri. Jeg har snart besøkt alle mikrobryggeriene i Oslo, og dette var byens aller første. Vår ølglade gjeng ble ekstra fornøyde da det viste seg at stedet serverer popkorn utpå kvelden – genialt!

God mat og rustikk stemning på Cantina Cortina i Folketeaterpassasjen – der får man følelsen av å spise utendørs på kontinentet! Jeg valgte risotto og hadde lego rundt halsen.

Kaféfrokost med Ine, Ina og Maren på Kaffebrenneriet.

Øl med en fin gjeng i halvmørket på Mekken, blant gnomer og påfuglfjær.

Middag med foreldrene mine da de var i byen en tur. Til forrett bestilte jeg bruschetta, og den var rågod.

Varm sjokolade med Ida, Caroline og Carina i den flotte Bibliotekbaren på Bristol.

Vinmesse i Posthallen med kunstferdige kanapéer og masse godt fra Bourgogne.

Øl og oppdateringer sammen med ei god venninne og hennes gode venninne – alltid hyggelig å treffe venners venner! – på Crow. De andre tok to øl og jeg tok én, for jeg hadde ikke råd til mer. Sånn er livet iblant, haha!

Formiddagskaffe med Ina på Fragrance of the Heart. Vi snakket om løst og fast og viste hverandre fjasete bilder.

Kjærestemiddag på Oslo-institusjonen Villa Paradiso. Jonasflotte hadde ikke smakt pizzaen der før, og det er synd og skam etter å ha bodd her i mange år, så vi tok affære. Vi fikk hver vår MEGAGODE pizza, så klart, og jeg fikk såvidt plass til desserten, som var det beste jeg har spist på lang, lang tid. Om dere går dit, så bestill sjokoladekake!

(Jeg har forresten ikke besøkt Bar Bellini ennå. Må snart iføre meg en fin kjole, for å yte den dresskledde herremannen bak baren rettferdighet, og så gå dit for å ta et glass!)

Ei kule Ben & Jerry’s med en venn på en mandag. Den nye varianten med kanelbollebiter (!) får fem av fem stjerner.

Tredveårsfest for en kjernekar på Smestad, hvor jeg møtte blant andre Ina og Karen, og hvor øl og vin passet sømløst sammen med kake og ballonger.

Kaffe og makroner med Mor på kanskje byens peneste konditori, Pascal i Tollbugata.

Så mange fine folk og steder, og så mye hygge!

Hurra for livsnyteri i hverdagen!

– – – – –
In other words: This is quite simply a collection of nice moments from this spring – I love being social and I love having tasty treats, and even more I love combining the two. Breakfasts, lunches, dinners, drinks and parties. Ice cream, macaroons and a wine tasting now and then. There are always fun things happening and new places opening in Oslo, and I try to keep up!

Life lately

Postet den 18. april 2015 av Synne Cinnamon

I dag kjente jeg våren i lufta for alvor. Vinden tok tak i håret mitt, og den var varm. Stadig stigende temperaturer og stadig lysere kvelder gir meg ekstra energi og overskudd. Jeg ser at flere smiler og snakker sammen på gata, og det er godt å bare være utendørs.

Jeg vanner fem grønne planter med jevne mellomrom og har aldri klart å holde så mange i live så lenge. De trives med lyset, og den ene av dem er til og med en avstikker, som jeg liker å kalle dem – min første. Sist jeg kom hjem fra reise, var jeg oppriktig spent på om alle plantene hadde klart seg. Kanskje det finnes håp for de grå fingrene mine likevel, kanskje de kan bli grønne med tida?

Kaffen blir kald før jeg rekker å drikke den opp, bare fordi jeg går meg bort i en ny Instagram-profil full av fine kjoler. Får aldri nok av fine kjoler. Jeg drikker opp den kalde kaffen, det gjør meg ikke stort, det er godt uansett. Så setter jeg på tevann i stedet og lurer på hvilken pen boks eller pakke jeg vil åpne i dag. Kanskje blir det den grønne med mandel?

Jeg får tørre hender av væromslaget, ettersom hendene mine har vært beskyttet av vanter og votter i et halvt år. Prøver å ta vare på meg selv, prøver å huske håndkrem hver kveld før jeg legger meg. Trener i stua, velger nye programmer med ukjente øvelser. Gjør fremmede bevegelser og blir støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde. Står lenge i dusjen og lurer på én av to ting, stort sett: Hva jeg skal ha på meg etterpå – altså hvilke av mine egne kjoler som skal få svinge seg i dag – og hvordan framtida kommer til å se ut. Jeg blir lett filosofisk i dusjen. Glemmer å synge fordi jeg funderer over livet.

Iblant føler jeg meg litt mislykket der jeg står. Jeg noterer meg at vi trenger mer dusjsåpe og at jeg kanskje burde få meg en ordentlig jobb. Mange på min alder har velfylte BSU-kontoer og er medlemmer av fagforeninger og sånt. De har riktignok ikke den samme friheten, da. De har gjerne et begrenset antall ferieuker, og de svarer ofte til noen andre enn seg selv. De kan ikke gjøre akkurat som de vil hele tida. De har faste jobber fordi de har søkt på dem, og det har jeg aldri gjort, for noen fast jobb har jeg aldri hatt lyst på. Så enkelt er det faktisk, og nå begynner dusjvannet å gi meg rosinhud på fingrene.

Etterhvert kommer jeg stort sett fram til samme konklusjon: Egentlig er jeg en skikkelig heldiggris. Selv om frilanslivet er uforutsigbart og jeg ikke alltid har så mye å rutte med. Jeg håper på videre studier til høsten, for jeg akter ikke å slå meg til ro før det føles riktig.

Om ikke annet har jeg fine kjoler, grønne planter og grønn te.

– – – – –
In other words: I felt spring in the air today. Properly. No doubt. The wind lifted my hair, and it was warm. The rising temperatures and the brighter evenings give me so much energy! I see more people smiling and chatting in the streets, and it feels great to be outdoors.
I water five green plants regularly, and I’ve never managed to keep this many alive for this long. They love the spring light, and one of them is a cutting – my very first. The last time I came home from a travel, I was honestly worried about whether or not the plants were still alive. Maybe there is still hope for my grey fingers, maybe they will turn green someday. My coffee goes cold before I finish it, just because I get tangled up in a new Instagram profile with lots of pretty dresses. I never get enough of pretty dresses. I drink the cold coffee, I don’t mind, it’s still good. Then I put the kettle on and wonder which tea I’ll have today. Maybe the green one with almond?
My hands are becoming dry, having been protected by gloves and mittens for six months. Now I don’t have to cover them up when I go out, but I try to remember to take good care of them by using hand cream every night before I go to sleep. I want to take care of myself. I work out in the living room, I choose new routines with strange exercises, I make unfamiliar movements and become sore in places I didn’t even know I had muscles. Afterwards I take my time in the shower and ponder one of two things, normally: What I’m going to wear later – meaning which one of my own dresses gets to twirl today – or what my future is going to look like. I tend to become quite philosophical in the shower. I forget to sing because I’m thinking about life.
Sometimes I feel like a failure. I make a mental note – get more body scrub and get a proper job. Many people my age have savings to buy a house and are organised in workers’ unions and stuff. They don’t have the same freedom, though. They tend to have a set number of weeks of vacation, and they often answer to someone other than themselves. They can’t do whatever they want all the time. They have permanent jobs because they have applied to them, and that’s something I’ve never done because I’ve never wanted to. It’s really that simple, and now my fingers are getting all wrinkly from the water.
After a while I reach the same conclusion every time: I’m actually very, very privileged. Even though living the freelance life is unpredictable and I don’t always have a lot of money to spare. I hope to continue studying this autumn, because I don’t intend to settle down until it feels right.
If nothing else I have pretty dresses, green plants and green tea.

Bite me

Postet den 16. april 2015 av Synne Cinnamon

Iblant snubler jeg over sånne ting som jeg ikke visste at fantes, og så får jeg følelsen av at jeg ikke kan klare meg uten. De må ganske enkelt bli en del av livet mitt. Det skjer ikke så ofte, sjeldnere enn en gang i året, men da blir det ekstra fint når jeg kan spare opp penger og slå til. Det er en så god følelse å skaffe seg noe man har ønsket seg lenge. Det kjennes som en virkelig berikelse.

Blant innkjøpene mine i 2014 var noe helt spesielt. Noe eldgammelt og intenst nerdete.

Det er en dinosaurtann! Det er helt sant!

Denne tanna stammer fra en spinosaurus, en sånn luring med «finne» på ryggen, og er 90 millioner år gammel.

Ja, 90 MILLIONER ÅR. Hvor sykt er det ikke at så gamle ting finnes fortsatt? Dette er ikke noe avtrykk eller noen reproduksjon, det er den faktiske tanna. Den har sittet i munnen på en ekte dinosaur, og nå er den hjemme hos meg.

Spinosaurusen var den aller største av de kjøttetende dinosaurene. Fett!

Tanna har små riper her og der, som om dinoen iblant spiste skikkelig spisse ting (dyr med skjell, kanskje?) – og hvis man stryker på den, kjenner man at den fortsatt er skarp.

Ja, jeg vet det.
Jeg er den største raringen du kan tenke deg/Jeg er den kuleste du vet om.
Stryk det som ikke passer. Begge deler er helt greit for meg!

– – – – –
In other words: Sometimes I stumble across things I never knew existed, and I get the feeling that I can’t live without them. They just have to become part of my life. It doesn’t happen often, not even once a year, but it’s always very special, and it often means that I have to save a bit of money, and then buying something you really, really want is such a rewarding feeling!
In 2014 my best buy was this ancient, incredible thing. It’s a dinosaur tooth. It’s not a fossil, it’s an actual tooth. From the mouth of an actual, flesh-eating dinosaur. It’s 90 million years old. Yes, 90 million years! Imagine that! Isn’t it just too amazing that something this old can still exist and now sit in my apartment? It makes my head spin just thinking about it! This tooth comes from a Spinosaurus, which was the biggest of the carnivores, the fancy fellas with the «fin» on their back. You can tell that this particular Spinosaurus ate something sharp (maybe an animal covered in shells?), because there are little scratches in the tooth, and when you run your finger along the edge, you can feel how it’s still sharp. Mind-blowing.
Oh, I know. I’m the biggest weirdo you can imagine/I’m the coolest person you know of. Strike out what does not apply. I’m fine with both!

Out of doors

Postet den 14. april 2015 av Synne Cinnamon

Nå snør det igjen her i Oslo! Den norske våren er uforutsigbar, hoho. Man må bare holde på de varme klærne en stund til, og være ekstra flink til å benytte seg av solskinnsdagene. Våren er snart på plass for alvor, og når det er fint vær, tilbringer jeg mest mulig tid ute.

Fint utendørs om våren:

Å ta en rusletur rundt Sognsvann på en gnistrende klar ettermiddag. Jonasflotte og jeg hadde med oss solbriller og sjokoladekjeks. Hele området var fullt av glade turgåere med store smil. Noen våghalser gikk på isen, men de fleste gikk rundt. Åh, lyden av sildrende smeltevann og lukta av fuktig jord!

Å velge å sitte ute når man tar en kaffe.

Å lese på en benk i sola, på en pen plass i byen, helt uforstyrret og med grønne skudd i ryggen, i to timer. For en luksus.

Å drikke utepils, for eksempel på rutete duk og under kulørte pærer på Lorry.

Å beundre alt som spirer og gror i byen, som mengder av krokus på en plen, og potteplanter som bare venter på å springe ut og vise seg frem.

Å kose seg med is og kaffe på takterrassen, ved lunsjtider på en tilfeldig hverdag, sammen med Ine og vår felles venninne Eline. Knallblå himmel og strålende sol – etterhvert måtte jeg ta av meg både skjerfet og jakka!

(Etterpå ble det mer utepils også. Jeg skulle egentlig jobbe, men da Eline spanderte en øl på Parkteatret, var jeg ikke vond å be.)

Å la seg forføre av årets første blomstrende trær.

Det er så godt å være utendørs!

– – – – –
In other words: It is snowing again in Oslo – the Norwegian spring is very unpredictable! We just have to wrap up for a little while longer, and to make the most of the sunny days. This time of year I like spending as much time as possible out of doors!
Nice things to do outside in the spring: – Taking a long stroll in the forest right outside the city centre. My boyfriend and I brought sunglasses and chocolate cookies, and there were so many smiling people out walking. Oh, the sound of dripping meltwater and the smell of damp earth! – Choosing a table outside when you meet a friend for coffee. – Reading on a bench in the sun, at a pretty square with green leaves sprouting all around, for two hours. Everyday luxuries, baby. – Drinking beer outside in the sun. We Norwegians love this so much that we have our own word for this activity: Utepils! – Admiring everything that grows, like crocuses and potted plants that are just waiting to show us how pretty they are. – Having ice cream on the rooftop terrace with two friends, midweek and in the middle of the day, just because. (Oh, and afterwards we went out for more utepils. I was supposed to work, but when my friend wanted to buy me a beer, it wasn’t difficult to win me over.) – Losing oneself in the first blossoming trees of the year.
It’s such a treat to spend time outdoors when spring comes!

A fabulous little film

Postet den 12. april 2015 av Synne Cinnamon

I dag har jeg et tips til dere!

Denne irske animasjonsfilmen er det flotteste jeg har sett på lenge. Jeg har hatt lyst til å se den i årevis, for den kom i 2009, og ble umiddelbart en kritikerfavoritt. Den ble nominert til Oscar, og selv om det er en kort film på 75 minutter, gjør den et varig inntrykk.

Alle bildene er lånt og lenket til kilden / All photos are borrowed and linked to their source

Denne filmen er visuelt storslagen, og den har flott musikk, spennende handling og sjarmerende figurer. Den handler om den legendariske irske nasjonalskatten som er så overveldende vakker at noen (les: jeg) blir rørt til tårer når de ser den med egne øyne på museet i Dublin. (Jeg skal ærlig innrømme at jeg felte tårer under filmen også – som kjent er jeg litt ekstra begeistret for alt som er irsk, etter å ha bodd et år på øya, og ikke glem at jeg er en sånn som gråter, hihi!)

The Secret of Kells er et fargerikt fyrverkeri av et animert eventyr som jeg vil anbefale alle.

– – – – –
In other words: A little recommendation for you! This Irish animated film is nothing short of wonderful. I finally got around to watching it after wanting to for years, as it came out in 2009 and became an instant hit with the critics. It was even nominated for an Oscar, and although it’s a short thing, only 75 minutes long, it makes a lasting impression. The Secret of Kells has an exciting story, charming characters, great music and an outstanding visual style. It tells the tale of the Irish national treasure which is so overwhelmingly beautiful that some (me) are moved to tears when they see it with their own eyes at the museum in Dublin. (I will admit that I shed some tears while watching the film as well – after all I love everything Irish, having lived on the island for a year, and let’s not forget I’m a crier, hehe.) I just want to recommend this lovely animated adventure to everyone!

Gothenburg, day four

Postet den 10. april 2015 av Synne Cinnamon

Jeg holdt på å glemme å dele den fjerde og siste dagen vår i sørvest! Det var en søndag, og toget hjemover gikk klokka fem, men vi utnyttet timene godt før den tid.

Etter å ha spist en stor kosefrokost, pakket sakene våre og sjekket ut av hotellet, gikk vi ut i det milde marsværet. Vi begynte med å utforske en riktig gammel del av byen, hvor det var fine steinhus og store, brosteinsbelagte bakgårder med sjarmerende detaljer.

Jeg er ganske svak for gamle, erverdige bygninger som dette. De ser liksom litt strenge ut, men samtidig er de fulle av personlighet og historier fra svunne tider. Som om de er bestefedrene til de andre byggene.

Vi hadde ingen særskilte planer, men det var en lys og behagelig dag. Vi ruslet litt på måfå og så et fint skilt ved et fotgjengerfelt!

Vi tok oss tid til å ta fjollebilder ved festlige skulpturer.

Vi gledet oss over fine trapper og blomstrende snøklokker.

(De var nok egentlig jeg som var mest begeistret for snøklokkene, altså. Jonasflotte var mer interessert i å se på gitarer i et vindu på den andre siden av gata.)

Én ting var vi begge enige om etter å ha ruslet gatelangs en stund: Det var tid for fika!

Vi fant et fint sted i Haga som tilbød mye godt, og vi bestilte noe ingen av oss hadde smakt før: Iskrem fra Japan, av alle ting! Det heter mochi, og isen er liksom innbakt i en søt deig. Den var ganske døll på smak, dessverre, men det var morsomt å prøve noe nytt! (Dessuten hadde vi hver vår kaffekopp og et stykke sjokoladekake på deling i tillegg, så vi led ingen nød.)

Etter en liten kosepause tok vi en lang gåtur til en annen del av byen, først og fremst for å se Feskekôrka, en kjent bygning. Den huser et fiskemarked, og er bygget for det formålet, men ligner ei kirke.

I dette landet, kjent for blant annet sild, sardiner, kaviar og surstrømming, er vel fisken hellig!

Selve markedet viste seg å være stengt, for det var jo søndag, men det gjorde egentlig ikke noe. Vi hadde uansett tenkt å spise indisk mat som sen lunsj! Man blir alltid mett og fornøyd på indisk restaurant, og det er kjekt å ha noe å gå på før man skal reise.

Den styggeste maten er ofte den beste, hoho.

Etter hver vår gryterett, hvert vår naanbrød og hver vår øl var vi svært tilfredse og klare for alt!

Nå gikk vi tilbake mot hotellet. Vi tok oss god tid til å titte på stilige skilt, fine vårblomster og fargeglade godbiter på vår siste tur gjennom byen.

Oppholdet nærmet seg slutten, så vi tok en kaffe i hotellbaren og hentet bagasjen vår…

…og så bar det hjemover med toget.

Snipp, snapp, snute – så var eventyret ute! Et veldig vellykket avbrekk i en veldig fin by!

Snart kommer det en liten guide med tips til andre som skal på tur til Gøteborg. Jeg håper å kunne dra tilbake om ikke lenge!

– – – – –
In other words: I almost forgot to share our last day in Gothenburg! My boyfriend and I had a big Sunday breakfast, and after packing our stuff and checking out of the hotel, we hit the town. We explored an old part of town which had pretty buildings and backyards with cobblestones and charm. I really love ancient brick buildings – they have a strict look about them, but they also seem eager to tell stories about all the things they have seen over the years. It’s like they are the grandfathers of the other buildings! We had no important plans, so we kept wandering, looking at fun signs and taking silly photos as we went, and I was so happy to see snowdrops in blosson. (My boyfriend was really more interested in some guitars in a shop window on the other side of the street.) Then we both agreed that it was time for a treat! We found a cute café and tried something none of us had ever tasted: Japanese ice cream, of all things. It’s called mochi, and the ice cream is covered in a sweet paste. It tasted quite dull, unfortunately, but it’s always exciting to try new things! (Also, we had a cup of coffee each and a piece of chocolate cake to share, so we were still very satisfied.) After this little pit stop we took a long walk to a different part of town, mainly to see a famous building called Feskekôrka. Strangely, it houses a fish market and built for that purpose, but it looks like a church. I guess fish is holy in the land of pickled herring! The market wasn’t open, but we didn’t mind, because we had late lunch plans anyway. Indian food is so filling and hearty, perfect before hitting the road! We had a curry, a naan and a beer each, and afterwards we were very content and ready for anything. We walked through the city centre one more time, making sure to take in the atmosphere and the colourful details. Then we went to the hotel to have a coffee in the lobby and pick up our bags, and then we took the train home. Thus concluded our little getaway, and we had such a lovely time! Soon I will share a little guide with travel tips for others who wish to explore Sweden’s second biggest city. It’s worth a visit!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon