On work and wages

Postet den 6. februar 2017 av Synne Cinnamon

Jeg tjener mindre enn alle jeg kjenner, sånn omtrent. Det gjør meg ingenting. Jeg har nemlig større frihet enn alle jeg kjenner, sånn omtrent, og det er mye viktigere for meg.

Tanken om å skrive litt om (frilans)økonomi har ligget i bakhodet en stund, og da jeg fikk et ønske om det i kommentarfeltet forleden, ble idéen satt ut i praksis. Det er jo kjekt å kunne skrive om sånt jeg vet at noen vil lese om, og å kunne dele mine tanker og erfaringer på dette feltet!

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er viktigere å ha det bra enn å gjøre det bra. Sånn er det for meg, i hvert fall, og sånn synes jeg det bør være. Vi får ett liv utlevert, og jeg har ikke tenkt å bruke åtte timer hver dag på noe jeg ikke liker, bare for å tjene penger. Jeg vil ikke gjøre noe som føles feil for meg, kun for å fylle opp en konto. (Jeg har for eksempel aldri søkt på jobber i tabloide aviser eller kommersielle radiokanaler. Jeg har rett og slett ikke lyst. Noen vil sikkert fnyse av slike prinsipper, og det har de all rett til. Jeg kjenner for øvrig mange flinke folk som jobber i slike medier, altså!) Dette betyr i praksis at jeg jobber mindre enn jeg kunne gjort, men at jeg i større grad jobber med det jeg ønsker. Jeg disponerer tida selv, og trives veldig godt som frilanser, men jeg har langt mindre utbetalt i måneden enn folk med faste, trygge jobber. (Om vil ha tips til hvordan du kan tjene mye penger, må du altså lete et annet sted.) Dette er helt greit for meg, for jeg har ikke stort forbruk eller dyre vaner. Så lenge det går rundt, og jeg i tillegg har litt penger til overs som jeg kan bruke på sånt som gjør meg glad, er jeg fornøyd.

En annen ting jeg bør nevne med én gang: Jeg er ikke spesielt flink til å spare. Ikke bare for å spare, liksom. Hvis jeg har noe konkret jeg trenger penger til, derimot, er det stort sett ikke noe problem å legge til side en viss sum med jevne mellomrom. For eksempel har jeg spart opp til mange reiser og flere utenlandsopphold på den måten – både året i Paris og året i London var noe jeg forberedte i mer enn ett år i forkant. Det jeg synes er vanskelig, er å sette av mye penger til diffuse formål langt inn i framtida. Bolig, for eksempel. Jeg kunne nok fint gått gjennom livet som leietaker i stedet for boligeier, om jeg bare hadde meg selv å tenke på, for jeg vil helst fortsette med å dra ut og bo borte i perioder. Da passer det fint å slippe boliglån og forpliktelser. Nå har jeg jo riktignok en formidabel kjæreste å ta hensyn til, som er mye flinkere til å se det store bildet enn meg, og på sikt vil vi kanskje kjøpe oss et hjem sammen, så i den senere tid har jeg begynt med BSU. Jeg vet at det er fornuftig, men jeg liker det ikke. Jeg vil heller reise vekk pengene, hoho!

Jeg har aldri hatt fast jobb, for det har jeg aldri søkt på, for det har jeg aldri hatt lyst på. Jeg har derfor aldri fått lønn og goder som fast ansatt. Min inntekt og mitt personlige forbruk har alltid vært beskjedne. Dette er absolutt ikke noe jeg skammer meg over eller synes er pinlig. Det er noe jeg er helt åpen om og faktisk godt fornøyd med, fordi det krever en viss selvdisiplin. Jeg vet at overgangen fra fast jobb til frilanslivet kan være brå og brutal for noen, men vi mennesker er tilpasningsdyktige vesener. Alle kan justere pengebruken etter livssituasjonen, bare de får litt tid til å legge om vanene sine og tankegangen sin.

For dem som er litt usikre på hva frilansing egentlig innebærer: I stedet for å ha én arbeidsgiver som gir en lønn og trekker skatt, er man sin egen sjef. Man tar på seg oppdrag for ulike kunder (så mange man vil) og sender dem faktura for utført jobb. Når man får innbetalt pengene, lønner man seg selv og setter av penger til skatt, som man så betaler inn til staten. Dette kalles forskuddsskatt, fordi den beregnes utifra en prognose i begynnelsen av året. Man forteller staten hvor mye man tror man vil tjene, og så beregner de hvor mye man skal skatte, og så betaler man det selv underveis. Det virker nok skummelt for mange, men systemet er ganske enkelt å forholde seg til når man først kommer inn i det!

Jeg har satt opp ei liste over sånt som kan være kjekt å vite for dem som frilanser eller vurderer å begynne.

Noen generelle tips for frilansere:

Opprett et enkeltpersonsforetak og gå på Skatteetatens kostnadsfrie kurs, som alle nye foretakseiere får tilbud om. Sett deg inn i reglene som gjelder for ditt arbeidsfelt. Hva er skattefritt? Hvor mye skal jeg skatte? Må jeg tenke på moms? Dette er sånt som varierer.
Send ut faktura til kundene dine så snart et oppdrag er utført, og bruk standard 14 dagers forfall for å skape flyt.
Hold oversikt over fakturaene dine med et faktureringsprogram. Jeg bruker Conta Faktura, helt gratis, og er godt fornøyd med det!
Ha en separat konto for forskuddsskatt, og før skatten over dit med én gang du får betalt. Det er ikke dine penger.
Sett av litt mer til skatt enn nødvendig, så har du til en eventuell skattesmell (noe som er helt normalt for frilansere, nettopp fordi vår arbeidsmengde og vår økonomi er så utforutsigbar).
Tilpass forskuddsskatten underveis hvis du tjener mer enn forventet, slik at sjansen for skattesmell blir mindre.
Gi deg selv lønn når du har lagt av penger til skatt og faste utgifter. Den kan gjerne være lik hver måned, slik at du setter overskuddet vekk – om du tjener mindre enn vanlig i mars, kan du spe på med penger du la til side i februar, og slik skape kontinuitet og balanse.
Vær utadvendt og oppsøkende for å skaffe oppdrag. Som din egen sjef må du selv finne arbeid, så ta kontakt med mulige kunder. Trykk gjerne opp visittkort, bruk LinkedIn, ta initiativ.

Er det noe jeg har glemt? Om du selv frilanser og har gode innspill, gi gjerne lyd fra deg i kommentarfeltet!

Når vi først er så godt i gang på pengefronten, og ettersom jeg er vant til å ha beskjedne midler, følger jeg opp med ei liste til.

Noen generelle tips for alle med tidvis knapp økonomi:

Lag budsjett og før regnskap. (Her finnes det sikkert også gratisprogrammer man kan bruke, men jeg har bare satt opp mitt eget system i Excel – begynte da jeg var 17 år, da jeg først flyttet hjemmefra og måtte forholde meg til eget forbruk. Det er veldig praktisk å ha oversikt over hva pengene går til!)
Finn ut hva du egentlig synes det er verdt å bruke penger på, og kutt ned på andre ting.
Sett av 10 % av inntektene dine til sparing eller uforutsette utgifter, slik at du alltid har noe å falle tilbake på.
Ikke gå inn i butikker med mindre du faktisk behøver noe. (Det virker som at noen ser på shopping som en hobby, og det forstår jeg liksom ikke?)
Utsett nedbetaling av studielånet ditt i perioder når du har lite å rutte med. Man kan få betalingsutsettelse i inntil tre år, helt uten videre.
Ikke bruk penger du ikke har. (Jeg har aldri hatt kredittkort, for eksempel.)
Ta ut kontanter hvis du vet at du har lite du kan bruke. Hvis du for eksempel har tusen kroner i lommepenger til den siste uka før du får lønn, så gå i minibanken og legg dem i lommeboka, slik at de blir noe helt konkret og begrenset. Når de er borte, så er de borte.

Her er det sikkert mange studenter og frilansere som har egne tips! Kom gjerne med dem!

Om noen lurer på noe, skal jeg svare i kommentarfeltet etter beste evne.

I samfunnet vårt har folk en lei tendens til å tenke at det å lykkes er synonymt med å tjene mye penger. Er ikke det ganske rart, og ganske synd? Jeg synes man skal se nærmere på ordet. Lykkes. Lykke. Det handler om å leve lykkelig, hvis man er heldig. Jeg vil så mye heller være glad enn rik.

– – – – –
In other words: I make less money than pretty much everyone I know. I don’t mind. I have more freedom than pretty much everyone I know, and that’s more valuable to me. I think it’s so much more important to be well than to be wealthy. As a freelancer I make my own rules, and I love it. I’ve never had a steady job, because I’ve never applied for one. I have a modest income, but as long as it covers my expenses and I also have a little extra money to spend on stuff that makes me happy, I’m content. A reader asked me a question about my personal economy as a freelancer, and I’ve tried to sum it up, along with my thoughts on the whole subject, in this post.
I’m not quite sure how the whole tax thing works in other countries, so I’m not going to translate my list of recommendations for other freelancers, but the second one is a more general list of suggestions for everyone who has limited funds at times:
– Make a budget every month and write down all your expenses along the way. I’ve done this since I was 17, when I first left home and had to make ends meet on my own. It’s good to know where the money goes. – Find out what you actually think is worthy of your time and money, and stop spending on other things. – Put 10 % of your income aside for savings and as a buffer in case of unforeseen circumstances. – Don’t enter a shop unless you need something in there. (Some people see shopping as a hobby, and that’s something I just don’t understand.) – Don’t use money you don’t have. I’ve never had a credit card, only debit ones. – If you have a limited amount of money left to use at the end of the month, go to the ATM and withdraw it to make it more concrete and easier to keep track of.
There you have it! There is no shame in a modest income, if you ask me, because the most important thing is to be happy. Sadly, in our culture «being successful» is often interpreted as «making a lot of money». It think that’s no good – there is so much more to life than money, and I consider a happy person a successful one.
If you have any questions, or any tips of your own, let me know!

Freelance Thursday: Coffee, good company, sunshine and stout

Postet den 10. april 2016 av Synne Cinnamon

Iblant lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å få meg en «ordentlig» jobb. Man blir jo så bortskjemt som frilanser! Det er slik en luksus å kunne jobbe når og hvor man vil!

Tidligere i vår tok jeg en frilansdag sammen med fine og festlige Frøydis, som var i London noen uker. Vi er i samme bransje, og møttes faktisk første gang ansikt til ansikt på introduksjonskurs for tekstere! (Vi var liksom blogg-bekjente fra før, hihi. Synes sånt er så utrolig koselig.)

Her i byen kryr det av kaféer med gode kontorkvaliteter. Frøydis og jeg møttes i Fitzrovia, en veldig sjarmerende bydel.

(Har forresten konkrete planer om å besøke dette lille muséet!)

Nå gikk vi i stedet til The Riding House Café, som jeg hadde lest mye positivt om. De hadde god plass, store vinduer og friske blomster, så vi fikk et godt inntrykk med én gang.

Vi slo oss ned ved langbordet og bestilte kaffe.

Jeg var iført vintagekjole og rød leppestift, slik jeg gjerne er.

Da kaffekoppene var tomme og vi hadde fått snakket fra oss litt, fant vi fram datamaskinene våre og skred til verket.

Jeg oversatte en episode av humorprogrammet 8 Out of 10 Cats for BBC. (De som er nysgjerrige på teksterjobben, kan jo lese dette innlegget!)

Tenk å få dele kontor med denne luringen!

Ved lunsjtider bestilte vi litt mat, som brød med olje og hummus. (Herlighet, jeg er i ferd med å bli hummus-avhengig.)

Samt mer kaffe, så klart.

Så fortsatte arbeidet i noen timer til.

Frøydis hadde forresten både RR-klistremerke og dino-deksel, helt etter mitt hjerte.

Vi jobbet fram til vi var ferdige med det vi hadde planlagt å gjøre den dagen, og da var klokka nesten fire. Perfekt!

Jeg tok meg en liten runde i lokalet, og ettersom stedet pleide å være en stall, gledet jeg meg spesielt over detaljene som passet inn i ridehus-konseptet.

Så pakket vi sammen og takket for oss. Ute var det blå himmel og sol!

Vi ble enige om at det var tid før øl, og gikk til første og beste pub. (Det er jo aldri langt mellom dem her i London, hihi.)

Guinness i godt selskap klokka fire på en torsdag ligger høyt oppe på lista over det beste som finnes.

Vi skålte og smilte og snakket og hygget oss en god stund. På et tidspunkt ble vi spurt av to fyrer ved nabobordet om å være vitner til en kontraktinngåelse og underskrive noen papirer. Morsomt og hyggelig! Selvfølgelig inngår man viktige kontrakter over en øl i dette landet.

Da vi hadde drukket opp, gikk vi ut igjen. Nå begynte kveldsmørket å senke seg over gatene.

Frøydis og jeg skilte lag, og var veldig fornøyde med dagens forløp!

Jeg tok tube hjemover, og leste i denne boka på veien.

Vel hjemme spiste jeg pastarester til middag, ettersom Jonasflotte hadde sen forelesning…

…og til dessert tok jeg en kakebit til kaffen. Lille My passet på at jeg brukte den riktige kaffekoppen – det er så kjekt med sånne markører når man har mange like krus og glass! Oppskriften på kaka, som er blitt en av mine klassikere, finner dere her.

Det var den fine frilans-torsdagen!

– – – – –
In other words: A Thursday with my friend Frøydis, who was in town for a few weeks, and who is a subtitler like me. We spent the day at The Riding House Café in Fitzrovia, drinking coffee and translating and enjoying each other’s company. When we finished our work, we went out for a beer. (In the evening I had leftover pasta and this cake.) Oh, the freelance life!

About subtitling

Postet den 20. januar 2016 av Synne Cinnamon

Jeg arbeider som audiovisuell oversetter. Høres ganske stilig ut, sant? Det er påfuglspråk for «jeg tekster TV». Jeg har fått en del spørsmål om denne frilansjobben, så nå tenkte jeg rett og slett å fortelle litt om den!

Jeg begynte med teksting sommeren 2012. Da var jeg i ferd med å flytte til Paris, og jeg var på utkikk etter en deltidsjobb jeg kunne gjøre derfra. Som rastløs og språkinteressert syntes jeg at denne jobben virket helt midt i blinken, og det viste seg å stemme, hoho.

Teksting er en utakknemlig aktivitet på den måten at når arbeidet er godt gjort, legger man ikke merke til å undertekstene er der. Det som sies og det som står stemmer overens, så det bare flyter. Er det slett arbeid, derimot, merker man det veldig godt! Det finnes mange gode eksempler på dårlig teksting. En del tilfeller er blitt klassikere, som når «make-up sex» ble oversatt til «sminkesex»… Sånt er jo forsåvidt morsomt, men dårlig teksting er i utgangspunktet utrolig frustrerende! Jeg skrur alltid av norske undertekster når jeg kan, men når jeg ikke blir kvitt dem, synes jeg at språklige feil og dårlige oversettelser skjærer i øynene. Det føles godt å kunne ta saken i egne hender, og når jeg jobber, gjør jeg mitt beste for at seeren skal få mest mulig ut av programmet – og dermed tenke minst mulig over jobben jeg har gjort!

Jeg er tilknyttet et byrå som heter BTI Studios, som driver med språklig tilpasning over hele verden, og som har kontorer i Oslo. Tidligere har jeg også jobbet for SDI Media, som også holder til i hovedstaden. (Jeg sluttet hos dem da det ble litt mye å forholde seg til to arbeidsgivere og to typer programvare ved siden av franskstudiene i Paris, men jeg var veldig fornøyd med SDI også.) Det finnes flere andre aktører, som Biovisjon og NorDubb, og alle disse byråene leverer norske undertekster til det som sendes på kino og på de ulike TV-kanalene i Norge. (NRK har sine egne tekstere, om jeg ikke tar feil.) I tillegg til BTI er jeg nå tilknyttet et amerikansk selskap som heter ZOO, som har kontorer her i England. De kontaktet meg på LinkedIn fordi de var ute etter flere norske tekstere i stallen sin. Veldig gledelig!

Flere byråer bruker sin egen programvare, som tekstere installerer på sin private datamaskin. Da kan man ta den med seg og jobbe hvor som helst, så lenge man har en stabil internett-tilkobling, så man kan laste ned og opp filer. Stort sett fungerer det slik at man laster ned en episode eller en film, men hos enkelte selskap jobber man direkte på nett. I noen tilfeller følger det med en fil med tidskoding for tekstingen, for eksempel fordi videoen allerede er blitt tekstet på engelsk for hørselshemmede. Da kan man ganske enkelt fylle inn i tekstblokkene. Alternativet er at man legger inn tidskodene selv. Det tar lenger tid og er litt knotete i begynnelsen, ettersom man må tenke på billedruter og sekunddeler, men det er også bedre lønnet.

Tekstere får betalt per minutt i videofilen. Dermed avhenger timelønn av en selv og hvor fort man jobber! Det medfører dessverre at en del tekstere raser gjennom og gjør en halvhjertet jobb for å tjene mer, noe jeg synes er helt uakseptabelt. De siste årene har riktignok presset på bransjen vært utrolig stort, og det har dukket opp flere saker i nyhetene om dårlige kår blant oversettere. Det er selvfølgelig veldig synd. Man bør kunne gjøre en ordentlig, grundig jobb – både for sin egen del og for seernes skyld – og få en grei gasje.

Man oversetter det man hører, og er det noe man ikke får helt tak i, kan man sjekke manuset. Det følger stort sett med, så man slipper å gjette seg fram, men skal man dømme ut ifra noen av de kjente tekstetabbene, er det likevel noen som velger å tekste det de tror de hører, haha! En klassiker: «Don’t be embarrassed if you dick gets hard» ble til «ikke bli flau om du digger gitarspillet.» Altså, hæ? Du kunne kanskje tatt en titt på manuset om det ikke ga mening? Iblant får man forresten motsatt inntrykk, og lurer på om teksteren har sett på videoen i det hele tatt. Ordet «chopper» kan for eksempel være slang for både motorsykkel og helikopter, og det er ganske godt gjort av teksteren å velge feil transportmiddel.

De fleste tekstere er frilansere. Man oppretter et enkeltpersonsforetak og fakturerer selv, noe som kan virke skummelt i begynnelsen, men man blir fort vant til det. Jeg tror det skal mye til å få fast jobb i denne bransjen for tida, ettersom hele mediemarkedet sliter, og det kuttes både her og der blant tekstebyråene. Derfor bør nok den som er nysgjerrig på teksting, være forberedt på frilansing. Det betyr som regel at man i perioder må belage seg på lav lønn, stor uforutsigbarhet, helgejobbing og korte tidsfrister, men er man typen til det, kan frilanslivet være helt formidabelt!

Jeg har ingen oversetter-utdannelse. Det er ikke nødvendig for å bli tekster, selv om det helt sikkert er en fordel i jobbsøkersammenheng. Jeg har bodd i utlandet i flere omganger, så jeg snakker og skriver flytende engelsk. Det er helt nødvendig å ha engelskkunnskaper utover vanlig samtalenivå, gjerne med enkelte temaer eller emner hvor man kjenner terminologien ekstra godt. Videre kreves det feilfri norsk, så klart – det er tross alt snakk om språklig formidling. Man må ha over gjennomsnittlig godt grep på både engelsk og norsk, rett og slett, og man må bestå engelske og norske språktester i søknadsprosessen. (Jeg kunne nok i utgangspunktet tekstet fra fransk også, men det ville tatt lenger tid, og de få franske greiene som sendes i Norge har allerede faste tekstere.)

Rent språklig er teksting en morsom utfordring. Det er en av grunnene til at jeg liker det så godt! Alt som sies skal gjengis mest mulig korrekt, direkte og helhetlig, gjerne på et vis som gjenspeiler personligheten til den som snakker, på svært begrenset plass. I de fleste tilfeller har man to linjer med 37 tegn på hver, og det er ikke stort! (Jeg er jo så glad i fine, lange, snirklete ord, men de må som regel byttes ut med noe kortere. Jeg bruker dem når jeg kan, hihi.) Det som ikke er strengt tatt nødvendig, må ofte vike av plasshensyn. Muntlig og skriftlig språk er to helt forskjellige ting, og det viktigste er at seeren forstår hva som foregår. Man tar tross alt utgangspunkt i at seeren ikke forstår engelsk i det hele tatt! Da får det heller være at et banneord, et kallenavn, en gjentagelse eller et «liksom» ikke blir med. (Banneord er for øvrig strengt regulert i mange tilfeller, nettopp fordi at det å snakke og skrive er to ulike ting – ord virker gjerne langt drøyere når man ser dem på trykk. Når noe skal sendes på TV, må man tenke på at folk får ting rett inn i stua, og som oftest får man beskjed om å luke ut eller mildne ord som kan virke støtende.)

Humor er forresten et kapittel for seg, hoho. Ikke alle vitser og ordspill lar seg oversette, så noen ganger må man velge mellom å erstatte dem med noe annet for å bevare humoren, eller å rett og slett overse dem for å sikre at seeren forstår den store sammenhengen. Bak ethvert slikt tilfelle sitter en samvittighetsfull tekster og river seg i håret.

Mitt beste tips til de som selv har lyst til å drive med teksting, må ganske enkelte være å ta kontakt med et byrå og spørre om de trenger folk. Det gjorde jeg – jeg sendte en epost til to kontorer (BTI og SDI) i Oslo, for jeg hørte rykter om at de var ute etter flere frilansere, og så fikk jeg napp hos begge. Kanskje de trenger flere folk, og kanskje det finnes gode kandidater blant dere som leser? (Opplæringen foregår i Oslo, forresten, så de som bor i utlandet bør ta det med i betrakningen.) Det er jo bare å kontakte dem og se hva som skjer!

Jeg er veldig glad for å kunne arbeide som audiovisuell oversetter. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil, bestemme jobbmengden selv og arbeide med språk og formidling – samt se filmer og serier og få betalt for det. Det meste sendes på TV, og noe havner på Netflix. På snart fire år har jeg fått anledning til å tekste mye variert og bra, som Misfits, BoJack Horseman, Call the Midwife, Frasier, Lewis, The OC, Dexter, The Mindy Project, Penny Dreadful, Scandal og Parks and Recreation. (På den annen side har jeg enkelte ganger måttet tekste fæle greier som Teen Mom og Sister Wives, men det hører heldigvis til sjeldenhetene!) Iblant tekster jeg film, stand-up eller dokumentarer også. Favorittene – foruten gode, underholdende filmer og serier – er nok kanskje reiseprogram, naturprogram og matlagingsprogram, for da kan jeg lære litt og la meg inspirere mens jeg jobber, hoho.

Du store, dette ble langt. Jeg har prøvd å veve inn alt jeg har fått spørsmål om, og selv om dette kanskje blir veldig snevert for noen, håper jeg at enkelte også synes det er interessant… Hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet, og så skal jeg svare som best jeg kan!

– – – – –
In other words: I work freelance as an audio-visual translator, meaning I subtitle films and television. I have gotten some questions about this kind of work, and I answer them here. Since this is mainly something that non-English speaking countries deal with, I’m not going to translate this whole thing, but feel free to ask me if there is anything you want to know!

Around the clock on a summer Friday

Postet den 24. juli 2015 av Synne Cinnamon

Fredager blir automatisk gode dager, synes jeg. Slik kan en sommer-versjon se ut, time for time!
07.00: Jeg står opp til vanlig tid, og utenfor soveromsvinduet er det lys og sol allerede. Frokost.08.00: Dagens første kaffekopp, i form av en espresso, og korrektur og levering av en episode. (Jeg tekster TV, vet dere!)

09.00: Jeg stikker ut i byen og treffer herlige Ina på Norð! Det føltes som at vi ikke hadde sett hverandre på evigheter, så det var godt å møtes. Vi snakker og smiler og spiser litt, og Ina er nydelig som alltid.

10.00: Ina rusler videre i retning jobb, og jeg går innom en kjøkkenforretning i sentrum for å kjøpe en bryllupspresang. Blir kjempefornøyd med gaven (som skal overrekkes nå i helga!) og titter selvfølgelig litt på Mummikopper på vei ut.

11.00: Jeg trikker hjemover og går på biblioteket på Schous plass for å levere ei bok. Trekker til meg lukta av bøker – åh!

12.00: Jeg er hjemme igjen, etter å ha stoppet og slått av en prat med vår lokale dranker på en benk i nabolaget. Nå er det tid for lunsj! Det blir knekkebrød med avocado og god ost, med juice og en episode Cheers til. 13.00: Jeg vanner plantene og svarer på noen eposter før jeg stikker ut igjen.

14.00: Nå går turen forbi morsomme bikuber og til ANTI, hvor jeg har et møte, for jeg skal bidra med en fjerde sak til A New Type of Imprint. Etterpå blir jeg sittende og skrive noen postkort til fine folk – det er kjekt å benytte anledningen når man har et godt bord og en kaffekopp innen rekkevidde!

15.00: Jeg rusler tilbake mot heimen, og poster kortene på veien, og det er fine forhold ute.

16.00: Mens jeg venter på at Jonasflotte skal komme hjem fra jobb, leser jeg en tøff tegneserie og spiser ei flat pære. 17.00: Jonasflotte er hjemme igjen, og etter ei lang og hektisk uke har vi lyst på pizza til middag. Omnomnom.

18.00: Kaffetid! 19.00: Vi setter oss på takterrassen med hver vår bok. Stort bedre blir det ikke! Jeg begynner på Galàpagos, min første Kurt Vonnegut-bok, og liker den supergodt. (Nå har jeg lest den ut, og vil anbefale den til alle. Så morsom og skrudd!)

20.00: Vi trekker ned og inn igjen, for det begynner å bli kjølig, men vi tar oss en øl og leser videre.

21.00: Fredagen avsluttes med en film, en moderne klassiker som Jonas ikke hadde sett, og en øl til.Det ble en innholdsrik og fin dag!

– – – – –
In other words: This is what a random summer Friday looked like! I worked a little in the morning and delivered a subtitle file (I translate television, you know), and then I met a friend for coffee. After that I stopped by a shop to buy a wedding present, and I had a peek at the Moomin mugs while in the shop, and then I went to the library to deliver a book. Then it was time for lunch, and I watered the plants and answered some emails. I went back out, because I had a meeting with the editor of a magazine I write for, and I wrote some postcards afterwards, which I posted on the way home. I read a comic and had a flat peach while waiting for my boyfriend to return from work. We had pizza for dinner, and after a cuppa we went up to the roof to read in the sun. Such a treat! When it grew too cold up there, we came back down, and continued reading with a beer on the side. The evening ended with a film, a modern classic which my boyfriend hadn’t seen, and another beer. All in all it was such a nice Friday!

Life lately

Postet den 18. april 2015 av Synne Cinnamon

I dag kjente jeg våren i lufta for alvor. Vinden tok tak i håret mitt, og den var varm. Stadig stigende temperaturer og stadig lysere kvelder gir meg ekstra energi og overskudd. Jeg ser at flere smiler og snakker sammen på gata, og det er godt å bare være utendørs.

Jeg vanner fem grønne planter med jevne mellomrom og har aldri klart å holde så mange i live så lenge. De trives med lyset, og den ene av dem er til og med en avstikker, som jeg liker å kalle dem – min første. Sist jeg kom hjem fra reise, var jeg oppriktig spent på om alle plantene hadde klart seg. Kanskje det finnes håp for de grå fingrene mine likevel, kanskje de kan bli grønne med tida?

Kaffen blir kald før jeg rekker å drikke den opp, bare fordi jeg går meg bort i en ny Instagram-profil full av fine kjoler. Får aldri nok av fine kjoler. Jeg drikker opp den kalde kaffen, det gjør meg ikke stort, det er godt uansett. Så setter jeg på tevann i stedet og lurer på hvilken pen boks eller pakke jeg vil åpne i dag. Kanskje blir det den grønne med mandel?

Jeg får tørre hender av væromslaget, ettersom hendene mine har vært beskyttet av vanter og votter i et halvt år. Prøver å ta vare på meg selv, prøver å huske håndkrem hver kveld før jeg legger meg. Trener i stua, velger nye programmer med ukjente øvelser. Gjør fremmede bevegelser og blir støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde. Står lenge i dusjen og lurer på én av to ting, stort sett: Hva jeg skal ha på meg etterpå – altså hvilke av mine egne kjoler som skal få svinge seg i dag – og hvordan framtida kommer til å se ut. Jeg blir lett filosofisk i dusjen. Glemmer å synge fordi jeg funderer over livet.

Iblant føler jeg meg litt mislykket der jeg står. Jeg noterer meg at vi trenger mer dusjsåpe og at jeg kanskje burde få meg en ordentlig jobb. Mange på min alder har velfylte BSU-kontoer og er medlemmer av fagforeninger og sånt. De har riktignok ikke den samme friheten, da. De har gjerne et begrenset antall ferieuker, og de svarer ofte til noen andre enn seg selv. De kan ikke gjøre akkurat som de vil hele tida. De har faste jobber fordi de har søkt på dem, og det har jeg aldri gjort, for noen fast jobb har jeg aldri hatt lyst på. Så enkelt er det faktisk, og nå begynner dusjvannet å gi meg rosinhud på fingrene.

Etterhvert kommer jeg stort sett fram til samme konklusjon: Egentlig er jeg en skikkelig heldiggris. Selv om frilanslivet er uforutsigbart og jeg ikke alltid har så mye å rutte med. Jeg håper på videre studier til høsten, for jeg akter ikke å slå meg til ro før det føles riktig.

Om ikke annet har jeg fine kjoler, grønne planter og grønn te.

– – – – –
In other words: I felt spring in the air today. Properly. No doubt. The wind lifted my hair, and it was warm. The rising temperatures and the brighter evenings give me so much energy! I see more people smiling and chatting in the streets, and it feels great to be outdoors.
I water five green plants regularly, and I’ve never managed to keep this many alive for this long. They love the spring light, and one of them is a cutting – my very first. The last time I came home from a travel, I was honestly worried about whether or not the plants were still alive. Maybe there is still hope for my grey fingers, maybe they will turn green someday. My coffee goes cold before I finish it, just because I get tangled up in a new Instagram profile with lots of pretty dresses. I never get enough of pretty dresses. I drink the cold coffee, I don’t mind, it’s still good. Then I put the kettle on and wonder which tea I’ll have today. Maybe the green one with almond?
My hands are becoming dry, having been protected by gloves and mittens for six months. Now I don’t have to cover them up when I go out, but I try to remember to take good care of them by using hand cream every night before I go to sleep. I want to take care of myself. I work out in the living room, I choose new routines with strange exercises, I make unfamiliar movements and become sore in places I didn’t even know I had muscles. Afterwards I take my time in the shower and ponder one of two things, normally: What I’m going to wear later – meaning which one of my own dresses gets to twirl today – or what my future is going to look like. I tend to become quite philosophical in the shower. I forget to sing because I’m thinking about life.
Sometimes I feel like a failure. I make a mental note – get more body scrub and get a proper job. Many people my age have savings to buy a house and are organised in workers’ unions and stuff. They don’t have the same freedom, though. They tend to have a set number of weeks of vacation, and they often answer to someone other than themselves. They can’t do whatever they want all the time. They have permanent jobs because they have applied to them, and that’s something I’ve never done because I’ve never wanted to. It’s really that simple, and now my fingers are getting all wrinkly from the water.
After a while I reach the same conclusion every time: I’m actually very, very privileged. Even though living the freelance life is unpredictable and I don’t always have a lot of money to spare. I hope to continue studying this autumn, because I don’t intend to settle down until it feels right.
If nothing else I have pretty dresses, green plants and green tea.

Working from home: Three audio tips

Postet den 8. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Det kan være så godt å bli hjemme. Kanskje leser man til eksamen eller jobber med en semesteroppgave. Kanskje man frilanser eller har en avtale med jobben eller skriver på noe hemmelig. For en luksus å jobbe hjemmefra iblant, i stedet for å gå til lesesalen i regnvær eller ta den stappfulle bussen til kontoret (hvis man har kontor i det hele tatt)!

Hjemme har man umiddelbar nærhet til te og sjokolade. Man kan regulere temperaturen selv, man slipper å stå i kø ved toalettet, man kan legge bøker og papirer utover gulvet…
Man kan også la seg distrahere. Av bøkene i bokhylla, av den nye singelen til yndlingsartisten, av Netflix, av at ingen ser om man ruller rundt på Twitter i et kvarter. Fort gjort.

Jeg har alltid vært glad i å lese hjemme og i å jobbe hjemmefra. Jeg liker å legge opp dagene mine selv, og jeg pleier å være ganske flink til å holde konsentrasjonen og produktiviteten oppe. Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg ikke får gjort så mye som jeg hadde håpet, og selvfølgelig er det fint å sitte på biblioteket eller kaffebaren innimellom, men stort sett er jeg godt fornøyd med hjemmekontoret mitt.

Personlig synes jeg at det er lettere å jobbe hvis det ikke er heeelt stille, men samtidig kan bråk eller musikk med tekst virke distraherende. Her kommer tre tips til bakgrunnslyd som fungerer for meg! Sharing is caring, som det heter, og jeg bryr meg jo om hver og én som er innom her, så jeg vil gjerne dele dem med dere.

Spillelista Leze
Denne Spotify-lista hørte jeg intenst mye på da jeg leste Ex.Phil. for noen år siden! Jeg har fortsatt å bruke den jevnlig i sammenhenger hvor jeg vil ha rolig bakgrunnsmusikk som ikke er kjedelig, men som heller ikke krever for mye oppmerksomhet. Den inneholder nesten fem timer med instrumentalmusikk, hovedsakelig fra Penguin Café Orchestra, Patrick Street og soundtracket til Amélie. En hyggelig blanding, synes jeg!
(Om man ikke er så glad i fransk eller irsk musikk – jeg er svak for begge deler etter ett år i hvert land, hihi – kan man jo lytte til mer nøytral musikk, som pianotrillene til Chopin!)

En time med Terraria
Dette er et nerdete tips, men det er tross alt jeg som skriver, så det er ikke annet å vente, hihi. Spillet Terraria har kjempefin musikk, og jeg synes at den ene melodien er veldig søt, og dessuten er den behagelig og oppmuntrende på samme tid. På Youtube fant jeg en timeslang loop! Jeg går faktisk aldri lei denne melodien, og det er så kjekt at når denne lydfilen tar slutt, vet jeg at jeg har jobbet i en time. Kanskje det er tid for en kjeks eller to neste gang den stopper? (Oppdatering: Den forrige videoen har dessverre forsvunnet, men her finnes det en annen, med den samme musikken i laaaaang loop!)

Coffitivity
Denne nettsiden gir en følelsen av å sitte på kafé. Slike lydbilder gleder et radiohjerte! Man kan til og med velge mellom flere miljøer for å finne den perfekte stemningen. (Om du foretrekker lyden av havet, av skogen eller av et knitrende leirbål, så har selvfølgelig Internett tatt seg av det også. Finn favorittlyden eller lag din egen blanding på Noisli! Bonustips, hoho.)

Håper noen andre også kan få nytte og glede av disse!
Om noen har egne lydtips til hjemmejobbing, må de gjerne dele dem i kommentarfeltet!

– – – – –
In other words: I really like working from home as a freelancer, and I like studying at home when I’m preparing for exams, but sometimes I get distracted. By the books on the shelves, by Netflix, by the fact that no one sees me if I scroll around Twitter for fifteen minutes… I find that it’s easier to stay focused when it’s not completely quiet around me, but I don’t want too much noise or music that makes me sing along. I have three tips for you that boosts my focus and my productivity. Sharing is caring (and of course I care about you guys)! Here we go: The playlist I used when I studied Ex.Phil. at university, which I still listen to when I want background music which is not boring, but not distracting. It’s a nice mix of The Penguin Café Orchestra, Patrick Street and the soundtrack from Amélie. (I like Irish and French music after one year in each country, but if you don’t, you an always choose something more neutral like Chopin!) An hour of Terraria, a loop of one of the themes from the game Terraria. (Yes, I know this is a nerdy one, but this is me writing, after all.) I never get tired of this cute little melody, and when the loop stops, I know that one hour has passed. (Update: That video has been removed, but here is another with the same melody on loop, only it’s extra looooong!) The website Coffitivity, which makes it feel like you’re sitting in a coffee shop. You can even choose between different atmospheres! (Also, if the sound of the ocean or the forest is more your thing, you can pick and mix at Noisli. Bonus tip for you.) Home office workers unite! If you have some audio tips of your own, feel free to share them below!

An article and an exhibition

Postet den 19. september 2014 av Synne Cinnamon

Denne fredagen vil jeg gi dere to små tips!

For det første har jeg en ny reportasje på trykk i den helt ferske utgaven av Hotellmagasinet.

Det er noe med ord på papir, altså! Saken går over fire sider og handler om Skottland-turen i sommer. Da besøkte vi et whiskey-brenneri og var med på whisky- og sjokoladesmaking! Stedet var helt nydelig, og bildene mine derfra ligger i dette Flickr-albumet.

Dessuten vil jeg anbefale en utstilling på Grünerløkka!
I det koselige gule grendehuset i Korsgata 16, hvor jeg var på vernissage i går kveld.

Her stiller maleren Stein Bror Strandquist ut hele helga, og i kunsten sin lar han Oslo møte Andeby!

Fargerike og forseggjorte Oslo-scener krydret med Disney-figurer. Helt herlig, synes jeg!

Hele utstillingen bærer preg av humor og engasjement, og lokalet er veldig koselig.
Her og der står fine effekter som er utlånt av Egmont eller hentet fra kunstnerens egen samling.

En vakker dag vil jeg ha en Strandquist på veggen! Man kan se flere bilder på kunstnerens hjemmeside.
Denne morsomme utstillingen står frem til søndag ettermiddag (detaljer her), og anbefales for alle som liker Oslo og Disney!

(Forresten er det Talk Like a Pirate Day i dag, så jeg sender fjasete meldinger til likesinnede, hoho. Alle mann på dekk!)

Var bare det, fininger. God fredag!

– – – – –
In other words: Today I share two little tips, mainly for my Norwegian readers. I have a four-page story from Scotland in a magazine. It’s about a distillery we visited, where we attended a whiskey and chocolate tasting. It was brilliant, and the place was stunning, and you can see my photos from our visit in this Flickr album! I also recommend a local little art exhibition. An artist named Stein Bror Strandquist combines classic Oslo city scenes with characters from Duckburg! His art is colourful and full of humorous details, and the vernissage yesterday was good fun. I would love one of these paintings on my wall some day, and you can see more works here! (Oh, and today is Talk Like A Pirate Day. All hands on deck!) That’s it for now, lovelies. Happy Friday!