These days

Home office / etdrysskanel.com

Ute er det skybrudd, og regnet hamrer mot ruta, men inne er det varmt, og jeg trenger ikke forlate huset i det hele tatt. I går hadde jeg tre ærend rundt omkring, men i dag sto det bare hjemmekontor på planen. Jeg merker at det tunge været gjør meg litt ekstra trøtt, så kanskje henter jeg meg en kaffekopp til før jeg tar fatt på en ny episode som skal tekstes. Det er snakk om en naturserie til National Geographic, så kanskje lærer jeg noe nytt før arbeidsdagen er omme!

(Bildet er forresten fra mandag, da det var oppholdsvær, og jeg kunne hente noen bringebær fra buskene bak huset før jeg slo meg ned ved datamaskinen. Hverdagsluksus på veldig høyt nivå, altså.)

Jeg har vasket håret mitt fire ganger siden vi kom hjem fra skogsturen, men det lukter fortsatt bål. Det gjør egentlig ingenting, for jeg tror man må helt tett inntil for å merke det, så nært som stort sett bare Jonasflotte kommer, og han lukter sannsynligvis helt likt.

Jeg er telefonvakt for tida, for foreldrene mine er i USA ut måneden, og min fars nummer er viderekoblet til meg. Hittil i dag har jeg mottatt fem oppringninger fra fremmede som lurer på ting eller trenger hjelp til noe, og svart og bidratt etter beste evne. Heldigvis er jeg glad i å snakke i telefonen. Jeg har gjort det mye som journalist, og jeg er flink til det. Ja, det er faktisk en ferdighet man kan ha. Noen blir helt rare og dølle på telefonen, som om personligheten deres forsvinner så snart de hører summetonen? Jeg gir av meg selv, og jeg merker at jeg får folk til å smile og og til å slappe av. Det må vel være en god egenskap, selv om det visstnok blir stadig færre unge som ringer hverandre. Kommunikasjon baseres på tekst og bilder. Nå høres jeg skikkelig gammel ut, men jeg ville synes det var synd om en hel generasjon mistet evnen til å snakke i telefonen.

I går brukte jeg en time i et studio, på dubbing. Jeg spilte en astronaut, en robot og en racerbil, hoho. Siden nyttår har jeg fått bidra til noen animasjonsserier for barn, og det er en drøm som har gått i oppfyllelse! Det å leke med stemmen er noe av det morsomste jeg gjør, så jeg føler meg veldig heldig. Tidligere i sommer hørte jeg meg selv i en ferdig produksjon for første gang, og det var helt fjernt og kjempefestlig! Jeg er vant til å høre min egen stemme, etter mange år med radio, men det var likevel helt spesielt å se den komme fra en figur på skjermen. Apropos radio fikk jeg i forrige uke endelig gjort alvor av planene om å lage en sommersending med en tidligere kollega, og det var sååå gøy å være på lufta igjen! Det er virkelig noe helt eget ved direktesendt radio.

Jeg kjøpte feil havremelk forleden, og endte opp med noe skvip som inneholder 0,5 prosent fett. Jeg er usikker på hvordan jeg skal bli kvitt en hel literskartong, når jeg synes den er så smakløs og utvannet at den ikke engang kan brukes i kaffen. Heldigvis har den lang holdbarhet, så jeg rekker nok å finne på noe lurt (og forslag mottas med takk).

Der kom den sjette oppringningen! Nå ser jeg at tida har gått fortere enn forventet, så jeg skal angripe den neste episoden – etter først å ha angrepet en ny kaffekopp, ja.

Ha ei fortsatt fin uke, mine kjære! Det er så hyggelig å kunne dele litt uhøytidelig tankespinn med dere iblant!

– – – – –
In other words: It’s raining, but I can stay indoors all day, and these are just some random thoughts from the home office. Please excuse the lacking translation, it’s just that time got away from me, and I have to get cracking with translating a new episode for National Geographic. Hopefully I learn something new today!

A sudden trip to Toronto!

Travel / etdrysskanel.com

Jeg har aldri vært i Canada, så da jeg plutselig fikk sjansen til å reise dit på fem dagers varsel, kunne jeg ikke annet enn gripe den. Hurra for frilanslivet, dere!

I morgen tidlig flyr jeg over Atlanteren sammen med en kamerat, og jeg skal være i Toronto-området i ei uke, og jeg håper å kunne se og oppleve mye spennende på den tida. Jeg vil veldig gjerne ha tips og anbefalinger, ettersom jeg har vært opptatt hele helga og ikke har rukket å gjøre noe særlig research… Jeg visste ikke før torsdag kveld at jeg skulle ut på tur i det hele tatt, og foreløpig vet jeg ikke engang hvor jeg skal sove! Iblant må man bare være litt spontan. Visumet er heldigvis i boks, og kofferten begynner å fylles opp, så det hele begynner å synke inn, men hele situasjonen er ganske uvirkelig. Herlighet, jeg er så spent.

Noen ganger føles livet litt som en film, og det eneste man kan gjøre er å prøve å henge med på handlingen og spille rollen sin som best man kan. Her kommer jeg, Canada!

– – – – –
In other words: I have never been to Canada, so when I suddenly got the chance to go on five days’ notice, I had to take it. I’m so happy I’m a freelancer! Tomorrow morning I’m crossing the Atlantic with a friend of mine, and I will be staying in the Toronto-area for one week. Since I just learned I’m going and have been busy all weekend, I’ve not been able to do much research. If anyone has recommendations, please throw them at me! I don’t even know where I’m going to sleep! You’ve got to be spontaneous now and then… At least I’ve got my visa, and I’ve started packing. My goodness, I’m so excited. This whole situation is quite unreal – sometimes your life feels like a film, and all you can do is try to keep up with the twists in the story, and play your part to the best of your ability. Canada, here I come!

Freelance Thursday: Coffee, good company, sunshine and stout

Iblant lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å få meg en «ordentlig» jobb. Man blir jo så bortskjemt som frilanser! Det er slik en luksus å kunne jobbe når og hvor man vil!

Tidligere i vår tok jeg en frilansdag sammen med fine og festlige Frøydis, som var i London noen uker. Vi er i samme bransje, og møttes faktisk første gang ansikt til ansikt på introduksjonskurs for tekstere! (Vi var liksom blogg-bekjente fra før, hihi. Synes sånt er så utrolig koselig.)

Her i byen kryr det av kaféer med gode kontorkvaliteter. Frøydis og jeg møttes i Fitzrovia, en veldig sjarmerende bydel.

Freelance Wednesday(Har forresten konkrete planer om å besøke dette lille muséet!)

Nå gikk vi i stedet til The Riding House Café, som jeg hadde lest mye positivt om. De hadde god plass, store vinduer og friske blomster, så vi fikk et godt inntrykk med én gang.

Freelance WednesdayVi slo oss ned ved langbordet og bestilte kaffe.

Freelance WednesdayJeg var iført vintagekjole og rød leppestift, slik jeg gjerne er.

Freelance WednesdayDa kaffekoppene var tomme og vi hadde fått snakket fra oss litt, fant vi fram datamaskinene våre og skred til verket.

Jeg oversatte en episode av humorprogrammet 8 Out of 10 Cats for BBC. (De som er nysgjerrige på teksterjobben, kan jo lese dette innlegget!)

Freelance WednesdayTenk å få dele kontor med denne luringen!

Freelance WednesdayVed lunsjtider bestilte vi litt mat, som brød med olje og hummus. (Herlighet, jeg er i ferd med å bli hummus-avhengig.)

Freelance WednesdaySamt mer kaffe, så klart.

Freelance WednesdaySå fortsatte arbeidet i noen timer til.

Frøydis hadde forresten både RR-klistremerke og dino-deksel, helt etter mitt hjerte.

Freelance Wednesday
Freelance Wednesday

Vi jobbet fram til vi var ferdige med det vi hadde planlagt å gjøre den dagen, og da var klokka nesten fire. Perfekt!

Jeg tok meg en liten runde i lokalet, og ettersom stedet pleide å være en stall, gledet jeg meg spesielt over detaljene som passet inn i ridehus-konseptet.

Freelance Wednesday
Freelance Wednesday
Freelance Wednesday

Så pakket vi sammen og takket for oss. Ute var det blå himmel og sol!

Freelance WednesdayVi ble enige om at det var tid før øl, og gikk til første og beste pub. (Det er jo aldri langt mellom dem her i London, hihi.)

Freelance WednesdayGuinness i godt selskap klokka fire på en torsdag ligger høyt oppe på lista over det beste som finnes.

Freelance WednesdayVi skålte og smilte og snakket og hygget oss en god stund. På et tidspunkt ble vi spurt av to fyrer ved nabobordet om å være vitner til en kontraktinngåelse og underskrive noen papirer. Morsomt og hyggelig! Selvfølgelig inngår man viktige kontrakter over en øl i dette landet.

Da vi hadde drukket opp, gikk vi ut igjen. Nå begynte kveldsmørket å senke seg over gatene.

Freelance WednesdayFrøydis og jeg skilte lag, og var veldig fornøyde med dagens forløp!

Jeg tok tube hjemover, og leste i denne boka på veien.

Freelance WednesdayVel hjemme spiste jeg pastarester til middag, ettersom Jonasflotte hadde sen forelesning…

Freelance Wednesday…og til dessert tok jeg en kakebit til kaffen. Lille My passet på at jeg brukte den riktige kaffekoppen – det er så kjekt med sånne markører når man har mange like krus og glass! Oppskriften på kaka, som er blitt en av mine klassikere, finner dere her.

Freelance WednesdayDet var den fine frilans-torsdagen!

Freelance Wednesday– – – – –
In other words: A Thursday with my friend Frøydis, who was in town for a few weeks, and who is a subtitler like me. We spent the day at The Riding House Café in Fitzrovia, drinking coffee and translating and enjoying each other’s company. When we finished our work, we went out for a beer. (In the evening I had leftover pasta and this cake.) Oh, the freelance life!

About subtitling

Subtitling

Jeg arbeider som audiovisuell oversetter. Høres ganske stilig ut, sant? Det er påfuglspråk for «jeg tekster TV». Jeg har fått en del spørsmål om denne frilansjobben, så nå tenkte jeg rett og slett å fortelle litt om den!

Jeg begynte med teksting sommeren 2012. Da var jeg i ferd med å flytte til Paris, og jeg var på utkikk etter en deltidsjobb jeg kunne gjøre derfra. Som rastløs og språkinteressert syntes jeg at denne jobben virket helt midt i blinken, og det viste seg å stemme, hoho.

Teksting er en utakknemlig aktivitet på den måten at når arbeidet er godt gjort, legger man ikke merke til å undertekstene er der. Det som sies og det som står stemmer overens, så det bare flyter. Er det slett arbeid, derimot, merker man det veldig godt! Det finnes mange gode eksempler på dårlig teksting. En del tilfeller er blitt klassikere, som når «make-up sex» ble oversatt til «sminkesex»… Sånt er jo forsåvidt morsomt, men dårlig teksting er i utgangspunktet utrolig frustrerende! Jeg skrur alltid av norske undertekster når jeg kan, men når jeg ikke blir kvitt dem, synes jeg at språklige feil og dårlige oversettelser skjærer i øynene. Det føles godt å kunne ta saken i egne hender, og når jeg jobber, gjør jeg mitt beste for at seeren skal få mest mulig ut av programmet – og dermed tenke minst mulig over jobben jeg har gjort!

Jeg er tilknyttet et byrå som heter BTI Studios, som driver med språklig tilpasning over hele verden, og som har kontorer i Oslo. Tidligere har jeg også jobbet for SDI Media, som også holder til i hovedstaden. (Jeg sluttet hos dem da det ble litt mye å forholde seg til to arbeidsgivere og to typer programvare ved siden av franskstudiene i Paris, men jeg var veldig fornøyd med SDI også.) Det finnes flere andre aktører, som Biovisjon og NurDubb, og alle disse byråene leverer norske undertekster til det som sendes på kino og på de ulike TV-kanalene i Norge. (NRK har sine egne tekstere, om jeg ikke tar feil.) I tillegg til BTI er jeg nå tilknyttet et amerikansk selskap som heter ZOO, som har kontorer her i England. De kontaktet meg på LinkedIn fordi de var ute etter flere norske tekstere i stallen sin. Veldig gledelig!

Flere byråer bruker sin egen programvare, som tekstere installerer på sin private datamaskin. Da kan man ta den med seg og jobbe hvor som helst, så lenge man har en stabil internett-tilkobling, så man kan laste ned og opp filer. Stort sett fungerer det slik at man laster ned en episode eller en film, men hos enkelte selskap jobber man direkte på nett. I noen tilfeller følger det med en fil med tidskoding for tekstingen, for eksempel fordi videoen allerede er blitt tekstet på engelsk for hørselshemmede. Da kan man ganske enkelt fylle inn i tekstblokkene. Alternativet er at man legger inn tidskodene selv. Det tar lenger tid og er litt knotete i begynnelsen, ettersom man må tenke på billedruter og sekunddeler, men det er også bedre lønnet.

Tekstere får betalt per minutt i videofilen. Dermed avhenger timelønn av en selv og hvor fort man jobber! Det medfører dessverre at en del tekstere raser gjennom og gjør en halvhjertet jobb for å tjene mer, noe jeg synes er helt uakseptabelt. De siste årene har riktignok presset på bransjen vært utrolig stort, og det har dukket opp flere saker i nyhetene om dårlige kår blant oversettere. Det er selvfølgelig veldig synd. Man bør kunne gjøre en ordentlig, grundig jobb – både for sin egen del og for seernes skyld – og få en grei gasje.

Man oversetter det man hører, og er det noe man ikke får helt tak i, kan man sjekke manuset. Det følger stort sett med, så man slipper å gjette seg fram, men skal man dømme ut ifra noen av de kjente tekstetabbene, er det likevel noen som velger å tekste det de tror de hører, haha! En klassiker: «Don’t be embarrassed if you dick gets hard» ble til «ikke bli flau om du digger gitarspillet.» Altså, hæ? Du kunne kanskje tatt en titt på manuset om det ikke ga mening? Iblant får man forresten motsatt inntrykk, og lurer på om teksteren har sett på videoen i det hele tatt. Ordet «chopper» kan for eksempel være slang for både motorsykkel og helikopter, og det er ganske godt gjort av teksteren å velge feil transportmiddel.

De fleste tekstere er frilansere. Man oppretter et enkeltpersonsforetak og fakturerer selv, noe som kan virke skummelt i begynnelsen, men man blir fort vant til det. Jeg tror det skal mye til å få fast jobb i denne bransjen for tida, ettersom hele mediemarkedet sliter, og det kuttes både her og der blant tekstebyråene. Derfor bør nok den som er nysgjerrig på teksting, være forberedt på frilansing. Det betyr som regel at man i perioder må belage seg på lav lønn, stor uforutsigbarhet, helgejobbing og korte tidsfrister, men er man typen til det, kan frilanslivet være helt formidabelt!

Jeg har ingen oversetter-utdannelse. Det er ikke nødvendig for å bli tekster, selv om det helt sikkert er en fordel i jobbsøkersammenheng. Jeg har bodd i utlandet i flere omganger, så jeg snakker og skriver flytende engelsk. Det er helt nødvendig å ha engelskkunnskaper utover vanlig samtalenivå, gjerne med enkelte temaer eller emner hvor man kjenner terminologien ekstra godt. Videre kreves det feilfri norsk, så klart – det er tross alt snakk om språklig formidling. Man må ha over gjennomsnittlig godt grep på både engelsk og norsk, rett og slett, og man må bestå engelske og norske språktester i søknadsprosessen. (Jeg kunne nok i utgangspunktet tekstet fra fransk også, men det ville tatt lenger tid, og de få franske greiene som sendes i Norge har allerede faste tekstere.)

Rent språklig er teksting en morsom utfordring. Det er en av grunnene til at jeg liker det så godt! Alt som sies skal gjengis mest mulig korrekt, direkte og helhetlig, gjerne på et vis som gjenspeiler personligheten til den som snakker, på svært begrenset plass. I de fleste tilfeller har man to linjer med 37 tegn på hver, og det er ikke stort! (Jeg er jo så glad i fine, lange, snirklete ord, men de må som regel byttes ut med noe kortere. Jeg bruker dem når jeg kan, hihi.) Det som ikke er strengt tatt nødvendig, må ofte vike av plasshensyn. Muntlig og skriftlig språk er to helt forskjellige ting, og det viktigste er at seeren forstår hva som foregår. Man tar tross alt utgangspunkt i at seeren ikke forstår engelsk i det hele tatt! Da får det heller være at et banneord, et kallenavn, en gjentagelse eller et «liksom» ikke blir med. (Banneord er for øvrig strengt regulert i mange tilfeller, nettopp fordi at det å snakke og skrive er to ulike ting – ord virker gjerne langt drøyere når man ser dem på trykk. Når noe skal sendes på TV, må man tenke på at folk får ting rett inn i stua, og som oftest får man beskjed om å luke ut eller mildne ord som kan virke støtende.)

Humor er forresten et kapittel for seg, hoho. Ikke alle vitser og ordspill lar seg oversette, så noen ganger må man velge mellom å erstatte dem med noe annet for å bevare humoren, eller å rett og slett overse dem for å sikre at seeren forstår den store sammenhengen. Bak ethvert slikt tilfelle sitter en samvittighetsfull tekster og river seg i håret.

Mitt beste tips til de som selv har lyst til å drive med teksting, må ganske enkelte være å ta kontakt med et byrå og spørre om de trenger folk. Det gjorde jeg – jeg sendte en epost til to kontorer (BTI og SDI) i Oslo, for jeg hørte rykter om at de var ute etter flere frilansere, og så fikk jeg napp hos begge. Kanskje de trenger flere folk, og kanskje det finnes gode kandidater blant dere som leser? (Opplæringen foregår i Oslo, forresten, så de som bor i utlandet bør ta det med i betrakningen.) Det er jo bare å kontakte dem og se hva som skjer!

Jeg er veldig glad for å kunne arbeide som audiovisuell oversetter. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil, bestemme jobbmengden selv og arbeide med språk og formidling – samt se filmer og serier og få betalt for det. Det meste sendes på TV, og noe havner på Netflix. På snart fire år har jeg fått anledning til å tekste mye variert og bra, som Misfits, BoJack Horseman, Call the Midwife, Frasier, Lewis, The OC, Dexter, The Mindy Project, Penny Dreadful, Scandal og Parks and Recreation. (På den annen side har jeg enkelte ganger måttet tekste fæle greier som Teen Mom og Sister Wives, men det hører heldigvis til sjeldenhetene!) Iblant tekster jeg film, stand-up eller dokumentarer også. Favorittene – foruten gode, underholdende filmer og serier – er nok kanskje reiseprogram, naturprogram og matlagingsprogram, for da kan jeg lære litt og la meg inspirere mens jeg jobber, hoho.

Du store, dette ble langt. Jeg har prøvd å veve inn alt jeg har fått spørsmål om, og selv om dette kanskje blir veldig snevert for noen, håper jeg at enkelte også synes det er interessant… Hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet, og så skal jeg svare som best jeg kan!

– – – – –
In other words: I work freelance as an audio-visual translator, meaning I subtitle films and television. I have gotten some questions about this kind of work, and I answer them here. Since this is mainly something that non-English speaking countries deal with, I’m not going to translate this whole thing, but feel free to ask me if there is anything you want to know!

Life lately

April, Et dryss kanel

I dag kjente jeg våren i lufta for alvor. Vinden tok tak i håret mitt, og den var varm. Stadig stigende temperaturer og stadig lysere kvelder gir meg ekstra energi og overskudd. Jeg ser at flere smiler og snakker sammen på gata, og det er godt å bare være utendørs.

Jeg vanner fem grønne planter med jevne mellomrom og har aldri klart å holde så mange i live så lenge. De trives med lyset, og den ene av dem er til og med en avstikker, som jeg liker å kalle dem – min første. Sist jeg kom hjem fra reise, var jeg oppriktig spent på om alle plantene hadde klart seg. Kanskje det finnes håp for de grå fingrene mine likevel, kanskje de kan bli grønne med tida?

Kaffen blir kald før jeg rekker å drikke den opp, bare fordi jeg går meg bort i en ny Instagram-profil full av fine kjoler. Får aldri nok av fine kjoler. Jeg drikker opp den kalde kaffen, det gjør meg ikke stort, det er godt uansett. Så setter jeg på tevann i stedet og lurer på hvilken pen boks eller pakke jeg vil åpne i dag. Kanskje blir det den grønne med mandel?

Jeg får tørre hender av væromslaget, ettersom hendene mine har vært beskyttet av vanter og votter i et halvt år. Prøver å ta vare på meg selv, prøver å huske håndkrem hver kveld før jeg legger meg. Trener i stua, velger nye programmer med ukjente øvelser. Gjør fremmede bevegelser og blir støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde. Står lenge i dusjen og lurer på én av to ting, stort sett: Hva jeg skal ha på meg etterpå – altså hvilke av mine egne kjoler som skal få svinge seg i dag – og hvordan framtida kommer til å se ut. Jeg blir lett filosofisk i dusjen. Glemmer å synge fordi jeg funderer over livet.

Iblant føler jeg meg litt mislykket der jeg står. Jeg noterer meg at vi trenger mer dusjsåpe og at jeg kanskje burde få meg en ordentlig jobb. Mange på min alder har velfylte BSU-kontoer og er medlemmer av fagforeninger og sånt. De har riktignok ikke den samme friheten, da. De har gjerne et begrenset antall ferieuker, og de svarer ofte til noen andre enn seg selv. De kan ikke gjøre akkurat som de vil hele tida. De har faste jobber fordi de har søkt på dem, og det har jeg aldri gjort, for noen fast jobb har jeg aldri hatt lyst på. Så enkelt er det faktisk, og nå begynner dusjvannet å gi meg rosinhud på fingrene.

Etterhvert kommer jeg stort sett fram til samme konklusjon: Egentlig er jeg en skikkelig heldiggris. Selv om frilanslivet er uforutsigbart og jeg ikke alltid har så mye å rutte med. Jeg håper på videre studier til høsten, for jeg akter ikke å slå meg til ro før det føles riktig.

Om ikke annet har jeg fine kjoler, grønne planter og grønn te.

– – – – –
In other words: I felt spring in the air today. Properly. No doubt. The wind lifted my hair, and it was warm. The rising temperatures and the brighter evenings give me so much energy! I see more people smiling and chatting in the streets, and it feels great to be outdoors.
I water five green plants regularly, and I’ve never managed to keep this many alive for this long. They love the spring light, and one of them is a cutting – my very first. The last time I came home from a travel, I was honestly worried about whether or not the plants were still alive. Maybe there is still hope for my grey fingers, maybe they will turn green someday. My coffee goes cold before I finish it, just because I get tangled up in a new Instagram profile with lots of pretty dresses. I never get enough of pretty dresses. I drink the cold coffee, I don’t mind, it’s still good. Then I put the kettle on and wonder which tea I’ll have today. Maybe the green one with almond?
My hands are becoming dry, having been protected by gloves and mittens for six months. Now I don’t have to cover them up when I go out, but I try to remember to take good care of them by using hand cream every night before I go to sleep. I want to take care of myself. I work out in the living room, I choose new routines with strange exercises, I make unfamiliar movements and become sore in places I didn’t even know I had muscles. Afterwards I take my time in the shower and ponder one of two things, normally: What I’m going to wear later – meaning which one of my own dresses gets to twirl today – or what my future is going to look like. I tend to become quite philosophical in the shower. I forget to sing because I’m thinking about life.
Sometimes I feel like a failure. I make a mental note – get more body scrub and get a proper job. Many people my age have savings to buy a house and are organised in workers’ unions and stuff. They don’t have the same freedom, though. They tend to have a set number of weeks of vacation, and they often answer to someone other than themselves. They can’t do whatever they want all the time. They have permanent jobs because they have applied to them, and that’s something I’ve never done because I’ve never wanted to. It’s really that simple, and now my fingers are getting all wrinkly from the water.
After a while I reach the same conclusion every time: I’m actually very, very privileged. Even though living the freelance life is unpredictable and I don’t always have a lot of money to spare. I hope to continue studying this autumn, because I don’t intend to settle down until it feels right.

If nothing else I have pretty dresses, green plants and green tea.