I dag kjente jeg våren i lufta for alvor. Vinden tok tak i håret mitt, og den var varm. Stadig stigende temperaturer og stadig lysere kvelder gir meg ekstra energi og overskudd. Jeg ser at flere smiler og snakker sammen på gata, og det er godt å bare være utendørs.
Jeg vanner fem grønne planter med jevne mellomrom og har aldri klart å holde så mange i live så lenge. De trives med lyset, og den ene av dem er til og med en avstikker, som jeg liker å kalle dem – min første. Sist jeg kom hjem fra reise, var jeg oppriktig spent på om alle plantene hadde klart seg. Kanskje det finnes håp for de grå fingrene mine likevel, kanskje de kan bli grønne med tida?
Kaffen blir kald før jeg rekker å drikke den opp, bare fordi jeg går meg bort i en ny Instagram-profil full av fine kjoler. Får aldri nok av fine kjoler. Jeg drikker opp den kalde kaffen, det gjør meg ikke stort, det er godt uansett. Så setter jeg på tevann i stedet og lurer på hvilken pen boks eller pakke jeg vil åpne i dag. Kanskje blir det den grønne med mandel?
Jeg får tørre hender av væromslaget, ettersom hendene mine har vært beskyttet av vanter og votter i et halvt år. Prøver å ta vare på meg selv, prøver å huske håndkrem hver kveld før jeg legger meg. Trener i stua, velger nye programmer med ukjente øvelser. Gjør fremmede bevegelser og blir støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde. Står lenge i dusjen og lurer på én av to ting, stort sett: Hva jeg skal ha på meg etterpå – altså hvilke av mine egne kjoler som skal få svinge seg i dag – og hvordan framtida kommer til å se ut. Jeg blir lett filosofisk i dusjen. Glemmer å synge fordi jeg funderer over livet.
Iblant føler jeg meg litt mislykket der jeg står. Jeg noterer meg at vi trenger mer dusjsåpe og at jeg kanskje burde få meg en ordentlig jobb. Mange på min alder har velfylte BSU-kontoer og er medlemmer av fagforeninger og sånt. De har riktignok ikke den samme friheten, da. De har gjerne et begrenset antall ferieuker, og de svarer ofte til noen andre enn seg selv. De kan ikke gjøre akkurat som de vil hele tida. De har faste jobber fordi de har søkt på dem, og det har jeg aldri gjort, for noen fast jobb har jeg aldri hatt lyst på. Så enkelt er det faktisk, og nå begynner dusjvannet å gi meg rosinhud på fingrene.
Etterhvert kommer jeg stort sett fram til samme konklusjon: Egentlig er jeg en skikkelig heldiggris. Selv om frilanslivet er uforutsigbart og jeg ikke alltid har så mye å rutte med. Jeg håper på videre studier til høsten, for jeg akter ikke å slå meg til ro før det føles riktig.
Om ikke annet har jeg fine kjoler, grønne planter og grønn te.
– – – – –
In other words: I felt spring in the air today. Properly. No doubt. The wind lifted my hair, and it was warm. The rising temperatures and the brighter evenings give me so much energy! I see more people smiling and chatting in the streets, and it feels great to be outdoors.
I water five green plants regularly, and I’ve never managed to keep this many alive for this long. They love the spring light, and one of them is a cutting – my very first. The last time I came home from a travel, I was honestly worried about whether or not the plants were still alive. Maybe there is still hope for my grey fingers, maybe they will turn green someday. My coffee goes cold before I finish it, just because I get tangled up in a new Instagram profile with lots of pretty dresses. I never get enough of pretty dresses. I drink the cold coffee, I don’t mind, it’s still good. Then I put the kettle on and wonder which tea I’ll have today. Maybe the green one with almond?
My hands are becoming dry, having been protected by gloves and mittens for six months. Now I don’t have to cover them up when I go out, but I try to remember to take good care of them by using hand cream every night before I go to sleep. I want to take care of myself. I work out in the living room, I choose new routines with strange exercises, I make unfamiliar movements and become sore in places I didn’t even know I had muscles. Afterwards I take my time in the shower and ponder one of two things, normally: What I’m going to wear later – meaning which one of my own dresses gets to twirl today – or what my future is going to look like. I tend to become quite philosophical in the shower. I forget to sing because I’m thinking about life.
Sometimes I feel like a failure. I make a mental note – get more body scrub and get a proper job. Many people my age have savings to buy a house and are organised in workers’ unions and stuff. They don’t have the same freedom, though. They tend to have a set number of weeks of vacation, and they often answer to someone other than themselves. They can’t do whatever they want all the time. They have permanent jobs because they have applied to them, and that’s something I’ve never done because I’ve never wanted to. It’s really that simple, and now my fingers are getting all wrinkly from the water.
After a while I reach the same conclusion every time: I’m actually very, very privileged. Even though living the freelance life is unpredictable and I don’t always have a lot of money to spare. I hope to continue studying this autumn, because I don’t intend to settle down until it feels right.
If nothing else I have pretty dresses, green plants and green tea.
Et dryss kanel 
Tommel opp, Synne! Jeg synes det er så kult og bra med sånne som deg, som tør satse og gi jernet. Å trø utafor den opptråkka stien, og gjøre det som kjennes riktig for deg! Det med friheten er så sant. Jeg merker det jo selv, hvor mye friere jeg er i min jobb, enn Åsmund er i sin. Dessuten er det så viktig å gjøre noe som gir deg glede og overskudd, og som ikke tapper deg for energi. Jeg synes du er flink, og veldig lagt ifra mislykket! (Dessuten tror jeg det er noe vi alle kan kjenne på, uansett hvor «perfekt» vi egentlig har det). KLEM!!!
LikerLiker
Hjertelig takk for veldig fin kommentar, Ina! Jeg er veldig enig med deg i at man bør gjøre sånt som gjør en glad og det som føles riktig. Og ja, det virker som at alle kan bli litt usikre på seg selv iblant – det er vel menneskelig, tross alt. STOR klem til deg!
LikerLiker
Jeg elsker kjolene dine! Og jeg sier bare: stå på! Jeg tror du blir mye mer lykkelig av å gjøre det du virkelig har lyst til <3
LikerLiker
Takk, snille! Jeg tror du har så rett – det viktigste er ikke å gjøre det bra, men å ha det bra!
LikerLiker
For en bra tekst. Du har funnet det du liker, og det burde være målet for alle sammen.
Ps: Jeg blir også ofte filosofisk i dusjen.
LikerLiker
Takk, Maren! Vi har jo snakket litt om dette før også, og arbeidslivet gir en mye å tenke på – både i og utenfor dusjen, hoho!
LikerLiker
Er viktig å følge det man selv vil, og ikke det man føler man bør. Stå på! Og hurra for planter som overlever, er ikke så lett det der.
LikerLiker
Det er jeg så enig i! Takk!
LikerLiker
Vet du, jeg synes du er alt annet enn mislykket – det er heller inspirerende at noen velger litt utenom den mest opplagte løypa. Du er tøff!
LikerLiker
Det var snilt sagt! Takk, kjære Ine!
LikerLiker
Synne, fortsæt du bare med at være en fri fugl – spred dine vinger og lad vinden bære dig :) Jeg misunder folk som dig. Folk der tør sætte sig uden for de faste rammer; det er sejt. Livet er langt og med tiden, hvis du ønsker det, så skal du nok få dit 8-16 job og fagforening. Men indtil da, så skal du da bare nyde hver evig eneste sekund, tage dine lange bade indtil fingrene bliver rosiner, og sidde og filosofere indtil kaffen bliver kold. Gid det var mig <3
LikerLiker
For en koselig kommentar, Sheena! Jeg tenker akkurat det samme – med tiden kan man etablere seg mer og få en mer rutinert hverdag (og mer penger og trygghet, men det er ikke så viktig for meg ennå.) Inntil videre føles det riktig å gjøre det jeg har mest lyst til. Tusen takk for fine ord! <3
LikerLiker
Dette var veldig inspirerende lesing! Spennende med nye studier, håper du forteller med om det snart!
LikerLiker
Så hyggelig at du synes det, Josefine! Jeg skal dele mer når jeg vet noe sikkert, hoho!
LikerLiker
Synne jeg var følsom for alt du sagt ; og dette personlig måte, for å få inn, å gå inn i skriveprosessen dine . Jeg dra ca minner meg om det som sier : «Adin Steinsaltz» på uante muligheter for menneskelig vilje, kan det finne alle former og måter, og også gjøre at man tror; og at vi gjør skje hva vi ønsker. men det er ikke nødvendig å sammenligne seg med andre for ofte. (Også her min datter var irritert å ha bare en halv time jobb, og hun har å gå for siden to år med leder eksamen , og håp må oppgi). og livsprosjekter til hverandre har aldri identiske. spørsmålet om lykke kan være for fort. men hvis jeg sier at hver person er et individ .og at denne personen er hans egen fenomenet bevisst ønske. selv om alle ignorerer opprinnelsen til sine beslutninger. lykke forteller oss at det vi lever forstand. den vanligste måten er å tenke individ så fornøyd med sin egen eksistens; og også at det oppfyller mangel, som det fylles i livet.lykke er der , Så en følelse av bevissthet som vende seg til, og tilbake til sitt ønske. vi kommer til å oppdage at det skal være tilstrekkelig til seg selv .så du opplever å være …. det er hans egen personlige erfaring med glede. og du har denne erfaringen så vellykket! du viser oss, så ofte! når du lager noe du er fornøyd, det er glede i frihet, til funnet, for å være på opprinnelsen til kilden. fordi du ofte ser på ansiktet til andre. og du nyte verden. du som en kunst mulighet , av reise (selv for reise til seg selv), til arbeid som kreative håndverk fra deg. og dette er en poetisk handling, som er gitt av din egen rikdom og kultur …. Synne, du er en unik og verdifull person ! en liten hemmelighet fra oss, som de sier : (- «le haïm» ! til livet ! ) .
LikerLiker
Mange takk for fin kommentar, Bruno! Jeg er enig i at man ikke bør sammenligne seg for mye med andre, for alle er forskjellige og har ulike forutsetninger. Vi er individer, som du sier, og det er naturlig at vi ønsker oss forskjellige ting. Iblant føler man seg kanskje litt utilstrekkelig, men det viktigste er å gjøre sånt som gir glede, synes jeg. Merci!
LikerLiker