Halloween x 11

Postet den 27. oktober 2021 av Synne Cinnamon

Snart allehelgensaften, hoho! Jeg er klar, som alltid! De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg er glad i Halloween. Nå tenkte jeg at vi kunne ta en liten tidsreise i bloggens arkiv, for å se på hvordan jeg har markert (og til dels sett ut på) denne dagen opp gjennom årene. Vi begynner med de eldste innleggene, for det er morsomst!

-Mitt aller første Halloween-innlegg må vi tilbake til den forrige bloggen for å finne. Sånn så markeringen ut i 2010, på gode, gamle Søstrene Suse!

-I 2011 jobbet jeg fulltid på Radio Nova. Da foregikk feiringen slik.

-Året etter, i 2012, bodde jeg i Paris. Den høsten tok det litt tid å finne rytmen og å bli kjent med folk, så det ble ingen filmkveld, men jeg viste fram noen passende detaljer i dette innlegget, og så delte jeg noen passende favoritter her!

-I 2013 hadde jeg også to Halloween-innlegg: Jeg ladet opp med inspirasjon her, og selve dagen forløp slik.

-Året etter var nødvendigvis 2014, og da slo jeg til med et tips til pynt, som virker ganske simpelt når jeg ser tilbake på det i dag, hoho. Ellers så kvelden slik ut!

-I 2015 bodde vi i London! Da sendte jeg dere et elektronisk postkort, men ettersom vi ikke hadde rukket å bli kjent med så mange ennå, ble det ikke filmkveld denne høsten heller. Det var så mye annet å tenke på at jeg ikke publiserte noe eget blogginnlegg om årets Halloween, men man har da et Instagram-arkiv også, må vite! Jeg ser at jeg leste ei passende bok og gledet meg over fin pynt, og vi laget selvfølgelig gresskarlykt!

(Faktisk ble det større markering av Guy Fawkes’ Day, og det innlegget finnes her!)

-I 2016 var vi tilbake i Norge, og årets Halloween forløp slik!

-Høsten 2017 delte jeg en oppskrift på gresskarmuffins, og så slo jeg på stortromma med åpen filmvisning i en kinosal! Det var stas!

-I 2018 flyttet vi til vår nåværende leilighet, og årets Halloween-innlegg så slik ut. Filmvisningen er ikke nevnt på bloggen, men det var fint å kunne invitere folk hit, og på Instagram ser jeg at det ble servert edderkoppmuffins!

-Høsten etter, i 2019, hadde jeg innsett at jeg måtte trappe ned bloggingen litt, og derfor kom det ikke noe Halloween-innlegg det året. På hjemmefronten besluttet jeg å – hold dere fast – vise en annen film enn The Nightmare Before Christmas! Denne gangen viste jeg Corpse Bride i stedet, og den passer også ypperlig. Antrekket mitt så slik ut:

For øvrig var jeg på allehelgensfest helga etter Halloween, og der var det noen som hadde kledd seg ut som Yzma fra Et kongerike for en lama! Hun hadde med seg en giftflaske, til og med. Måtte både nevne det igjen, haha, for jeg synes det var så genialt!

-Så kom 2020 og pandemien. Det ble naturlig nok ingen fester og ingen filmvisning det året, men jeg ordnet med spiselig pynt her hjemme…

…og så kledde jeg meg opp likevel!

Mine to Instagram-stories fra Halloween så slik ut (håper oppsettet fungerer greit på skjermene deres):

På bloggen sto det følgende å lese om Halloween 2020: «Det var uvant å gjøre lite ut av den i år. Jeg tror jeg har arrangert noe på Halloween hver eneste høst siden jeg flyttet hjemmefra? Denne gangen kunne vi ikke ha gjester, men vi kunne ha tre separate videosamtaler med ulik grad av utkledning og skåling, og jeg kunne pynte litt – både leiligheten og meg selv. Alt i alt ble det en riktig hyggelig feiring.»

Da er vi framme i 2021! Tenk at det har gått elleve år siden det første Halloween-innlegget mitt! Det er veldig hyggelig å ha en slags digital hukommelse på denne måten. Bloggen har utviklet seg litt i årenes løp, og det har tross alt jeg også…

I år blir det filmvisning igjen (jeg tror det blir tolvte gang, siden aller første runde var i 2006!), og jeg gleder meg til å hente pynten i boden, og til å bake, og til å ikle meg noe passende, og til å se min kjære Jack Skellington på skjermen. Jeg krysser fingrene for at årets gresskarlykt blir bra, og at vi får barn på døra på søndag, og for at alle som leser får en fin allehelgenshelg (hehe) etterhvert. Håper dere synes det var hyggelig med et lite tilbakeblikk, for det synes jeg!

Happy Halloween når den tid kommer!

– – – – –
In other words: A look at past Halloweens, from 2011 until today! The day is fast approaching, and I’m ready!

My October

Postet den 1. oktober 2021 av Synne Cinnamon

Hva er det mitt øye skuer? En helt ny måned, og den første uten restriksjoner på ett og et halvt år? Hei, oktober! Dette blir så bra!

Ruskeværet har kommet, det lukter regn og jord og løv ute, og fargene blir finere for hver dag som går. Jeg omfavner høsten, pluss den nye normalen, og selv om det stadig blir mørkere, er framtidsutsiktene lysere enn på lenge. Det er liksom blitt lettere å puste her i Oslo – og det skyldes ikke bare den klare, kjølige lufta som er så typisk for denne årstida. Nå skal vi ta igjen det tapte og ta hverdagen tilbake! Jeg skal nyte frihetsfølelsen og kose meg som best jeg kan, med små og store ting.

Blant annet har jeg planer om å…

– Bytte plass på sommerkjolene (takk for i år!) og vinterkjolene (kjekt å se dere igjen!) i klesskapet.

– Ta båten ut av byen og tilbringe tid med søster, svoger og niese. Sistnevnte lærer seg så mye nytt mellom hver gang vi sees, og det er så fascinerende!

– Jobbe i tebutikken. Jeg er å finne bak disken i Bogstadveien 31 fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 1, 6, 7, 20, 23 og 27. Jeg jobber tidlig (fra klokka ti til tre) på dager med følgende nummer: 4, 14, 21 og 30. Velkommen innom!

– Feire Halloween! Jeg begynner å lade opp noen dager i forveien, ved å høre på Spotify-spillelista mi og pynte litt, og så blir det kanskje fest i år? Jeg er klar for å kle meg ut, og klar for å kaste godteri etter unger som ringer på døra.

– Kjøpe gresskar (for å kunne lage lykt) i god tid, ettersom det ble utsolgt mange steder i fjor.

– Spise en god middag ute for å feire bursdagen til min favorittperson.

– Sitte i godstolen og lese mens regnet trommer mot ruta.

– Feire ubryllup igjen. Lørdag 9. oktober skulle vi egentlig giftet oss – det var altså den datoen vi valgte da vi måtte flytte bryllupet første gang. Nå er jeg veldig fornøyd med at vi utsatte igjen, ettersom noen av vennene våre fortsatt ikke har fått sin andre vaksinedose, og det vil ta tid å venne seg til både hverdag og fest uten restriksjoner. Denne høsten hadde vært preget av ekstra mye usikkerhet og ekstremt høye skuldre dersom vi skulle planlegge et stort bryllup oppi alt sammen. Samtidig er det jo litt sårt når en slik dato kommer og går, og ikke minst at det er et helt år igjen å vente! Vi skal drikke champagne, som sist, og så skal vi skåle for hvor heldige vi er, tross alt, og for det fine som ligger og glimter i det fjerne.

– Spise varmende, mettende mat på hustrige høstkvelder.

– Begynne på et nytt dataspill – så lenge det ikke er for nytt, for da klarer ikke maskinen min å kjøre det, hahahuff. Kanskje det blir The Witness, fra 2016? Det ser så lyst og fargerikt ut, det bør passe bra når det er bekmørkt utenfor vinduet!

– Bake eplekake. Omnomnom.

– Tilbringe ei helg sammen med familien for å feire at foreldrene mine har vært gift i 40 år! Det står det respekt av, og jeg gleder meg!

– Se den nye Bond-filmen på kino.

– Gå på galla på Det norske studentersamfund, som i gamledager! Hvert fjerde år er det såkalt grisefest, hoho, til ære for foreningens høye beskytter, Hans majestet den gyldne gris. Altså, hele opplegget er så morsomt, og jeg er så glad for at dette blir noe av. Det er tross alt en tradisjon som går over 160 år tilbake i tid! I høst er det dessuten 50-årsjubileum for Chateau neuf, der studentersamfundet holder til, og dette blir min 13. galla, muaha, så her ligger alt til rette. Jeg skal iføre meg en fotsid vintagekjole og lange hansker, og Jonasflotte skal ikle seg smoking, og så blir det fest!

– Kose meg med fjerde og siste sesong av The Good Place på Netflix. På Disney+ har jeg lyst til å se Only Murders in the Building, tror jeg?

– Kanskje stikke langt inn i skogen, til selveste sætra, og nyte lukta av gran og lyden av stillhet.

– Ta en runde i noen bruktbutikker og prøve å finne ei ny veske, ettersom den jeg bruker nå, snart går i oppløsning.

– Tenne lys når kveldsmørket kommer snikende.

– Feire at Norsk vinkelnerforening er 30 år! Jubileet var egentlig i fjor, men det måtte selvfølgelig utsettes – og fordi hele denne pandemien har vært som en forbudstid for bransjen, blir det nå prohibition style-tema på den store festen! Lurer på hvor mange frynser, fjær, perler og andre 1920-tallsreferanser jeg klarer å få med i antrekket mitt?

– Være litt bevisst på at den sosiale utholdenheten trolig må trenes opp igjen, og passe på å legge inn litt tid til å henge hjemme og hente meg inn etter store tilstelninger med nye folk.

– Drikke rødvin fra Rhône i Frankrike, som smaker høst.

– Besøke nye Eldorado, som er blitt eportsenter. Fett.

– La blomstene på balkongen stå en stund til, selv om sesongen egentlig er over, og etterhvert bytte dem ut med ei lysslynge. Den forrige sluttet å fungere etter to sesonger, men nå har vi skaffet en ny, for balkonglys er så koselig!

– Prøve å bli vant til at man kan omgås og bevege seg rundt som vanlig igjen, og høre om venner vil komme på middag, drikke kaffe eller ta en øl midt i uka. Det føles som en enorm luksus.

Seee på alle de planene, da! For en fryd! Jeg håper vi alle har en skikkelig fin oktober foran oss, for det har vi sannelig fortjent. Hva ser du fram til denne måneden?

– – – – –
In other words: My plans for October! Our first month without restrictions since March 2020 – no wonder I’m excited. For an English version, please use the translation widget.

The new normal

Postet den 27. september 2021 av Synne Cinnamon

«Velkommen tilbake til hverdagen», sa Bent. Han hadde tydelig klump i halsen, og hos meg trillet tårene. Etter mer enn 560 dager og 200 pressekonferanser kom meldingen om gjenåpningen av landet og slutten på restriksjonene. På fredagen gikk jeg rundt og prøvde å ta det innover meg, men det var ikke lett. Dette er surrealistisk og stort!

På lørdag, litt før klokka tre, tok jeg min siste kollektivtur med munnbind på. Det var strålende sol da jeg gikk av bussen, og jeg var sååå glad for å kunne ta av meg det hjemmesydde tøymunnbindet, én gang for alle!

(Jeg har brukt munnbind i gjennomsnitt hver eneste dag i over et år. Tenk om jeg hadde visst at det var slik det skulle bli, da vi sydde våre egne tøymunnbind i fjor sommer? Jeg er faktisk glad for at vi ikke visste hva vi hadde i vente. Sånn er det forsåvidt nå også, nå som jeg endelig kan vaske dem en siste gang og legge dem vekk. Kanskje kommer jeg til å måtte finne dem fram igjen, men det vil jeg ikke tenke på nå. Nå fokuserer jeg på de gode nyhetene.)

Dette var altså på selveste gjenåpninsdagen, og da holdt jeg passende nok min første vinsmaking siden i fjor, i et 60-årslag. Vi var en liten og veldig fornøyd gjeng som hadde bobler i glassene da klokka slo fire, og vi skålte og klemte, og det var et så fint øyeblikk. Gleden og lettelsen er enorm.

Nå fjernes skilt og klistremerker med avstandskrav og antallsbegrensninger – det er omriss og limrester på dører og vinduer over hele byen. Sperrebåndene på bussen er borte. Nå kan kaféer og restauranter ta i bruk den andre halvparten av møblene sine, som har stått stuet sammen på bakrommet i evigheter, og de trenger ikke lenger ha bordservering, så vi kan begeve oss fritt rundt i lokalene. (Lørdag ettermiddag kjøpte jeg en øl i baren for første gang siden mars 2020!) Utesteder kan åpne dørene, folk kan innta dansegulvene, og mange langtidspermitterte får endelig begynne på jobb igjen. Stabler med esker fulle av munnbind blir dyttet langt inn på lageret. Det blir mulig å hoppe på trikken eller stikke innom butikken uten å tenke. Serveringssteder kan få vanlige åpningstider, konsertsteder kan børste støvet av utstyret sitt, og på kinoene kan alle seter brukes. Snart vil det dukke opp diverse kulturarrangement, innendørs, uten påmelding i forkant. Spontaniteten vender tilbake. Nå våkner byen til liv for alvor. Det er veldig uvant, men det er så godt.

Jeg vet at vi ikke er ferdige med pandemien, hverken her eller i andre deler av verden, men jeg vet også at vi må lære oss å leve med dette viruset. Jeg vet at noen ikke føler seg helt klare for en hverdag uten restriksjoner, og det er helt greit – vi tar dette i vårt eget tempo, hver og én. Samtidig er det mange som har levd tilnærmet normalt i lang tid allerede, og noen har vært så heldige at de nesten ikke er blitt berørt av pandemien i det hele tatt. Nå jevner det seg ut, nå går det seg til, nå ser vi framover, nå skal vi sammen finne fram til den nye normalen. Jeg håper det blir bra. Jeg håper vi slipper store tilbakefall, flere innstramminger og nye mutanter, men jeg tar ingenting for gitt. Det føles helt uvirkelig at vi nå kan leve som vi gjorde før, men når myndighetene og helsevesenet sier at det er trygt å gjenåpne helt, så regner jeg med at de har rett i det. De sier liksom: «Vi tar over nå, vi har kapasitet til å takle eventuelle nye smittebølger. Dere har gjort nok, takk for hjelpen, nå kan dere slappe av.» Det er en tung bør som nå er blitt løftet vekk fra skuldrene våre, og vi har båret på den veldig lenge. Da er det ikke rart om vi ikke klarer å rette opp ryggen med det samme.

Jeg var ikke ute på noe tettpakket dansegulv på lørdag, og jeg har ikke tenkt meg utenlands i år, og jeg trenger nok litt tid på å omstille meg. Dette har vært en stor og langvarig påkjenning, og man rister ikke av seg sånt over natta – det er tross alt halvannet år siden sist vi levde som normalt. Det har satt spor, psykisk og fysisk. (Huden på hendene og i ansiktet kommer i hvert fall til å bære preg av pandemien en stund til, hahahuff.) Husker vi egentlig hvordan ting pleide å være, for viruset kom? Jonasflotte og jeg har vært strenge med oss selv gjennom hele denne perioden, for vi har vært vårt ansvar bevisst, og jeg er stolt over innsatsen vi har lagt ned. Jeg er stolt av hele Oslo, egentlig, og av alle som har bidratt i dugnaden og holdt ut hele veien. Vi har ofret oss for de sårbare og for fellesskapet, og det fortjener vi honnør for, alle sammen. Jeg kan se tilbake på denne tida og vite at jeg gjorde det jeg kunne. Det var ikke lett, men det var det eneste rette, og jeg klarte det. Vi klarte det.

Tenk at målstreken er nådd og at hverdagen venter. Jeg tør nesten ikke tro det, men det virker faktisk som at det er sant. Herlighet, er det over? De sier det er over.

Gratulerer med gjenåpningen, alle sammen! Hipp hurra!

– – – – –
In other words: Norway officially reopened completely on Saturday. I could take off my mask and not put one back on, and things are supposed to go back to normal now. Unreal! For an English version, please use the traslation widget.

From my camera roll

Postet den 23. september 2021 av Synne Cinnamon

Kameraet mitt er fast inventar i veska, og jeg knipser bilder med jevne mellomrom, men glemmer ofte å dele dem. Det er jo litt dumt, så her kommer en samling fotoverdige småting fra den siste måneden!

Fine farger på en slags liten sommerbod nede ved Akerselva.

(Boden var stengt for sesongen da jeg gikk forbi, og den blir vel fjernet etterhvert, men jeg syntes den var morsom!)

En hyggelig uteplass og en dekorativ sykkel i nabolaget vårt.

(Dette bildet ble tatt 2. september, og da var det fortsatt helt grønt ute, men nå begynner høstfargene å dukke opp overalt!)

Gratis druer (!) fra en hage i nærområdet!

Jeg tok med meg noen små klaser, og de var så godt som uspiselige, hoho, men det var stas å smake.

Et fint spir på et stabbur, fra en av sensommerens runder med stolpejakt.

Kaffe, te og kake med venninner, på en helt vanlig hverdagskveld. Fy søren, det er så godt å kunne omgås igjen.

Brillene mine etter at jeg hadde sett på Disneyfilm, haha! Dere vet jo at jeg er en sånn en som gråter, og her går det så tårene spruter!

Stemningsfullt septemberlys ved Slurpen.

Fin utsikt fra Hansakollen, som var målet for en søndagstur i Marka.

La oss også ta en titt på årets utgave av Oslo kulturnatt! Jeg var ferdig på jobb halv sju, og etter en rask middag og en kaffekopp var jeg klar for en liten runde. Jeg begynte med en flott Ulf Nilsen-utstilling på Det italienske kulturinstituttet…

…og fortsatte med selveste Høstutstillingen, der det var gratis inngang denne kvelden…

…og gikk til Litteraturhuset etterpå, for å ta en øl og en pust i bakken…

…og ruslet så ned langs Slottsparken og over St. Olavsplass, forbi fin pynt i gatebildet…

…og stakk innom Unge kunstneres samfund, som hadde Dominique White-utstilling og kveldens beste kjøp-en-button-for-30-kroner-og-få-en-øl-på-kjøpet-tilbud i baren, som jeg selvfølgelig benyttet meg av…

…og gikk så via Fagerborg, der platesjappa Baklengs hadde gatefest!

(Jeg har ikke sett så mange folk på ett sted siden før pandemien, og det var veldig rart, men nå er vel de fleste fullvaksinerte, og det var jo utendørs. Vi skal da venne oss til folkemengder igjen etterhvert? Trengsel er helt normalt i en by, særlig i Norges største, men dette var fryktelig uvant å se. Det var for øvrig skikkelig fint å høre surret av stemmer og kjenne bassen i brystet – det var leeenge siden sist. Jeg ble ikke værende, jeg ruslet hjem, men det var en fin avslutning på kulturnatta for min del!)

Vi fortsetter med hverdagsgleder, i form av klatrende, rødmende villvin på et gjerde.

Så har vi luksusversjonen av spillet Thimbleweed Park, som endelig kom i posten!

Dette spillet har vi fulgt helt siden vi støttet Kickstarter-kampanjen i 2014, og vi har hørt på podcasten gjennom hele utviklingen, og jeg har faktisk bidratt med boktitler og tekst som finnes i selve spillet, og jeg har selvfølgelig rundet det i hard mode, høhø, og nå har vi det rent fysisk, med masse ekstra greier, i en boks som er signert av Roy Gilbert og Gary Winnick. Fy søren, så fett!

Nå runder jeg av med et bilde fra i dag, tatt for bare en drøy time siden.

Det ble plutselig stålende sol nå i kveld, og jeg som trodde at balkongsesongen var over for i år, rakk et kapittel og et glass vin der ute før sola gikk ned. For en bonus! Skål!

– – – – –
In other words: A collection of photos from September so far. Nothing more, nothing less, haha. For an English version, please use the translation widget.

This week in a list

Postet den 14. september 2021 av Synne Cinnamon

God tirsdag! Her var det elleve grader da vi sto opp i morges, og det begynner å gulnes utenfor vinduet mitt, men himmelen er høy og blå, og jeg gleder meg til å gå ut i den friske lufta om ikke lenge. Først tenkte jeg å lire av meg ei liste, hoho!

En god nyhet: Rødgrønt flertall! Regjeringsskifte! Endelig!

En dårlig nyhet: Jeg må kjøpe meg ny PC. Nå kan jeg ikke utsette det lenger. Den jeg sitter ved, min kjære laptop, har allerede skrantet i to år. Den er ti år gammel, så den har gjort en real innsats, og nå må den faktisk byttes ut. Sukk, da står jeg foran en langvarig og kostbar og krevende prosess, men det kommer til å bli så bra til slutt, for da kan jeg spille de nye spillene som denne maskinen strever med! Jeg har som mål å kjøpe en ny følgesvenn før jul.

(Det er vel helt feil dramaturgi med den gode nyheten før den dårlige? Det tenkte jeg ikke på, men såpass tåler vi, og så følger vi opp med noen solsikker fra en rusletur tidligere i måneden.)

Et antrekk: I dag har jeg tatt fram knestrømpene for første gang denne høsten! Knestrømper og korte skjørt er en klasisk septemberstil for min del, og så har jeg på meg en topp med et nerdete sitat.

En matplan: Couscous med ovnsbakt grønnkål og kokosflak, en uventet og supergod kombinasjon fra Heidi Swanson. Det blir dagens middag.

En vinplan: I morgen skal jeg hente denne, som jeg måtte kjøpe etter å ha smakt den på pressesmaking. Jeg er glad jeg bestilte den ganske raskt, for det finnes visst ikke så mye av den. Her er omtalen fra innlegget mitt om gode nyheter på Vin og vegetar:

Klein Chardonnay R 2019
Litt morsomt navn på denne tyske vinen – klein wein, liksom! Uansett, jeg lot meg imponere av denne, og den er visst allerede i ferd med å bli utsolgt, så jeg var nok ikke alene. Dette er altså en chardonnay fra Tyskland, noe man ikke forventer, men her blir det store tyske potensialet tydelig. Vinen er mineralsk, kjølig og fyldig, med smak av lime og røstet korn. Lang, behagelig og interessant. Dette lover godt for framtida.
Partiutvalget (kategori 4), 240 kroner, polnummer 13375301

En ting jeg gleder meg til nå: Å bo på hotell med familien og feire mine foreldres 40 års bryllupsdag i oktober. Jubileum og jubalong!

(Jeg gleder meg også veldig til den dagen vi kan gjenåpne helt og slippe resten av restiksjonene, selvfølgelig, men det sier seg selv.)

En ting som irriterer meg nå: At Nordea driver og bombarderer meg med brev, eposter og tekstmeldinger om en eller annen pensjonskonto jeg ikke har bedt om og ikke har overskudd (hverken mentalt eller økonomisk) til å tenke på. Jeg har prøvd å melde fra om at jeg ikke vil ha flere oppdateringer, men det hjelper ikke? Kanskje pensjon ansees som så viktig at man ikke bare kan reservere seg mot sånt? Jeg har i hvert fall mer enn nok med her og nå, jeg orker ikke tenke på eller spare til en hverdag som ligger 30 år fram i tid. Jeg er iallfall vant til å ha lite penger, så jeg får satse på å bli landets gladeste minstepensjonist, hoho.

Mitt siste utemåltid: Jeg spiste mandagens middag med to venner på Casa Matta, en nyåpnet nabolagsrestaurant på Frogner. Skikkelig god pizza!

Mitt siste kjøp: Jeg klikket hjem et par Ecco-sko i går, for det er høstsalg hos Footway. Skoene har goretex-overflate, så jeg håper at de blir kjekke å ha når regnet kommer tilbake.

Det første jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette innlegget: Stille gulvklokka i stua, som nylig slo tolv. Den sakker omtrent to minutter i på ei uke, og det er virkelig ikke verst når den tross alt er tre hundre år gammel! Jeg fikk den etter morfaren min, så det er ei bestefarklokke i ordets rette forstand, og jeg er så glad i den.

Det var det som falt meg inn i dag! Håper dere får ei fortsatt fin september-uke!

– – – – –
In other words: Stuff I’m thinking about this week. Please use the translation widget for an English version.

My September

Postet den 2. september 2021 av Synne Cinnamon

Hei, september! Overgangsperioden mellom sommer og høst pleier å være fin hvert år, og jeg håper dette ikke blir noe unntak. Jeg skal gjøre mitt for å bidra positivt, i hvert fall!

Blant annet har jeg planer om å…

– Nyyte det fine sensommerværet som endelig kom. I går kveld spiste vi middag på gresset i sola, og jeg tror det er spådd mer enn tjue grader i Oslo de fleste dager den neste uka. For en glede!

– Se Monsters at Work på Disney+, og ta fatt på den nye, siste sesongen av Grace&Frankie på Netflix. Håper de avslutter serien på en god måte. (Oppdatering: Det var visst bare noen episoder som kom nå, og så kommer resten neste år.)

– Krysse fingrene for at smittetallene ikke fortsetter å stige, og at myndighetene har rett når de sier at vi kan nærme oss nye letterlser og den såkalte nye normalen mot slutten av måneden. En hverdag uten restriksjoner låter som en utopi! Det hadde vært så godt å kunne ta tøymunnbindene ut av veska og ikke legge dem tilbake, å kunne planlegge noe langt fram i tid, å kunne hoppe på trikken eller bussen uten videre, å få slippe den evige uvissheten. I løpet av september vil i hvert fall vi og de fleste vennene våre her i Oslo bli fullvaksinerte, så dette går definitivt framover!

– Ta en dag på Tusenfryd, slik vi pleier å gjøre om høsten.

– Holde vinsmaking i en bursdag, for første gang siden før pandemien. Det blir stas!

– Jobbe i tebutikken. Jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 6, 8, 15, 17, 24 og 29! Dessuten er jeg på plass fra klokka ti til seks på to av månedens lørdager, den 11. og den 18. september, og fra klokka ti til to på alle månedens torsdager. Det er mange anledninger til å komme innom og hilse på, med andre ord!

– Plukke ut noe spennende fra det rikholdige programmet til Oslo Kulturnatt, fredag 17. september.

– Gå ut og spise med venner. Det føles som en enorm luksus! Jeg er også blitt invitert til en bursdagsøl, og til en kaffe, og dessuten blir det middag med jobben, og det er dermed FIRE sosiale sammenkomster i kalenderen min i skrivende stund? Ikke til å tro!

– Lese videre i, og fortsette å le høyt av, den første boka i Bartimaeus-trilogien.

– Finne fram lengre kjoler og skjørt, topper med trekvart arm og litt tykkere cardigans. Snart er det kanskje tid for knestrømper også? Denne perioden er så morsom i klesveien, synes jeg!

– Bake plommekake, røre tyttebær og plukke epler i hagen utenfor blokka. Jeg har aldri likt uttrykket «markens grøde», men jeg vil gjerne innta alt sammen.

– Markere Talk Like a Pirate Day, den 19. september, ved å kle meg og snakke (og muligens drekke?) litt som en sjørøver.

– Glede meg over de første gule og røde bladene som dukker opp på trær og busker.

– Ta opp igjen brettspilltråden fra før sommeren, og gyve løs på et nytt TimeStories-scenario. Vanskeliiiiig!

– Spise rotgrønnsaker etterhvert som de norske, ferske godbitene dukker opp i butikkene.

– Gå på kino for å se Dune! Her snakker vi storsalen på Colosseum, altså… Dessuten lurer jeg på om The Middle Man kanskje kan være noe for meg?

– Hente framkalte bilder fra ferien. De siste fire årene har vi tatt én rull med analog film hver sommer, og det blitt en veldig hyggelig tradisjon. Jeg gleder meg til å se årets utvalg av over- og undereksponerte, ufokuserte og kjempesjarmerende sommerminner, haha!

– Stikke ut i marka og lage mat på stormkjøkkenet.

– Håpe på få bivirkninger etter min andre vaksinedose, som jeg faktisk fikk tidligere i dag! Hipp hurraaaa!

Jeg er klar, september. Håper du er snill med oss.

– – – – –
In other words: My plans and wishes for September! For an English version, please use the translation widget.

nudge

Postet den 15. august 2021 av Synne Cinnamon

Puh, det tar på med oppstart etter ferien! Det krever jo litt tid å bli vant til tidlige morgener og høyere tempo, slik er det allid, men i år var det i tillegg som å møte på en vegg av stigende smittetall, stor usikkerhet, antallsbegrensninger og avstandskrav, håndsprit og tøymunnbind. Det er fortsatt «ikke reis med mindre du må» som gjelder på kollektivtransporten her i hovedstaden, med påbud om munnbind hvis man ikke kan overholde meteren, så selv om jeg kun tar bussen til og fra jobb, er det nok til at vaskemaskinen går i ett sett og at pandemien blir framtredende i hverdagen. Det er slitsomt, men det er i hvert fall myyye bedre enn det var før gjenåpningen begynte, så jeg klager ikke! Jeg trenger litt mer tid til å finne rytmen, bare, litt mer tid til å hente inn søvnunderskuddet og få rutinene på plass. Jeg har trolig tatt på meg litt for mye frilansjobb denne måneden, men jeg prøver å være flink til å slappe av og lade batteriene når jeg har litt tid å avse. Nå ville jeg egentlig bare stikke innom her og legge igjen et lite livstegn, ettersom jeg har nok en travel uke foran meg, og så håper jeg at det står bra til med dere som leser! God søndagskveld fra et Oslo som lukter helt nydelig etter siste skur med sommerregn!

– – – – –
In other words: Just a little update, since I’ve taken on a bit more work than I should have this month, and since the pandemic is still very much a part of our everyday life in central Oslo, and I need some more time to find my rhythm after the summer holidays. For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Current