Hei, alle sammen! Hvordan ble 17. mai i år? Jeg har hørt mye forskjellig fra ulike steder, og det var vel egentlig ingen som hadde en normal feiring, men her i Oslo hadde vi det i hvert fall fint etter forholdene.
Vi sto opp relativt tidlig og heiset flagget på balkongen, over en regnvåt by…
…og gjorde oss klare med NRK i bakgrunnen, slik vi alltid gjør.
I år konstruerte jeg en slags 17. mai-sløyfe her hjemme, for jeg tror alltid at jeg har, og så har jeg egentlig aldri. En blomsternål kjøpt til en kostymefest for tre år siden, litt rødt silkebånd fra jul og litt blått gavesnøre, det gjorde susen! Selvgjort er …velgjort?
Kreasjonen fikk pryde en av min mors gamle kjoler, som hun brukte før jeg ble født, og som jeg er så glad for å ha i min garderobe. Jeg var fornøyd med årets antrekk, og sjeleglad for å ha en anledning til å pynte meg!
Jonasflotte hadde også tatt på seg finstasen, med slips i passende farger.
Vi var altså hos venner på besøøøøøk, for første gang på månedsvis! Vi var sju stykker (fire enheter) samlet, fordelt godt utover i ei romslig stue. Vi holdt avstand og ventet på tur når vi skulle forsyne oss av koldtbordet, som alle hadde bidratt til, og vi spiste og drakk masse godt. Klassisk 17. mai-frokost, med andre ord!
Etterhvert ble det kaffe og bakst, som seg hør og bør. Vertinnen hadde laget både sjokoladekake og smørkjeks, omnomnom.
Hun var for øvrig også pyntet til fest, i en drakt hun hadde kjøpt til spottpris på bruktbutikk. For et funn!
Det er ikke så mye mer å fortelle, egentlig, for det høljet ned hele dagen, så vi beveget oss aldri ut.
Det var forsåvidt heller ikke planen, for man kan jo ikke omgås for mange, og det skjedde jo ingenting i byen – så om en 17. mai måtte regne bort, var det jo greit at det var denne. Noen vanlig feiring ville det jo ikke blitt uansett, men en fin feiring ble det!
Nå tenkte jeg at vi kunne se tilbake på tidligere nasjonaldager. Vi tar en titt i denne bloggerens rikholdige arkiv! Jeg har ikke alltid valgt å rapportere fra dagen, for det føles ganske monotont når den ofte ser relativt lik ut, men vi tar en liten tidsreise likevel. Vi begynner bakerst, for elleve år siden!
I 2010 feiret jeg i Oslo for andre gang, tror jeg. Innlegget fra den forrige bloggens første år så slik ut, og undertegnede så ut som følger da hun snakket i telefonen, for da ble hun av en eller annen grunn foreviget. Hei på deg, 22-årige Synne!
I 2011 så innlegget på den gamle bloggen slik ut, og Søstrene Suse så sånn ut:
I 2012 var jeg bakfull på 17. mai, hahahuff. Jeg deltok nemlig på Studentersamfundets grunnlovsgalla kvelden før, og det var den første etter 22. juli-terroren, så det var så mye snakk om solidaritet og samhold, og sååå mange tårer, at jeg drakk litt fortere og litt mer enn jeg burde gjort. Sånt skjer, men det var skikkelig kjipt at det gikk utover dagen etter, selveste nasjonaldagen, så jeg sverget at det aldri skulle skje igjen – og det har det heller ikke gjort. Jeg er for glad i 17. mai til å ville risikere noe sånt igjen. Jeg har ingen bilder av meg fra dette året, og på den gamle bloggen ble det bare en liten rapport i form av innledningen på dette innlegget om Instagram! (Gøy å lese ni år senere, hoho.) Jeg tok i hvert fall et par bilder av byen, som var stappfull av folk og pyntet til fest!
I 2013 hadde jeg «flyttet for meg selv» her på den nye bloggen, og så bodde jeg i Paris! Jeg publiserte et lite innlegg om morgenen som så slik ut, og jeg har ikke noe ordentlig bilde av meg fra dette året heller, men lunsjen litt senere – med to andre norske frøkner – besto av vafler og bobler!
I 2014 var jeg tilbake i Oslo, og stooorkoste meg. Innlegget fra feiringen så slik ut, og selv så jeg slik ut! (Her hadde jeg altså begynt å vise fram favorittkjoler på bloggen, hoho.)
I 2015 var hele mai måned en eneste lang fest, skal vi tro dette innlegget, der også 17. mai er med – og jeg så slik ut!
I 2016 bodde vi i London, og familien min kom på besøk for å feire 17. mai med oss! Innlegget fra dagen finnes her, og jeg så sånn ut, i denne kjolen!
I 2017 bodde vi i Lillestrøm, og trivdes ikke så veldig godt med det, så vi dro inn til Oslo for å feire. Dette året har jeg få bilder fra, jeg har egentlig bare noen ord i dette innlegget, pluss noen få bilder fra vennefrokosten og dagen i byen, som dette.
Antrekket var det samme som i 2013, og på Instagram så jeg slik ut.
I 2018 hadde Jonasflotte og jeg endelig kjøpt oss leilighet sammen, og nettopp flyttet inn, men vi rotet fram klær og sko fra diverse pappesker, og dagen forløp slik! Jeg husker at jeg ikke orket å legge ut noe bilde der ansiktet mitt syntes, fordi jeg følte meg så håpløst stygg, men jeg gjør det nå, for jeg jobber jo stadig med de tankene der.
I 2019 kunne vi endelig ha 17. mai-frokost hos oss igjen, etter mange år i trange leiligheter, utenbys eller utenlands. Jeg fortalte litt om feiringen og følgene i dette innlegget, men tok ikke så mange bilder, fordi jeg var opptatt med å være vertskap og sablere sprudlevin, haha. Antrekket var det samme som i 2015, og ifølge Instagram så jeg slik ut!
I 2020 var det unntakstilstand, så vi gjorde noe helt nytt. Noen husker kanskje fjorårets feiring på fjorden med familien? (Håhå, fire f-er i følge!) Den så slik ut, og jeg så slik ut!
Det er rart (les: deprimerende) at det ikke bare ble ett år preget av pandemi, men to. Nuvel, sånn er livet, og neste år blir det forhåpentligvis folkefest som vanlig!
Sånn, det var tolv år til sammen, og det ble mye Synne i monitor, men det har jeg godt av iblant, haha. Nå har jeg brukt over to timer på dette innlegget, for jeg undervurderer stadig hvor lang tid det tar å lete fram linker og bilder, så nå er det på tide å la mimringen ligge. Uansett er det et privilegium å ha et slikt arkiv å kunne rote rundt i, og ikke minst så mange flotte feiringer å se tilbake på!
Nå vil jeg ønske dere en fortsatt fin mai måned! Jeg sitter med litt for mye jobb i disse dager, så det kan hende det tar litt tid før vi høres igjen, men jeg håper dere har det bra, forholdene tatt i betraktning!
– – – – –
In other words: A look back at all my Constitution Days on the blog! Please use the translation widget for an English version.
Man kan lese mer om Ole Høiland i norsk biografisk leksikon, og her kan man finne forslag til hvordan man legger opp en tur til skjulestedet hans. Vi valgte riktignok en alternativ rute, ettersom vi unngår kollektivtransport og bor på Carl Berner – vi syklet først opp til Årvoll, og det tok omtrent en halvtime. Der parkerte vi syklene og gikk via Isdammen, et lite, lokalt vann der det ble sanket is i gamledager, og der mye gammelt utstyr fortsatt står framme til pynt.
Så fortsatte ferden inn i selve skogen, blant annet forbi den såkalte kastesteinen. På skiltet sto det at vandrere og reisende langs veien alltid har kastet stein eller pinner på den, fordi det skal bringe lykke.
Vi kastet hver vår stein på den, så klart – litt ekstra hell kan komme godt med når vi etterhvert skal legge denne hersens pandemien bak oss.
Etter en liten halvtime var vi framme ved hula!
Etter en liten rast benyttet vi naturligvis anledningen til å lete litt etter ransutbyttet. Deler av det ble aldri funnet, og det sies at Ole Høiland gjemte det i området! Vi fant ingenting, og det overrasket ingen, men det var faktisk litt spennende likevel, hoho.
Da vi ble gjenforent med syklene våre, var det selvfølgelig en fryd å kunne fare nedover alle bakkene vi tidligere hadde tråkket oss oppover – vi kunne trille helt hjem.
