Summer in winter

Postet den 19. februar 2014 av Synne Cinnamon

Snøen kom tilbake!
Himmelen var hvit da jeg gikk til jobb i dag. Da jeg gikk hjem var bakken blitt hvit, den også.

Personlig er jeg ikke hverken overrasket eller forarget – jeg er jo intenst glad i snø, og jeg hadde ikke forventet at våren skulle komme midt i februar. Likevel var det fint med et vårlig avbrekk; det var herlig å høre fuglesang igjen, og det var godt å kunne gå uten lue, og det var kjekt å slippe smeltevann på gulvet i gangen. Nå er vinteren kommet igjen. Det var gøy så lenge det varte, og jeg er like glad.

Jeg ser slik på det: Uansett hvor i landet man bor, og uansett hvilke midlertidige avvik som oppstår på værkartet, må man før eller siden forsone seg med vinteren. Dette er Norge. Vinteren vår er lang og mørk og kald, og det er helt naturlig, og det gjør at vi setter ekstra stor pris på sommeren når den kommer tilbake. Hvis man omfaver alle årstidene og fokuserer på de positive sidene ved hver av dem, kan man være fornøyd året rundt.

Dessuten kan man jukse litt, ved å overføre noen typiske sommerting til den kalde årstida!

Iblant vil man bare ha sol og varme, selv om det fortsatt er vinter. Her er sånt som hjelper.

– Smoothie til frokost

– Friske, fargerike blomster på bordet

– Daglige rusleturer (frisk luft og dagslys gjør så godt hvis man er litt vinterdaff!)

– Grønn te

– Sommerkjole, bare med en varm cardigan over og tykke strømper under

– Lette middagsretter som pastasalat og laksepai

– Iskrem til dessert

– Å bla i bilder fra sommeren i fjor

Jardin des plantes, Paris, juni 2013

– Å skru på alle lysene i leiligheten når man står opp om morgenen, for å lure kroppen til å våkne

– Picnic på stuegulvet

– Sosiale planer etter klokka seks om kvelden (det er ikke for sent å gjøre noe selv om det er mørkt!)

– Iskaffe

– Pastellfargede klær

– Musikk man har hørt på om sommeren og forbinder med sol i øynene og smaken av jordbær

– Rosévin

– Tanken på at vi om noen måneder kan gå ut kun iført bomullskjole, sandaler og et stort smil

Åh, deilig! Hva om alle deler sine beste triks?

Hva gjør du for å skape sommerstemning om vinteren?

– – – – –

In other words: Winter in Norway is long and cold and dark. I really love this time of year, and I embrace all the different seasons, but sometimes you get a sense of spring and you just want to speed nature up. Here’s a list of things that can help us feel better when we long for summer in the middle of winter. Smoothies for breakfast. Fresh flowers on the table. Daily walks (fresh air and daylight is so good for us!). Green tea. Summer dresses, worn with warm cardigans and tights. Looking at photos from last summer. Light dinners like pasta salad and salmon pie. Ice cream for dessert. Turning on all the lights in the apartment in the morning, to make it easier for the body to realise that the day has started even though it’s dark outside. Picnic on the living room floor. Social plans after six in the afternoon (it’s not too late to meet up just because it’s dark out!). Ice coffee. Paste coloured clothes. Music your usually listen to during the summer, that you associate with the taste of strawberries and being blinded by the sun. Rosé wine. The thought of being to able to leave the house in nothing but a sundress, some sandals and a big smile in just a matter of months. What are your best tricks for creating a bit of summer during the winter?

Graphic USA

Postet den 17. februar 2014 av Synne Cinnamon

Aller først må jeg takke så mye for de mange fine tilbakemeldingene på det forrige innlegget.
Her i kommentarfeltet, Facebook, på Twitter… Takk! Jeg setter så stor pris på dere som leser.

Nå skal dere få et lite boktips! (Mammutsalget begynner jo passende nok i dag!)

Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities er den fineste reisehåndboka jeg har sett.

Cicada har samlet et kreativt kollektiv bestående av kunstnere og designere, og de har fått presentere og illustrere hver sin by. Resultatet er personlig, fargerikt, variert og veldig inspirerende.

Graphic USA har alt man forventer av en reisehåndbok – lokalkunnskap og tips om overnatting, restauranter, kaféer, markeder, muséer, parker og annet interessant, pakket inn på en helt spesiell måte. Jeg har alltid likt reiselitteratur, og denne boka gir meg ekstra lyst til å dra på eventyr!

Jeg ga denne boka til kjæresten min. Vi har allerede reist ganske mye sammen, blant annet til New York, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi utforsker Amerika.

Anbefales for de som liker å reise, de som liker å drømme seg vekk og de som liker visuelt godteri.

– – – – –
In other words: I’d like to start by saying my sincere thanks for all the kind feedback on this post. Here’s a tip in return! This beautiful book is called Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities and was published by Cicada. It is the prettiest travel handbook I have ever seen! A creative collective of artists and designers were given a city each to present and illustrate, and the result is personal, colourful, varied and truly inspiring. I love daydreaming about my next adventure by reading travel literature, and this book is such a boost. I gave it to my boyfriend, as we have already travelled together quite a lot and visited New York once, and I wrote on the first page that I hope to explore more of the US with him. This guide is highly recommended for everyone who likes travelling and visual treats.

On body image and bravery

Postet den 14. februar 2014 av Synne Cinnamon

Iblant går jeg meg litt vill i mine egne følelser, og da hjelper det å skrive for å finne veien!

For noen uker siden sto jeg foran et helfigursspeil i godt lys, og hadde lyst til å ta noen bilder for å vise frem skjørtet jeg hadde på meg. Det er et stort, nydelig, lyslilla vintageskjørt som faller i bølger og gjør meg glad. Ved siden av speilet var det en døråpning, og i rommet innenfor satt det noen fremmede og snakket sammen. «En av dem kan stikke hodet ut», tenkte jeg, «og det ønsker jeg ikke».
Selv om jeg ble stående en stund og ingen der inne gjorde mine til å gå, var jeg redd for at noen skulle se meg. Redd for at de skulle tenke at jeg var forfengelig eller egosentrisk. Kameraet ble i veska. Dere vet fortsatt ikke hvor fint skjørtet er.

Det er ofte slik at selv om jeg vil vise dere et antrekk, så tør jeg ikke. Fordi jeg ikke vil at noen skal se meg ta bilder av meg selv, eller fordi jeg ikke vil at noen skal tro at jeg er selvgod fordi jeg legger dem ut på nettet, eller fordi at jeg ganske enkelt ikke føler meg pen nok. Det er synd.

Innbilsk, overlegen, overfladisk. Vi har mange ondsinnede ord å bruke om dem som stikker seg frem. Janteloven ligger i bakhodet og sier at ingen skal tro at de er noe. Hver eneste gang jeg deler bilder av meg selv her inne, er jeg nervøs. Selv om jeg vil vise frem klærne, ikke meg selv, synes jeg det er ubehagelig å tenke på at de som ser bildene, kanskje mener at jeg virker selvopptatt.

Så tar jeg meg i det. Hvorfor bryr jeg meg?

Det er som om vi mennesker har en innebygget frykt for å bli oppfattet som jålete og selvsentrerte. En grunntanke som går ut på at man ikke skal være tilfreds med det man ser i speilet, for da er man innbilsk og usympatisk. Denne tanken får oss til å avstå fra ting vi gjerne skulle gjort. Den får oss til å vifte vekk komplimenter med en brydd, avvisende kommentar. Den får oss til å sammenligne oss med andre i enhver sammenheng, og ikke minst til å etterstrebe et kapitalistisk, konstruert og uoppnåelig skjønnhetsideal, slik at våre egne attributter og egenskaper alltid kommer til kort.

Vi føler oss aldri fine nok. Det er så synd.

Jeg velger å tro at det ikke er meg det er noe galt med, men denne absurde forestillingen om at man ikke skal være fornøyd med seg selv. Dyktige damer som Marianne, Elsa og Haleigh har også skrevet om disse tingene, og viser at jeg ikke er alene.

Derfor vil jeg prøve å tenke annerledes. Jeg vil prøve å tenke som følger.

Jeg er fin nok. Jeg er tross alt helt ordinær. Det bør ikke være slik at man må være ekstraordinært pen for å kunne legge ut bilder av seg selv, og skjønnhet er dessuten en subjektiv oppfatning.

Jeg er fin nok. Jeg har tross alt både smilerynker og grå hår, som jeg har gjort meg fortjent til gjennom mange år med gleder og utfordringer, og som jeg omfavner.

Jeg er fin nok. Jeg er tross alt sunn og blid, og det er mye viktigere enn å være billedskjønn.

Jeg er fin nok. Jeg er tross alt den jeg er, og det er jeg helt alene om. Ingen ser ut akkurat som meg, og det er ingen svakhet, men en styrke.

Dette er tanker som burde være selvfølgelige, for hver og én av oss, men jeg tror at mange kan trenge en påminnelse innimellom. Slik er det for meg, i hvert fall.

Jeg skal vise dere skjørtet om ikke så lenge. Om jeg så må ta bildene i offentligheten. Jeg skal prøve å gi blaffen i hva folk måtte tenke. Jeg lover. For jeg er fin nok, og jeg vil være modigere.

Jeg er fin nok, for søren, og det er du også.

– – – – –

In other words:

Now and then I get kind of lost in my own emotions, and writing helps me find my way! A few weeks ago I was standing in front of a full length mirror, and I wanted to take some photos to show ye the skirt I was wearing. It’s this big, flowy, light purple vintage beauty which makes me really happy! However, next to the mirror there was a doorway, and in the next room there were some people I did not know. One of them might step out, I though, and I don’t want to be seen. I stood there for a while, and no one seemed like they were going to leave the room, but still I was afraid they’d see me. I was afraid they’d think I was vain and selfish. My camera stayed in my bag, and ye still don’t know how lovely the skirt is.

Oftentimes when I wish to show ye an outfit, I dare not do it. Because I don’t want people to see me taking pictures of myself, or because others might think I’m arrogant if I share the pictures online, or because I quite simply don’t feel pretty enough. I think that’s a shame. No one wants to seem superficial and self-centered. Every time I share a picture of myself here, I’m nervous. Even when I want to show ye a new piece of clothing, I fear that someone will think I’m narcissistic.

Why do I even care? It’s like we humans have an inner fear of being concieved as vain and egocentric. There’s this idea that we should not be happy about what we see in the mirror, because that means we are selv-loving and unsympathetic. This idea keeps us from doing things we want to do. It makes us dismiss compliments. It makes us constantly compare ourselves to others, and to today’s capitalistic, constructed and completely unattainable beauty ideal, so that we always feel inadequate. We never get to feel like we look good enough. It’s such a shame.

I choose to believe that I’m not the problem – the problem is this absurd impression we have that we are not supposed to be content with how we look. Talented women like Marianne and Haleigh show that I’m not alone. That’s why I want to change the way I think about how I look. I want to think like this.

I look good enough. After all, I’m absolutely ordinary. It should not be necessary to be extraordinarily beautiful in order to share photos, and furthermore, beauty is subjective. I look good enough. After all, I have smile lines and grey hair, which I’ve earned through many years of challenges and joys, and which I embrace. I look good enough. After all, I am happy and healthy, and that’s much more important than being pretty. I look good enough. After all, I look like myself, and I’m the only one. No one looks exactly like this, and that’s a strength, not a weakness.

These thoughts should be obvious for each and every one of us, but I still think we might need a reminder now and then. I know I do. I’ll show ye the skirt soon. Even if I have to photograph it publicly. I’ll try not to care about what people might think. I promise. Because I look good enough, and I want to be brave. I look good enough, blast it, and so do you.

After dark

Postet den 12. februar 2014 av Synne Cinnamon

Denne uka har jeg en del vakter i NRK, og det gjør meg ekstra oppmerksom på dagslyset. Når man tilbringer hele arbeidsdagen innendørs, blir man automatisk glad for de ekstra timene med lys som har kommet til siden vinteren var på sitt mørkeste!

I dag var det blekgrå himmel og enkelte flekker av blått over hodet mitt da jeg gikk fra jobb. Klokka var nesten fem, men refleksen lå fortsatt i lomma. Jeg trakk til meg lyset med hele kroppen.

Heldigvis er ikke dagen over når mørket faller, selv om det innimellom føles slik.
Om kvelden kan man gå ut og gjøre morsomme, hyggelige ting!

Som å delta i quiz på Kniven, en rockebule i sentrum.

Jonasflotte og jeg var et eget lite lag, og vi gjorde det ikke særlig bra, men det var gøy likevel!

Noen dager senere traff jeg ei god venninne over en kopp på Tea Lounge.

Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg synes disse lampene ligner mest på klaser med druer eller klynger av ballonger, men jeg synes de er festlige uansett!

En torsdagskveld forleden ble viet til importøl og arkadespill på åttitallsbaren Rebell.

Åh, Space Invaders for alltid!

Dessuten har man bakst, brettspill, filmer, bøker, musikk og alskens andre ting å more seg med når dagslyset svinner. I morgen skal jeg på kino, og det er som kjent en udmerket aftensaktivitet.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Mørke kvelder oppfordrer til kos!

– – – – –

In other words: The daylight lingers a little longer these days, but it’s still pretty dark up here in Norway, as summer won’t come around for a while yet. Luckily, the day does not end when darkness falls, although it sometimes feels that way! These are three things I’ve done lately, after dark: Participated in a quiz at a local rock and metal pub (my boyfriend and I were our own little team and didn’t do too well, but it was still good fun!). Had tea with a friend under lamps that looked like either grapes or balloons (I think they’re amusing either way). Played arcade games at an eighties bar. Space Invaders for ever! Then there are all the other lovely things we can do in the evenings, like bake or read or watch something or play board games. Tomorrow I’m going to the cinema, and that’s always a great way to spend a dark evening. I know I’ve said this earlier, but I still think it’s true: Darkness is nature’s way of encouraging us to do enjoyable things indoors!

Super simple banana pancakes

Postet den 10. februar 2014 av Synne Cinnamon

Man skal unne seg gode ting til hverdags også, synes jeg. En tilfeldig, mørk mandagskveld lyses opp hvis man tryller frem noe snadder! Ekstra kjekt er det med sånt som er lett og raskt og lage, og det er en bonus om man kan spise det med god samvittighet.

Forleden laget jeg noen små bananpannekaker som kveldskos, og disse oppfyller alle kriteriene!

Oppskriften er så enkel at det egentlig ikke er en oppskrift. Det er mer et tips.
Du trenger nemlig bare to ingredienser og ti minutter for å lage disse godbitene:

Superenkle bananpannekaker

1 banan

2 dl havgregryn

…og det er det! Mos bananen og bland inn havregrynene. Vips, så har du «pannekakerøre».

Du kan dessuten tilsette litt kanel om du vil (det vil jeg alltid, hoho). Man kan også smakssette disse pannekakene med andre ting, som litt sjokoladepulver, kokos eller kardemomme. Alt blir godt!

Finn frem en stekepanne og litt smør, skru på middels varme og form fire lapper.

Etter noen minutter på hver side blir de gyldenbrune og faste.

Da kan de stables og nytes!

Disse små pannekakene passer like godt som frokost, lunsj, kveldsmat og dessert, når som helst.

Spis dem som de er, ha på godt syltetøy eller unn deg selv litt iskrem ved siden av, slik jeg gjorde.

Med et ekstra dryss kanel, så klart.

Vel bekomme! Vi fortjener det!

– – – – –

In other words: I like everyday treats that are quick and easy to make, and if they’re tasty and quite healthy at the same time, that’s just a bonus. These super simple banana pancakes tick all the boxes! This is really more a tip than a recipe, as you only need two things: a banana and a cup of rolled oats. Mash the banana and mix it with the oats. Add some cinnamon if you wish (I always do!), or some cocoa powder or grated coconut or cardamom – everything works. Heat a pan to medium, add some butter and make four little pancakes. Cook them for a few minutes on each side until they are firm and golden. Then stack them and eat them! For breakfast, lunch, a snack or a dessert. Serve as they are, with some jam or with a bit of ice cream (and another little sprinkle of cinnamon, of course). Enjoy! We deserve it!

The Bangkok beat

Postet den 7. februar 2014 av Synne Cinnamon

Regnet kom og gjorde snøen til slaps. Ettersom både bakken og himmelen utenfor vinduet mitt er grå for øyeblikket, tenkte jeg at vi kunne ta en tur tilbake til varme, solfylte, fargerike Bangkok.

(Mitt forrige innlegg fra Bangkok ligger her. Det er greit å dele opp inntrykkene iblant, særlig når man får så mange av dem som jeg gjorde i denne store, travle, vennlige og varierte byen.)

Bangkok har voldsom biltrafikk hele døgnet. De aller fleste veiene har fire felt i hver retning, men det er likevel dårlig flyt og mange køer. Jeg valgte å gå ganske mye, for da ser man så mye mer!

Traséene er stort sett utstyrt med fortau, og det er plantet mye grønt rundt omkring.

Man ser forresten mye rart i trafikken, ikke bare biler og tuk-tuks. Man kan henge motor på så mangt, vet dere, som gamle rullestoler. Det er dessuten ingen grenser for hvor mange som kan kjøre på én scooter; kanskje er hele familien med, kanskje har man hunden på styret, kanskje sitter bestemor i en sidevogn man har sveiset på selv. Kan man holde følge med bilene, så er visst det meste greit.

Det går for øvrig også flere toglinjer gjennom byen, og togene er av den varianten man kan se i gamle filmer, med åpne luker hvor tøffe typer kan stå og følge med.

På fortauet kan man snuble over fine detaljer, som nedstøpte blomster og gullfisk…

…og vender man blikket opp, ser man at mange bygg har en garuda, Thailands nasjonalsymbol.

Andre er pyntet med drager eller har fått mer uoffisiell dekor.

Byen er naturligvis full av skilt med stilige tegn som man ikke forstår noe av. I tillegg dukker det opp skilt med latiske bokstaver og mer eller mindre klassisk påskrift.

Bussbilletter, internett og ekteskap på ett sted, til og med for aliens!

Storbyer skifter gjerne ham når dag blir til natt. Bangkok er intet unntak.

Da Jonasflotte og jeg så oss om i dette området, rundet vi et hjørne og oppdaget at noen viste en Terminator-film på storskjerm i en støvete bakgate. Ute-kino under åpen himmel er alltid kult!

Små boder og kjøkken serverer mat på gata, og det settes opp provisoriske uteserveringer overalt.

Man får kjøpt så mye godt og spennende!

På dagtid også, så klart. Lurer på om man blir lei av ananas om man jobber her?

Jeg benyttet anledningen til å spise masse fersk frukt og drikke kokosmelk rett fra kilden.

Det er viktig med forfriskninger når man er ute på vift i mange, mange timer!

Etter lang tid på beina er det fint å søke mot kanalene. Ved de gamle vannveiene er det frodig og kjølig, og langs bredden står husene tett i tett. Her bor folk tett på vannet, og man kan se dem fiske middag fra broene eller fire ned bøtter for å vanne blomstene. Tempoet er litt lavere langs kanalene i Bangkok, slik det har vært i mange generasjoner.

Tenk, så forskjellig deres hverdag er fra vår.

Det er så fint å se dagliglivet utfolde seg, synes jeg!

I Bangkok tilbringer folk mye av tiden sin utendørs, særlig de som ikke har kjøleanlegg i hjemmene sine. Kvinnene henger ut oppvasken ved veien. Mennene møtes i bakgården etter jobb. Skoleelever sitter på fortauskanten og gjør lekser. Varmen kan være utmattende, særlig for pelskledde firbeinte og søte småbarn, som gjerne slumrer i skyggen.

Bangkok kan være en slitsom by, men den har et stort, bankende hjerte, og en lærer å følge rytmen.

– – – – –

In other words: The rain came and turned the world grey outside my window, so I thought we’d go back to warm, sunny and colourful Bangkok! Like I’ve said before (here is the other post from Bangkok) the car traffic in this city is massive, and even with most roads being eight lanes wide (!), there are still tailbacks all the time. Among the cars there are tuk-tuks and scooters, often carrying a whole family, a dog on the handlebars and grandma in a sidecar which has been glued on. It seems as long as the thing can keep up with the cars, any rolling transportation is fine! There are also several train tracks that go through the city centre, and the trains on them are of the old variety where sturdy types are seen standing in the doorways. Anyway, I love exploring new places on foot! One has to be on the lookout for nice details like fish ponds, flowers and dragon decorations. I love fun signs abroad – notice how one place offers internet, bus tickets and «alien marriage»! I also like how the feel of a big city changes when the night falls. One evening stumbled on an outdoor film screening in a dusty alley! There are street vendors absolutely everywhere in Bangkok, selling all kinds of exotic temptations. I like buying lots of fresh fruit and drinking coconut milk straight from the source. It’s important to keep hydrated when walking around for hours on end! After a long time on your feet it is also a nice change to head down to the canals, where it’s cool and green. People live right on the water, and they can be seen fishing from the bridges and pulling buckets of water up from their balconies to water the plants. I love watching everyday life unfold around me. Imagine how different it is from our own. It is interesting to see that people here spend most of their time outside, because their homes are not air conditioned. As you can see they dry their clothes on the sidewalk, and school kids do their homework sitting on the curb, and the adults meet in the backyards after work. The heat is exhausting at times, especially for our furry friends and for little children, who are often seen slumbering in the shade. Bangkok can sometimes be a strenuous place, but the city has a big heart, and everyone learns to follow the beat.

Foodie

Postet den 5. februar 2014 av Synne Cinnamon

Jeg er så glad i mat! La oss utveksle noen oppskrifter!

Frokost, lunsj, middag. Kanskje kvelds hvis man føler for det. Det er en ganske klassisk ramme å operere innenfor, men mulighetene er jo uendelige. Inne-middager og ute-middager, hverdagsfrokoster og helgefrokoster, lunsj på kafé eller lunsj på farten. Mellommåltider, restefester, snacks, desserter…

Jeg blir rent sulten ved tanken på alt man kan kose seg med, og av å bla i mitt eget lille matarkiv.

Det myldrer av spennende oppskrifter der ute. I morsomme kokebøker, i familiens hemmelige dokumenter, på den vidstrakte verdensveven. Så mye inspirasjon, og så mange fristelser! Det blir nesten for mye av det gode; innimellom kan det være vanskelig å velge blant alle idéene.

Derfor vil jeg gjerne dele tre oppskrifter som jeg selv har fulgt og blitt veldig fornøyd med.

Aspargessuppe

Lasagne med spinat og sitron

Cake pops med sitron og lakris

Nå fikk jeg lyst til å lage alt igjen, for disse greiene blir så gode.

Før vi alle løper inn på kjøkkenet: Deres tur! Jeg elsker mattips, hoho!

Har du noen oppskrifter å anbefale?

– – – – – –

In other words: I love food! All kinds, all day. Breakfast every morning and in the weekend, lunch in cafés or one the go, dinners out or at home, desserts and snacks.. It makes me happy (and hungry) just thinking about all the things we can make and enjoy. Here are some photos from my personal food archives (and they make me hungry, too). When it comes to recipes, they are found everywhere, and sometimes it’s hard to choose between all the intriguing, tempting things. That’s why I’d like to share three favourite recipes which I’ve followed and been really pleased with: Asparagus soup, spinach lasagna and lemon licorice cake pops (this last one is in Norwegian, I’m afraid). These are all so good, and now I really just want to give them another go. However, before we all run to our kitchens, it’s your turn! I love cooking input. Have you any recipes to recommend?

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Summer in winter

Graphic USA

On body image and bravery

After dark

Super simple banana pancakes

The Bangkok beat

Foodie