Travel guide: Bangkok

Postet den 15. februar 2016 av Synne Cinnamon

Her kommer noen anbefalinger for dem som skal til hovedstaden i Smilets land!

(Dette innlegget hadde jeg helt glemt, om jeg skal være ærlig. Takket være Liora og Olivia, som begge har vært i Bangkok nylig, fikk jeg påminnelsen og oppmuntringen jeg trengte. Nå er det tre år siden jeg tilbragte to uker i Thailand, men det føles ikke slik, for landet gjorde et stort og varig inntrykk! Denne lille guiden er forresten basert på en tekst jeg skrev for nettmagasinet Oh Chérie i sin tid, og bildene er små fordi de ble tatt med det gamle kameraet mitt. Sånn, da er forklaringene overstått – nå til tipsene, hoho!)

Bangkok er en stor, variert og veldig livlig by. Her kan man utforske i dager og uker, og selv om noen deler av byen er preget av høyhus og åttefelts veier, er det mange strøk som har sjarm til tusen. Byen oppleves som en spennende blanding av tradisjonelle, orientalske verdier og vestlige impulser. Her finnes noe for alle!

Restaurant: May Kaidee Samsen
Uformell vegetarrestaurant med innholdsrik og spennende meny, som også tilbyr kokkeleringskurs og ta med-mat. Her kan man spise seg veldig mett for en rimelig penge. Alt de lager er godt!
33 Samsen Road

Severdighet: Wat Pho
Dette tempelområdet er Thailands kanskje aller mest storslagne samling helligdommer. Man kan gå rundt i timevis blant spir og kupler og statuer, og beundre utskjæringer og malerier og mosaikk som ikke er til å tro. Wat Pho representerer hele landets stolthet, tro og tradisjoner. Her finnes blant annet nasjonens beskytter, en liten Buddha-figur i jadestein, som kalles Smaragd-Buddha og har fått sitt eget tempel. Her kan man også beskue den liggende Buddhaen, som med sine 43 meter er blant de største. Wat Pho er overraskende og overveldende. Kle deg sømmelig (dekk til skuldrene og knærne) og sett av god tid!
Sanam Chai Road og Maharaj Road

Vintage: Markedet ved jernbanen
I en slags hall ved et gammelt jernbanespor ligger et lokalt marked hvor folk stort sett ikke snakker engelsk i det hele tatt, så uansett hva du spør om, sier de gjerne «same, same». Her fant jeg to flotte vintage-kjoler for en slikk og ingenting! Man må inn i markedshallen og trenge seg frem blant små, bestemte folk fra nabolaget, og det er varmt og tett og bråkete, og det finnes ikke prøverom, men man kan gjøre virkelige kupp. Dette stedet har ingen hjemmeside eller offisiell adresse, virker det som, men det ligger ved Nana Tower, rett ved de gamle jernbanesporene som krysser Sukhumvit Road, ved monorail-stasjonen Phloen Chit.

Severdighet: Blomstermarkedet
Et fyrverkeri av farger og lukter. Her samles flere hundre forhandlere blant butikker og boder og kjerrer, og forsyner hele Bangkok med blomster. Det florerer i små markedshaller, i smale smug, i kurver og tønner, på lasteplan. Blomster så langt øyet kan se og nesa kan fornemme. Alle typer du kjenner til, og alle du ikke visste at fantes. Her handles det døgnet rundt, men den beste besøkstida er tidlig morgen eller tidlig kveld. Man trenger ikke nødvendigvis kjøpe noe for å ha glede av blomstermarkedet. En opplevelse i seg selv!
Chak Phet Road og området rundt, ved Memorial Bridge

Lunsj: Gatemat
Bangkok er et Mekka for matentusiaster. En skikkelig smeltedigel av asiatiske kulturer og internasjonale kjøkkentradisjoner. Thailenderne liker å lage og spise maten sin utendørs, og man får kjøpt hva som helst hvor som helst på gata. Vel bekomme! Man trenger stort sett ikke å bekymre seg for hygienen – konkurransen er så stor at ingen kan risikere å servere dårlige saker. Ha det gøy med å gå gatelangs og utforske de bungnende bodene. Her er det både varmt og kaldt og vått og tørt å velge mellom! La deg friste av alskens friske frukter og bær, grillede grønnsaker og boblende gryter, fisk og kjøtt og skalldyr, pasta og ris og supper, nøtter og snacks, ferskpresset fruktjuice, bubble tea, kokosmelk rett fra store, grønne nøtter som ligger på is… Ingen trenger å gå sulten i Bangkok!
Banglamphu er et godt område, og Chinatown, men gatemat ser man stort sett overalt i de hverdagslige delene av byen

Park: Lumphini
Dette er byens grønne lunge. Et enormt område med velholdte plener, flotte trær og blomster, en kunstig innsjø og skyskrapere på alle kanter. (I så måte minner den om Central Park i New York, og det er dessuten røykeforbud her som der.) I denne parken får man fred for støy og eksos, i alle fall for en stund. Her finnes bibliotek, båtutleie, servering og massevis av digre varaner som får gå fritt (!). Her er det også mange bord og benker, og det kan være fint å vite, for ellers i byen er det få sitteplasser å finne langs gatene. For et grønt, avslappende avbrekk, sett kursen mot Lumphini-parken.
Mellom Rama IV Road og Sarasin Alley

Kaffebar: Blanket & Bean
Det kan være virkelig vanskelig å oppdrive god kaffe i Bangkok. Vil du ha skikkelig kaffe som er brygget med kjærlighet, bør du oppsøke Blanket & Bean. Dette er et knøttlite sted med en håndfull sitteplasser og rom til leie i andre etasje. Det er fort gjort å gå forbi, for fasaden er lite oppsiktsvekkende. To blide damer tar seg god tid når de tilbereder kaffekoppen din, og de vet virkelig hva de holder på med.
5 / 7 Soi 4 Sukhumvit Road

Massasje
Det virker kanskje selvsagt, men thai-massasje er virkelig verdt å prøve når man først er i Thailand. Massasje er en viktig del av kulturen, og prisene ligger laaaaangt under det norske nivået – en hel times behandling koster gjerne rundt åtti kroner! Man skiller mellom to typer kroppsmassasje: En tradisjonell form hvor man beholder klærne på mens massøren bøyer og tøyer ulike deler av kroppen, og en mer moderne form hvor man kler av seg og massøren bruker aromatiske oljer. Kan du ikke velge? Prøv begge deler!

Severdighet: Wat Arun
Det karakteristiske Wat Arun, Morgengryets tempel, er blitt et bilde på Bangkok selv. Den spesielle formen skal forestille et fjell som står sentralt i buddhistisk mytologi. Dette oppsiktsvekkende bygget ligger ved elva Chao Praya, og det er faktisk flottest på avstand. Det beste skuet får man fra vannet, ved å ta en ferje forbi om kvelden, når sola er på vei ned. Ferjene går i skyttel på elva hele dagen, og de koster nesten ingenting.
Ferjekai Chang eller Thien

Hotell: Royal Ivory
Ikke noe luksushotell, men alt man trenger for en gang rimelig penge. Stedet er rent og ryddig, litt tilbaketrukket, men likevel sentralt. Hyggelige og hjelpsomme ansatte, lyse og ganske store rom med kjøleanlegg (viktig!) og god frokost med omelettstasjon.
73 Sukhumvit Soi 4

Aktivitet: Eventyr langs kanalene
Bangkok var kjent som “Østens Venezia” på 1800-tallet, og pleide å bestå av et utall kanaler. I dag er mange av dem blitt fylt igjen og erstattet av veier, men her og der finnes det sjarmerende spor etter det gamle systemet. Rundt omkring i byen åpenbarer det seg smale kanaler som slynger seg ut av syne, og det anbefales å følge dem for å få en følelse av det gamle Bangok. Man kan bli med på båttur, men båtene beveger seg såpass fort at det kan være vanskelig å få med seg alt som foregår på begge sider av vannveien. Det aller beste er å spare pengene og utforske på egenhånd! Gå ned til vannet, følg kanten og se hva du finner. Her får du innblikk i folks dagligliv; her står hus på påler, her bor familier i husbåter, her tørkes det klær på rekkverket langs vannet, her fisker folk middag fra bruene. En autentisk opplevelse av en stillferdig hverdag hvor tida på mange måter har stått stille.

Kafé: Café Tartine
Iblant behøver man sukker og smør og sjokolade som belønning etter timevis med trasking i varmen. Da kan man besøke dette franske stedet og bestille en liten terte eller et kakestykke eller fjorten makroner. Du fortjener det.
65 Wireless Road (inngang fra Soi Ruamrudee)

Vintage: Again and again
Denne sjarmerende og fargerike butikken selger nøye utvalgte ting, gjerne festlige kjoler og fine vesker, som stort sett er i utmerket stand. Det er ikke råbillig, men etter norsk standard er det heller ikke dyrt, og her kan man finne helt unike plagg.
ThongLor Soi 4, 55 Sukhumvit Road

Bar: Lebua Sky Bar
Byens beste utsikt og verdens mest høytliggende bar under åpen himmel. I 64. etasje kan du ta en drink og kjenne vinden i håret mens en fyr spiller flygel i bakgrunnen. Dette stedet er spektakulært, særlig om kvelden, når storbyen blir et hav av lys under føttene dine. Baren ligger i toppen av et luksushotell, og prisene er deretter – men for oss nordmenn er det likevel billigere enn hjemme. Ta på deg noe presentabelt (kleskoden er “smart casual”, så shorts og sandaler må ligge igjen på hotellrommet), kjøp en drink og nyt et strålende skue 250 meter over bakken.
Lebua Hotel, State Tower, 1055 Silom Road

Generelle tips:
– Den beste maten får man på de små stedene hvor lokalbefolkningen spiser, og det beste inntrykket av byen får man i de dagligdagse strøkene hvor det ikke finnes kjøpesentra eller franske luksusbutikker. Det sier egentlig seg selv, men det skader aldri med en påminnelse… Bangkok er en stor og spennende by man gjerne kan utforske til fots, så lenge man har vannflaske og gode sko.
– Khao San Road begynte som et møtested for backpackere, men i dag er det typisk turiststrøk med amerikanske gatekjøkken, jalla boder og stupfulle, solbrente guttegjenger. Styr unna.
– Se til at drosjene vil kjøre på taksameter! De vil nemlig helst gi deg sin helt egne pris. Si «meter» og pek på dingsen på dashbordet før du setter deg inn. I en del tilfeller vil sjåføren bare riste på hodet og kjøre sin vei, fordi det er bedre penger å tjene ved å plukke opp mer godtroende turister lenger ned i gata. Ellers er nok monorail det mest effektive transportmiddelet, ettersom trafikken på bakkeplan er voldsom hele dagen.

For de som vil se flere bilder fra Bangkok og lese om hvordan vi hadde det der, finnes det innlegg fra oppholdet vårt her, her og her. Dessuten har jeg skrevet om andre deler av Thailand-turen vår her og her. Vi stortrivdes!

Nå gjenstår det bare å si én ting: God tur!

– – – – –
In other words: This is my little guide to Bangkok, long overdue! It is such a vibrant and varied city!
I advise you to visit Wat Pho and see Wat Arun (preferably from the river at sunset), go to the Flower Market, explore Lumphini Park (there are huge lizards!) and get lost in the old parts of town where you still find canals. Stay at the Royal Ivory (it’s afordable, conveniently located and serves a good breakfast), have a massage and check out Again and again for high quality vintage. Blanket & Bean has great coffee, which is not a given in this part of the world, and the best lunch is found along the streets, as the city is brimming with food stalls! I also recommend great vegetarian meals at May Kaidee Samsen, Café Tartine for sweet treats and drinks overlooking the city at the spectacular Lebua Sky Bar.
Finally, some general tips: Go where the locals live and eat where they eat to see the authentic Bangkok. (This is obvious, but a reminder is always a good thing – you just won’t find Thai culture in a luxury brand shopping centre.) If you have good shoes and a bottle of water, you can walk around, but the fastest mode of transport is the monorail. If you want to get a cab, make sure to find one willing to use the meter! Say «meter» and point to the dashboard before getting in. Many drivers will simply drive off, as they would rather make up their own, astronomical fare… Khao San Road used to be a backpacking district, but today it’s a party street full of tacky souvenirs, American fast food and sun-burnt groups of boys who are drunk out of their minds. Avoid.
Now there is only one thing left to say: Bon voyage!

Green Bangkok: Flowers and reptiles

Postet den 13. mars 2014 av Synne Cinnamon

Dette er mitt siste innlegg fra Bangkok, en utrolig spennende by.
Dette har jeg gledet meg til å vise dere.

Jeg leste om byens blomstermarked i en reisehåndbok. Jeg er glad i blomster, og de utgjør en viktig del av thailendernes kultur, så dette gjorde meg nysgjerrig. I følge boka var det et digert marked med både små og store blomsterleverandører, som selger blomster til alt fra privatpersoner til de store luksushotellene. Jeg håpet på estetikk og inspirasjon, og jeg ble ikke skuffet.

I følge boka var det lurt å oppsøke blomstermarkedet om kvelden, så jeg tok turen rundt klokka seks. Da hadde sola gått ned, men området var opplyst av gatelykter og lamper – og av blomster i hopetall, selvfølgelig! Mange, mange hundre selgere samler seg i gatene med biler og kurver og boder og kjerrer og bord, og det blir den rene labyrinten å manøvrerer rundt i, et fyrverkeri av farger og lukter!

Alle blomster man kan tenke seg, i alle regnbuens farger. De fyller fortauet, de henger over hodet på en. Noen er bundet sammen i buketter, og noen blir brukt til å lage dekorasjoner og lykkebringere og andre typer pynt, som folk lager for hånd ved bordene.

Noen selgere forsvinner nesten blant alle bukettene sine!

Blomstermarkedet er en fest for sansene, som man bare må rusle sakte rundt og trekke inn.

Det tar liksom aldri slutt. Man kan vandre i en fargerik, velduftende verden så lenge man vil, og folk smiler og er stolte av blomstertradisjonene sine, og det hele er en opplevelse!

Fra floraen skal vi over til faunaen, for nå tar vi en tur i parken.

I travle millionbyer det godt å ha steder hvor man kan slippe unna støyen, eksosen og trengselen. Grønne lunger er veldig viktig, og det har byplanleggerne i Bangkok forstått. Et enormt og varert parkanlegg, Lumphini Park, er en herlig avkobling midt oppi trafikken og folkemengdene. Store gressplener, slyngende stier, benker, blomster, paviljonger, en kunstig innsjø med bruer og båter… Alt man kan ønske seg av harmoniske elementer som får en til å senke skuldrene og puste dypt.

Jeg fikk litt følelsen av å være tilbake i Central Park i New York, for som dere ser står det skyskrapere i utkanten og rammer inn området. Det er en luksus å være i en storby og samtidig se mye himmel og kjenne gress under føttene!

Jeg koste meg under den duse sola og de frodige trekronene.

Jeg promenerte sakte omkring blant unge jenter som spiste lunsj, målrettede joggere og eldre menn som spilte sjakk. Det sistnevnte hører liksom med i slike parker, og jeg synes det er så fint å se!

Dessuten er det noe eget ved slike hengevekster over vann, synes jeg.

Når vi først er nede ved vannkanten: Her fikk jeg meg en støkk. Jeg skulle nemlig gå bort til en benk for å sette meg og skue ut på den glitrende overflaten, og da holdt jeg på å tråkke på noe. På noen.

På dette vesenet.

Det viste seg at Lumphini park er full av varaner! De bor i innsjøen og trasker fritt rundt. Med skrekkblandet fryd kunne jeg snike meg langs vannet og beundre den ene etter den andre. Jeg så tre til, som alle var over en meter lange, og den største var diiiiiiger!

Se på den, da!

Jeg kjenner det faktisk krible i kroppen når jeg titter på disse bildene igjen. Noe så kult. Reptilene var så tett på, og jeg synes slike skapninger er intenst fascinerende. De virket ikke aggressive, men de kan sikkert gjøre en viss skade om man fornærmer dem, så jeg holdt meg på noen meters avstand. Med et kjempestort smil og en litt høy puls, hoho.

Hvem sa at parkliv ikke også kan innebære eventyr?

Takk for at jeg har kunnet dele mine gode inntrykk fra Bangkok med dere!
Om en drøy uke reiser jeg til Malaysia, så snart kan vi utforske Kuala Lumpur sammen!

– – – – –

In other words: This is my last post from Bangkok, and I’ve been looking forward to sharing this. I read about the Flower Market in a guide book, and since I love flowers, and because they play an important part in Thai culture, I wanted to see it. The book said I should go to the market in the evening, and it seemed magical. I did, and it was. This is a large area full of florists who supply the whole city with flowers, from regular people to the luxury hotels. The suppliers show up with their carts and basket and booths, and a whole quarter becomes a labyrinth full of colours and scents and smiles. It’s like an explosion! There are flowers high and low, sometimes people almost get lost in a forest of bouquets, and I walked around with joy taking it all in. Such an uplifting experience. Now, let’s move from the flora to the fauna as we explorw the biggest park in Bankok, Lumphini Park. Being able to retreat to a green, quiet, harmonic place is so lovely in big cities full of people and sky scrapers and traffic. I took a stroll under the canopy of the trees, looking at the boats and bridges, the follies, the young girls having lunch and the elderly men playing chess. This park reminded me a lot of Central Park in New York, and it was a great place to rewind. At one point my heart started to race, though, because when I walked down to the water, I almost stepped on something. Someone. A monitor lizard! It turns out the park is full of them! They live in the artificial lake and crawl about freely. I snuck around admiring them. I saw three more, all more than a metre long, and the last one was huuuuge. I still get all excited looking at the photos, because they lizards were so close, and they are such fascinating creatures! Who said a walk in the park couldn’t also be an adventure? Thanks for letting me share my happy Bangkok experiences! Next week I’m going to Malaysia, so I’ll show ye my favourites from Kuala Lumpur when I return!

Monkey Island

Postet den 22. februar 2014 av Synne Cinnamon

Jeg la ned et lite veto da vi var på øyhopping i Thailand. Da vi satt på bussen fra Bangok og bladde i reisebøker og planla neste trekk, så jeg nemlig at det lå en resort som het Monkey Island på en av øyene. Dit ville jeg. Dit måtte jeg. Jeg sa til de andre at så lenge vi dro dit og bodde der en natt, ville jeg være fornøyd. Da vi kom frem, etter først å ha overnattet på en annen øy og kjørt båt i flere etapper, viste det seg å være et så supert sted at vi ble der lenge med glede.

For de som ikke helt ser appellen: La meg forklare. Jeg spiller jo en del dataspill, som den glade geeketten jeg er. Monkey Island-spillene er en legendarisk spillserie som regnes for å være noe av det aller beste innen min favorittsjanger, og som har satt standarden for intelligente, morsomme, engasjerende eventyrspill i all ettertid. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tilbragt i Monkey Island-universet, og disse spillene har gitt meg så mye glede, og jeg har intromusikken som ringetone på mobilen min! Derfor var det helt nødvendig for meg å oppsøke stedet med dette navnet, om det så skulle vise seg å være en kjip erfaring. Jeg var forberdt på å ta skylden for eventuelle negative opplevelser… De uteble!

Monkey Island Resort ligger på den lille øya Koh Mak, som jeg har vist frem litt av her. Ettersom denne øya er såpass lite besøkt av turister, og dermed har beholdt mye av den ville jungelen og det sjarmerende særpreget sitt, var det ekstra hyggelig å gå i land her. Anlegget ligger langs den hvite stranden ved det turkisblåhavet, og her kan man leie stråhytter og leve det glade slaraffenlivet!

Det var et så fint, forseggjort område. Innimellom hyttene gikk det svingete stier, og det sto palmer overalt som forsynte oss med ferske kokosnøtter, og noen bygg hadde festlige apeillustrasjoner.

I hovedhuset lå resepsjonen og restauranten, og her var det alltid svalt og godt.

Restauranten tilbød god mat hele dagen. Khao phad, altså stekt ris, ble gjerne servert i fine former.

Vi leide to hytter ved siden av hverandre som hadde små terrasser og tak av bananblader.

For å låse oss inn i hyttene brukte vi banannøkler!

Inne fantes en behagelig seng, et lite bad og viktigst av alt: Vifte og myggnetting. Alt man trenger!

Da vi hadde funnet oss til rettem var det bare å begynne å kose seg.

Jeg var ærlig talt litt redd for at dagene skulle føles lange i en solstol på stranden. Jeg vil helst oppleve mest mulig når jeg er på reise, og jeg liker ikke egentlig å sole meg, så jeg blir lett rastløs i en slik situasjon. Her ble jeg likevel overrasket over hvor naturlig det føltes å ta det helt, helt rolig. Det hadde jeg godt av! Jeg fant rytmen. Jeg fulgte sola og kroppen. Jeg brukte ikke klokke, jeg hadde strøm bare deler av døgnet, jeg så meg ikke i speilet. Vi gjorde akkurat det vi helst ville til enhver tid, sammen eller på egenhånd, i et bedagelig tempo. Det gjorde godt. Jeg kan nok bli flinkere til å slappe helt, helt av, og Monkey Island innbød til nettopp det.

Når det er sagt: Vi måtte fordele noen aktiviteter utover dagene for at jeg ikke skulle føle at jeg visnet vekk. Vi snorklet, vi gikk turer, vi badet, vi spilte kort, vi drakk øl i ettermiddagssola.

Vi dro på padletur i solnedgangen.

Vi fikk thai-massasje, på en platting i skyggen noen skritt fra vannkanten. Så herlig!

Vi drakk mye iskaffe, for den ble laget på espresso fra bønner som ble kvernet for hånd. Åh.

Vi leste masse! Hurra for strandlektyre! Gode pocketbøker er jo uunnværlig på reise.

Her leser jeg Good Omens, skrevet av Neil Gaiman og Terry Prachett. En helsprø, humoristisk historie om det gode, det onde og apokalypsen. Jeg satt i sola og lo høyt for meg selv!

Eventuelt lå jeg i hengeløya, da. Man må jo veksle på litt.

De tre andre er også glade i å lese, så vi kunne utveksle anbefalinger og inntrykk. Alltid en bonus!

Vi tok en kveld i hotellets bar, som hadde dansegulv på stranda og serverte selvlysende drinker.

Dessuten fant vi det som satte en ekstra nerdete spiss på oppholdet: En gummikylling! En rubber chicken! Jeg holdt på å klikke. De som har spilt Monkey Island-spillene vil kjenne igjen dette elementet. Dette kan ikke ha vært en tilfeldighet! Noen må ha kjøpt den, tatt den med seg og krevd at den skulle få bo i baren og glede besøkende spillere. Som meg. Jeg ble overlykkelig da jeg oppdaget denne raringen.

Jeg er så glad for at vi bodde på Monkey Island. Både fordi det var et optimalt sted å tilbringe noen solfylte dager midt i desember, og fordi ….det het Monkey Island! Et av mine personlige nerdereferanse-høydepunkter, hoho!

Gode ferieminner er gull verdt!

– – – – –

In other words: I vetoed when we were on vacation in Thailand. On one of the tropical islands there was a resort called Monkey Island! My geeky goodness, how great! I absolutely love the series of legendary adventure games, and I absolutely loved this oasis. I saw the name in a guide book and begged my travel companions to join me in staying there one night, just because the games have meant so much to me, but we ended up staying for several days. The Monkey Island Resort was such a friendly place, so well kept and fun, with monkey illustrations and banana keys. We lived in bungalows right by the beach, and the environment encouraged us to relax and enjoy ourselves. I am actually quite a restless person, and when travelling I always want to explore and experience as much as I can, but here we were able to wind down and take things slow, following the rhythm of the sun and our bodies. I didn’t wear a watch,there were no mirrors, there was no electricity during parts of the day. It was such a laid-back and lovely life! Nevertheless we had to do activities now and then so I didn’t feel like I was wasting away. We spent the days lounging in the sun, bathing in the sea, snorkelling, drinking local beer and iced coffees, taking walks and renting canoes, playing cards, getting Thai massages, eating heart shaped fried rice, reading fun books and enjoying eachother’s company. We also went to the resort bar one night, and they did not only have a dance floor on the beach and fluorescent drinks, they had a rubber chicken! This could not be a coincidence. Someone must have brought it here and demanded it stay in the bar to bring joy to visiting geeks. Like me – I was so happy when I discovered it, and I am so happy to have stayed at Monkey Island. A personal gamer highlight and great holiday memories!

The Bangkok beat

Postet den 7. februar 2014 av Synne Cinnamon

Regnet kom og gjorde snøen til slaps. Ettersom både bakken og himmelen utenfor vinduet mitt er grå for øyeblikket, tenkte jeg at vi kunne ta en tur tilbake til varme, solfylte, fargerike Bangkok.

(Mitt forrige innlegg fra Bangkok ligger her. Det er greit å dele opp inntrykkene iblant, særlig når man får så mange av dem som jeg gjorde i denne store, travle, vennlige og varierte byen.)

Bangkok har voldsom biltrafikk hele døgnet. De aller fleste veiene har fire felt i hver retning, men det er likevel dårlig flyt og mange køer. Jeg valgte å gå ganske mye, for da ser man så mye mer!

Traséene er stort sett utstyrt med fortau, og det er plantet mye grønt rundt omkring.

Man ser forresten mye rart i trafikken, ikke bare biler og tuk-tuks. Man kan henge motor på så mangt, vet dere, som gamle rullestoler. Det er dessuten ingen grenser for hvor mange som kan kjøre på én scooter; kanskje er hele familien med, kanskje har man hunden på styret, kanskje sitter bestemor i en sidevogn man har sveiset på selv. Kan man holde følge med bilene, så er visst det meste greit.

Det går for øvrig også flere toglinjer gjennom byen, og togene er av den varianten man kan se i gamle filmer, med åpne luker hvor tøffe typer kan stå og følge med.

På fortauet kan man snuble over fine detaljer, som nedstøpte blomster og gullfisk…

…og vender man blikket opp, ser man at mange bygg har en garuda, Thailands nasjonalsymbol.

Andre er pyntet med drager eller har fått mer uoffisiell dekor.

Byen er naturligvis full av skilt med stilige tegn som man ikke forstår noe av. I tillegg dukker det opp skilt med latiske bokstaver og mer eller mindre klassisk påskrift.

Bussbilletter, internett og ekteskap på ett sted, til og med for aliens!

Storbyer skifter gjerne ham når dag blir til natt. Bangkok er intet unntak.

Da Jonasflotte og jeg så oss om i dette området, rundet vi et hjørne og oppdaget at noen viste en Terminator-film på storskjerm i en støvete bakgate. Ute-kino under åpen himmel er alltid kult!

Små boder og kjøkken serverer mat på gata, og det settes opp provisoriske uteserveringer overalt.

Man får kjøpt så mye godt og spennende!

På dagtid også, så klart. Lurer på om man blir lei av ananas om man jobber her?

Jeg benyttet anledningen til å spise masse fersk frukt og drikke kokosmelk rett fra kilden.

Det er viktig med forfriskninger når man er ute på vift i mange, mange timer!

Etter lang tid på beina er det fint å søke mot kanalene. Ved de gamle vannveiene er det frodig og kjølig, og langs bredden står husene tett i tett. Her bor folk tett på vannet, og man kan se dem fiske middag fra broene eller fire ned bøtter for å vanne blomstene. Tempoet er litt lavere langs kanalene i Bangkok, slik det har vært i mange generasjoner.

Tenk, så forskjellig deres hverdag er fra vår.

Det er så fint å se dagliglivet utfolde seg, synes jeg!

I Bangkok tilbringer folk mye av tiden sin utendørs, særlig de som ikke har kjøleanlegg i hjemmene sine. Kvinnene henger ut oppvasken ved veien. Mennene møtes i bakgården etter jobb. Skoleelever sitter på fortauskanten og gjør lekser. Varmen kan være utmattende, særlig for pelskledde firbeinte og søte småbarn, som gjerne slumrer i skyggen.

Bangkok kan være en slitsom by, men den har et stort, bankende hjerte, og en lærer å følge rytmen.

– – – – –

In other words: The rain came and turned the world grey outside my window, so I thought we’d go back to warm, sunny and colourful Bangkok! Like I’ve said before (here is the other post from Bangkok) the car traffic in this city is massive, and even with most roads being eight lanes wide (!), there are still tailbacks all the time. Among the cars there are tuk-tuks and scooters, often carrying a whole family, a dog on the handlebars and grandma in a sidecar which has been glued on. It seems as long as the thing can keep up with the cars, any rolling transportation is fine! There are also several train tracks that go through the city centre, and the trains on them are of the old variety where sturdy types are seen standing in the doorways. Anyway, I love exploring new places on foot! One has to be on the lookout for nice details like fish ponds, flowers and dragon decorations. I love fun signs abroad – notice how one place offers internet, bus tickets and «alien marriage»! I also like how the feel of a big city changes when the night falls. One evening stumbled on an outdoor film screening in a dusty alley! There are street vendors absolutely everywhere in Bangkok, selling all kinds of exotic temptations. I like buying lots of fresh fruit and drinking coconut milk straight from the source. It’s important to keep hydrated when walking around for hours on end! After a long time on your feet it is also a nice change to head down to the canals, where it’s cool and green. People live right on the water, and they can be seen fishing from the bridges and pulling buckets of water up from their balconies to water the plants. I love watching everyday life unfold around me. Imagine how different it is from our own. It is interesting to see that people here spend most of their time outside, because their homes are not air conditioned. As you can see they dry their clothes on the sidewalk, and school kids do their homework sitting on the curb, and the adults meet in the backyards after work. The heat is exhausting at times, especially for our furry friends and for little children, who are often seen slumbering in the shade. Bangkok can sometimes be a strenuous place, but the city has a big heart, and everyone learns to follow the beat.

Koh Mak

Postet den 21. januar 2014 av Synne Cinnamon

Noen ganger er man så heldig at man får både i pose og i sekk. Det føles helt uvirkelig at jeg var i Thailand for en drøy måned siden, og selv om mitt forrige innlegg var en kjærlighetserklæring til snøen, tenkte jeg at vi nå kunne ta en tur til en tropisk øy!

Koh Mak ligger utenfor østkysten av Thailand, omtrent fem timers kjøring og en times båttur fra Bangkok. Vi var fire stykker som tok den turen, etter tre dager i hovedstaden, og vi var veldig klare for å kjenne vind i håret og sand under fotsålene. En sjarmerende trebåt fraktet oss det siste stykket.

Vi steg i land på Koh Mak, oppkalt etter en spesiell type steinfrukt som vokser på palmene. De sto tett langs kanten av det turkise vannet, under den strålende desembersola, og hilset oss velkommen.

På denne lille øya finnes det veldig få turister, og det var et stort pluss for oss. Vi ville jo ha en mest mulig autentisk opplevelse! Det var godt å kjenne frisk sjøluft og slå fast at forurensning, forsøpling og andre urbane bivirkninger ikke hadde nådd frem hit ennå. For eksempel er det et ganske begrenset veinett på øya, og mange steder er det bare grusvei, ikke asfaltdekke. Vegetasjonen er ofte tett og viltvoksende, og det er få gatelys. Det morsomste for oss bortskjemte nordmenn var kanskje at øya er uten strøm og vann i to timer hver dag. Jaså, du vil sku på lyset eller vaske hendene mellom klokka tre og fem om ettermiddagen? Det skulle du ha tenkt på før du dro fra byen, hoho.

På Koh Mak bor det omtrent 800 fastboende. Noen av dem kjører drosje – det vil i praksis si at de eier en pick-up. En slenger sekken på lasteplanet, klatrer etter og holder seg fast som best man kan. Gøy!

Noen av dem driver bensinstasjoner, med litt mer rustikke pumper enn vi har her hjemme.

Noen av dem bor i hus som dette. Koselig!

Koh Mak er omtrent seksten kvadratkilometer stor, og sandstrendene ligger som hvite silkebånd langs kysten. Det var så fint å endelig komme helt ned til havet og kjenne sand mellom tærne!

Jeg var kjempefornøyd med å kunne vasse i det varme, klare vannet.

Nå er det riktignok på tide med en liten innrømmelse: Strandliv er, om jeg skal være heeeelt ærlig, ikke noe for meg. Jeg er veldig glad i å bade, men jeg er ikke så glad i å sitte i sola og …ikke gjøre stort. Jeg blir så rastløs! Jeg vil aller helst utforske og oppleve når jeg er på ferie, men ettersom jeg tilbragte nesten en uke på oppdagelsesferd i travle Bangkok, var det faktisk helt greit å ta det rolig i fem dager på Koh Mak. Dette stedet innbyr til avslapping og livsnyteri.

Dessuten kunne jeg spionere på sandkrabbene!

Jeg lot meg også fascinere av de ulike palmene. Noen hadde kongler, andre hadde advarende skilt.

De falne kokosnøttene ble sanket inn og nedkjølt hver morgen, slik at man kunne kjøpe seg en nøtt og drikke fersk, forfriskende kokosmelk rett fra skallet. Stort mer kortreist blir det ikke.

Der Koh Mak ikke er dekket av jungel og palmer, er det gjerne store plantasjer med gummitrær. Sevjen tappes (på samme måte som lønnesirup) og brukes til å utvinne gummi, som så blir til produkter av alle slag – støvlene vi går i eller ballongene vi blåser opp kan stamme herfra!

Ikke langt fra denne plantasjen ligger det noen restauranter på rekke. Der spiste vi veldig god mat, laget fra bunnen med lokale råvarer og servert av blide, imøtekommende folk. Spisestedene er gjerne dekorert med blomster, skjell og fargerike lys, på en sånn sjarmskranglete måte, så man har mye å se på hvis det tar litt tid på kjøkkenet. Ved ett tilfelle fikk vi faktisk utdelt kortstokk av innehaveren da det ble klart at vi måtte vente en stund på maten. Så lurt! Vi drakk øl og spilte Boms og president en stund, og så kom den beste fisken jeg kan huske å ha spist: Nyfisket og nygrillet barracuda! Det er en tropisk rovfisk som visstnok kan være veldig farlig, og som i noen deler av verden er mer fryktet enn hai. Vi lot oss ikke skremme, og det ble et minneverdig måltid.

Dagen etter den ekstra vellykkede middagen ville vi ut på eventyr, og derfor dro vi til en annen del av øya for å snorkle. Det er jo så morsomt å plaske rundt på jakt etter fargerike fisk og anemoner! (Jeg har dykkerlappen også, men det ble ikke dykking på meg denne gangen.) Vi ble tatt med til en brygge hvor vi betraktet stilig stolpebebyggelse…

…før vi gikk ombord i en blå båt med en svart og hvit dekkshund.

Båten tok oss til de beste snorklestedene, og vi var ute hele dagen. Vi hoppet fra taket og svømte omkring med snorkler, masker og store smil. God lunsj var også inkludert i prisen for utflukten. Topp!

Vi kunne føle oss som hjemme ombord, så lenge vi ikke tullet med dekoren i fronten. Dette var nemlig the holy temple of the boat. Det er alltid interessant å observere slike skikker på reise.

Da jeg satt på soldekket og tørket etter det siste badet, tenkte jeg at jeg gjerne skulle hatt varmt, klart vann og en egen snorklebåt hjemme også – men da ville det jo ikke vært noe vits i å reise hit!

Med saltvann i håret og lett røde rygger dro vi tilbake til land.

Jeg er så glad for at vi valgte å bo på Koh Mak. Hver kveld så omgivelsene slik ut.

Bare pasteller, palmesus og bølgebrus. Ganske herlig, selv for en storbyentusiast som meg.

Jeg tar dere med tilbake til Koh Mak om ikke så lenge!

– – – – –
In other words: It feels unreal that I was in Thailand little more than a month ago. We spent five days at this lovely little island called Koh Mak. It is situated by the east coast, a five-hour car ride and one-hour boat ride from Bangkok. We were four people who took this trip after three days in the busy capital, and it was such a change of pace. There are only 800 inhabitants on this tiny island, and it’s named after a special drupe that grown on the palms, which are everywhere. The beaches lie like a white silk ribbon along the coast, inviting you do do nothing in the sun all day. (Although I’m a restless person who doesn’t really like spending lots of time at the beach, I could feel how this total relaxation was good for me. I did keep an eye on the sand crabs, though.) I was happy to see that the pollution and littering of urban life hasn’t reached this place yet. There aren’t many roads, and there are few street lights, and the vegetation is wild. The most interesting thing for us spoiled Norwegians was the fact that for two hours every day, the island has no water or electricity. (Oh, so you want to turn on the fan or wash your hands between three and five in the afternoon? Guess you should have thought of that before you left the city!) Koh Mak is such a care-free and relaxing place. The inhabitants are open and friendly, and you feel really welcome. Where the island isn’t covered with jungle and palms, there are rubber trees. The sap is tapped and turned into rubber, used in all kinds of products – maybe your wellies or those birthday balloons stem from these trees! There are a few little restaurants that serve rustic, tasty food with local ingredients. One evening we had a superb meal, after having waited at the table for quite some time – but the waiter gave us a deck of cards to keep us busy. How clever! We played cards and drank beer for a while, and then we were served the best fish I’ve ever had; freshly fished, freshly grilled barracuda. The next day we went snorkeling (I do have a diving certificate, but I didn’t dive on this trip). A blue boat took us to the best locations, and there was a cute dog on board. We could jump from the roof and lounge on the sun deck as much as we wanted – as long as we didn’t disturb the holy temple of the boat in the front. Local customs are so fascinating to see. When I sat in the sun drying after my last swim, I caught myself thinking that I wouldn’t mind having warm, clear water and a boat available at home – but then what would be the point of traveling here? Koh Mak is an oasis. The pastel sunsets are so pretty, and there is nothing to hear but the waves breaking and the breeze playing with the palm leaves. Quite wonderful, even for a big city enthusiast like myself. I’ll take ye back soon!

A hint of Bangkok

Postet den 19. desember 2013 av Synne Cinnamon

Da vi dro til Smilets land var det passende nok en glad ballong som fulgte med på Gardermoen.

Første del av turen vår utspilte seg i hovedstaden, hvor sju millioner mennesker bor.
Vi landet i Bangkok klokka seks en varm og disig morgen, og tok toget inn til sentrum.

Hotellet vi bodde på het Royal Ivory Nana og hadde elefanter som gjennomgående tema.

Klimaanlegg, stor seng og palmer utenfor vinduet. Hva annet kan man ønske seg?

Vi hadde dessuten en egen karaokekanal på TV’en, haha!

Etter å ha satt fra oss bagasjen og skiftet til sommerklær var vi klare for oppdagelsesferd. Bangkok er visstnok verdens varmeste hovedstad, med en gjennomsnittlig temperatur på 32 grader hele året. Det var med andre ord ganske godt å få av seg de tykke strømpene jeg forlot desember-Norge i!

På grunn av mye forurensning ligger det et slør over byen til enhver tid, så man slipper å bekymre seg for å bli solbrent. (Det hindrer riktignok ikke de lokale i å dekke til hele kroppen og bruke paraply for å beskytte seg mot sola – det hvite, vestlige skjønnhetsidealet råder. Vi fikk tips om å kjøpe med solkrem hjemmefra, for omtrent alle hudprodukter i Thailand har påstått «whitening effect»!)

Varmen bidrar til at alle lukter forsterkes, og lufta i Bangkok er et virvar av lukt. Blomster, frukt, hvitløk, ingefær, sitrongress… Disse herlige duftene kommer svinsende med en liten bris. Så snur vinden, og man plukker opp kloakk, råtnende søppel og enkelte andre ting man ikke klarer å sette fingeren på, men ikke orker å stå stille lenge nok til å identifisere… Man må bare ta det som det kommer.

Mange av disse tingene kjente jeg igjen fra Beijing. Asiatiske storbyer er så spennende!

Arkitekturen og byplanleggingen i Bangkok er en variert og kontrastfylt. Luksushoteller og enorme kjøpesentra på den ene siden, trange kår og travle markeder på den andre. Overdådige templer blant ordinærbolighus. Høye skyskrapere og lave blikkskur. Smale smug og åpne plasser.

Legg merke til kongen! Han er utrolig populær blant folket, så det henger slike bilder av ham overalt, og det er ulovlig å tråkke på papirpenger fordi portrettet hans pryder sedlene.

Kongen hadde bursdag da vi var der, og dagen ble feiret med fyrverkeri om kvelden og hengivne hilsener i alle de store mediene, gatene var pyntet med vimpler og blomster.

Thailand har et strømnett som ville få mange norske elektrikere til å rynke på nesa.

Bangkok er bilenes by. Trafikken er nesten ikke til å tro. Kjøretøy på to, tre og fire hjul farer rundt på firefeltsveier i absolutt hele byen, og sentrum er langt bedre tilrettelagt for dem enn for de mye trafikantene. Drosjene er over alt og koster praktisk talt ingenting, men man må overtale sjåføren til å bruke taksameteret, og det er ikke lov med våpen eller fysiske utfoldelser i baksetet!

Det står gjerne staselige statuer i rundkjøringene, som man rekker å beundre når man sitter i kø.

Tuk-tuk hører med! Man får bråket og eksosen rett i fanget, men det er er liksom en del av pakka, og dette er et festlig fremkomstmiddel som man godt kan bruke på kortere avstander.

Aller helst vil jeg gå til fots når jeg utforsker ukjente byer. Bangkok er som nevnt best tilrettelagt for biler, men jeg gikk og gikk og gikk likevel. Jeg liker å ta meg tid til å observere de hverdagslige detaljene og se dagliglivet utfolde seg rundt meg.

Jeg ble begeistret for Bangkok, og jeg gleder meg til å dele flere inntrykk med dere!

– – – – –

In other words: When we left for the Land of Smiles, there was a balloon with a happy face wishing us a safe flight at the airport. What a nice coincidence! Our trip started with a few days’ stay in the capital of Bangkok, home to seven million people. We landed early on a bright and foggy morning and took a train to the city centre. We found our hotel, called the Royal Ivory Nana, which has an elephant theme. Our room had air condition, a big bed and palms outside the window – not to mention a karaoke channel on the TV, haha. We stashes our luggage in our room and changed into summer clothes, and then we were ready to explore the city.
Bangkok is said to be the hottest capital in the world, with a mean temperature of 32*C / 90*F all year round. There is a constant smog in the air above the city, caused by pollution, but at least you don’t have to worry about sunburn! This doesn’t stop the locals from covering up, though, or from using umbrellas to protect themselves from the sun. The western, white beauty ideal is very powerful here. We were told to bring sunscreen from home, because almost everything for sale in Thailand claims to have a «whitening effect»! The heat makes every odour stronger, so wherever you go your nose is in overdrive. A little breeze might bring the lovely scent of flowers, fruit, fresh ginger and lemongrass. Then the wind changes and you pick up the smell of the sewers, of rotting rubbish or of other things you don’t want to stand still long enough to identify. It’s just a part of the package! I recognised these things from my stay in Beijing in 2010. Asian cities are so interesting!
The architecture in Bangkok is very varied. Luxury hotels and huge shopping centres on the one hand, cramped apartment buildings and neighbourhood markets on the other. Amazing temples among ordinary houses. Skyscrapers and sheds. Narrow streets and open spaces. Don’t miss the picture of the king on the square! The king is very popular, so they hang his portrait everywhere, and stepping on paper money is illegal because his face is on the notes. While we were there, his birthday was celebrated with flags and fireworks. By the way, I believe the messy, DIY power line system would puzzle Norwegian electricians.
Bangkok is known as the car capital. Traffic is almost unfathomable. There are four lanes in all directions, filled with vehicles on two, three and four wheels, around the clock in all parts of the city. Pedestrians aren’t considered important, but taxis are everywhere and cost practically nothing. As you can see from the signs, no funky business is allowed in the back seat! You can admire the pretty statues in the roundabouts while stuck in traffic. I also rode a tuk-tuk, mostly because it’s such a fun cliché, but there’s nothing wrong with choosing this means of transport for shorter distances (the pollution and the noise make them too tiring for long trips). Anyway, I prefer walking when exploring new cities. Even though Bangkok isn’t well adapted for pedestrians, I still chose to go by foot for hours and hours every day. I like taking the time to observe the everyday details and watch daily life unfold around me. I became rather fond of Bangkok, and I’m looking forward to sharing more of my impressions with ye!

A surprising and sunny plan

Postet den 20. november 2013 av Synne Cinnamon

Jeg har ganske nylig kjøpt noen flybilletter. Jeg skal endelig ut på en ordentlig reise igjen, og denne gangen blir det et større og mer eksotisk eventyr enn på lenge! Åh, jeg kjenner reiselysten boble.

Dette visste jeg ikke for to uker siden, men nå er det helt sikkert:
Jeg skal til Thailand, og jeg blir borte i nesten to uker, fra 2. til 14. desember.

Oi!

Denne turen kom brått på, og det er ikke lenge til jeg drar, og jeg går glipp av halve advent, og jeg må ofre mesteparten av sparepengene mine, men jeg fikk en mulighet jeg ikke kunne gå fra meg. Jeg vet at jeg ville angret veldig om jeg ikke tok sjansen da den bød seg, så jeg grep den.

Hurra, jeg skal til Smilets land!

Det føles uvirkelig, men jeg reiser altså allerede om halvannen uke. Nå er det håndbøker og vaksiner og veksling og denslags som fyller tankene mine. Planen er å tilbringe tre døgn i Bangkok, og resten av tida skal brukes på øyhopping langs sørvestkysten av landet. Som jeg gleder meg!

Ettersom jeg aldri har vært i Thailand før, blir jeg kjempeglad for tips og innspill!

Gi gjerne lyd fra dere i kommentarfeltet dersom dere har noe slikt å dele med meg. Jeg skal selvfølgelig dele masser av solfylte opplevelser med dere når jeg kommer tilbake!

Inntil videre koser jeg meg med en sniktitt på hva jeg kanskje har i vente.

Alle bildene er lånt og linket/All phots are borrowed and linked

Dette blir så spennende!

– – – – –

In other words: I’m going on a trip! A rather big and exotic one! It has recently been established that I’m going to spend the first half of December – from the 2nd to the 14th – in Thailand. This is a recent development which is unlike me, but when I suddenly had the chance to go, I had no choice but to seize it. I’m staying in Bangkok for three days, and the rest of the time will be spent island hopping along the southwestern coast. I have never been to Thailand, and this whole thing is so sudden, so if anyone out there has hints or tips, please share! For now I’m just looking at photos and trying to get my head around the fact that I’m off in a week and a half. Can’t wait!