A birthday and a dress from Bangkok

En mørk og fuktig søndagskveld i februar var jeg invitert i bursdagsselskap.

FebruaryJeg gikk til den delen av byen hvor Maren bor. Hun holder til i en veldig koselig leilighet med en veldig koselig kjæreste. Der var det duket for feiring med tre typer kake, den ene bedre enn den andre!

FebruaryDessuten disket bursdagsbarnet opp med tre typer te i pene kanner og kopper.

FebruaryRundt bordet satt fine frøkner iført kjoler med for eksempel prikker og katter på. Helt etter min smak!

FebruaryMin kjole så forresten slik ut. Jeg kjøpte den i Bangkok i desember. Denne vintage-vennen hang og ventet på meg i en bortgjemt liten markedshall som var stappfull av folk, og det fantes ikke prøverom der, så selgersken tok målene mine og mente at den ville passe. Jeg tok sjansen, og den passet!

BBJeg er så glad i slike enkle, elegante, gamle kjoler. Forresten hadde jeg regnværshår (høy luftfuktighet gjør det mer krøllete) og favorittleppestiften Rebel fra Mac. Jeg var søndagsfornøyd og bursdagsglad!

BBVi spiste kake og drakk te og snakket om morsomme ting i mange timer. Det var så koselig.

FebruaryVi anbefalte hverandre morsomme nettklipp – et uutømmelig samtaleemne! – og sammenlignet pinlige historier fra ungdomsskolen. Vi veide opp med å diskutere politikk og design. Det er så interessant å se tilbake på hvordan samtaler utvikler seg i løpet av en kveld!

Ina hadde rosa gips, og jeg fikk lov til å skrive på den. Det kunne jeg ikke huske å ha gjort før, så jeg måtte benytte anledningen! Maren mente at jeg måtte skrive noe stygt, så det gjorde jeg.

FebruaryOrdet «talgkjertel» er et av de styggeste jeg vet om!

Da søndagskvelden nesten var over, gikk jeg hjemover igjen.

FebruaryEn verdig feiring av en nær venninne og en superhyggelig avslutning på uka!

– – – – –

In other words: One dark and rainy Sunday evening I was invited to a birthday celebration. My good friend Maren served three kinds of cake and three kinds of tea in her cosy apartment. There were many lovely ladies wearing pretty dresses with dots and cats on. My dress looked like this, and I bought it in Bangok. This vintage friend was waiting for me in a little, hidden, crowded market hall where there were no dressing rooms. The saleswoman measured me and said the frock would fit, and it did! I love simple, elegant, old dresses like this one. I also had curly hair (because of the humidity) and I wore my favourite lipstick (Rebel from Mac) and my Sunday smile.  All in all it was such a lovely evening. We ate and drank and talked for many hours. I got to write on the cast of one of the girls, because I couldn’t remember ever having done that before. Maren said I had to write a nasty word, so I did. I wrote «sebum gland» (one word in Norwegian), which is one of the ugliest ones I know! When the evening turned to night I walked home, thinking this was the perfect way to celebrate a close friend and a lovely way to end a week.

Patchwork: February

Ny måned, nytt lappeteppe!

Man rekker mye fint på 28 dager. Vi tar en titt på februar slik den fortonte seg på Instagram.

PFJeg startet med å spille dataspill på en rolig lørdag. Broken Age anbefales! Jeg spiste middag med kolleger på en stilig restaurant som hadde dekket en vegg med vinkorker. Min indre seksåring fikk lage dessert en dag, med saus og strøssel, og jeg var på kurs og smaking i forbindelse med Oslo vinfestival. Så mye godt og interessant!

PFKvelertak på Rockefeller. Jeg har sett dem seks ganger nå, tror jeg? Alltid fett som fanden.

PFJeg oppdaget to knøttsmå votter under en busk på vei hjem fra jobb. På Valentine’s Day gjorde vi det enkelt med kort og blomster. En kveld fikk den indre pensjonisten min drikke portvin, og to dager jobbet jeg på dette hjemmekoselige kontoret hos NRK.

PFForrge helg arrangerte vi fest. Det var ingen spesiell anledning til det, vi hadde bare lyst, og det er selvfølgelig grunn god nok! Jeg tok på meg retrokjole og hengte opp et forklarende bokstavbanner.

PFEn dag tipset jeg om dette tropiske blogginnlegget, og en annen dag hadde jeg på meg jordbærskjørt og nostalgisk topp («Have a Smurf Day!»). Jeg viste frem en pen notatbok med skrivemaskin på, og den siste dagen i måneden var en fredag, så da feiret jeg helga med fargerike sjokoladekjeks og prikkete servietter.

Håper dere også har hatt en fin februar!

Jeg heter Synnebollen på Instagram. Sees der!

– – – – –

In other words: New month, new patchwork summary! Here’s what February looked like through my trusty cellphone. My Instagram username is Synnebollen, and all my captions are in English.

Sweet Sunday

Hipp hurra, det er fastelavn!

Jeg vil bare minne om dette innlegget fra 2012, hvor jeg forteller litt om mitt forhold til høytidsdagen og hvetebollene, samt deler min versjon av Den perfekte fastelavnsbollen.

Her er det altså iskrem, revet sjokolade og marsipan som utgjør fyllet, ettersom jeg ikke er så glad i vanlig krem. For dem som ikke er begeistret for marsipan, kan jeg tipse om at vaniljekrem også fungerer ypperlig som fyll. Da er det ekstra godt med et dryss kanel i tillegg. (Surprise!)

Det er mange måter å tilpasse den klassiske fastelavnsbollen på, og godt blir det uansett, hoho.

God bollespisesøndag, alle sammen!

– – – – –

In other words: This Sunday is special in the Nordic countries. For some reason we eat sticky buns filled with whipped cream – it’s a tradition.  I’m no fan of whipped cream, so I like replacing it with custard, ice cream or marzipan – or a combination. With chocolate or cinnamon sprinkles and icing sugar on top. Aaaah. I love this holiday, as I’ll take any excuse to eat lots of sticky buns. Happy Sunday!

 

A header and three good deeds

Aller først:
Forandring fryder, og jeg fikk lyst til å prøve meg på en beskjeden header. Noe helt enkelt, en fane som ønsker besøkende velkommen, med noen kanelstenger og en liten snurr…
Jeg har planer om å ta en ordentlig virtuell vårrengjøring etterhvert, men inntil videre nøyer jeg meg med ny header. Håper dere liker den!

CinnamonEttersom jeg har vært forkjølet denne uka, kom jeg til å tenke på dette med smitte. Et veldig todelt konsept – om det er sykdommer som smitter, er det jo noe herk, men smittende latter har jeg absolutt ingenting imot!

Kall meg naiv eller gammeldags, men jeg mener at smil og gode gjerninger avler flere smil og gode gjerninger. Det er den fineste formen for smitte, når glede og engasjement virker inn på andre.

Denne uka har jeg vært mye innendørs, med pledd og papirservietter innen rekkevidde, men jeg har selvfølgelig også vært ute noen ganger. Da har jeg prøvd å være ekstra oppmerksom på hvordan positiv utstråling kan påvirke dem rundt meg.

Gode gjerninger denne uka

  • Å gi et kompliment til ei fremmed jente på trikken. (Hun hadde så fin veske at jeg ikke kunne dy meg, og hun lyste opp!)
  •  Å ta med tre ekstra småsjokolader til min venn da vi skulle på kino på onsdag. (Alt som er godt smaker enda bedre når man deler!)
  •  Å kjøpe en brus til en stakkar som sto utenfor butikken og ba om penger. (Jeg hadde ingen kontanter på meg, så jeg spurte i stedet om det var noe jeg kunne kjøpe med til ham. Han ble overrasket og ba pent om en cola, og det var jo det minste jeg kunne gjøre!)

Så enkelt kan det være, liksom.
Sånne småting kan skape stor glede både for den som gir og den som får, mener jeg.

Jeg synes slikt er så viktig. I et samfunn som blir stadig mer basert på teknikk og usynlig kommunikasjon, må vi ikke glemme å være tilstede i øyeblikket og å være gode mot hverandre. Å vise omtanke. Å si noe fint. Å gjøre noe snilt.

Om det så bare er å holde døra for noen man ikke kjenner, eller å lage middag til den man bor sammen med, eller sende et kort bare fordi man kom til å tenke på noen. (Det er ikke lenge siden sist jeg gjorde noen av disse tingene heller, for øvrig, for sånt er jo så hyggelig!)

Jeg mener ikke å låte som en moraliserende barnehagetante, altså, men jeg vil være et godt menneske. For min egen del og for dem rundt meg. Hver dag. Verden er full av fine folk, og vi kan påvirke hverandres tilværelse på en positiv måte om vi vil. Jeg tror at jo flere som gleder andre med gode ord og handlinger, jo flere gode ord og handlinger og mennesker vil det føre til.

Nå skal jeg ta helga til hjelp og få dette viruset helt ut av kroppen. (For mine beste forkjølelsestips, ta en titt på dette innlegget.) Håper alle får noen fine dager med mange smittende smil!

Har du gjort noen gode gjerninger i det siste?

– – – – –

In other words: I felt like a little change, and so I made a header, welcoming visitors with some cinnamon sticks and a swirl. It’s just a simple thing, and although I’m planning a proper renovation this spring, I’m just trying out this header for now. I hope you like it!
I believe in good deeds. Call me naive or old fashioned, but I really think that if we do and say good things to eachother, that those words and actions will create more positivity. It’s contagious. I love it when joy and excitement rubs off! I have spent most of this week inside with a cold, and that got me thinking about the whole contagious concept – and so when I’ve been out, I’ve tried to be extra mindful of how a positive attitude and a kind work can affect those around me. Three examples: I gave a compliment to a stranger on the tram. (Her handbag was so cute I couldn’t help myself!) I brought three extra chocolates to the cinema to give to the friend I was going with. (Goodies taste even better when shared!) I bought a soda for a poor lad asking for money outside my local grocery shop. (I had no cash, so I asked if I could by him something instead. He seemed very surprised and asked humbly for a cola, which of course was the least I could do.) I think little things like these are increasingly important in today’s society, with so much technology and so much invisible communication. We mustn’t forget to be good to eachother. To be comassionate, to be kind. Holding the door open for a stranger, cooking dinner for a loved one, sending someone a card just because you thought of them. (Those are also things I’ve done lately, if not this week – almost nothing feels as good as doing something nice for someone else!) I don’t want to sound like a moralist kindergarten teacher, but I want to be a good person. Every day. There are so many lovely people in the world, and I think we all have possibilities to affect someone else in positive way. The more people who do that, through kind words and thoughtful actions, the more kind words, thoughtful actions and good people we’ll end up with. I wish everyone a wonderful weekend with many contagious smiles and laughs! Have you done any good deeds lately?

At home

Jeg jobber hjemmefra i dag, med regn på utsiden av vinduet og forkjølelse på innsiden. Ganske så greit, egentlig! Jeg har pakket meg godt inn, jeg drikker te med ingefær og vann med sitron, jeg tar serie- og snufsepauser og jeg spiser kiwi og tranebær med stor iver.

(Nå har feberen sluppet taket, og det føles så bra. Da jeg lå rett ut på sofaen for noen dager siden, kom Jonasflotte med juice og sjokoladekjeks og ballonger til meg. Det hjalp, hihi.)

Jeg er så heldig å få bo sammen med den jeg liker aller best. Det har jeg gjort siden jeg flyttet hjem fra Paris i sommer. Jeg synes egentlig at sånne store forholdsgreier er ganske skumle, men det er først og fremst intenst koselig, og jeg føler meg veldig privilegert som kan dele dagene mine med ham. Dessuten har vi gjort leiligheten til vår egen, ved å sette frem og henge opp sånt vi liker, sånt som gjenspeiler oss to og de mange geeky greiene vi har til felles.

Her er fem små bilder fra leiligheten vi bor i.

At homeAt homeAt homeAt homeAt homeLitt slik ser det altså ut hos oss. En salig blanding av dinosaurer, Disney, gotikk, te, tegneserier, lego, Nintendo, vin, postkort, bøker, brettspill, blomster og alt annet han og jeg liker.

Det er viktig for meg å kunne omgi meg med slike ting i det daglige! De gjør meg glad!

Jeg trives veldig godt her, og jeg begynner å bli vant til å si «vi bor sammen».

– – – – –

In other words: I’m working from home today. I’ve caught a cold, which I keep in check by eating and drinking lots of vitamin c and wearing many layers of warm clothing. It’s raining outside, so I really don’t mind staying in. (The fever is now gone, but when I was quite out of it other day, my boyfriend provided me with juice and cookies and balloons. That really helped, haha.) I’m so lucky that I get to live with one of my favourite people. When I moved home from Paris last summer, I moved in with him. I honestly think that these big relationship moves are quite scary, but living together is lovely, and I feel so privileged to share my daily life with him. Also, we’ve decorated the apartment with geeky things that we like. These five little photos will give you an idea. Dinosaurs, Disney, gothics, tea, comics, lego, Nintendo, wine, boardgames, flowers and other details make this apartment reflect who we are and what we like. It’s actually very important to me to surround myself with these things in my everyday life. I feel very at home here, and I’m slowly getting used to saying «we live together».

At the King’s table

Oslo er ikke verdens største by, men det åpner stadig nye steder jeg kan utforske. Sist sammen med min flotte venninne Ina! Hun fikk nyss om at det hadde dukket opp en kafé som het Kanskje kommer Kongen øverst på Grünerløkka. Vi måtte undersøke, og det viste seg å stemme.

De hadde dekket på perrongen før vi kom, og vi slo oss ned ved et bord som vi følte at passet for oss.

kkkKanskje kommer Kongen åpnet i oktober i fjor, og dette er en litt annerledes møteplass. Stedet ligger nemlig inne på Paulus sykehjem! I en stor, lys kantine sitter uniformerte ansatte og spiser lunsjen sin, og hjemmets beboere rusler omkring med rullatorene sine. Hit kan hvem som helst komme og kjenne freden senke seg, så ved noen av bordene sitter unge med smarttelefoner og kaffekopper, og på gulvet krabber smårollinger på barseltreff. Driverne (som eier Liebling fra før) kaller stedet for en generasjonskafé, og det er det virkelig!

kkkIna og jeg skulle spise lunsj, og det ble pastasalat på oss begge. Den var usedvanlig god, og vi fikk ferskt brød og kaffe til, og kjøpte en kanelsnurr på deling til dessert. Nam!

kkkSom dere ser hang de kongelige rundt bordet og fulgte med, og jeg tok plass blant dem et øyeblikk.

kkkkkkIna hadde glitrende negler og en telefon forkledd som en gul kassett…

kkk…og hun var også svært fornøyd med plasseringen vår.

kkkVi spiste og drakk og snakket og lo riktig lenge. Ved bordet bortenfor satt to eldre herremenn og utvekslet erfaringer med skjørbuk i marinen, og på gulvet rundt oss kravlet det småbarn. Det føltes litt som å være i familieselskap, bortsett fra at vi ikke kjente noen andre enn hverandre. Sært og hyggelig!

Vi så oss litt om i lokalet før vi gikk. Det er innredet og pyntet med sånt som kan vekke gode minner hos de eldre, både gammelt og nytt, og ved siden av kassen finnes dessuten en liten butikk hvor det selges nostalgiske leker. Gøy!

kkkkkkkkkEtter å ha tittet litt og takket for oss gikk vi ut igjen, gjennom sykehjemmet, og forbi skiltet som ønsker alle velkommen inn. Her finnes både husrom, hjerterom og humor.

kkkAnbefales for en annerledes og ordentlig koselig kaféopplevelse!

– – – – – –

In other words: Oslo is not a big city, but new places still open regularly, and I recently explored one of them with my friend Ina. It is named after a popular song for children, which is called Kanskje kommer Kongen, and this means «the King might come». The tables had little signs that said «reserved for the King», and old photos of royalty decorated the walls. The most interesting thing about this place is that it is situated inside a retirement home. Yes, it’s in the old canteen, where uniformed nurses still have their lunch and old inhabitants roll around with their walking aids, and mingled with them there are young people with coffee cups and smartphones, and babies on play dates fiddling on the floor. The owners call this place a cross generation café, and it certainly is! We had such a lovely time, enjoying a delicious pasta salad each and a cinnamon bun to share, and listening to two elderly chaps swapping stories about scurvy on the next table. Then we looked around a bit, at the nostalgic decor and in the little shop which sells retro toys. A very charming place, open to everyone, with a friendly atmosphere and really tasty food. Recommended when you’re in the mood for a slightly different café experience!

Monkey Island

Jeg la ned et lite veto da vi var på øyhopping i Thailand. Da vi satt på bussen fra Bangok og bladde i reisebøker og planla neste trekk, så jeg nemlig at det lå en resort som het Monkey Island på en av øyene. Dit ville jeg. Dit måtte jeg. Jeg sa til de andre at så lenge vi dro dit og bodde der en natt, ville jeg være fornøyd. Da vi kom frem, etter først å ha overnattet på en annen øy og kjørt båt i flere etapper, viste det seg å være et så supert sted at vi ble der lenge med glede.

For de som ikke helt ser appellen: La meg forklare. Jeg spiller jo en del dataspill, som den glade geeketten jeg er. Monkey Island-spillene er en legendarisk spillserie som regnes for å være noe av det aller beste innen min favorittsjanger, og som har satt standarden for intelligente, morsomme, engasjerende eventyrspill i all ettertid. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tilbragt i Monkey Island-universet, og disse spillene har gitt meg så mye glede, og jeg har intromusikken som ringetone på mobilen min! Derfor var det helt nødvendig for meg å oppsøke stedet med dette navnet, om det så skulle vise seg å være en kjip erfaring. Jeg var forberdt på å ta skylden for eventuelle negative opplevelser… De uteble!

Monkey Island Resort ligger på den lille øya Koh Mak, som jeg har vist frem litt av her. Ettersom denne øya er såpass lite besøkt av turister, og dermed har beholdt mye av den ville jungelen og det sjarmerende særpreget sitt, var det ekstra hyggelig å gå i land her. Anlegget ligger langs den hvite stranden ved det turkisblåhavet, og her kan man leie stråhytter og leve det glade slaraffenlivet!

Monkey IslandDet var et så fint, forseggjort område. Innimellom hyttene gikk det svingete stier, og det sto palmer overalt som forsynte oss med ferske kokosnøtter, og noen bygg hadde festlige apeillustrasjoner.

Monkey IslandMonkey IslandMonkey IslandMonkey IslandMonkey IslandI hovedhuset lå resepsjonen og restauranten, og her var det alltid svalt og godt.

Monkey IslandRestauranten tilbød god mat hele dagen. Khao phad, altså stekt ris, ble gjerne servert i fine former.

Monkey IslandVi leide to hytter ved siden av hverandre som hadde små terrasser og tak av bananblader.

Monkey IslandFor å låse oss inn i hyttene brukte vi banannøkler!

Monkey IslandInne fantes en behagelig seng, et lite bad og viktigst av alt: Vifte og myggnetting. Alt man trenger!

Monkey IslandDa vi hadde funnet oss til rettem var det bare å begynne å kose seg.

Jeg var ærlig talt litt redd for at dagene skulle føles lange i en solstol på stranden. Jeg vil helst oppleve mest mulig når jeg er på reise, og jeg liker ikke egentlig å sole meg, så jeg blir lett rastløs i en slik situasjon. Her ble jeg likevel overrasket over hvor naturlig det føltes å ta det helt, helt rolig. Det hadde jeg godt av! Jeg fant rytmen. Jeg fulgte sola og kroppen. Jeg brukte ikke klokke, jeg hadde strøm bare deler av døgnet, jeg så meg ikke i speilet. Vi gjorde akkurat det vi helst ville til enhver tid, sammen eller på egenhånd, i et bedagelig tempo. Det gjorde godt. Jeg kan nok bli flinkere til å slappe helt, helt av, og Monkey Island innbød til nettopp det.

Når det er sagt: Vi måtte fordele noen aktiviteter utover dagene for at jeg ikke skulle føle at jeg visnet vekk. Vi snorklet, vi gikk turer, vi badet, vi spilte kort, vi drakk øl i ettermiddagssola.

Monkey IslandVi dro på padletur i solnedgangen.

Monkey IslandVi fikk thai-massasje, på en platting i skyggen noen skritt fra vannkanten. Så herlig!

Monkey IslandVi drakk mye iskaffe, for den ble laget på espresso fra bønner som ble kvernet for hånd. Åh.

Monkey IslandVi leste masse! Hurra for strandlektyre! Gode pocketbøker er jo uunnværlig på reise.

Monkey IslandHer leser jeg Good Omens, skrevet av Neil Gaiman og Terry Prachett. En helsprø, humoristisk historie om det gode, det onde og apokalypsen. Jeg satt i sola og lo høyt for meg selv!

Eventuelt lå jeg i hengeløya, da. Man må jo veksle på litt.

Monkey IslandDe tre andre er også glade i å lese, så vi kunne utveksle anbefalinger og inntrykk. Alltid en bonus!

Monkey IslandVi tok en kveld i hotellets bar, som hadde dansegulv på stranda og serverte selvlysende drinker.

Monkey IslandMonkey IslandDessuten fant vi det som satte en ekstra nerdete spiss på oppholdet: En gummikylling! En rubber chicken! Jeg holdt på å klikke. De som har spilt Monkey Island-spillene vil kjenne igjen dette elementet. Dette kan ikke ha vært en tilfeldighet! Noen må ha kjøpt den, tatt den med seg og krevd at den skulle få bo i baren og glede besøkende spillere. Som meg. Jeg ble overlykkelig da jeg oppdaget denne raringen.

Monkey IslandJeg er så glad for at vi bodde på Monkey Island. Både fordi det var et optimalt sted å tilbringe noen solfylte dager midt i desember, og fordi ….det het Monkey Island! Et av mine personlige nerdereferanse-høydepunkter, hoho!

Monkey IslandGode ferieminner er gull verdt!

– – – – –

In other words: I vetoed when we were on vacation in Thailand. On one of the tropical islands there was a resort called Monkey Island! My geeky goodness, how great! I absolutely love the series of legendary adventure games, and I absolutely loved this oasis. I saw the name in a guide book and begged my travel companions to join me in staying there one night, just because the games have meant so much to me, but we ended up staying for several days. The Monkey Island Resort was such a friendly place, so well kept and fun, with monkey illustrations and banana keys. We lived in bungalows right by the beach, and the environment encouraged us to relax and enjoy ourselves. I am actually quite a restless person, and when travelling I always want to explore and experience as much as I can, but here we were able to wind down and take things slow, following the rhythm of the sun and our bodies. I didn’t wear a watch,there were no mirrors, there was no electricity during parts of the day. It was such a laid-back and lovely life! Nevertheless we had to do activities now and then so I didn’t feel like I was wasting away. We spent the days lounging in the sun, bathing in the sea, snorkelling, drinking local beer and iced coffees, taking walks and renting canoes, playing cards, getting Thai massages, eating heart shaped fried rice, reading fun books and enjoying eachother’s company. We also went to the resort bar one night, and they did not only have a dance floor on the beach and fluorescent drinks, they had a rubber chicken! This could not be a coincidence. Someone must have brought it here and demanded it stay in the bar to bring joy to visiting geeks. Like me – I was so happy when I discovered it, and I am so happy to have stayed at Monkey Island. A personal gamer highlight and great holiday memories!