Friendly reminder

Postet den 26. januar 2018 av Synne Cinnamon

Hei, dere. Tenkte bare å minne om at noe av det fineste man kan gjøre med sin kjære, eller en venn, eller ganske enkelt i sitt eget selskap, er å lese på kafé. Ta med seg ei bok som lukter godt og får en til å smile. Finne seg en bortgjemt krok og sitte så lenge man vil. Veksle mellom å kikke på folk på gata og å forsvinne inn i en annen verden. Kjøpe seg en bolle og en kopp med noe varmt – og huske koden til bankkortet, i motsetning til hva jeg gjorde sist, hoho. Knotet så lenge at det ble sperret, så jeg måtte ringe banken for å ordne opp! De ga meg en vennlig påminnelse om at jeg burde ha en PIN som er lett å huske… Nå er det blitt så mange tall og koder og annet viktig å forholde seg til i den nye jobben at det virker som at hodet mitt ikke har plass til mer? Jeg merker at jeg trenger mye søvn i disse dager, for helt nye hverdagsrutiner krever omstilling. Derfor er det ekstra fint å kunne gå en tur i vintersola når den titter fram, og å få litt luft og holde hånda til sin favorittperson, og å koble helt av i noen timer, og å ha to bankkort.

– – – – –
In other words: Hey, you guys. I just wanted to remind you that one of the best things you can do with your darling, or a friend, or in your very own company, is go to a café and read. Bring a book that smells good and makes you smile. Find a quiet nook and sit as long as you like. Alternate between looking at the people on the street and disappearing into another world beyond the pages. Buy a bun and a warm drink – and try to remember your bank card code, as opposed to what I did last time, haha. I tried too many times, so my card became locked, and I had to phone the bank! They gave me a friendly reminder to use a PIN that’s easy for me to remember… There are just so many numbers and codes and other important things to keep track of in my new job, so it seems like there is quite simply no more room in my head? I need more sleep these days, too, because a new everyday routine takes some adjustment. All the more reason to go for a stroll in the winter sun when it shows its face, and to get some fresh air and hold my boyfriend’s hand, and to relax and rewind for a couple of hours, and to have two bank cards.

The cat café

Postet den 8. desember 2015 av Synne Cinnamon

Konseptet er både enkelt og genialt, og helt perfekt for katteelskere: En kafé hvor det bor katter, slik at man kan ta en kaffe og få kattekos med på kjøpet! Slike steder finnes ikke i Norge, men de dukker stadig opp i nye byer i utlandet, og London fikk sin første i fjor.

Typisk nok åpnet det en kattekafé i Paris bare noen måneder etter at jeg flyttet derfra, men jeg hadde ikke tenkt å la sjansen gå fra meg her. Jeg er tross alt helt latterlig glad i katter! Jonasflotte var ikke vond å be, så vi tok turen til Lady Dinah’s Cat Emporium.

Det begynte bra allerede på utsida: En rødbrun sjarmør lå og halvsov i vinduet.

Inne var det to etasjer med kafébord og katteleker om hverandre.

Hos Lady Dinah bor det tolv katter, som går fritt og koser seg hele dagen. De var høyt og lavt i lokalet da vi kom, og mange lå og slumret, slik de gjerne gjør.

Åååh, så fine!

Vi slo oss ned og bestilte kaffe og kaker, for det føltes riktig ved en slik anledning.

Vi spiste og drakk og koste oss, og vi tok mange runder for å hilse på, klappe på og leke med beboerne.

Altså, jeg vil bare spise opp sånne myke poter.

Flere av kattene hadde klare personligheter. Denne fyren var den ekstra myke og litt dumme typen.

Denne pusen imponerte med mosjoneringen sin.

Denne katten hadde særegen liggestil, hoho.

Favoritten var kanskje denne, som likte å leke med bobleplast!

Vi hygget oss med pelskledd selskap i halvannen time, og det var så koselig å være omgitt av firbeinte!

Da vi skulle gå, klarte jeg å motstå fristelsen til å dytte en katt i veska og løpe for livet. I stedet tok jeg en titt i butikken, og kjøpte meg ei hårbøyle med katteører, som jeg har ønsket meg i årevis. (Ja, jeg har faktisk det!) Jeg ser superglad og akkurat passe (katte)gal ut med den, hoho.

Har brukt den ute i byen flere ganger siden jeg kjøpte den, og da får jeg masse smil fra fremmede. Bonus!

Som dere kanskje har skjønt allerede: Jeg trivdes på kattekafé!

– – – – –
In other words: We visited Lady Dinahs Cat Emporium, and it was a whimsical place with so many charming cats, and we had coffee, cake and a lovely time. I bought some cat ears which make me so happy, and which also make strangers smile when they see me – a bonus!

Coffee, cookies and castle decor

Postet den 24. april 2015 av Synne Cinnamon

Dette er nok den aller peneste kaféen i Oslo. Kanskje er det ikke så rart, når utsmykningen er basert på slottsdekor og hentet fra Frankrike?

På et hjørne ved Frydenlund ligger et lokale som er fullstappet med sjarm. Det pleide å stå United Bakeries over døra, men nå er det blitt et Åpent Bakeri.

Man må bruke litt tid på å se seg om når man går inn – det måtte jeg, i hvert fall!

I taket er det både flotte lamper og fine, håndmalte motiver…

…og på gulvet ligger det klassisk kontinentale fliser med mønster…

…og på veggene henger det massevis av avstøpninger.

I følge jenta bak disken er alt hentet fra franske slott og herskapshus! Så morsomt!

Det er likevel trappa som tar kaka. Den smale vindeltrappa som står midt i lokalet og viser seg frem.

Trinnene er så små og svingete at man må se seg godt for, og det knirker faretruende i hele konstruksjonen, men det er litt av sjarmen!

Oppe på «hemsen» er det litt større bord og litt mykere stoler enn på bakkeplan. Bonus!

Her satt Maren og jeg og snakket om kjoler, serier og jobber over te, kaffe og kjeks.

Jeg måtte ta en liten runde i lokalet. Jeg var lysegrønn i tøyet og lys til sinns.

Så mange fine detaljer!

Den som har lyst på noe godt å spise og drikke, og som liker glamorøse, gammelmodige omgivelser, kan trygt ta turen til Åpent Bakeri på Frydenlund!

– – – – –
In other words: This might be the prettiest café in Oslo. I went here to have a cuppa and a cookie with a good friend, and I had to take a good look around. The beautiful lamps and painted ceiling, the cute and continental tile floor, the castings that cover the walls… According to the girl behind the counter, everything is from old mansions and castles in France! No wonder this place has an air of glamour and grandeur. My favourite part is still the winding stairs in the middle of the room, though. They are narrow and rickety and gorgeous! I really like this place!

At the King’s table

Postet den 24. februar 2014 av Synne Cinnamon

Oslo er ikke verdens største by, men det åpner stadig nye steder jeg kan utforske. Sist sammen med min flotte venninne Ina! Hun fikk nyss om at det hadde dukket opp en kafé som het Kanskje kommer Kongen øverst på Grünerløkka. Vi måtte undersøke, og det viste seg å stemme.

De hadde dekket på perrongen før vi kom, og vi slo oss ned ved et bord som vi følte at passet for oss.

Kanskje kommer Kongen åpnet i oktober i fjor, og dette er en litt annerledes møteplass. Stedet ligger nemlig inne på Paulus sykehjem! I en stor, lys kantine sitter uniformerte ansatte og spiser lunsjen sin, og hjemmets beboere rusler omkring med rullatorene sine. Hit kan hvem som helst komme og kjenne freden senke seg, så ved noen av bordene sitter unge med smarttelefoner og kaffekopper, og på gulvet krabber smårollinger på barseltreff. Driverne (som eier Liebling fra før) kaller stedet for en generasjonskafé, og det er det virkelig!

Ina og jeg skulle spise lunsj, og det ble pastasalat på oss begge. Den var usedvanlig god, og vi fikk ferskt brød og kaffe til, og kjøpte en kanelsnurr på deling til dessert. Nam!

Som dere ser hang de kongelige rundt bordet og fulgte med, og jeg tok plass blant dem et øyeblikk.

Ina hadde glitrende negler og en telefon forkledd som en gul kassett…

…og hun var også svært fornøyd med plasseringen vår.

Vi spiste og drakk og snakket og lo riktig lenge. Ved bordet bortenfor satt to eldre herremenn og utvekslet erfaringer med skjørbuk i marinen, og på gulvet rundt oss kravlet det småbarn. Det føltes litt som å være i familieselskap, bortsett fra at vi ikke kjente noen andre enn hverandre. Sært og hyggelig!

Vi så oss litt om i lokalet før vi gikk. Det er innredet og pyntet med sånt som kan vekke gode minner hos de eldre, både gammelt og nytt, og ved siden av kassen finnes dessuten en liten butikk hvor det selges nostalgiske leker. Gøy!

Etter å ha tittet litt og takket for oss gikk vi ut igjen, gjennom sykehjemmet, og forbi skiltet som ønsker alle velkommen inn. Her finnes både husrom, hjerterom og humor.

Anbefales for en annerledes og ordentlig koselig kaféopplevelse!

– – – – – –

In other words: Oslo is not a big city, but new places still open regularly, and I recently explored one of them with my friend Ina. It is named after a popular song for children, which is called Kanskje kommer Kongen, and this means «the King might come». The tables had little signs that said «reserved for the King», and old photos of royalty decorated the walls. The most interesting thing about this place is that it is situated inside a retirement home. Yes, it’s in the old canteen, where uniformed nurses still have their lunch and old inhabitants roll around with their walking aids, and mingled with them there are young people with coffee cups and smartphones, and babies on play dates fiddling on the floor. The owners call this place a cross generation café, and it certainly is! We had such a lovely time, enjoying a delicious pasta salad each and a cinnamon bun to share, and listening to two elderly chaps swapping stories about scurvy on the next table. Then we looked around a bit, at the nostalgic decor and in the little shop which sells retro toys. A very charming place, open to everyone, with a friendly atmosphere and really tasty food. Recommended when you’re in the mood for a slightly different café experience!