…and three wedding looks

Postet den 17. september 2015 av Synne Cinnamon

Jeg skal ikke legge skjul på at anledningen til å bruke fine kjoler er en ekstra grunn til at jeg liker bryllup! Her kommer mine tre antrekk fra årets tre festdager, som jeg fortalte om i forrige innlegg.

På Biri gikk jeg i ett med omgivelsene i en vårgrønn aftenkjole.

I Kristiansand var jeg iført rutete vintage og hodepynt, hoho.

På Røros var det ganske kaldt, så jeg måtte finne fram strømper og en litt varmere kjole. Ettersom vi var to som skulle være toastmastere, bestemte vi oss for å koordinere antrekkene våre. Han hadde svart dress og sølvfarget slips, og jeg var svart og sølvfarget i hundetannsmønster.

Hurra for kjoler og smil!

– – – – –
In other words: Getting to wear pretty dresses is a legitimate reason to like weddings, right? These were my outfits at the three celebrations this summer (the ones I told you more about in my last post). At the farm I blended with the lush surroundings in a lime green evening gown. At the fortress I wore a tartan vintage dress and a feathery headpiece. In the mountains it was quite cold, so I had to put on something warm, and being one of two toastmasters, I coordinated my outfit to match that of my partner in crime. He wore a black suit and a silver tie, and I wore this black and silver houndstooth dress. Here’s to fun frocks and occasions to wear them!

Three weddings (and no funeral)

Postet den 15. september 2015 av Synne Cinnamon

Denne sommeren hadde jeg gleden av å være gjest i tre bryllup! Tre herlige par inviterte til tre helt forskjellige fester i tre ulike landsdeler. For en fryd!

I juni var vi på Biri, ved bredden av Mjøsa, midt i det frodige innlandet. Festen ble avholdt på en ærverdig gård med stor hage, hvor selve seremonien også fant sted. Baren var full av godt øl fra små, utvalgte bryggerier, og sommerkvelden var lys og mild. En duo spilte fengende låter i teltet til langt på natt, og jeg danset og fjaset med hele familien min. Så, så koselig.

I Kristiansand sto bryllupet i domkirka, og det var en nydelig sommerdag i sør. Vi kastet roseblader og beundret veteranbilen, og så tok vi en øl i byen mens brudeparet ble

foreviget nede ved vannet. Middagen og festen gikk av stabelen på selveste Christiansholm Festning. Der fikk brudgommen fyre av en salutt med kanon (gladere gutt har jeg sjelden sett!), og vi satt inne i selve fortet og spiste. Maten var like pen som den var god, og vi hadde utsikt over skjærgården fra bordet. Veldig flott!

På Røros ble det flotte paret gift i Bergstadens Ziir, og de kjørte avgårde i en Ford Anglia for å ta bilder i slagghaugene. Festen sto på ei hyggelig fjellstue med fin utsikt, og jeg var én av to toastmastere, og det var en ære og en glede! Maten var god og baren var åpen, og brudeparet valset til Kaizers Orchestra, og solnedgangen var helt nydelig. Ane-Marte fanget brudebuketten, og Ingrid hadde med glowsticks, og vi tok tequila-shots med brudeparet klokka tre om natta, og det ble en av årets beste fester.

Bryllup, altså. Selv om jeg er en individualist og på mange måter en kyniker, er det noe med stemningen på slike dager. Alle er samlet, aller er glade, alle har pyntet seg, alle skåler og sier fine ting om hverandre… (Det skader heller ikke at Jonasflotte er ekstra kjekk i dress.)

Jeg er så takknemlig for å ha så mange fine folk i livet mitt, og så glad for å ha fått feire tre store begivenheter i år!

– – – – –
In other words: I had the pleasure of going to weddings this summer! They were three very different parties in three different parts of the country.
One was at an old farm with a big, beautiful garden, and the bride and groom got married right there in the green. There were rolling hills and wildflowers all around, and the bar was stocked with lots of local beers, and there was a party tent with live music and dancing, and the summer night was warm and bright.
Another was a church wedding in the south, by the sea. We threw rose petals and admired the classic car, and had a beer in town while the newlyweds were photographed down by the water. The dinner and the party was at an old fort, which was so cool, and the groom got to fire a cannon – I’ve never seen a bigger grin! We had a lovely view from our table, and the food was as tasty as it was pretty.
Then there was the one in Røros, where the happy couple got married in a very famous church and drove off in a Ford Anglia, and the party was at a mountain lodge. I was one of two toastmasters, and that was such an honour and so much fun! There was a buffet and an open bar, and the couple waltzed to a quirky personal favourite, and the sunset was wonderful. My friend caught the bouquet, and another friend had brought a bunch of glowsticks, and we danced like crazy and had tequila shots with the bride and groom at three in the morning, and it was one of the best parties of the year.
Wedding, you guys. Although I am an individualist and quite the cynic, there is something about the all-encompassing joy of days like these. Everyone is together, everyone is smiling, everyone raises their glasses and says kind words… (It doesn’t hurt that my boyfriend looks sharp in a suit, either.)
I feel so lucky to have such lovely people in my life, and to get to celebrate these huge, happy events with them!

September sunset

Postet den 12. september 2015 av Synne Cinnamon

Denne uka har stått i sensommerens tegn, og jeg har gjort mitt beste for å nyte det.

Jeg har svinset rundt i skjørt og kjoler med bare legger, jeg har tatt kaffepauser i solskinnet på balkongen, jeg har latt jakka ligge igjen hjemme.

Jeg har gått kveldsturer med kjæresten min og spist pinneis på veien, jeg har gledet meg over lyse morgener, jeg har lest på takterrassen til sola har gått ned.

Som jeg kommer til å savne denne oasen når vi flytter!

I tida framover er det meldt mye regn her i Oslo, men ettersom vi skal pakke og vaske og ordne uansett, er det faktisk helt greit for meg.

Særlig fordi september-sola og jeg har hatt det så hyggelig den siste uka.

– – – – –
In other words: We’ve had beautiful Indian summer weather this last week. I’ve enjoyed it fully – I’ve had coffee with the sun on the balcony, I’ve taken long walks with my boyfriend and stopped for ice cream on the way, I’ve been grateful for bright mornings and I’ve read on the roof in the sunset. How I’m going to miss this rooftop terrace when we move! (This coming week is supposed to be all rain, but since it’s our last in Oslo for a while and we’ll spend it packing and cleaning anyway, I don’t mind. Especially not after this!)

Roasted root vegetable salad

Postet den 10. september 2015 av Synne Cinnamon

Herlig høstmat!
En lun salat med rotgrønnsaker passer perfekt nå. Her kommer en enkel oppskrift på en skikkelig god middag.

Lun høstsalat
(til to skrubbsultne personer, og da blir det fortsatt rester til lunsj dagen etter, hoho)

To poteter
To gulerøtter
To hvite beter
Ei halv kålrot
Tre reddiker
En halv rødløk
To hvitløksfedd
God olivenolje
Fresk gressløk
Salt og pepper

2 dl couscous

Til dressingen:
4 ss god olivenolje
2 ss balsamico
1 ss sennep (gjerne en litt søt type – om du vil bruke sterk sennep, er det lurt å balansere med litt honning)
1 ts sitronsaft

Man kan variere mengden av de ulike grønnsakene som man vil, så klart, alt ettersom hvor mye man har tilgjengelig og hva man liker best. Jeg sikker på at det vil smake uansett!

Sett ovnen på 200 grader og skru på grillelementet.

Vask poteter, gulerøtter, beter og reddiker og hakk dem opp i biter eller skiver. Skrell kålrota, løken og hvitløken og gjør det samme.

Legg alle grønnsakene på ei stekeplate med bakepapir. Ha på rikelig med olje, samt hakket gressløk, salt og pepper.

Sett brettet i ovnen og la grønnsakene steke i omtrent 25 minutter.

I mellomtida tilberedes couscousen etter anvisningen på esken, og dressingen lages ved at man rører sammen de fire ingrediensene, for eksempel i en kopp.

Grønnsakene er ferdige når de er møre og begynner å få farge. Da tar man dem ut, og begynner å glede seg veldig til å spise dem.

Til slutt blander man grønnsakene med couscous og dressing i en stor bolle, og kanskje gir man herligheten et ekstra dryss med gressløk.

Så serverer man og spiser av hjertens lyst!

Vel bekomme!

– – – – –
In other words: Food for fall! The root vegetables are in season and the evenings are chilly, so this warm salad is perfect these days.
You will need: Two potatoes, two carrots, two white beets, half a rutabaga/Swedish turnip, three radishes, half a red onion and two garlic cloves. (You can always use other vegetables or other amounts, if you wish – just work with what you have, I’m sure it will taste great.) Salt, pepper and fresh chives. Also, 2 dl of couscous and the following for the dressing: 4 tbs olive oil, 2 tbs balsamic vinegar, 1 tbs mustard (preferably a sweet variety – if you wish to use strong mustard, it’s a good idea to add some honey as well, for sweetness) and 1ts lemon juice.
Here’s what you do: Preheat your oven to 200°C and turn on the grill. Place all the vegetables on a baking tray with parchment paper, drizzle generously with oil, and season with chopped chives, salt and pepper. Put the tray in the oven and let the vegetables roast for about 25 minutes, or until they are tender and slightly golden. In the meantime, cook the couscous according to the instructions on the box, and make the dressing by stirring the ingredients together. When the vegetables are done, take them out and put them in a big bowl with the couscous and the dressing. Mix it all up, maybe add some more chives to garnish – then serve and enjoy!

To fly and to flee

Postet den 8. september 2015 av Synne Cinnamon

I går kveld kjøpte vi hver vår enveisbillett til London. Slik starter mange store eventyr! Det er rent berusende å ha en ny billett til et annet sted, til en annen hverdag. Om to små uker tar vi fatt på vårt nye liv.

Tenk at jeg kan flytte fordi jeg har lyst til det, og ikke fordi jeg er nødt. Tenk at jeg kan sette meg på et fly, i stedet for å risikere livet på slitne føtter, i et trangt bagasjerom eller i en knøttliten båt på et stort og nådeløst hav. Tenk, så heldig jeg er. Så heldige vi er, alle sammen. Vi har alt vi trenger og mer til, mens andre mister absolutt alt.

Det er vår plikt å bidra, mener jeg. Flyktningene trenger oss. Dette er den største humanitære krisen i moderne tid, og det er vanskelig å ta det innover seg, men de er helt vanlige og uskyldige mennesker, og de er i stor nød og fare. Det hjelper ikke at jeg sitter foran skjermen min og gråter fordi bildene er så hjerteskjærende og situasjonen virker så håpløs. Det hjelper hvis jeg gir. Jeg har sendt penger til hjelpeorganisasjoner, og jeg har samlet klær og ting som skal doneres til mottak, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Man kan også lage mat, kjøre bil, åpne hjemmet sitt eller bidra som frivillig på andre måter. Det er så fint å se at folk stiller opp, og så godt å vite at empatien og innsatsviljen lever i oss.

Alle monner drar. Det er faktisk sant, selv om det ser mørkt ut iblant. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. La oss hjelpe.

– – – – – –
In other words: Last night we bought a one-way ticket each. There’s the beginning of many a great adventure! It feels amazing, and this ticket symbolises another life in another place. In two little weeks we move to London.
I can move because I want to, not because I have to. I can get on an airplane, instead of risking my life on tired feet, in a cramped car boot or in a little boat on a vast, merciless ocean. I am so fortunate. We are all so fortunate. We have everything we need and more, while others are losing absolutely everything.
We have to step up – I see it as our duty. The migrants need us. This is the largest humanitarian crisis in our time, and it’s difficult to take it all in, but they are ordinary, innocent people in great misery and peril. It does not help things when I sit by my screen and cry because the photos are so heartbreaking and the situation seems so hopeless. It helps when I give. I have sent money to aid organisations, and I have collected clothes and things that I am going to donate to a shelter. I encourage everybody to do the same, or to contribute in other ways. It is wonderful to see so many people coming together to make a difference.
Every little helps. It’s true, even when everything looks dark. No one can do it all, but everyone can do a little. Let’s help.

Made me smile # 2

Postet den 6. september 2015 av Synne Cinnamon

Håper alle har hatt ei god helg! Her kommer noen ting som har fått meg til å smile i det siste.

Ekstra centimeter. Da jeg skulle fornye passet mitt forleden, mente hun i skranken at jeg måtte være høyere enn 181, som det sto i det gamle passet. Kunne jeg ha vokst litt til på de ti årene som hadde gått siden sist? Jeg sto barføtt på det kalde steingulvet mens hun målte meg, og hun hadde rett. Jeg er nå offisielt 183 cm høy.

Dette innlegget hos Ina, hvor hun skrev rørende fint ord om vennskapet vårt.

Disse fine og festlige frokostblandingene fra spillet Broken Age. Man begynner i et romskip og får velge hva man vil spise til frokost, og her er det mye som frister! (Det er også enkelte ting som ikke frister i det hele tatt, haha. Galactic Slime? Ellers takk.)

Det er en stund siden jeg spilte spillet, men denne oversikten (som jeg fant på Double Fine sin tumblr) kunne jeg hatt på veggen! CinnaMoons med Méliès-referanse på esken er kanskje min favoritt!

Mandagens bloppis, som ble vellykket og hyggelig. Vi satte veldig stor pris på at såpass mange kom innom!

Mitt nye yndlings-meme, Can someone photoshop the eifeltower under my finger. Når du ber om hjelp på 4Chan, må du ta følgene.

Alle de fine tilbakemeldingene etter det forrige innlegget med de store nyhetene. Det er så utrolig koselig å høre fra dere, og det betyr mye for meg at dere deler gleden min over London-planene! Jeg blir glad for hver eneste kommentar, både her og på Facebook. Tusen takk!

Hvis noen gikk glipp av første Made me smile, så er den å finne her.

Jeg ønsker alle en god start på uka!

– – – – –
In other words: I hope you’ve all had a great weekend! Here are some things that have made me smile lately.
– These cool cereals from the game Broken Age. You get to choose what to have for breakfast on a space ship, and there are some interesting possibilities! (Galactic Slime? I’ll pass.) I beat the game a while back, but these illustrations, which I found on the Double Fine tumblr, would look great on my wall. My favourite has to be the CinnaMoons, with the Méliès reference on the box! – The bloggers’ market we organised, which was a success. There were actually more people than we had expected. So fun! – Extra centimetres. When I went to the police station to renew my passport, the lady behind the counter thought I looked taller than 181 cm, as it sais in my old passport. I stood barefoot on the cold stone floor as she measured my, and she was right! I am officially 183 cm. – My new favourite meme, Can someone photoshop the eifeltower under my finger. This is what happens when you ask 4Chan for help! – All the lovely feedback after my last post with the big news. I am so excited that my readers share my joy, and hearing from you means so much to me. I cherish every single comment, here on the blog and on Facebook. Thank you ever so!
Oh, and if you missed the first Made me smile, you can find it here. I wish you all a lovely week!

Big news!

Postet den 3. september 2015 av Synne Cinnamon

Nå er det på tide. Jeg kjenner det i hele kroppen, og jeg har jobbet i kulissene i et år, og endelig skjer det snart. Nå er jeg klar for å oppdatere dere. Nå skal jeg ut igjen: Denne høsten, nærmere bestemt denne måneden, om under tre uker, flytter jeg til London for et år.

HURRA!

Jeg har hatt lyst til å bo i London så lenge jeg kan huske. Nå gjør jeg drømmen til virkelighet, og det føles aldeles fabelaktig. Denne gangen gjør jeg det ikke alene, og det føles enda mer utrolig – kjæresten min og jeg flytter til London sammen! Jeg kjenner meg så utrolig privilegert. Han deler drømmen min, og vi realiserer den i fellesskap, og det er nesten for stort til at jeg klarer å ta det innover meg.

Vårt lille London-besøk i forrige måned var ingen ferie, men en visningstur. Vi rakk å kose oss litt mellom slagene, men de fire dagene var fulle av telefonsamtaler og pengesummer og avtaler og vilkår og adresser og andre viktige ting. Det siste vi gjorde før vi reiste hjem, var å signere leiekontrakt! Vi har funnet en leilighet i en rolig og pen bydel i nordvest, med gangavstand til universitetet som Jonasflotte skal gå på.

Ja, for det er jo greit å ha noe å gjøre noe mens vi er der! Begge har planene klare: Han skal studere økonomi, og jeg skal fortsette å frilanse, slik jeg gjorde i Paris, og dessuten skal jeg studere vin. Jeg har rett og slett lyst til å gå i min mors fotspor og bli sommelier, altså vinkelner! Jo mer jeg lærer om vin, jo mer spennende og interessant (og velsmakende!) synes jeg det blir. Jeg ser fram til å fordype meg i edle dråper, hoho.

Vi flytter altså om ikke lenge, og hele hodet mitt er fullt av støy for tida, for det er så vanvittig mye å tenke på når man flytter. Særlig når man flytter til utlandet, og særlig når man er to. To som skal bo i London sammen i et år, fordi de har lyst til det.

Herlighet, som jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: It is time again. I can feel it in my bones. I have worked behind the scenes for the last year, and now it’s happening. I’m going abroad again. In a little over two weeks I’m moving to London for a year. HOORAY!
I have dreamed about living in London for as long as I can remember, and I’m making the dream a reality, and it feels wonderful. I’m not doing it alone, and that’s even more amazing – my boyfriend and I are going there together, and I feel incredibly privileged. He is sharing my dream, and we are making it come true as a couple, and it’s almost too much.
Our little visit to London last month was no holiday. It was a quest to find an apartment! Our four days away were crammed with viewings and phone calls and addresses and sums of money and other important stuff, and the last thing we did before leaving was to sign a lease. We found a flat in a calm, pretty part of town, in walking distance to the university where my boyfriend will be studying.
Yes, it’s nice to have something to do while we’re there! Our plans are as follows: My boyfriend will study economics, and I am going to continue freelancing, the way I did when I lived in Paris, and I will also study wine. I am quite simply going to follow in my mother’s footsteps: I would like to become a sommelier! The more I learn about wine, the more interesting and exciting (and tasty!) the stuff becomes. I am really looking forward to immersing myself in the subject!
So we’re moving quite soon, and my head is spinning, because there are so many things to take into account when you’re moving. Especially when you’re moving abroad, and where there are two of you. Two people who are going to live together in London for a year, because they want to. My goodness, I can’t wait.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon