→ NW4

Postet den 25. september 2015 av Synne Cinnamon

Så fløy vi avgårde! Nå er vi her! Jeg er sliten i hodet og i hele kroppen – jeg er dekket av skrubbsår og blåmerker og har vondt i alle ledd etter å ha pakket, båret og gått mye i snart to uker. Likevel er jeg veldig glad, for jeg bor jo i London! Med kjæresten min!

Vi fikser og ordner ting fra vi står opp til vi legger oss, for det er mye å huske og tenke på. Vi belønner oss selv med store ute-lunsjer og med godt øl til kvelds. Vi bor i et klassisk lite murhus, og i kjøkkenskapet står det akevitt og salt lakris som vi hadde med hjemmefra, for denslags er ikke så lett å få tak i her. Jeg har allerede blitt glad i utsikten vår, og været veksler mellom sol og regn i ett sett, og håret mitt blir ustyrlig i den høye luftfuktigheten. Vi har kjøpt tomatbønner og Marmite, fordi det er så typisk. Vi har skaffet oss bibliotekkort, for det er alltid noe av det første jeg gjør når jeg flytter til et nytt sted. For øyeblikket henger det klær overalt i leiligheten, for tørketrommelen ser ikke ut til å fungere. Forleden var vi på IKEA og fant alskens småtteri, og vi gikk feil på veien dit og tok drosje hjem derfra, akkurat slik det skal være. Vi spiser toast og drikker pulverkaffe inntil videre. Alt er bare rot, og vi er dødsslitne, men fornøyde.

Forresten – det er ikke nett i leiligheten vår ennå, så det blir mindre blogging enn vanlig i en periode. Håper vi sees på Facebook og Instagram i mellomtida!

– – – – –
In other words: I am so tired and so happy. We have moved to London! We live in one of those cute, classic houses. Our drier doesn’t work, and we took a wrong turn on our way to IKEA, and every part of my body hurts from walking and carrying so much these past two weeks, but I’m thrilled to be here. We have salty licorice and aquavit which we brought with us from Norway, and here we’ve bought beans and Marmite, just because it’s so typically British. There is awfully much to do, but we work all day and reward ourselves with big meals and fancy beers. We’ve got library cards, and my hair is all frizzy because of the humidity, and I really like the view from our apartment. Everything is a mess, and we are exhausted, but very content.
By the way, there is no internet in our apartment yet, so for a while I will be blogging less than usual. I hope to see you on Facebook and Instagram in the meantime!

Hello from Moving Land

Postet den 21. september 2015 av Synne Cinnamon

Den siste uka har vært en virvel av flytteesker, vaskefiller, sene kvelder og bittersøte avskjeder, med en del vin og sjokolade mellom slagene, og med mange klemmer og noen tårer nå og da. En flytteprosess er alltid en anstrengende affære, og når man flytter til utlandet for et år, blir det ekstra emosjonelt. Sånn er det bare, det er både helt naturlig og helt riktig, tror jeg. En siste øl med venner, en siste lunsj på taket, en siste middag ute, en siste flaske på deling. Jonasflotte og jeg har hygget oss med å se både bakover og framover i tid – man mimrer gjerne litt når man pakker ned gamle ting, og så gleder man seg når man pakker mot noe nytt. Vi er fulle av forventning og glede, og nå er vi snart klare med en enveisbillett og to tunge kofferter hver.

Nå flytter vi. Neste gang vi høres her inne, bor jeg i London. Hipp hurra!

– – – – –
In other words: This last week has been a blur of boxes, cleaning supplies, late nights and bitterweet goodbyes, with some wine and chocolate thrown into the mix, and with quite a few hugs and tears as well. Moving house is always a demanding process, and when you’re off to another country for a year, it becomes quite emotional. It’s only natural, if you ask me. One last beer with friends, one last lunch on the roof, one last dinner at a restaurant, one last bottle to share. My boyfriend and I have enjoyed looking back as well as looking forward – when you pack up lots of old stuff, you tend ro reminisce, but when you pack for something new, you look ahead. We are full of joy and expecations, and we are almost ready. One one-way ticket and two heavy suitcases each. We are moving, and then next time I blog, I’ll be living in London. Hooray!

…and three wedding looks

Postet den 17. september 2015 av Synne Cinnamon

Jeg skal ikke legge skjul på at anledningen til å bruke fine kjoler er en ekstra grunn til at jeg liker bryllup! Her kommer mine tre antrekk fra årets tre festdager, som jeg fortalte om i forrige innlegg.

På Biri gikk jeg i ett med omgivelsene i en vårgrønn aftenkjole.

I Kristiansand var jeg iført rutete vintage og hodepynt, hoho.

På Røros var det ganske kaldt, så jeg måtte finne fram strømper og en litt varmere kjole. Ettersom vi var to som skulle være toastmastere, bestemte vi oss for å koordinere antrekkene våre. Han hadde svart dress og sølvfarget slips, og jeg var svart og sølvfarget i hundetannsmønster.

Hurra for kjoler og smil!

– – – – –
In other words: Getting to wear pretty dresses is a legitimate reason to like weddings, right? These were my outfits at the three celebrations this summer (the ones I told you more about in my last post). At the farm I blended with the lush surroundings in a lime green evening gown. At the fortress I wore a tartan vintage dress and a feathery headpiece. In the mountains it was quite cold, so I had to put on something warm, and being one of two toastmasters, I coordinated my outfit to match that of my partner in crime. He wore a black suit and a silver tie, and I wore this black and silver houndstooth dress. Here’s to fun frocks and occasions to wear them!

Three weddings (and no funeral)

Postet den 15. september 2015 av Synne Cinnamon

Denne sommeren hadde jeg gleden av å være gjest i tre bryllup! Tre herlige par inviterte til tre helt forskjellige fester i tre ulike landsdeler. For en fryd!

I juni var vi på Biri, ved bredden av Mjøsa, midt i det frodige innlandet. Festen ble avholdt på en ærverdig gård med stor hage, hvor selve seremonien også fant sted. Baren var full av godt øl fra små, utvalgte bryggerier, og sommerkvelden var lys og mild. En duo spilte fengende låter i teltet til langt på natt, og jeg danset og fjaset med hele familien min. Så, så koselig.

I Kristiansand sto bryllupet i domkirka, og det var en nydelig sommerdag i sør. Vi kastet roseblader og beundret veteranbilen, og så tok vi en øl i byen mens brudeparet ble

foreviget nede ved vannet. Middagen og festen gikk av stabelen på selveste Christiansholm Festning. Der fikk brudgommen fyre av en salutt med kanon (gladere gutt har jeg sjelden sett!), og vi satt inne i selve fortet og spiste. Maten var like pen som den var god, og vi hadde utsikt over skjærgården fra bordet. Veldig flott!

På Røros ble det flotte paret gift i Bergstadens Ziir, og de kjørte avgårde i en Ford Anglia for å ta bilder i slagghaugene. Festen sto på ei hyggelig fjellstue med fin utsikt, og jeg var én av to toastmastere, og det var en ære og en glede! Maten var god og baren var åpen, og brudeparet valset til Kaizers Orchestra, og solnedgangen var helt nydelig. Ane-Marte fanget brudebuketten, og Ingrid hadde med glowsticks, og vi tok tequila-shots med brudeparet klokka tre om natta, og det ble en av årets beste fester.

Bryllup, altså. Selv om jeg er en individualist og på mange måter en kyniker, er det noe med stemningen på slike dager. Alle er samlet, aller er glade, alle har pyntet seg, alle skåler og sier fine ting om hverandre… (Det skader heller ikke at Jonasflotte er ekstra kjekk i dress.)

Jeg er så takknemlig for å ha så mange fine folk i livet mitt, og så glad for å ha fått feire tre store begivenheter i år!

– – – – –
In other words: I had the pleasure of going to weddings this summer! They were three very different parties in three different parts of the country.
One was at an old farm with a big, beautiful garden, and the bride and groom got married right there in the green. There were rolling hills and wildflowers all around, and the bar was stocked with lots of local beers, and there was a party tent with live music and dancing, and the summer night was warm and bright.
Another was a church wedding in the south, by the sea. We threw rose petals and admired the classic car, and had a beer in town while the newlyweds were photographed down by the water. The dinner and the party was at an old fort, which was so cool, and the groom got to fire a cannon – I’ve never seen a bigger grin! We had a lovely view from our table, and the food was as tasty as it was pretty.
Then there was the one in Røros, where the happy couple got married in a very famous church and drove off in a Ford Anglia, and the party was at a mountain lodge. I was one of two toastmasters, and that was such an honour and so much fun! There was a buffet and an open bar, and the couple waltzed to a quirky personal favourite, and the sunset was wonderful. My friend caught the bouquet, and another friend had brought a bunch of glowsticks, and we danced like crazy and had tequila shots with the bride and groom at three in the morning, and it was one of the best parties of the year.
Wedding, you guys. Although I am an individualist and quite the cynic, there is something about the all-encompassing joy of days like these. Everyone is together, everyone is smiling, everyone raises their glasses and says kind words… (It doesn’t hurt that my boyfriend looks sharp in a suit, either.)
I feel so lucky to have such lovely people in my life, and to get to celebrate these huge, happy events with them!

September sunset

Postet den 12. september 2015 av Synne Cinnamon

Denne uka har stått i sensommerens tegn, og jeg har gjort mitt beste for å nyte det.

Jeg har svinset rundt i skjørt og kjoler med bare legger, jeg har tatt kaffepauser i solskinnet på balkongen, jeg har latt jakka ligge igjen hjemme.

Jeg har gått kveldsturer med kjæresten min og spist pinneis på veien, jeg har gledet meg over lyse morgener, jeg har lest på takterrassen til sola har gått ned.

Som jeg kommer til å savne denne oasen når vi flytter!

I tida framover er det meldt mye regn her i Oslo, men ettersom vi skal pakke og vaske og ordne uansett, er det faktisk helt greit for meg.

Særlig fordi september-sola og jeg har hatt det så hyggelig den siste uka.

– – – – –
In other words: We’ve had beautiful Indian summer weather this last week. I’ve enjoyed it fully – I’ve had coffee with the sun on the balcony, I’ve taken long walks with my boyfriend and stopped for ice cream on the way, I’ve been grateful for bright mornings and I’ve read on the roof in the sunset. How I’m going to miss this rooftop terrace when we move! (This coming week is supposed to be all rain, but since it’s our last in Oslo for a while and we’ll spend it packing and cleaning anyway, I don’t mind. Especially not after this!)

Roasted root vegetable salad

Postet den 10. september 2015 av Synne Cinnamon

Herlig høstmat!
En lun salat med rotgrønnsaker passer perfekt nå. Her kommer en enkel oppskrift på en skikkelig god middag.

Lun høstsalat
(til to skrubbsultne personer, og da blir det fortsatt rester til lunsj dagen etter, hoho)

To poteter
To gulerøtter
To hvite beter
Ei halv kålrot
Tre reddiker
En halv rødløk
To hvitløksfedd
God olivenolje
Fresk gressløk
Salt og pepper

2 dl couscous

Til dressingen:
4 ss god olivenolje
2 ss balsamico
1 ss sennep (gjerne en litt søt type – om du vil bruke sterk sennep, er det lurt å balansere med litt honning)
1 ts sitronsaft

Man kan variere mengden av de ulike grønnsakene som man vil, så klart, alt ettersom hvor mye man har tilgjengelig og hva man liker best. Jeg sikker på at det vil smake uansett!

Sett ovnen på 200 grader og skru på grillelementet.

Vask poteter, gulerøtter, beter og reddiker og hakk dem opp i biter eller skiver. Skrell kålrota, løken og hvitløken og gjør det samme.

Legg alle grønnsakene på ei stekeplate med bakepapir. Ha på rikelig med olje, samt hakket gressløk, salt og pepper.

Sett brettet i ovnen og la grønnsakene steke i omtrent 25 minutter.

I mellomtida tilberedes couscousen etter anvisningen på esken, og dressingen lages ved at man rører sammen de fire ingrediensene, for eksempel i en kopp.

Grønnsakene er ferdige når de er møre og begynner å få farge. Da tar man dem ut, og begynner å glede seg veldig til å spise dem.

Til slutt blander man grønnsakene med couscous og dressing i en stor bolle, og kanskje gir man herligheten et ekstra dryss med gressløk.

Så serverer man og spiser av hjertens lyst!

Vel bekomme!

– – – – –
In other words: Food for fall! The root vegetables are in season and the evenings are chilly, so this warm salad is perfect these days.
You will need: Two potatoes, two carrots, two white beets, half a rutabaga/Swedish turnip, three radishes, half a red onion and two garlic cloves. (You can always use other vegetables or other amounts, if you wish – just work with what you have, I’m sure it will taste great.) Salt, pepper and fresh chives. Also, 2 dl of couscous and the following for the dressing: 4 tbs olive oil, 2 tbs balsamic vinegar, 1 tbs mustard (preferably a sweet variety – if you wish to use strong mustard, it’s a good idea to add some honey as well, for sweetness) and 1ts lemon juice.
Here’s what you do: Preheat your oven to 200°C and turn on the grill. Place all the vegetables on a baking tray with parchment paper, drizzle generously with oil, and season with chopped chives, salt and pepper. Put the tray in the oven and let the vegetables roast for about 25 minutes, or until they are tender and slightly golden. In the meantime, cook the couscous according to the instructions on the box, and make the dressing by stirring the ingredients together. When the vegetables are done, take them out and put them in a big bowl with the couscous and the dressing. Mix it all up, maybe add some more chives to garnish – then serve and enjoy!

To fly and to flee

Postet den 8. september 2015 av Synne Cinnamon

I går kveld kjøpte vi hver vår enveisbillett til London. Slik starter mange store eventyr! Det er rent berusende å ha en ny billett til et annet sted, til en annen hverdag. Om to små uker tar vi fatt på vårt nye liv.

Tenk at jeg kan flytte fordi jeg har lyst til det, og ikke fordi jeg er nødt. Tenk at jeg kan sette meg på et fly, i stedet for å risikere livet på slitne føtter, i et trangt bagasjerom eller i en knøttliten båt på et stort og nådeløst hav. Tenk, så heldig jeg er. Så heldige vi er, alle sammen. Vi har alt vi trenger og mer til, mens andre mister absolutt alt.

Det er vår plikt å bidra, mener jeg. Flyktningene trenger oss. Dette er den største humanitære krisen i moderne tid, og det er vanskelig å ta det innover seg, men de er helt vanlige og uskyldige mennesker, og de er i stor nød og fare. Det hjelper ikke at jeg sitter foran skjermen min og gråter fordi bildene er så hjerteskjærende og situasjonen virker så håpløs. Det hjelper hvis jeg gir. Jeg har sendt penger til hjelpeorganisasjoner, og jeg har samlet klær og ting som skal doneres til mottak, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Man kan også lage mat, kjøre bil, åpne hjemmet sitt eller bidra som frivillig på andre måter. Det er så fint å se at folk stiller opp, og så godt å vite at empatien og innsatsviljen lever i oss.

Alle monner drar. Det er faktisk sant, selv om det ser mørkt ut iblant. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. La oss hjelpe.

– – – – – –
In other words: Last night we bought a one-way ticket each. There’s the beginning of many a great adventure! It feels amazing, and this ticket symbolises another life in another place. In two little weeks we move to London.
I can move because I want to, not because I have to. I can get on an airplane, instead of risking my life on tired feet, in a cramped car boot or in a little boat on a vast, merciless ocean. I am so fortunate. We are all so fortunate. We have everything we need and more, while others are losing absolutely everything.
We have to step up – I see it as our duty. The migrants need us. This is the largest humanitarian crisis in our time, and it’s difficult to take it all in, but they are ordinary, innocent people in great misery and peril. It does not help things when I sit by my screen and cry because the photos are so heartbreaking and the situation seems so hopeless. It helps when I give. I have sent money to aid organisations, and I have collected clothes and things that I am going to donate to a shelter. I encourage everybody to do the same, or to contribute in other ways. It is wonderful to see so many people coming together to make a difference.
Every little helps. It’s true, even when everything looks dark. No one can do it all, but everyone can do a little. Let’s help.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon