What I brought home from the British Isles

Gøyale greier, spiselige suvenirer og til og med en ny vintagekjole!
Nå tar vi en titt på det som ble med meg hjem fra min lille rundtur på De britiske øyer!

Souvenirs / etdrysskanel.comVi begynner med en god blanding.

Dette med strømpebuksene til Marks & Spencer har jeg nevnt før – disse har vært i jevn rotasjon i garderoben min siden 2015. Jeg har seks par fra før, men de tre eldste synger på siste verset, og bør byttes ut. Denne gangen kjøpte jeg seks par til, slik at jeg har i mange år framover.

Jeg var også innom Calzedonia, som spesialiserer seg på strømper, men som ikke har noe utsalg her til lands. Der kjøpte jeg noen såkalte thermal tights, og jeg er spent på om de takler den norske vinteren!

(Jeg har skrevet et eget innlegg om strømpebukser, vet dere?)

Litt mindre glamorøst, men jeg nevner det likevel: en sånn nasal inhaler fra Vicks som jeg ikke tror finnes i Norge, og som er kjekk å ha i bakhånd når man er litt tett i nesa, men ikke helt nesespray-tett. ‘Tis the season, haha!

Souvenirs / etdrysskanel.comJeg benyttet naturligvis også anledningen til å kjøpe noen julekort fra charity shops. Man støtter en god sak og får helt uforståelig irsk tekst i kortene sine, hoho. Vinn-vinn!

Souvenirs / etdrysskanel.comSkjorta kunne jeg rett og slett ikke dy meg for, ettersom den kostet fem euro på en bruktbutikk i Galway og har det festligste julemotivet! Her satt faktisk fortsatt den originale lappen på, så noen har kjøpt den og aldri tatt den på, men det har jeg tenkt å gjøre. Til et svart blyantskjørt, kanskje, eller med et belte i livet, ved passelig uformelle anledninger. Gøy! Dessuten kan Jonasflotte låne den hvis han føler seg ekstra julete, haha!

Så har vi den største godbiten, som kommer her:

Souvenirs / etdrysskanel.comEn klassisk og stilren vintagekjole i super stand, med striper og lommer, i en deilig blanding av bomull og lin!

Souvenirs / etdrysskanel.comFine knapper har den også. Kjolen kommer fra Kay Windsor, som var et kjent merke i USA mellom 1939 og 1982. Denne sjarmøren kommer trolig fra 70-tallet, men den virker veldig lite brukt. Det skal vi få en endring på.

Souvenirs / etdrysskanel.comBest var kanskje prisen: ni pund, på en liten bruktbutikk i Cardiff. Et kupp!

Røde lepper vil passe bra til, ikke sant? (Det gjør det egentlig alltid, spør du meg.) Jeg tilbragte drøyt 24 timer i London, og da var jeg innom Liberty. De fører Lisa Eldridge sin kosmetikk, og jeg har lenge hatt lyst til å prøve leppestiftene hennes. Denne heter Velvet Ribbon, og den virker lovende så langt!

Souvenirs / etdrysskanel.comTil slutt kommer de spiselige tingene, som hadde et visst tema denne gangen!

Souvenirs / etdrysskanel.comDet ble altså en kilo med Marmite, et digert glass med Marmite-peanøttsmør (jeg er blitt heeeelt hekta!) og et nytt bekjentskap for vår del, som vennene våre mente vi ville like: Twiglets. Hvis noen husker den Mr. Bean-episoden hvor han har nyttårsfest og mangler snacks, og tar pinner fra treet utenfor vinduet og ruller dem i Marmite, så er det Twiglets han prøver å gjenskape! Dette er altså en tradisjonell greie på Øyene, men vi hadde aldri smakt det før. En ny vinner ved siden av mørkt øl!

Hva med den lille esken øverst til høyre på det første bildet, da? Er det noen oppmerksomme sjeler som lurer? Det er laverbread, en walisisk spesialitet som lages av sjøgress!

Souvenirs / etdrysskanel.comDet låter kanskje rart, og det ser jo ikke noe særlig ut, men det bidrar med en grønn og urteaktig aroma, samtidig som det har en utpreget umami-smak. Vi har brukt det blant annet til ovnsbakte poteter og i quesedillas. Aller best er det i eggerøre, og det var slik vi fikk det servert i Wales, for det inngår visst i deres tradisjonelle frokost. (Sammen med syltede cockles, som jeg for øvrig syntes var direkte vondt, hahahuff.) Jeg gjenskapte eggerøra til helgefrokosten da jeg kom tilbake, og den slo an her i huset også!

Souvenirs / etdrysskanel.comNoe fra Irland, noe fra England og noe fra Wales. Noe som er gammelt, noe som kan brukes, noe som kan deles og noe som kan spises. Alt sammen passer meg ypperlig!

– – – – –
In other words: Some goodies I brought home from my trip! For an English version, please use the translation widget.

Skibladner

Jeg er fortsatt utenlands, mine venner, men jeg har planlagt en liten tur til dere her inne også, i form av dette reisebrevet fra en utflukt i sommer! Bli med, så forflytter vi oss både i tid og sted, tilbake til juli måned, til Innlandet, og til slutt ut på vannet!

Hei på deg, «Mjøsas hvite svane»!

Skibladner / etdrysskanel.com
Skibladner / etdrysskanel.com

Verdens aller eldste hjuldamper i rutedrift, tenk det!

Skibladner / etdrysskanel.comÅrgang 1856, og fortsatt på pletten hver sommer. Det står det respekt av!

Skibladner / etdrysskanel.comDa Jonasflotte og jeg var på Hamar i sommer, tilbragte vi en halv dag ombord i dette flytende klenodiet.

(Noen fikk kanskje med seg dette bildet på Instagram? Ship o’hoi!)

Jeg hadde tatt Skibladner før, som barn, men da var jeg ikke så opptatt av gamle greier. Nå er jeg det, hoho!

Jeg gikk på jakt etter fine detaljer både ute…

Skibladner / etdrysskanel.com
Skibladner / etdrysskanel.com
Skibladner / etdrysskanel.com

…og inne. Her har tida stått stille!

Skibladner / etdrysskanel.com
Skibladner / etdrysskanel.com

Jeg syntes det var morsomt at man kunne kikke rett ned i motoren, der stemplene gikk rundt og rundt. Man hørte lyden, merket varmen og kjente lukta av motorolje.

Skibladner / etdrysskanel.comDet var også stas når dampfløyta ble brukt, så klart! Det tutes alltid når båten passerer under ei bru!

Skibladner / etdrysskanel.comVi hadde bestilt lunsj som en del av turen, og fikk etterhvert beskjed om å ta plass i spisesalongen. Der var de fine, gammeldagse parafinlampene ekstra godt festet i taket.

Skibladner / etdrysskanel.comVi hadde fått et hjørnebord, og satt dermed litt for oss selv, og interiøret var så flott!

Skibladner / etdrysskanel.comMaten var skikkelig klassisk og ordentlig god. Først fikk vi laks med poteter, agurksalat og smørsaus…

Skibladner / etdrysskanel.com…og så fikk vi jordbær med sukker og fløte – eller «jordbærsøll», som det heter der jeg kommer fra!

Skibladner / etdrysskanel.comBakerst i salongen var det ei smal dør som førte ut til en liten «balkong» med en rund sofa. Her må det være fint å sitte på litt varmere dager!

Skibladner / etdrysskanel.comDenne dagen var det ganske kraftig vind, så alle passasjerene hadde kledd godt på seg, og vimplene og flaggene blafret som besatt. Akkurat dette flagget er litt spesielt, for det viser at Skibladner har vært (og fortsatt) er et postskip!

Skibladner / etdrysskanel.comMan kan kjøpe kort og få dem stemplet og postlagt ombord, og det måtte vi selvfølgelig gjøre.

Skibladner / etdrysskanel.comDEN postkassa, da!

Skibladner / etdrysskanel.comHåper det var like stas for mottakeren å få kortet som det var for oss å sende det, hoho.

Takk for en fin dag, Skibladner! Vi hygget oss veldig på turen!

Skibladner / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Let’s take a trip back in time and to the part of the country where I grew up, where this beauty sails every summer on lake Mjøsa! This paddle steamer is from 1865 and the oldest one in the world which is still in scheduled service. We spent half a day aboard Skibladner in July, and although it was a grey and windy day, we loved it! For an English version of the whole post, please use the translation widget.

Vintage 1964

Her kommer et lite innstikk, dere, for vi hadde sånn flaks i går! Vi var på vei hjem etter en liten søndagsrusletur, og da vi gikk forbi busstoppet nærmest leiligheten, la Jonasflotte merke til en ny plakat ved rutetabellen. Det var dette oppslaget, og når spørsmålet er «vil du kjøre veteranbuss?», så er svaret ja!

Det viste seg at den neste bussen skulle komme innom bare ti minutter etter, men det var tre busser i omløp, og vi visste ikke hvilken som ville dukke opp. Gleden var stor da det var den aller eldste som kom kjørende! En sølvfarget storsjarmør!

1964 / etdrysskanel.comDette er nr. 720 fra 1964, så den er altså nesten seksti år gammel.
(Denne bussen var visst i bruk i Oslo helt fram til 1977, og spesielt interesserte kan lese mer her.)

Inni var det retrofusturistisk, på en måte, med duse farger, runde former og sølvdetaljer. Lekkert!

1964 / etdrysskanel.comBussruta var nummer 21, den som går fra Helsfyr i øst til Tjuvholmen i vest. Vi skulle ingen steder, men sjansen var for god til å la gå fra seg, så vi ble med på mesteparten av turen likevel.

Bak den blide sjåføren hang en gammel sjokoladereklame. Tenk at Crispo kostet én krone da den kom!

1964 / etdrysskanel.comVi fant oss seter omtrent midtveis i bussen, og der satt vi og så oss rundt og smilte.

1964 / etdrysskanel.comDet var mye fint å kikke på der inne, og folk ute på gata lyste opp og tok bilder da de fikk øye på oss, og alle nye passasjerer var stort sett like fornøyde som vi selv var. Den dype, brummende lyden og lukta av motorolje var en bonus!

Vi satt på med bussen i en halvtimes tid – helt til endestasjonen, faktisk. Ved bakdøra kunne man kaste billetten, men akkurat denne reisen var gratis!

1964 / etdrysskanel.comHvis man kikket inn helt bakerst i bussen etter å ha gått av, så man at den hadde en slags alkove bakerst med plass til stående og barnevogner, pluss flere gamle reklamer man kunne kikke på. Det får bli en eventuell neste gang, for det var ikke egentlig som om jeg rakk å gå lei!

1964 / etdrysskanel.comDette var en morsom overraskelse, og en optimal utflukt, på en litt sliten og regnvåt søndag.

Tusen takk for turen, nr. 720! Om noen andre ble nysgjerrige, så kommer det nye muligheter 27. august og 17. september. Stor stas!

(Jeg har forresten delt gleden over gamle kjøretøy tidligere, med innlegg om for eksempel denne trikken og denne brannbilen, og små rapporter fra Arts&Métiers-museet i Paris, sporveismuseet her i Oslo og togmuseet i York. Jeg er også glad i de tilfeldige møtene som kollektivtransporten legger til rette for – som dette, dette og dette!)

– – – – –
In other words: The best possible surprise on a dull, rainy Sunday: A free ride with a vintage bus!
For an English version, please use the translation widget.

Our «minimoon» in Paris

Det var en gang et nygift par som dro tilbake til en by de hadde savnet sårt i årevis.

Minimoon / etdrysskanel.comGjensynsgleden var stor, for paret hadde et spesielt forhold til denne byen, slik man får når den ene har bodd der i ett år, og den andre har besøkt den ene ti ganger i løpet av den tida. Nå var det seks år siden de hadde vært i byen sist, noe som er altfor lenge, og derfor føltes det ekstra godt å være tilbake. Byen viste seg fra sin beste side, med lav høstsol og mange varmegrader, og var like pen og klassisk som alltid.

Minimoon / etdrysskanel.comHer må jeg nok bytte fra eventyrstemmen til min vanlige fortellerstemme, for dette blir et langt innlegg, hoho. Hvis du har lyst til å hente deg en kopp kaffe eller en sjokoladebit før du leser videre, så er dette et godt tidspunkt å gjøre det på.

Selv var jeg litt opptatt av champagne på akkurat denne turen. Jeg hadde ikke råd til det da jeg studerte her, men nå hadde jeg ikke bare litt mer å rutte med, jeg hadde også en fersk giftering på fingeren! Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville drikke champagne hver dag på mini-bryllupsreisen vår. Det er faktisk ikke for mye forlangt, muaha. Som sagt, så gjort! Santé!

Minimoon / etdrysskanel.comVi hadde ikke egentlig noen store planer for oppholdet, vi skulle hovedsakelig bare fylle tre dager med kos. Vi oppsøkte en del gamle favoritter, som denne spesielt godt bevarte bistroen i mitt gamle nabolag.

Minimoon / etdrysskanel.comJeg hadde naturligvis ei mental liste over steder jeg gjerne ville innom, og noen av dem var også helt nye for oss begge, for eksempel Samaritaine, som jeg nevnte her. Nå var tiden kommet for å ta en titt, og det var akkurat like flott som jeg hadde håpet! For et mesterverk av en bygning, og for en jobb de har gjort med å sette den i stand. Imponerende og inspirerende!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Dette varehuset ligger nede ved Seinen, i et område med mye trafikk og mange turister, som vi egentlig pleier å unngå. Nå var det jo en grunn til at vi var der, og så passet vi på å kjøpe Bethillon-is ute på den lille øya da vi først var i området!

Minimoon / etdrysskanel.comÉn kule med sjokoladeis og én med ananas- og basilikumsorbet, s’il vous plaît. Akkurat som i gamle dager. Akkurat like godt nå.

Minimoon / etdrysskanel.comEllers ruslet vi mest i de delene av byen som vi liker best, de som føles mer autentiske. Hverdagens Paris, liksom.

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Paris er for øvrig en ypperlig by for glade geeks, vet dere. Vi brukte en hel formiddag på å kikke i spillsjapper! Dataspill står så sterkt i den franske kulturen, og det er så kult!

Minimoon / etdrysskanel.comDessuten finnes det pikselkunst overalt i bybildet.

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Tegneseriene står også svært høyt i kurs i Frankrike, og vi fant en kafé der menyene var utkledd som seriealbum!

Minimoon / etdrysskanel.comGeeks er gjerne glade i bibliotek, og jeg hadde lest at en del av nasjonalbiblioteket nylig var blitt pusset opp og gjenåpnet, så ditt gikk vi. La Salle Ovale var helt overveldende flott!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Her var forresten også en hel vegg viet tegneserier, for i Frankrike er det liksom sidestilt med annen litteratur, noe jeg liker veldig godt. Både voksne og barn satt rundt omkring med serier i hendene, og jeg lot meg inspirere! (Visste dere forresten at originalnavnet på smurfene er schtroumpfs? Kanskje tidenes mest tullete franske ord, haha!)

Minimoon / etdrysskanel.comEtter bibliotekbesøket stakk vi innom Galerie Vivienne, som utgjør en fredelig og fin lomme i dette strøket.

Minimoon / etdrysskanel.comVi brukte metroen en del, men vi brukte føttene aller mest, for Paris er så godt egnet for spankulering. Hvis man trenger påfyll underveis på en lang gåtur, så kan man for eksempel kjøpe stekte kastanjer som proviant!

Minimoon / etdrysskanel.comDette var også noe jeg hadde på lista for turen, for jeg synes det er så godt, og i Paris selges disse på gata året rundt. Skulle gjerne hatt tilgang på dem her hjemme også!

Det var optimale forhold, og mer sensommer enn høst, selv om dette var i slutten av oktober. Trærne var omtrent like deler gule og grønne, og bladene lå som konfetti på byens mange torg.

Minimoon / etdrysskanel.comNår vi følte for å hvile beina, så slo vi oss ned og tok en kaffe, en kakebit eller et glass på en uteservering. Det gjelder å finne ferierytmen, hoho!

Minimoon / etdrysskanel.comJa, apropos bobler… Ettersom vi var i byen for å feire, hadde vi lyst til å koste på oss en bedre middag på et stilig spiseri. Sånt hadde jeg heller aldri penger til som fattig utenlandsstudent! Jeg kjente at jeg helst ville finne et pent sted, at jeg ville sitte i vakre omgivelser, og bestilte bord til oss på en restaurant som faktisk heter Beefbar! Som navnet antyder, har de biff som spesialitet, men de har også fiskeretter og grønn mat på menyen. (Heldigvis.) Grunnen til at jeg ville spise her, er at den ene delen av lokalet er et slags atrium i art nouveau-stil, som sto ferdig i 1898. I dag er rommet berømt, men det var en godt bevart hemmelighet i 40 år. Det ble nemlig murt igjen under andre verdenskrig, for at nazistene ikke skulle finne og ødelegge det, og ikke bare ble det gjemt, det ble også glemt! Først på åttitallet gjenoppdaget noen denne perlen, og nå er arkitekturen og utsmykningene fredet, og man kan sitte i disse helt spesielle omgivelsene og nyte et bedre måltid. (Med champagne til, så klart.) Magnifique!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Lysforholdene var helt håpløse, men det er også det eneste jeg har å utsette på denne restaurantopplevelsen. Anbefales! (Billig var det ikke, men det kostet mindre enn en tilsvarende middag hadde gjort i Norge, og dessuten lå stedet i et ganske overfladisk strøk.) Vi hygget oss veldig, vi skålte for oss selv og hadde pyntet oss til kvelds, og det hadde la grande dame en fer også gjort.

Minimoon / etdrysskanel.comEtterpå dro tilbake til vår egen kant av byen, og tok en øl på en litt sliten bar. Sånn skal det være!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Det er forresten fortsatt 11e arrondissement som er hjemme, i fall noen lurer. Godt å få det bekreftet!

Minimoon / etdrysskanel.comI dette området, rundt Bastille, fant vi oss et nytt sted å spise vår petit déjeuner hver morgen.

Minimoon / etdrysskanel.comDenne frokosten var en ekstra god start på dagen!

Minimoon / etdrysskanel.comPå uteserveringen her, rett utenfor vinduet vi satt ved, sto det en fyr og solgte ferske østers fra noen grønne plastdunker. Et rart syn for oss, men en helt ordinær greie for pariserne. Det blir litt som å se diverse folk gå eller sykle med baguetter på gata – de gjør jo faktisk det, hele tida, det er en stereotypi og en klisjé med god grunn, fordi det tross alt er noe helt dagligdags i denne byen. Det er jo de små tingene man savner; lukta av bakst om morgenen, lyden av metroen, melodien i det franske språket (som jeg heldigvis fortsatt behersker relativt godt), utvalget i dagligvarebutikken, de fargesterke vindusskoddene, smaken av en café crème. Det sistnevnte ante jeg ikke hvor mye jeg hadde savnet før jeg plutselig satt med tårer i øynene da jeg tok den første slurken. Et emosjonelt og veldig fint øyeblikk.

Paris er bare så… Paris!

Minimoon / etdrysskanel.comLenge leve rufsesjarmen!

Vi tok også en tur tilbake til området jeg studerte i, det såkalte Latinerkvarteret i 5e arrondissement, og her hadde vi avtalt å møte to av mine tidligere studiekamerater. Vi delte ei flaske rosa vin på ei uterservering, for det skulle liksom bare mangle når det var seks år siden sist vi så hverandre. Skål, folkens!

Minimoon / etdrysskanel.comMerci, mes amis! Det får ikke bli seks år til neste gang!

Så enkelt kan det gjøres, når man har savnet en viss by siden før en viss pandemi. Vår ordentlige bryllupsreise må vente litt, men dette var et ypperlig lite avbrekk etter noen veldig intense måneder, og det var så godt å være tilbake i kjente og kjære omgivelser.

Snipp, snapp, snute, så var «minimoon»-eventyret ute.

– – – – –
In other words: A little look at our minimoon. It felt so good to be back in the City of Lights, ten years after I moved there for a year, and six years after we were there together last. For an English version, please use the translation widget!

Ça fait six ans

Dette bildet ble tatt for seks år siden, sist jeg var i Paris.

Det var sommeren 2016, og Jonasflotte og jeg bodde i London på det tidspunktet. Vi tok Eurostar-toget under kanalen for å være gjester i et bryllup på landsbygda i Frankrike, og det ble én natt i Lysets by på hver side av feiringen, liksom. Den siste dagen så vi faktisk innspurten i Tour de France fra en balkong ut mot målstreken på Rue de Rivoli! Man vet aldri hvor man havner her i livet.

Seks år er for lenge, og savnet har vært veldig stort til tider, særlig gjennom pandemien. Det er noe unaturlig ved å ikke kunne reise tilbake til et sted man har bodd, og noe desto mer naturlig ved å endelig skulle tilbake. Snart er det tid for et gledelig gjensyn!

Klimakvoter er kjøpt, så klart, og etterhvert skal kofferten pakkes, og så skal vi bare kose oss. Jeg gleder meg til å oppsøke diverse gamle favoritter, pluss oppdage nye. Jeg ser fram til å rusle gatelangs på måfå, spise sitronterte, treffe venner som fortsatt bor der, drikke vin og kjøpe dinokjeks på Monoprix. Smått og stort og kjent og kjært.

Denne høsten er det faktisk ti år siden jeg flyttet til Paris. Nå tar jeg altså en tur hjem igjen, arm i arm med min nye ektemann, til byen som betyr så mye for oss begge. Au revoir!

– – – – –
In other words: This was taken six years ago, the last time I was in Paris. I’ve missed it, and I’m finally going home again!

A little trip, a cute cat and a fun party – and how to eat burgers like a lady

Tenk at vi begynner å bli så voksne at folk kjøper seg hus, da. Ikke bare leiligheter, og ikke bare rekkehus, men eneboliger! Det er alltid stas å besøke venner etter at de har flyttet, og ekstra stas er det kanskje når det er et hus de har flyttet inn i. I juli tok vi toget ut av Tigerstaden for å besøke et vennepar av oss, som nå bor i Skien.

Det var fine sommerforhold, og selv om jeg stort sett leste på togturen, er jeg glad jeg tittet opp iblant. Rett utenfor Tønsberg så vi et rådyr!

Skien / etdrysskanel.com(Ti minutter lenger sør ligger det for øvrig en hjortefarm rett ved toglinja, så der så vi flere, men det er noe annet med dyr som er ville!)

Det var buss for tog underveis, selvfølgelig, så turen tok nesten fire timer i stedet for drøyt to, men det la ingen videre demper på stemningen. Det å være i transit, og særlig sammen med Jonasflotte, er tross alt noe av det beste jeg vet.

Så kom vi fram til Skien! Våre venner har kjøpt seg et hus i den triveligste delen av byen, området som heter Snipetorp.

Skien / etdrysskanel.comHer er det brosteinsbelagte gater, bratte skråninger og eldgamle trehus. Vår venners nye krypinn er ikke noe unntak – huset deres er fra midten av 1700-tallet! Det har naturlig nok blitt modernisert en del i årenes løp, men det er fullt av fine detaljer, sjel og sjarm. Kjøkkenet deres er GRØNT <3

Skien / etdrysskanel.comVi er en del folk her i verden som vet at hus er synonymt med katt. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg selv bor i hus og kan ha katt igjen. Det tok ikke lang tid før våre venner skaffet seg en firbeint følgesvenn. Hils på Pippi!

Skien / etdrysskanel.com

Såååååå fiiiiiin.

Det var behagelig sommervær, så vi ble med Pippi ut i hagen. Fra sitteplassen øverst har man denne utsikten.

Skien / etdrysskanel.comFor en luksus!

I hagen vokser det også alskens blomster, og dessuten er det en masse vinranker som slynger seg rundt. I juli var druene ørsmå og irrgrønne!

Skien / etdrysskanel.comMarkjordbærene på bakken var både røde og hvite – her lærte jeg altså at det finnes en hvit variant!

Skien / etdrysskanel.comVenner og vin og sommerkvelder… Bedre blir det ikke.

Skien / etdrysskanel.comEtter å ha ladet opp med bobler og et lite glass hjemmelaget likør, var vi klare for å ta fatt på lørdagskvelden!

Vi er også en del folk her i verden som vet at hus er synonymt med hagefest. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg selv bor i hus og kan ha hagefest igjen. (Sist var da jeg fylte 30!) Noen benytter seg av denne muligheten hvert år, og vi fikk være med på venners venners bursdagsfest!

Skien / etdrysskanel.comJa til svømmebasseng med flamingo og baljer med vannpistoler blant drikkevarene. Supersommerlig!

Skien / etdrysskanel.com

Jeg hadde skaffet en favoritt på flaske, som passet godt for anledningen.

Skien / etdrysskanel.comMiddag ble det også, for vi hadde med oss grillmat. Har dere noen gang lurt på hvordan man spiser burger med hendene uten å søle på vintagekjolen sin?

Summer / etdrysskanel.comSånn.

Summer / etdrysskanel.comVery ladylike indeed. Takk til Jonasflotte for forevigelsen.

Det ble en ordentlig hyggelig aften, med nye og gamle kjente. Noen spilte kubb, noen danset, noen spanderte shots som smakte smurfedrops og inneholdt glitter. Det jeg kanskje kommer til å huske best, er at det oppsto et aldri så lite dansegulv i gata utenfor huset i løpet av kvelden. Vi hadde nemlig blitt utfordret av noen andre venner til å arrangere en flash mob (!), og det gjorde vi. Vi allierte oss med DJ-en og dro med oss flest mulig festdeltagere på fjaset vårt, og plutselig var vi 30 stykker som slo oss løs midt i veien, hahahuff. Det var akkurat passe spontant og skranglete, og jeg tror alle deltagerne sitter igjen med et morsomt minne! (Ja, det ble filmet. Nei, dere får aldri se.)

Vi overnattet hos vennene våre, noe som alltid er intenst koselig, og dagen etter tok vi en liten rusletur i nabolaget. Rett i nærheten ligger både Brekkeparken og kolonihagen!

Skien / etdrysskanel.com
Skien / etdrysskanel.com

Kolonihager er alltid verdt å utforske. (Vi har tross alt en her i vårt eget nabolag i Oslo, som jeg har delt en liten bildeserie fra her, og som vi besøker flittig gjennom hele sesongen.) Denne var også veldig sjarmerende.

Skien / etdrysskanel.com
Skien / etdrysskanel.com

Takk som byr! Sukkererter er supergodt!

Ved lunsjtider kom faktisk et felles vennepar innom på besøk, så vi drakk kaffe og spiste is sammen, hele hurven. (Det var ekstra fint å treffe mange av vennene våre i løpet av årets sommerferie, for noen hadde vi ikke sett siden før pandemien. Neste gang vi sees er i bryllupet vårt, iiiih!) Deretter fikk vi skyss til stasjonen og tok toget hjem, etter et skikkelig fint og sommerlig døgn i Skien.

– – – – –
In other words: A trip to Skien, a few hours south of Oslo, to visit our friends who have bought a house there! We went to a summer party, I ate burgers like a real lady, and the next day we visited an allotment garden. For an English version, please use the translation widget.

The Monopoly pub crawl

Blant vårens høydepunkter var pub-til-pub-runden vi dro til London for å være med på. Vår venn Paul skulle feire bursdagen sin, og hadde måttet utsette på grunn av pandemien, og da vi fant ut at den nye datoen i mai faktisk passet for oss, bestemte vi oss for å reise ned og overraske ham! Resten av turen ble presentert her, og nå er det på tide å se nærmere på The Monopoly Pub Crawl.

Poenget er altså å følge ruta på Monopol-brettet, og besøke puber som ligger på de ulike feltene som er nevnt, og så kler man seg ut som noe som finnes i spillet. I vårt tilfelle måtte kostymene få plass i kofferten, så det ble fangevokter og fange, for da kunne vi bruke klær og tilbehør vi allerede hadde. Jeg hadde skjorte med krage, lue og fløyte, og fangen var iført striper og fangenummer, og hadde dessuten med seg en hjemmelaget ball and chain, hoho.

Det engelske monopolbrettet har 26 felt som er steder. Paul var fornuftig nok til å tenke at 26 puber ville bli litt i overkant, men halvparten, altså 13 puber, var et ypperlig antall. Vi hadde satt av hele dagen, som seg hør og bør, og starten gikk på den første puben allerede klokka 10.00. Jonasflotte og jeg spiste en god frokost på hotellet og bega oss ut i byen tidlig lørdag morgen, klare til dyst og fest!

London / etdrysskanel.comVi dro ned til Elephant & Castle, der den første puben lå. Vi lusket rundt bak hjørner og inne på kafeer for ikke å bli sett, og ventet utenfor til vi var sikre på at bursdagsbarnet var på plass. Så sørget vi for at kostymene våre satt som de skulle, og så bare spankulerte vi inn på puben med store smil, og ansiktsuttrykket til Paul… Altså, jeg klarer ikke tenke på det uten å le, og jeg kommer til å huske det så lenge jeg lever. Det at vi plutselig var der, helt ut av det blå, at vi hadde kommet fra et annet land for å være med, som en overraskelse, det gjorde ham stum og rent rørt. Jeg var skjelven og tårøygd selv også, mens vi delte ut klemmer og forklarte hvordan vi hadde planlagt det, hvem som hadde visst det, hvor vanskelig det hadde vært å ikke røpe noe. Overraskelsen var så vellykket, og stemningen var satt fra start!

London / etdrysskanel.comPaul er herremannen med løsbart (utkkledd som selveste Monopol-mannen!) i enden av bordet. Selv om dette bildet er tatt etter at alle hadde slått seg ned og bestilt drikke, synes jeg litt av vantroen fortsatt sitter igjen i ansiktet hans, hihi.

Vi var ni stykker fra start, som tiltrakk oss en del oppmerksomhet fra folk rundt oss. Vi var selvfølgelig ikke de eneste som startet dagen på en pub klokka ti, det er tross alt England det er snakk om, men de flestes kostymer var ganske påfallende, og dessuten er konseptet godt kjent der borte. Mange kastet ett blikk på gjengen vår og ropte «Monopoly Pub Crawl!«, og en del del folk kom bort for å snakke og skåle med oss underveis. Morsomt!

På pub nummer to var vi allerede i gang med oppgavene. Paul pleier å gi oss utfordringer underveis, og her var det quiz.

London / etdrysskanel.comTo og to svarte på spørsmål, og det tapende paret ble lenket sammen som straff! Turen til tredje pub foregikk i håndjern for Jay og Sophie.

London / etdrysskanel.comVel fremme fikk de friheten sin tilbake, mens Bow Street og Vine Street, også kjent som Louise og Tienne, fulgte nøye med.

London / etdrysskanel.comLa oss ta en nærmere titt på disse damene, for Louise hadde brukt timevis på å lime en masse sløyfer til alt hun hadde på seg, og Tienne var en vandrende vinranke.

London / etdrysskanel.com
London / etdrysskanel.com

En annen straff kom i form av stempler, som man ser på hånda til Tienne. Det var så mange gøyale detaljer i omløp!

London / etdrysskanel.comFor ikke å snakke om monopolsedler… Vi la igjen driks overalt, høhø.

London / etdrysskanel.comHer var vi allerede på pub nummer fire, hvor Jonasflotte og jeg måtte spille Alias mot to andre. Vi vant, så vi slapp straff, men det skulle ikke vare så lenge for min del…

Det var en skikkelig fin vårdag i London, med oppunder 20 grader. Perfekte forhold for å rusle gatelangs med en gjeng venner!

London / etdrysskanel.com

Her var det Louise og Mitch (utkledd som en fur som ikke er så glad i utkledning) som hadde håndjern, tror jeg.

Noen transportetapper var riktignok såpass lange at vi tok buss…

London / etdrysskanel.com…eller t-bane. Mind the gap – and the gang on a pub crawl.

London / etdrysskanel.comNoen puber var små, trange og tradisjonelle…

London / etdrysskanel.com…og noen mer romslige, lyse og moderne…

London / etdrysskanel.com…og noen aldeles overdådige.

London / etdrysskanel.comMin favoritt er riktignok den som ligger delvis under bakken, den som er blant byens aller eldste, nemlig Ye Olde Chesire Cheese!

London / etdrysskanel.com
London / etdrysskanel.com

Lykken er en stout fra Samuel Smith nede i «fangekjelleren» her, hihi. Det ser man vel på dette mobilbildet av meg.

Hei og skål fra fangevokteren, som også kunne vært en togkonduktør, og som koste seg så veldig denne dagen!

Vi spiste både lunsj og middag underveis, og dessuten hadde Jonasflotte og jeg tatt med Kvikk-Lunsj fra Norge, for vennene våre kjenner den etter å ha vært her på besøk.

London / etdrysskanel.comPå et tidspunkt dro også verten oss med inn i et smug, og trakk fram en flaske Sambuca fra sekken, og så tok vi en liten shot. Alternativ proviant!

London / etdrysskanel.comDet kom til flere i løpet av runden, som også hadde kledd seg for anledningen.

London / etdrysskanel.comOppgavene ble stadig mer tullete, og da Louise og jeg måtte løpe stafett mot to andre, ble det håndjern på oss etterpå.

London / etdrysskanel.com(Heldigvis fikk vi gå på toalettet før vi ble lenket sammen, så det gikk helt greit!)

Vi beveget oss på kryss i tvers i byen hele dagen. Blant annet gjennom Covent Garden, i full jubileumsdrakt…

London / etdrysskanel.com…og gjennom Carnaby, da det begynte å mørkne.

London / etdrysskanel.comDe mer hardbarkede bestilte drinker og shots utover kvelden, og mange fikk straffestempler på hender og armer – og etterhvert i ansiktet, selvfølgelig. (Her ser man også litt av t-skjorta til Emma, med brettet på!)

London / etdrysskanel.com
London / etdrysskanel.com

Gjennom takvinduet på den siste puben kom det ikke noe dagslys i det hele tatt. Klokka nærmet seg elleve, og vi hadde vært på tur i 13 timer, og besøkt 13 puber. Perfekt!

London / etdrysskanel.comDen hjemmelagde lenkekula, laget av en liten badeball og en stor mengde gaffateip, hadde holdt ut hele dagen.

London / etdrysskanel.comAkkurat som oss! Trikset er å ikke drikke hele pints på hvert sted, men veksle med små øl, og å ikke bare velge pils med mye kullsyre. Da blir man hverken for full eller for stinn, og når man i tillegg er i bevegelse hele veien, og spiser godt flere ganger på turen, er det mer enn overkommelig for de fleste. Nesten alle var med hele dagen, og vi var i god form og kjempehumør da vi nådde målstreken!

Bedre kunne ikke lørdagen vært på noen måte. Jeg synes et pub crawl er en så herlig greie, for man blir enda bedre kjent med byen man er i, og siden man tilbringer en hel dag sammen, får man god tid til å prate med alle. Jeg ser fram til å kunne fortsette å arrangere pub-til-pub her i Oslo også! Foreløpig har vi tatt fem runder, men den sjette satte pandemien en effektiv stopper for, og nå har vi bryllupsplanlegging å tenke på. (Det ligger ganske mye arbeid bak en slik dag, så jeg har ikke kapasitet til å holde på med begge deler, haha.) Vi har riktignok flere venner og bekjente som har etterspurt neste runde, så til høsten, etter bryllupet, tar vi opp tråden! Jeg gleder meg allerede!

– – – – –
In other words: The Monopoly Pub Crawl in London was definitely a hightlight of this spring! We showed up as a birthday surprise for our friend Paul, who planned the event, and spent an entire Saturday in great company and lovely weather, going to 13 pubs. I had the very best time!
For an English version, please use the translation widget!