Five years and a trip to Scotland!

Postet den 2. juli 2014 av Synne Cinnamon

I dag er det fem år siden han og jeg ble kjærester.

Fem år! Tenk å kunne ha det så fint, så lenge, med den flotteste man vet om. Så heldig jeg er.

Jonasflotte og jeg feirer ved å dra til Skottland sammen. Vi flyr avgårde i ettermiddag! HURRA!
Ingen av oss ha vært der før, så vi skal reise litt rundt i åtte dager. Vi har satt sammen følgende rute:

De tre første nettene skal vi bo i Edinburgh. Jeg gleder meg til å utforske hovedstaden!
Så kjører vi opp til det skotske høylandet og tilbringer en natt ved bredden av Loch Ness. Selvfølgelig må vi til den sagnomsuste innsjøen og hilse på Nessie, haha!
Deretter drar vi sørvestover til Glasgow, Skottlands største by, hvor vi skal bo de neste tre nettene.
Etterpå reiser vi ut til vestkysten og en liten landsby som heter Tarbert, hvor vi skal sove en natt, før vi tar ferge ut til øya Isle of Islay. Der ligger det åtte whiskey-brennerier, og ett av dem lager min favoritt, og det skal vi besøke!
Til sist drar vi tilbake til fastlandet, og så flyr vi hjem.

To storbyer, flott natur, heftig hav og stille vann, god mat og godt drikke, og ikke minst svært godt selskap. Som jeg gleder meg!

Ifølge Flickr blir det litt slik:

Alle bildene er lånt og lenket / All photos are borrowed and linked

Det ville passe meg helt utmerket, altså.

Om noen har tips til ting man bør gjøre i Edinburgh eller Glasgow, må de veldig gjerne dele dem i kommentarfeltet!

Jeg har sett frem til turen i månedsvis, og jeg skal selvfølgelig vise dere høydepunktene fra den når jeg kommer hjem om åtte dager. I mellomtida har jeg forberedt noen innlegg som vil dukke opp her inne på magisk vis.

Håper alle får en fin start på juli!

– – – – –

In other words: Today is our five year anniversary. He and I have been boyfriend and girlfriend for five years. I almost can’t believe that two people can be this happy together for such a long time, and I feel so lucky. We are going to Scotland to celebrate! We leave this afternoon. Hurray! None of us has been there before, so we’ve planned an eight day round trip: First we’re going to spend the three first nights in Edinburgh. I can’t wait to explore the capital! Then we are driving up to the Highlands to spend one night on the banks of Loch Ness. Of course we have to to go there and say hello to Nessie! Then we go southwest, to Glasgow, where we are going to spend the next three nights. After that we are going to the little town of Tarbert on the coast, where we are staying for one night, and the next day we’re off to the Isle of Islay, a little island which holds eight distilleries. One of them produces my favourite whiskey, and we are going there! Lastly we take a ferry back to the mainland and fly home. I’m so excited about our plans! Two cities, pretty nature, good food and good drink, great company… I think it’s all going to be lovely. These photos show what’s in store for us according to Flickr. Works very well for me! If some of you have recommendations for thins to see or do in Edinburgh or Glasgow, I would love it if you shared them in a comment! I’m so looking forward to our trip, and of course I will share the highlights here when we return in eight days. In the meantime I have some pre-planned posts ready which will magically appear. All the best until next time!

KL by night

Postet den 27. juni 2014 av Synne Cinnamon

Mørket senker seg som et teppe over Kuala Lumpur hver kveld. Et tett og fuktig mørke.

Da er det ekstra fint å sitte på balkongen og se utover byen.

Etter lange, varme dager med stekende sol blir det godt og svalt når kvelden kommer. Det fikk vi erfare når vi var i Malaysia i vår. Vi pleide å spise middag ute, og så kjørte eller ruslet vi tilbake til leiligheten, og så satte vi oss ut og drakk kald øl under røde lamper.

Nede på bakkeplan fikk byen en helt annen karakter når natten falt på. De små, smale gatene ble lagt øde.

Større gater med restauranter og utesteder holdt det gående lenge, gjerne pyntet med lysskilt og palmetrær.

Vi ble oppfordret til å være på vakt, hehe.

Én av kveldene tilbragte vi innendørs med sprudlevin og snacks. Det var Earth Hour! Vi slo av alle de elektriske lysene og tente telys i stedet, slik seg hør og bør. Jeg gleder meg til denne markeringen hvert år, for det blir alltid så koselig!

De berømte tvillingtårnene ble forresten slukket når Earth Hour begynte. Vi så lyset deres forsvinne fra balkongen. Jeg synes det er flott at slike landemerker brukes i markeringen og hjelper til med å skape bevissthet rundt miljøproblematikken!

Vi ville jo se dem opplyst også, da. En annen aften tok vi turen inn til sentrum for å ta en skikkelig titt, som de turistene vi var.

Petronas-tårnene er ganske majestetiske byggverk!

Bak tårnene ligger en park med en innsjø, og der er det vann- og lysshow hver kveld. Stilig!

Hele familien var med. Her står lillesøster Taran og jeg ved siden av hverandre i rosa og grønt, med mor og far på den ene siden og min svoger og storebror på den andre, og Jonasflotte tar bildet. Vi var sju glade og veldig varme besøkende!

Jonasflotte hadde kanskje håpet å slippe unna, men slik ble det ikke, hihi. Vi måtte ta det typiske silhuettbildet foran tårnene.

Jeg har så mange fine minner fra denne turen. Takk for at jeg har fått dele dem med dere!

(Alle innleggene fra Malaysia er samlet her!)

– – – – –
In other words: When night falls in Kuala Lumpur, the darkness is dense and humid and feels nice and cool after hot days under the scorching sun. After going out to dinner we sat on the balcony, enjoying the view and drinking cold beer under red lamps. When we went out, we saw that the city was totally changed. The small, narrow streets were completely desolate. The bigger streets with restaurants and bars were busy all night, often lined with flashing signs and palm trees. One evening was spent inside with bubbly and snacks. We turned off all the lights and lit tea candles for Earth Hour! I really like this global event and look forward to it every year. So cosy, and for such a great cause! The lights on the two famous Petronas towers were also out during Earth Hour. I think it’s great when landmarks like these become part of the demonstration and make even more people aware of our environmental issues. However we did want to see the towers lit up, in all their glory, up close. We were tourists, after all! Another evening we went to the city centre and admired these majestic buildings. Behind them there is a park and a lake where a water and light show takes place every night. Beautiful. Our whole family enjoyed the spectacle, and after we had to take the typical silhouette photos in front of the towers. My boyfriend was hoping to get out of that one, I think, but nope! I have so many great memories from this trip. Thanks for letting me share them with you! (All my posts from Malaysia can be found here!)

On tracks and in trees

Postet den 10. juni 2014 av Synne Cinnamon

Håper alle har hatt en strålende pinsehelg!

Jeg liker å fordele ting utover. Jeg liker å leve lenge på gode opplevelser. Nå tar vi en tur tilbake til Malaysia!

Vårens familieferie var begivenhetsrik og variert. Blant annet tilbragte vi en dag på bilbanen! En helt ny erfaring for meg.

Her skulle vi se åpningen av årets Formel 1, Malaysia Grand Prix. Ikke noe dumt billøp å starte med, tenkte jeg.

Løpet gikk på en bane som heter Sepang. Inne på området var det tusenvis av spente tilskuere, og noen hadde pyntet seg.

Vi fant setene våre, som la i en sving, hvor vi hadde fin utsikt til den stilige hovedtribunen ved starten av løpet.
Feierne holdt på med forberedelsene da vi slo oss ned.

Det obligatoriske I wuz ‘ere-bildet.

Vi hadde med oss en liten dram, slik seg hør og bør når hele familien er på ekskursjon. Akevitt, så klart.

Dessuten hadde jeg kjøpt proviant i form av verdens fineste regnbuekjeks. Kunne ikke dy meg.

Så gikk startskuddet! Bilene begynte å rase omkring på banen, runde på runde.

De føk forbi oss i svingen.

DET GIKK SÅ FORT.

Støynivået var ganske høyt, så det var kjekt å ha ørepropper.

Jeg skal ikke late som at jeg klarte å følge med helt, for det var ikke så lett, men det var en ordentlig morsom opplevelse. Etter noen timer med fart og spenning var billøpet over, og min Formel 1-interesserte bror var godt fornøyd, og kunne forklare oss andre hvordan det egentlig hadde gått med de ulike sjåførene. «Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag», haha!

En annen utflukt sto i stor kontrast til denne. En morgen reiste hele gjengen til en nasjonalpark som heter FRIM.

I natturreservatet var det ulike avdelinger for forskning og bevaring, og så var det et stort område som besto av gammel, tett, uberørt jungel. Vi gikk inn dit. Det var nesten førti grader i skyggen, og luftfuktigheten var skyhøy, og vi var klare for eventyr.

Jeg har vært i jungelen før, men denne gangen var det ekstra frodig og intenst, synes jeg.

Trær og vekster sto som de har gjort i uminnelige tider, viklet inn i hverandre med blader og lianer og røtter. Sola lå tung på skuldrene våre, og lufta var varm og lummer og full av summende insekter, og det luktet jord og klorofyll. Regnskogen, liksom.

Etter en stund tok vi av fra hovedstien og gikk videre inn i villnisset.

Det ble enda tettere og enda mer magisk.

Vi fulgte smale, svingete tråkk langt inne i jungelen.

Vi så ville aper på et tidspunkt! Jeg rakk ikke ta brukbare bilder av dem før de var ute av syne, men det var gøy likevel!

Noen av trærne hadde kledd på seg, til tross for tropevarmen.

Sååå grøøøønt.

Etterhvert kom vi til en slags hytte. Den hadde inngang på bakkenivå og utgang i lufta. Her begynner Canopy Walkway!

Vi gikk inn og opp en trapp, og plutselig var vi på en smal hengebru, midt oppe blant trærne!

Her gikk vi forsiktig på treplanker og tau, opptil førti meter over bakken, og det gynget og knaket og knirket. Vi fulgte en løype med bruer som var spent opp mellom plattformer i tretoppene. Det føltes som å være et ekorn, og tauene så akkurat passe tvilsomme ut.

Jeg elsker sånne adrenalinfylte aktiviteter! Jeg var så oppspilt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, hoho.

Søsteren og kjæresten viste vei, heldigvis.

Det var så heftig. Vi fikk veldig flott utsikt der oppe…

…og om vi så ned mot bakken, kunne vi se de andre langt under oss.

Alle ble med opp i trærne unntatt én, som ikke er så glad i høyder. Han ble ganske blek da han så bruene svaie.

Jungelbesøket var uansett veldig spennende, og da vi gikk tilbake mot sivilisasjonen, traff vi denne lille fyren.

På familieferie vet man aldri hva som kan skje!

– – – – –

In other words: I like enjoying my holiday memories for a long time, so let’s go back to Malaysia! Our family vacation this spring was full of varied experiences, like these two: A day by the racing track, watching the Formula 1, and a day in the jungle. I had never watched a car race before, but it was such an interesting experience. There were thousands of people, some of which has dressed up for the occasion. We had good seats, and I posed for the mandatory I wuz ‘ere photo. We had brought some Norwegian liquor along, and I had bought the cutest rainbow biscuits ever because I just couldn’t help myself when I saw them. The race began, and the cars started blowing past us, and we were happy we had ear plugs. I must admit I couldn’t quite follow what happened on the track, but my brother explained the results to us when the race was over. It was good fun, and a very interesting experience! The same goes for the other and quite contrasting excursion, to the rainforest. We visited FRIM, a nature reserve, where we went for a hike in the old, untouched jungle. I have been to the jungle before, but this time it was even more intense than before, because it was so hot and humid and dense. The lianes and roots and leaves, the buzz of insects, the heavy sun on our shoulders, the smell of earth and chlorophyll… It was quite magical, and after walking along the winding paths we found Canopy Walkway, a network of rope bridges between platforms in the treetops. So cool! The bridges were rocking and creaking, and we were up to forty meters above the ground. felt like a squirrel, haha. The view was beautiful, and I love activities that get my adrenaline pumping; I was so excited I almost didn’t know what to do! We kept walking, of course, and it was an amazing experience. On our way back through the jungle we met the little fellow above here. You never know what will happen when you’re on holiday with the family!

The Bird Park

Postet den 15. mai 2014 av Synne Cinnamon

Her kommer en bildebombe fra Malaysia, dere! Jeg knipset ivrig der borte, for vi så og gjorde så mye interessant, og med det nye kameraet kan jeg liksom yte ting rettferdighet på en annen måte enn før. Som fuglene i en av verdens største fugleparker.

La meg si en ting innledningsvis: Jeg er ikke særlig opptatt av fugler. Dette er ikke et innlegg for spesielt interesserte, føler jeg… Jeg kan ingenting om fugler, og blir nok aldri ornitolog. Til tross for dette syntes jeg at besøket i fugleparken var kjempespennende!

I KL Bird Park bor det mer enn tre tusen fugler. Parken er over 80 000 kvadratmeter stor – et digert, frodig område fullt av tropiske trær og planter, med en konstant fuglesang hengende i den tunge lufta.

Hele parken er dekket av enorme nett på høye påler, som gjør at fuglene kan fly rundt som de vil uten å forsvinne.

De bare flakser og spankulerer omkring som de ønsker! De besøkende kommer helt innpå, og det var uvant å være så nær.

Jonasflotte og jeg ruslet rundt og tittet.

Det sto matstasjoner her og der, hvor det lå frukt og frø til fuglene, men dette heftige eksemplaret ville heller bygge enn spise.

Andre fugler trivdes bedre på menneskenes spisesteder.

Vi spiste is, for det kan man gjøre i ubegrensede menger når det er førti grader ute.

Parken var delt inn i ulike soner med forskjellige fugler i. Ved vannet var det pelikaner og flamingoer, for eksempel.

I den andre enden av vannet fant vi en foss.

Vi satte oss på en benk under fossen for å nyte den kjølige lufta og høre på den fine bruselyden…

…og så kom det en påfugl forbi.

Den stilte seg opp på en stein og lot meg ta bilder av den. Jeg tror det vet akkurat hvor fine de er.

Etterpå slo den opp viften og viste seg frem i all sin prakt. Noe så flott!

Noen fugler hadde egne innhegninger, fordi de ikke går så godt overens med de andre som går fritt. En tukan, for eksempel.

Disse to så ut til å ha det veldig hyggelig…

…mens andre var mer på vakt.

Dette er en neshornfugl, og det er nasjonalfuglen i Malaysia. Så stilig!

Det sto ingen andre utenfor huset til denne fuglen da jeg gikk bort til den. Plutselig fikk den øye på meg, og da bykset den mot meg og hoppet helt bort til gjerdet. Jeg ble ærlig talt litt skremt, for disse fuglene får tross alt ikke gå fritt, men jeg visste jo at den ikke kunne skade meg. Det ville den heller ikke.

Den tilbød meg mat! Den prøvde å gi meg en bananbit gjennom gjerdet! Denne fuglen har altså en liten skål med frukt som sin eneste eiendel, og så vil den gi en bit til meg. Det må være verdens fineste og mest sjenerøse gest, og jeg fikk klump i halsen og tårer i øynene.

Enkelte større fugler, som struts, hadde også egne områder. De er er ikke bare en trussel for andre fugler, men kan være farlige for mennesker også.

Se på denne fyren, da! Han har kanskje pyntet seg, men han virker mannevond.

Jeg ble nok mer begeistret for de mindre fuglene, som fløy og hoppet omkring overalt. De virket sosiale og vennlige.

Jeg har aldri sett maken til fine farger!

Jonasflotte og jeg vandret faktisk rundt i fugleparken i flere timer, for stedet var så stort og variert og forseggjort.

(Det fineste eksemplaret i parken var jo forresten denne fyren, i mine øyne.)

Vi avslutter likevel med en påfugl, for de tar nesten pusten fra meg.

Om du noen gang våkner opp i Kuala Lumpur og lurer på hva du skal gjøre, kan jeg anbefale fugleparken!

– – – – –

In other words: Here’s a picture heavy post from our trip to Malaysia! We visited the KL Bird Park in Kuala Lumpur, which is one of the largest aviaries in the world. It was great fun, and very interesting, although I know nothing about birds. I was baffled by all the different species (there are more than three thousand birds in total) and the incredible colours. My boyfriend and I walked around for hours, exploring all the different areas in the park. The birds just flew and walked around freely, as high poles held a net which covered the entire area. It felt so strange to be this close to them! There were food stations here and there (but one bird wanted to eat with the humans instead). By the lake there were water birds like pelicans and flamingoes. There was also a waterfall where we took a break when a peacock walked by. What a beautiful creature! Some birds had their own enclosures, because they wouldn’t get along well with the rest of the birds. Some of them looked curious, some looked like they were in love, some looked watchful… One tried to share its food with me through the fence! I really like how expressive birds can be! A few of the ostriches, however, just looked mean. They weren’t my favourites – in fact, the little birds with the amazingly vibrant colours were! They seemed social and friendly and had feathers like I’ve never seen. In my opinion the finest specimen in the park was my boyfriend, of course, but the peacocks also took my breath away.

Trondheim: A concert, a walk and vintage cars

Postet den 13. mai 2014 av Synne Cinnamon

Forrige helg var jeg i Trondheim, og det ble noen begivenhetsrike dager. Starten på oppholdet er beskrevet her!

På lørdagen var det tid for konfirmasjon. Slike familiesammenkomster er så hyggelige! Jeg hadde ikke truffet slektningene til Jonasflotte i noen særlig grad, men nå fikk jeg hilse på hele hurven. Alle var så snille, og dagen ble en eneste stor ball av smil og klemmer og bunader og fine ord til konfirmanten, toppet med et ti meter langt kakebord. Kjempekoselig, alt sammen!

Når mørket falt, ble det sceneskifte. Nærmere bestemt ble det konsert! Bandet Kill City Bandits, hvor Jonasflotte og jeg kjenner flere medlemmer, skulle tilfeldigvis spille i Trondheim denne kvelden. På en bar som heter Rock Heaven, som faktisk viste seg å ligge hundre meter fra hotellet vårt. Snakk om sammentreff!

Vi ruslet litt bort i gata, og så fant vi oss et bord ved et vindu og en hjemmesnekret lampe.

Vi drakk en hel del lokalt øl – det skulle jo bare mangle!Konserten var morsom og engasjerende, slik den pleier å være når KCB står på scenen.

Min fine fyr blant publikum hadde stripete vintageskjorte på.

Etter konserten fortsatte kvelden med god musikk og dype samtaler, inntil vi snublet i seng rundt klokka to.

Dagen etter passet det utmerket å spise skikkelig brunsj! Jonasflotte og jeg hadde avtalt å møte to venner ved elva.

De to slo til med hver sin virgin mary (altså minus vodka) søndagen til ære.

Jeg spiste et nydelig smørbrød med salat, egg og lakserøre.

Vi hadde funnet oss et sted som heter Kalas & Canasta, som holder til i et skjevt hus med sjarmerende utelys.

Spisestedet ligger på Bakklandet, kanskje Trondheims koseligste område, fullt av gamle trehus i fine farger.

Ser dere den blå himmelen over hustakene? Oppholdsvær og solgløtt! Vi måtte rusle litt. Vi gikk over den fine, gamle bybrua…

…for å se på Nidarosdomen. Innen vi kom dit hadde det skyet over igjen, men det gjorde ikke noe. Dette byggverket er en selvfølge å se på, selv om man har sett det før, uavhengig av været. Like spektakulært er det uansett.

For en skjønnhet! Fra forsiden minner katedralen om Notre Dame, men jeg synes faktisk denne er enda finere!

Vi tok også en tur inn i borggården ved siden av, som med sine buer og kanoner er et riktig stilig sted.

På baksiden dessuten ligger en fin plen som skråner ned mot elva. Legg merke til at sola var tilbake, haha.

Her tok vi farvel med lunsj-selskapet vårt, Kristina og Kaj. Jeg er så fornøyd med at vi fikk truffet dem!

I det flyktige finværet tok vi oss god tid på vei tilbake til hotellet, og gledet oss over detaljer i bybildet.

Vi hadde dessuten superflaks, for det var veteranbiltreff på torget!

Vi beundret disse gamle sjarmtrollene en god stund. Herlighet, bilene var så mye finere før!

Deretter gikk vi tilbake til hotellet for å hente bagasjen, og så spiste vi middag sammen med familien, og etterpå var det på tide å busse ut til flyplassen igjen.

Så fløy vi hjem, i nydelig kveldssol som gjorde de nye bjørkebladene neongrønne da vi gikk inn for landing blant åkre og åser.

Alt i alt ble det en veldig vellykket helgetur med mange hyggelige møter og mye fint å se på.

Takk for nå, Trondheim!

– – – – –

In other words: Last weekend I was in Trondheim, and the first part of the short stay is described here. Saturday was the confirmation, and I got to meet all of my boyfriends extended family for the first time. It was such a lovely day, and when the family gathering was over and the evening came, we went to a concert. A band we know from Oslo happened to play a gig in Trondheim while we were there, in a bar which was on the same street as our hotel! Such a fun coincidence. We had a great time and stayed out late drinking local beer. The next day, Sunday, was perfect for brunch day. We met some friends – I absolutely love catching up with people when I’m visiting for a few days! – in a very charming part of town and had a hearty meal. Then we took a walk and a look at the famous cathedral called Nidarosdomen, which is a marvellous building – more so than even the Notre Dame, I think! I’ve seen it before, but it’s kind of a must. We also had to make the most of the nice weather, because it changes so quickly in this city, so we walked around exploring the grounds behind the cathedral and looking at pretty details on the streets. We were in luck, as there was some kind of vintage car convention set up in the town square! We admired the beautiful vehicles for a good while. Then we collected our luggage at the hotel and had dinner with the family, before flying back down to Oslo. The evening sun made the fresh leaves and grass glow when we landed. All in all we had a lovely weekend! Until next time, Trondheim!

Trondheim: An old bakery, a view and a tin can

Postet den 9. mai 2014 av Synne Cinnamon

I helga var jeg i Trondheim. Jeg pakket en liten koffert med sløyfe på og fløy avgårde på fredag.

Jeg reiste sammen med Jonasflotte, for vi var invitert i konfirmasjon i hans fars familie. Søsteren hans var også med, og alle tre hadde gledet seg til å tilbringe noen sosiale dager i Barteby. Vi ble ønsket velkommen av Olav Tryggvason.

Vi bodde på hotell i Gamlebyen, der det går smale smug mellom kvartalene.

Her er det forresten blå himmel å skue, men været var helt ekstremt uforutsigbart, og skiftet absolutt hele tida. Vi fikk både strålende sol, plaskende regn, sterk og iskald vind, tett snødriv og dundrende hagl. Alt på én time, liksom! Haha, pleier det å være slik?

Uansett kunne vi søke ly på Hotel Bakeriet. (Jeg kunne ikke dy meg – selvfølgelig måtte vi bo der!) Som navner tilsier pleide stedet å huse et bakeri; familien Halseth forsynte visst hele byen med brød for over hundre år siden. Hotellet har valgt å bevare det historiske preget, så gamle bakeri-elementer er innbakt (hihi) i de moderne lokalene. Veldig hyggelig og sjarmerende sted!

I gangene er det stilt ut verktøy og redskap fra bakeriets produksjonstid…

…og konferanserommene har koselige, passende navn…

…og ved resepsjonen henger en gullmedalje som Jacob Halseth fikk for «utmärkta brödsorter».

Fra korridoren utenfor rommet vårt kunne vi beundre den gamle murveggen og fabrikkpipa…

…og under glasstaket ligger et atrium med trær og morsomme kubelamper og masse naturlig lys.

Her kan gjestene steke seg vafler mellom tre og seks hver ettermiddag, og vi var ikke vonde å be!

Finest av alt var de gamle bakerovnene, som fortsatt sto i et hjørne av atriet.

Jeg elsker sånt klassisk, tungt maskineri med knotter og hjul!

Konfirmasjonen var først på lørdag, så vi hadde fredagskvelden fri. Etter en vaffelpause var det tid for å trosse ving og hagl…

…for å gå på polferd. Det var ikke noe kjøleskap på rommet, så vasken fikk duge.

Vi hadde en hyggelig avtale med en venn av meg som bor i Trondheim for tida. Det er så fint å treffe folk når man er utenbys for en helg! Han hadde invitert oss hjem på kveldsmat, og han hentet oss utenfor hotellet i den lille, røde bilen sin. Snakk om service.

Vi hadde litt tid å avse på veien, og bestemte oss for å bruke den på å være turister. Det bar opp i Tyholttårnet!

Der oppe fikk vi en disig utsikt over hele byen i alle retninger.

Vi tittet og pekte.

Norske trehus med alskens farger er ganske fine, vet dere!

Så dro vi opp til Marius, hvor vi åpnet ballet ved å drikke litt øl…

…og så lagde vi en super kveldsmat-salat med blant annet cherrytomater, rødløk, egg, soltørket tomat og parmesan…

…og så spiste og drakk vi av hjertens lyst til sent på kveld. Akkurat slik skal det være når gamle venner møtes igjen.

Etter midnatt tok vi taxi tilbake til Bakeriet og la oss til heving i hotellsengene, og det var vår fine første dag i Trondheim!

– – – – –

In other words: I spent this last weekend in Trondheim, one of the biggest cities in Norway, as my boyfriend and I were to attend a confirmation in his family. We were greeted by a statue and walked past narrow lanes on the way to our hotel. It used to be a bakery, and supplied the whole city with bread more than a hundred years ago. Today the history of the house is told through old tools, production pipes and ovens. Very charming! After having a waffle in the atrium we defied the wintery weather to buy a bottle of white wine, which we chilled in the sink because there was no mini fridge in our room. Then we were picked up by a friend of mine in his little red car, as we were invited to have supper at his place. (The confirmation wasn’t until the next day.) I love it when you get to meet old friends in other cities! We had some time to spare and decided to spent it as tourists. We visited a tower which gave us a nice, foggy view of the city. I like the wooden houses painted in different colours – they are very typically Norwegian. After having looked and pointed for a while we drove home to my friend Marius, where we made a great salad and ate and drank and were merry all evening. After midnight we took a taxi back to the bakery, and that was the first day of our weekend in Trondheim.

Along the streets of Kuala Lumpur

Postet den 25. april 2014 av Synne Cinnamon

Jeg tenkte at vi kunne ta en rusletur i malayenes hovedstad! Det er trettisju grader i skyggen, så du kan legge igjen genseren.

(Gikk du glipp av det første innlegget om Malaysia? Det ligger her, og gir et overordnet inntrykk av turen vår!)

Kuala Lumpur er ingen enorm by (det bor drøyt halvannen million mennesker i bykjernen), men den består av mange områder med veldig ulik arkitektur og atmosfære. Byen er variert og spennende å gå rundt i, for man ser mye som ikke er så vanlig hjemme! Kuala Lumpur er riktignok ikke spesielt godt tilrettelagt for fotgjengere, nettopp fordi det er så varmt her hele året. Sola er sviende sterk, og folk foretrekker å oppholde seg innendørs. Biltrafikken fyller de brede veiene døgnet rundt, så man må regne med litt støv og støy, men det er likevel kjekt å gå til fots. Mange av de store traséene er dessuten rammet inn av digre trær, som skaper skygge og bedre luft, i tillegg til er fine å se på.

En direkte virkning av varmen: Klimaanlegg i mengder!

Folk flest bor i slike blokker, i ganske små leiligheter. Noen deler av byen består av nye, ultramoderne skyskrapere og er fulle av forretningsfolk og turister, men jeg synes det er mye mer interessant å se hvor lokalbefolkningen faktisk lever sine hverdagslige liv! Det gjør de i mer nøkterne bydeler, i en salig blanding av farger og byggestiler, ofte med en litt rufsete sjarm.

Her og der ser man rester etter den klassiske arkitekturen fra kolonitiden.

I forstedene er det mindre trafikk og lavere tempo.

Noen detaljer hinter om hvilken nasjonalitet beboerne har. Slike drager er så fine!

I et slikt område holder min tante og onkel til, og vi var så heldige å få bo hos dem da vi var på besøk. Onkelen min hadde tegnet et kart til oss, og det var godt å ha når vi skulle finne veien gjennom boligfeltene.

Skiltene er det nemlig ikke så mye hjelp i, selv om de er skrevet med latinske bokstaver!

Det malaysiske språket er veldig fascinerende å høre på, men totalt uforståelig. Dessuten kan det låte som rent sludder innimellom; noen ganger måtte jeg anstrenge meg for ikke å le når jeg overhørte setninger som «Bangsar bala bom-bom«. Det er så gøy å være i utlandet og ikke skjønne noe av det som blir sagt!

Skiltet over henger forresten i ChinaTown. Alle metropoler med respekt for seg selv har en slik bydel, og Kuala Lumpur er intet unntak. Det bor tross alt nesten sju millioner kinesere i Malaysia, og de holder fast ved sitt eget skriftspråk og sine egne tradisjoner. Hovedgaten i ChinaTown heter Petaling Street, og den er full av fargerike parasoller, skjøre papirlykter, billige kopier og god mat.

Blant de mange bodene står en smilende fyr med en skranglete vogn. Han selger små rispannekaker med kokos, som min tante mente at vi måtte smake på. De kom rett fra pannen og var helt overveldende gode.

Jeg er så glad i gatemat-kulturen i de asiatiske landene!

Dessuten er jeg glad i detaljer som blide brannhydranter…

…og i små parker med høye trær og sol som filtreres gjennom løvverket.

Aller mest glad er jeg i å reise og utforske nye steder, og i å dele oppdagelsene mine her inne!

Takk for turen!

– – – – –

In other words: Let’s go for a walk in the capital city of Malaysia! You won’t need a jacket, as the temperature is 37*C (98*F) in the shade. Kuala Lumpur no giant city (there are around 1,6 million inhabitants in central areas), but it is very varied. Unfortunately it is not very well adapted to pedestrian, as most people in this country prefer to spend little time outside in the scorching sun, but you can still explore a bit on foot. There is heavy traffic all day long, but many roads are lined with big trees, and they improve the air quality. By the way I like seeing all the air conditioning units on the walls! (We don’t really need those in Norway.) Most people live in small apartments in buildings like these. Of course, some parts of the city are made up of modern skyscrapers and where the business people work, but I find it far more interesting to explore areas where regular people live their everyday lives! These parts of town are more modest, full of different building styles and a scruffy charm. Here and there you see remains of the classic architecture from colonial times. In the suburbs, where my aunt and uncle live, there is less traffic and a nice, slow pace. I like the little houses with their cute details. We were given a hand drawn map by my uncle, and it was a great help when we were trying to find our way around the neighbourhood, since the signs make absolutely no sense to us. The Malays use Latin letters, but their language is incomprehensible! We had a lot of fun listening to the fun sounds and reading odd signs around the city. In ChinaTown there are bright colours, cheap copies and one man selling little rice pancakes with coconut. We were told we had to try them, and they were delicious! I really like the street food culture in Asian countries, and I also like smiling fire hydrants and little parks with tall trees where the sun if filtered through the leaves. Most of all I love exploring new places and sharing them with ye! Thanks for the company in Kuala Lumpur!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Travels and adventures

Five years and a trip to Scotland!

KL by night

On tracks and in trees

The Bird Park

Trondheim: A concert, a walk and vintage cars

Trondheim: An old bakery, a view and a tin can

Along the streets of Kuala Lumpur