Søndagssysler: Rusletur, puslespill, dataspill, sortering av bilder og vask av klær. Jeg tillater meg å ta det heeelt med ro. Vi tilbragte fem eventyrlige dager på reise i Tyskland, og rakk å komme hjem akkurat tidsnok til å bli med på høstens dugnad i bygården, så for øyeblikket er jeg ganske sliten både i hodet og i kroppen. På den gode måten, hihi.

Alle plantene har overlevd, kanskje takket være at min mor har vært innom en tur og gitt dem vann, og tomatstilken i vinduskarmen har vokst seg synlig høyere. Selve vinduene mååå pusses snart, jeg har utsatt det altfor lenge. Det får bli til uka, når jeg uansett skal jobbe meg gjennom alle de uleste epostene, og sikkert kommer til å få behov for et avbrekk. Jeg må også være flink til å tekste resten av denne måneden, for som frilanser er det jo slik at når man ikke arbeider, får man ikke betalt. Ingen lønnet ferie her, nei! (Det er alltid verdt det, da. Alltid.)

Jeg skal begynne på en ny roman, og har bestemt meg for å velge en sånn som jeg har fått i gave, men som jeg egentlig ikke har så lyst til å lese. Slik bøker hoper seg litt opp etterhvert, de står jo der i hylla, og jeg må tross alt åpne dem for å finne ut om jeg faktisk liker dem eller ikke. Skjerpings, Synne.

Jeg er skikkelig støl i ryggen etter å ha raket løv i fire timer i går, men jeg fikk akkurat to biter sjokolade servert på en liten asjett av han fyren jeg liker aller best. Så heldig! I kveld skal vi spise vegetarburgere og drikke vin, og så kommer han sikkert til å sette på en podcast og stryke jobbskjorter mens jeg leser i lenestolen, og når vi legger oss, er vi klare for å ta fatt på hverdagen igjen etter ei uke med ferie. Det krever alltid litt omstilling. Sånt har man søndager til.

– – – –
In other words: We’re back in Norway, resetting after our trip to Germany! All the plants have survived, thankfully. Speaking of thankful – my favourite fellow just handed me a little plate with two pieces of chocolate on it. Lucky me! We’re taking it slow today, listeing to podcasts while ironing shirts for work (him) and making to do-lists (me) for the upcoming week. As a freelancer I have to be really productive for the rest of this month, to make up for lost time and money, but it’s always worth it to go on an adventure! This evening we’re just going to watch something, have veggie burgers and wine and work on our huge jigsaw puzzle. I’m going to start reading a new book, too. Hopefully, by the time we go to bed, we’ll feel ready for a new work week. That’s what Sundays are for, after all.

Nå er det bare å holde seg fast, for her kommer det mange bilder! Jeg tenkte vi kunne kikke på sommerens store kjærestedag!

Vi feiret altså ni år sammen – herlighet, det er helt fjernt. Jeg husker at jeg som tenåring syntes det låt kjedelig når folk fortalte at de hadde vært kjærester i mange år, for det var da vel ingen som kunne ha det bra sammen så lenge, uten å gå lei? Jeg skulle bare visst! Uansett, Jonasflotte og jeg pleier å anse årsdagen som en slags felles bursdag, og vi ser fram til markeringen hvert år. Denne gangen ville vi ikke gjøre noe altfor krevende eller kostbart, for vi hadde nettopp kjøpt og flyttet inn i vår nye leilighet, så tilværelsen sto litt på hodet. Samtidig ville vi selvfølgelig gjøre litt stas på oss selv, for det fortjener vi! Jeg synes vi fant en fin måte å feire på.

Dagen begynte med et glass smoothie og en espresso hver, for selve frokosten skulle vi spise på hotell. Bedre start enn hotellfrokost får man ikke, det er jo opplest og vedtatt!

Vi stakk ut i byen og tok t-banen, og med oss hadde vi en liten koffert med hvert vårt klesskift. Etter frokosten skulle vi nemlig ut på tur, men vi visste ikke hvor!

Det var en varm solskinnsdag, og første stopp på ruta var Continental. Der hadde ingen av oss bodd eller i det hele tatt vært før, så vi valgte å legge hotellfrokosten dit. Nå var riktignok spisesalen deres under oppussing, så måltidene var flyttet til nabolokalet, Theaterkaféen!

Strek i regningen. Det er jo så stygt der inne.

Nei, det var ikke akkurat ubehagelig å sitte der og spise. Vi tok oss god tid og forsynte oss mange ganger, med kaldt og varmt og salt og søtt. Yoghurt på fransk manér (alltid ekstra godt i sånne små glasskrukker!), fersk frukt, modne oster, nypresset juice, kaker til kaffen… Superfrokost!

Etter å ha spist oss gode og mette, følte vi oss klare for et lite eventyr. Vi gikk hånd i hånd gjennom byen, ned til bussterminalen.

Vi hadde planer om å prøve noe helt nytt, og dra på «blindtur». Vi skulle rett og slett ta den første bussen ut av Oslo-området som hadde ledige plasser, og overnatte der den stoppet! (Den eneste begrensningen var at turen ikke skulle ta mer enn fem timer, for da ville for mye av dagen blitt borte.) Vi ante altså ikke hvor vi ville ende opp, hvor vi skulle tilbringe dagen og natta, da vi gikk inn på bussterminalen og kikket på tavla med avganger.

Det ble Karlstad i Sverige, hoho!

Under en halvtime senere var vi på plass i bussen og på vei mot en by ingen av oss kjente fra før eller visste noe om. Spennende!

Vi hadde med oss Kvikk-Lunsj og kompass, for vi var jo på tur! Kompasset bekreftet at vi kjørte ganske rett østover hele veien.

La meg bare nevne at vi passerte et sted med et navn jeg syntes var kjempefestlig: Grums kommune. Tenk å være født i Grums, hahahaaaah.

Med bok og musikk gikk turen fort. Etter tre timer var vi framme i en ny by og et annet land!

Det var bare å begynne å utforske! Vi hadde bestemt oss for å gjennomføre hele reisen på gamlemåten, uten å bruke internett til å sjekke alt mulig på forhånd. Vi lot mobilen ligge i lomma og fulgte skiltingen mot byens «turistbyrå».

Vi fikk oss en fin rusletur gjennom sentrum av byen, blant annet via dette torget. På dette tidspunktet visste vi fortsatt ingenting om Karlstad – hvor stor byen er, for eksempel, eller hva den er kjent for. Vi bare gikk rundt og så oss om med kofferten på slep.

På «turistbyrån» fikk vi svar på alt vi lurte på! Karlstad by har rundt 60 000 innbyggere, lærte vi, og er kjent for papp- og papirproduksjon, og ettersom den ligger ved utløpet av ei elv, finnes det kanaler og vann rundt omkring. Da vi spurte hva vi burde oppleve, sa damen bak disken at vi burde ta «båtbussen» på kanalene, og det hørtes bra ut! Vi fikk papirkart, brosjyrer og utskrift av tidsplanen, og det hele føltes skikkelig old school. Kjempekoselig!

Vi gikk ut i byen igjen, og det var like varmt og lyst og fint der som hjemme, og gatene vår åpenbart pyntet i anledning vårt besøk.

Nå gjensto det bare å finne et hotell! Vi holdt fast ved det «blinde» konseptet og fulgte kartet rundt i sentrum. I stedet for å sjekke på nettet og sammenligne priser og anmeldelser, slik man som regel gjør i dag, gikk vi innom tre ulike overnattingssteder for å spørre hva det kostet å sove der, og for å se hvor vi trivdes best. Så tok vi en avgjørelse, og så hadde vi et sted å sove!

Etter at vi hadde sjekket inn og satt igjen bagasjen, var det tid for lunsj.

Lunsj og middag i ett, egentlig, for klokka var nesten fire… Vi ville i hvert fall spise på et litt klassisk og typisk sted, og slo oss ned her. Det ble lokalt øl og halloumiburger!

Etterpå ville vi prøve oss på den såkalte båtbussen, så vi gikk i retning en kanal. Vi skjønte at vi var på rett vei da vi så denne billettboden! Vi kjøpte to billetter til den andre siden av byen, for å få sett litt mer av omgivelsene underveis.

Jeg forventet en moderne, praktisk, døll båt. I stedet dukket denne sjarmøren opp! Ja, takk.
Ja, ja, ja takk.

Jeg passet godt inn i min prikkete vintagekjole, og satt med varm vind i håret og var på tur med kjæresten i en tidskapsel av en trebåt – ikke rart jeg var blid!

Vi ble med på en liten rundtur i byen, nedover smale elver, over større vann, gjennom ulike bydeler. Båten la til med jevne mellomrom, og andre passasjerer gikk på eller av, og for dem var det selvfølgelig helt dagligdags med båtbuss. For en god idé å frakte folk på vannet! Jonasflotte og jeg syntes det var en skikkelig bonus å få se byen og omegn på denne måten, og det som bare var en vanlig pendlerrute for de andre, var en eksotisk utflukt for oss.

Jeg gledet meg over putringen fra båtmotoren, sola som speilet seg i taket og de bruke bjelkene som knirket vennskapelig. Det er så høy hyggefakor i båt, synes jeg.

Endestasjonen på bussruta het Mariebergsskogen, og der lå det en slags diger park, med badeplass og utescene. Der er det sikkert fint å tilbringe kveldene om man bor i Karlstad!

Vi tok oss ikke så god tid til å se oss om der ute, for vi skulle rekke å handle på systembolaget før de stengte, hoho. Derfor ruslet vi tilbake mot bysentrum, gjennom koselige strøk…

…forbi gamle skilt og fasader med fine fonter…

…og så skaffet vi oss ei flaske champagne til kvelds, pluss en kopp kaffe til en rast på en benk.

Ljuset i gatorna var såhär fint….

…så etter å ha vært innom hotellrommet og lagt boblene til kjøling, kjente vi at det eneste rette var å finne seg en pub med fin uteservering i mellomtida!

Det måtte bli øl ved vannet!

Da sola til slutt gikk ned bak trærne, ville vi ta én øl til inne…

…og det gikk greit, for vi hadde klart å finne et sted som ikke viste VM. (Det var ikke så lett i juli, særlig ikke for noen som ikke ville google eller bruke TripAdvsor eller Yelp for å navigere, hoho.) Puben hadde dessuten godt utvalg både på tappetårn og på flaske, og prisene var langt lavere enn hjemme, så vi var tilfredse.

Nå kom skumringen (i den grad det kan kalles det når det er høysommer i Skandinavia), og det hadde vært en lang dag, så vi gikk i retning hotellet igjen.

Vi tilbragte de siste timene av kvelden på hotellrommet, med litt småmat (vi hadde jo ikke egentlig spist middag) og snacks, og med ei flaske champagne på deling.

Vi hadde fått to låne to ulike rødvinsglass fra resepsjonen, og det gikk en tilfeldig, halvmorsom komedie på TV som vi så fra hotellsenga, og dermed fikk vi en passelig bekvem og uformell avslutning på feiringen vår. Vi skålte for oss og for ni år sammen, og sov som steiner etterpå.

Dagen etter tok vi bussen tilbake til Oslo, storfornøyde med vår «blinde» og gammeldagse utflukt, og vår innholdsrike og eventyrpregede kjærestedag! Et fint minne å se tilbake på!

– – – – –
In other words: Nine years together is a long time. I remember that I used to think it sounded so boring when couples said they had been together for many years, because how could they still have fun together and not get tired of the other person? If I only knew! This summer my fellow and I celebrated our ninth anniversary, and these photos show how. We didn’t want a big, costly affair, because we had just bought and moved into our new flat. On the other hand we did want to do something fun to mark what we consider a birthday of sorts, haha. We ended up with a beautiful hotel breakfast (one of my very favourite things) and a «blind trip»! We packed a change of clothes each, went to the central bus terminal in Oslo and got on the first bus that had free seats, and we had decided that we were going to spend the day and the night there, wherever the bus took us. We ended up in Karlstad in Sweden! After a three hour ride we were in a city we had never visited, in another country. Time to explore! We had decided to keep the «blind» thing going – no googling, no checking TripAdvisor for hotels or Yelp for restaurants, no nothing. We simply followed signs through the streets and went to the tourist office! We learned that about 60 000 people live in Karlstad, and that the city is known for paper and cardboard production. Good to know. We asked the clerk what we should do in town, and she recommended the «boat bus», since there are canals going through the city centre. Great, we had a map and a brochure and a printout of the schedule – old school! Now all we needed was a hotel. We went about finding one in the same way; we just walked into three hotels and asked what their rate was, and got a feel of each place. Then we chose one, and that was that! After stashing our stuff in the room we had a late lunch slash early dinner with some local beer, and then we went to the nearest canal to catch a «bus». I expected the boat to be modern and practical and dull, but look at the old stunner that picked us up! I fit right in with my vintage polka dot dress. We rode the «bus» to the terminus, on the other side of town, to see as much of Karlstad and the surroundings as we could. It was a calm and pretty place. Afterward we walked back to the city centre and bought some bubbly which we left to chill in our hotel room, and then we felt like a beer by the water in the beautiful evening light. We found a good pub which didn’t screen soccer, yay! After a couple of pints we returned to our room with some snacks, and we concluded the day watching a film from the hotel bed and sharing a bottle of champagne. It was quite a delight! The next day we went back home to Oslo, very happy with out little «blind» adventure as a way of celebrating our anniversary. This is going to be a fun memory to look back at!