My first alterations and a «new» skirt

Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder som vil få sy-kyndige til å gremmes. Det får så være, hoho!

Da jeg kjøpte meg symaskin i høst, fikk den navnet Stitch. For det første er det et ordspill, noe jeg er veldig svak for, og for det andre er maskinen turkis og vanskelig å forstå seg på, akkurat som rakkeren i Disney-filmen Lilo & Stitch! Jeg har absolutt ingen erfaring med søm, og prøver fortsatt å sette meg inn i alskens uttrykk og teknikker. Noen tok visst symaskin-sertifikat som en del av heimkunnskapen på skolen? Så heldige var ikke vi, og jeg har aldri laget noe, lagt opp noe eller sydd inn noe. Jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før, og måtte starte med å lese bruksanvisningen og se på nybegynner-videoer. (Kan anbefale Ninas syrom til andre i samme situasjon!)

Jeg vil at det å sy skal være noe kreativt som jeg kan kose meg og slappe av med. Jeg vil ikke ha forventninger eller tidspress av noe slag, jeg vil at det skal være lystbetont og gøy! Derfor begynte jeg å klippe i klærne mine ganske fort, sannsynligvis lenge før jeg egentlig burde gjort det, bare for å prøve meg fram.

Jeg begynte med dette skjørtet, som ble lite brukt, fordi jeg aldri har vært fornøyd med passformen. Jeg kjøpte det i 2007, da jeg fikk et gavekort i en butikk, og dette var det eneste der som jeg syntes fungerte. Jeg har brukt det hver vinter siden, men alltid irritert meg over det. I utgangspunktet var skjørtet knelangt, relativt smalt og for stort i livet.

Skirt / etdrysskanel.comStoffet er riktignok veldig fint, i en gråblå nyanse med tartan-mønster i duse farger.

Skirt / etdrysskanel.comMan får aldri nok ruter i klesskapet, i hvert fall ikke jeg!

Alternativet til å prøve å sy det om, var å donere det. Jeg gir jo bort alt jeg ikke bruker, jeg vil ha en garderobe som består av plagg jeg faktisk liker. Derfor følte jeg ikke at jeg hadde noe å tape, så jeg gikk til angrep med stoffsaksa.

To dager senere så skjørtet slik ut!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har gjort det kortere, og så brukt avklippet for å skape mer vidde, ved å legge inn fire trekantede felt, pluss sydd det inn litt i toppen. Absolutt alt er skjevt og ujevnt, og ingen av feltene ble like, men det bryr jeg meg ikke om! Det er jo jeg som skal bruke det, og ettersom stoffet er litt rufsete i utgangspunktet, synes jeg ikke det gjør noe at skjørtet bærer preg av at jeg ikke aner hva jeg holder på med!

Skirt / etdrysskanel.comJeg beklager overfor dem som faktisk kan sy, disse bildene er vel til å bli uvel av, men jeg måtte bare prøve! Jeg ble så oppglødd da jeg kom til å tenke på at dette kanskje kunne gjøres, og jeg måtte liksom forsøke med én gang, for å se om det gikk. Det gjorde det!

Jeg tok ikke et eneste mål, jeg hadde ingen tegning eller plan, jeg bare kjørte på. Jeg er vanligvis så grundig og nøye i alt jeg gjør, jeg leser meg opp og tar meg god tid og er detaljfokusert… Her ville jeg bare kaste meg uti det, for det har jeg godt av iblant! Jeg vil jo at det å sy skal være et kreativt og eksperimentelt utløp. Det var skikkelig morsomt å holde på, og ekstra morsomt var det at idéene mine fungerte i praksis. Mitt aller første omsøm-prosjekt!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har brukt skjørtet masse i det siste, for nå sitter det som jeg vil i midjen, og så slutter det midt på låret, og så svinser det mer enn det gjorde. Jeg er faktisk kjempefornøyd.

Perfekte klær er overvurdert, hoho!

– – – – –
In other words: When I bought a sewing machine this autumn, I named it Stitch. Not only because I love puns, but because it happens to be turquoise and impossible to figure out, just like the little rascal from Lilo & Stitch, the Disney film! I knew (and still know) nothing about sewing, I’ve never done it before. Over the past couple of months I’ve watched videos for beginners and tried to wrap my head around this stuff, and suddenly I got the urge to alter a skirt that has always annoyed me. I really like the fabric, so I’ve never donated it, but now I had decided to do so. In other words I had nothing to lose. Cure my very first attempt at redesign! If you can even call it that when you just attack a garment with a pair of scissors and sew things together without know what you’re doing at all, haha. I did not make a single measurement, I had no drawings or plan, I just got the idea and had to try. It worked! I shortened it and made the skirt wider with the pieces I cut away, and then I made the waist a bit narrower. Now I like it so much better! I can’t sew a straight seam for the life of me, so for people who actually know how to sew, I apologise for these brutal photos. I don’t care, though, because I had so much fun with this! Usually I’m very detail oriented, very careful, I do research and take my time. It’s good for me to be spontaneous now and then, to experiment, to focus on the fun and the creative process instead of the quality of the result. I’ve worn this skirt lots after I altered it, since I don’t care about the sloppy handiwork, I’m just happy I could actually do it. Perfect clothing is overrated!

Reklamer

5 tanker på “My first alterations and a «new» skirt

  1. Jag tycker att den blev jättefin, vad duktig du är!
    Är född -84 och fick ta symaskinskörkort i syslöjden, men vet dock inte om det var så att alla elever i alla skolor i Sverige fick det då?

    Liker

    • Tusen takk, Karin!
      I Norge tror jeg at det varierer fra sted til sted? Min kjæreste er ett år eldre enn meg (født i 86), og de hadde i hvert fall symaskiner på sin skole, så de tok sertifikatet. Kanskje det har med penger å gjøre? Det ville ikke overraske meg, hihi.

      Liker

  2. Jeg syns det var kjempefint Synne ;) Og selv om det har noen «skeivheter», er det jo som du sier – perfekte klær er oppskrytt. Jeg husker selv at jeg på ungdomskolen brukte å sy kiler inn i dongeribuksene mine for å få sleng i føttene. Og gjerne med en lysere farge enn selve buksa. Haha, nå hørtes jeg ut som en hippie :D Men det skal være sagt, det er ikke lett å sy inn kiler. Så jeg syns du er flink. Dessuten er det viktigste at folk koser seg med å sy. Jeg elsker når jeg kan hente fram symaskinen og bare sy. Ikke streve, stresse eller plages. Bare godta de skeivhetene som dukker opp. Og rett og slett bare sy.

    Liker

    • Hjertelig takk, snille Ida!
      Jeg synes det hørtes kult ut med sleng i buksebeina – jeg er faktisk blant dem som alltid har likt det, selv i perioder når det har vært umoderne, hihi. Gøy å se at det er på vei tilbake igjen, selv om jeg nå ikke bruker bukser!
      Jaaa, det er akkurat sånn jeg vil ha det når jeg syr!

      Liker

  3. Tilbaketråkk: 2018 in retrospect | Et dryss kanel

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.