Stitches

Det er en stund siden nå, men jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne fortelle litt om hvordan det går med syprosjektet. Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Bedre sent enn aldri, vel?

Det har gått tre år siden jeg kjøpte meg symaskin. Herlighet, det høres veldig lenge ut! Min oppfatning av tid er riktignok blitt forskjøvet og rar som følge av pandemien, så det er kanskje ikke så merkelig. Uansett, noen husker kanskje min aller første oppdatering, der jeg hadde sydd inn og om et skjørt? Jeg kan rapportere om at jeg har brukt den nye versjonen av skjørtet mer enn jeg brukte den gamle, så det var en god start! Siden den gang har Stitch og jeg vært ute på eventyr mang en gang, med litt ujevne mellomrom, haha.

La oss se på noen (litt kornete?) bilder fra Instagram, av sånt jeg har sydd!

Topp av gammelt sengetøy! Dette stripete putetrekket trengte bare noen hull og noen sømmer for å få et nytt liv.

Man kan også jobbe i motsatt retning. For flere år siden kjøpte jeg ei nerdete og nostalgisk t-skjorte til Jonasflotte, som bare kom i én størrelse, og den var altfor stor. Jeg har lenge tenkt at det burde gå an å lage putetrekk av den, og det gjorde det. Alex Kidd bor på sofaen hos oss!

Jeg syntes det var greit å jobbe med bomullsstoff og helt enkle prosjekter i begynnelsen, mens jeg gjorde meg kjent med maskinen og de mange måtene den kan brukes på. (Jeg var jo heeeelt grønn i starten, jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før. Da var det kjekt å ha Ninas syrom, en Youtube-kanal med videoer som viser en masse grunnleggende ting på en grundig måte. Dessuten fikk jeg ei fin sybok – denne! – til jul.) Jeg har ikke bilder av de aller første tingene jeg sydde, for det var kjedelige greier; jeg laget for eksempel tøyservietter av hullete kjøkkenhåndklær. Perfekt for en nybegynner! Jeg har også sydd tøyposer som vi har liggende i tursekken, for det er alltid praktisk å kunne skille ting fra hverandre og ikke måtte bruke plastposer. Som sagt, denne kategorien er ikke særlig spennende, men det føles faktisk veldig bra å lage bruksting! Dessuten vet jeg jo at tidligere generasjoner var mye flinkere til å benytte og tilpasse det de hadde fra før, så dette er en tradisjon som det er hyggelig å føre videre – og så er det bra for lommeboka og miljøet samtidig. Fulltreffer!

Jeg har laget noen få, små gaver, som ei sovemaske. Her brukte jeg kun restematerialer – avkapp av lilla silkestoff fra ei billigkasse, og strikk og kantebånd fra mormors gamle syskrin.

Jeg følte meg veldig heldig som fikk hente syskrinet hennes hjem hit, og jeg gleder meg over å bruke fine, gamle ting derfra.

Jeg satte meg som mål å sy mitt første plagg fra bunnen i løpet av 2019. Det klarte jeg! Jeg allierte meg med guruen Gertie Hirsch, og fulgte framgangsmåten i denne videoen til punkt og prikke. Jeg brukte stoff fra et dynetrekk med Eiffeltårn og poststempel på (perfekt motiv!) og holdt på i lang tid, for jeg hadde aldri brukt mønster før, og det var i det hele tatt mye ved denne prosessen jeg aldri hadde vært borti tidligere. Resultatet er jeg derfor veldig tilfreds med.Det er ganske drøyt å gå med et plagg man har laget helt selv, synes jeg!

Våren 2020 sydde jeg også en kjole fra bunnen, denne gangen uten mønster og mål. Jeg fikk en idé da jeg fant en gammel duk, så jeg laget en tegning, jeg klippet og sydde i vei, litt sånn etter innfallsmetoden, og laget stropper og belte av rester. Kjolen ble helt enkel, men ganske så fin.

Jeg tenkte ikke på at det tykke stoffet i denne duken ville krølle seg sammen og bli et mareritt å stryke etter hver vask, hoho, så denne har jeg dessverre ikke brukt stort. Nå er planen å sy den om igjen (jeg tror jeg tar toppen og lager strandveske!), for det er visst en grunn til at sånt stivt og slitesterkt stoff ikke vanligvis brukes til kjoler… Man lærer så lenge man lever!

I fjor sommer sydde vi tøymunnbind av stoffrester. De har vært i kontinuerlig rotasjon siden da, og er det fortsatt. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at de skulle holde så lenge, men selvgjort er velgjort, i hvert fall i akkurat denne sammenhengen! Bildet under er fra forsommeren i år, da jeg tilfeldigvis hadde på meg skjørt og tøymunnbind sydd i samme stoff. Det var altså helt på slump, og det var ikke engang åpenbart for andre enn meg, men det føltes som at jeg tok «gjennomført antrekk» til et nytt nivå, haha!

I starten av 2021 oppdaterte jeg sofaen vår igjen. Jeg lagde nemlig et putetrekk av en kjole som var blitt for liten, som hadde et mønster som ligner på piksler! Den var i et glatt stoff som jeg syntes det var litt vanskelig å sy i, men jeg er kjempefornøyd med denne puta – og her lagde jeg lukking med knapper for første gang.

Nerdete interiør, det gjør meg så glad!

Så, i vår, kunne jeg endelig gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg brukte stoff som hadde ligget klart i mange år, og sydde meg en eplekjole!

Denne er også veldig enkel, men den ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Her har jeg også sydd uten mønster, og uten å ta mål. Det er visst denne typen uformell søm jeg synes er aller morsomst. Jeg er en så strukturert person på de fleste områder, så det er godt å kunne være kreativ uten å være så veldig nøye. Det tror jeg faktisk at jeg har litt godt av! Det er fortsatt slik at det jeg lager er ujevnt og skjevt, men det gjør meg ingenting. Nå har jeg flere plagg i garderoben som jeg har laget helt selv, og det er jeg faktisk ganske stolt av.

Jeg har også brukt symaskinen til å legge opp skjørt og kjoler. Tidlig i fjor kunne jeg gå til anskaffelse av et vintageskjørt som hadde potensial, men som ikke var perfekt – et skjørt som jeg to år tidligere ikke kunne kjøpt. Det passet i livet, men ikke i lengden, så jeg tok det med hjem og la det opp, og nå er det blant favorittene i garderoben. For en drøm å kunne tilpasse et funn på denne måten! Senere samme år la jeg opp en vintagekjole som jeg allerede hadde, men som jeg ikke brukte så mye, fordi lengden var en litt rar mellomting. Jeg la opp den også, så nå passer den høyden min bedre, og nå føler jeg meg såpass fin i den at jeg brukte den på 17. mai i fjor. Dessuten har jeg brukt symaskinen til å bytte strikk i livet på minst fem vintagekjoler, slik at de sitter bedre i midjen og kan brukes uten belte – plutselig føles de nesten som nye. Det er en seier hver gang jeg kan tilpasse et gammelt plagg!

Jeg har forresten innsett at jeg aldri blir blant dem som frekventerer Stoff & Stil og tryller fram de lekreste kreasjoner hele tida. Klimaangsten sitter dypt nok til at det kjennes feil å kjøpe splitter nytt stoff og produsere helt nye klær, liksom. Jeg vil ikke bidra til etterspørsel etter nyproduserte stoffer, når det finnes så mye gammelt og fint fra før, og det er altfor mange greier på denne kloden allerede, så jeg vil ikke lage flere uten videre. Når jeg syr, bruker jeg ting og plagg og stoff som allerede eksisterer, og gjør dem om til noe annet. Det føles riktig.

Sånn, det var en liten oppSØMmering av syprosjektet mitt så langt! (Kunne ikke dy meg.)

Jeg skulle egentlig gjerne sydd enda mer, jeg det hadde jeg nok gjort hvis jeg ikke hadde måttet sitte ved stuebordet. Selv om lyden av symaskinen er suuuperfin, så er den høy nok til at det fungerer dårlig for min samboer å lese, høre på musikk eller se på TV når jeg er i aksjon. Som regel er jeg også såpass konsentrert og oppslukt at jeg ikke kan holde en samtale gående samtidig som jeg syr, haha. Med andre ord føles det litt begrensende når Stitch og jeg inntar stua, så det skjer som regel bare hvis Jonasflotte er ute eller bortreist. I en framtidig bolig ser jeg kanskje for meg å ha symaskinen stående framme, kanskje på et eget rom, sammen med alt tilbehør, utstyr og stoff. Slik det er i dag, henter jeg ting fra fire ulike steder i leiligheten når jeg skal sy, fordi det ikke er plass til å ha dem samlet noe sted. (Det fungerer helt fint, men det tar litt tid å pakke ut og pakke vekk diverse ting.) Nåvel, det er kjekt å ha noen mål for neste hjem, hoho!

Hva er så planene framover? Jeg har en kjole jeg bruker lite som jeg vurderer å lage skjørt av, og så kommer jeg kanskje til å lage en solgul sommerkjole til neste sesong, som tidligere nevnt her på bloggen. Ellers får vi se når inspirasjonen slår ned neste gang, som et lyn fra klar himmel, og jeg plutselig står med stoffsaksa i hendene… Jeg vil ha dette som et kreativt utløp uten forpliktelser og forventninger, så jeg tar det litt som det kommer. Jeg er ikke kjempeflink til å sy, og det blir jeg nok aldri, men jeg koser meg med det i mitt eget tempo. Stitch og jeg tar én søm av gangen!

– – – – –
In other words: I was asked to share a bit about my sewing so far, so here we are! For an English version, please use the translation widget.

My first alterations and a «new» skirt

Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder som vil få sy-kyndige til å gremmes. Det får så være, hoho!

Da jeg kjøpte meg symaskin i høst, fikk den navnet Stitch. For det første er det et ordspill, noe jeg er veldig svak for, og for det andre er maskinen turkis og vanskelig å forstå seg på, akkurat som rakkeren i Disney-filmen Lilo & Stitch! Jeg har absolutt ingen erfaring med søm, og prøver fortsatt å sette meg inn i alskens uttrykk og teknikker. Noen tok visst symaskin-sertifikat som en del av heimkunnskapen på skolen? Så heldige var ikke vi, og jeg har aldri laget noe, lagt opp noe eller sydd inn noe. Jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før, og måtte starte med å lese bruksanvisningen og se på nybegynner-videoer. (Kan anbefale Ninas syrom til andre i samme situasjon!)

Jeg vil at det å sy skal være noe kreativt som jeg kan kose meg og slappe av med. Jeg vil ikke ha forventninger eller tidspress av noe slag, jeg vil at det skal være lystbetont og gøy! Derfor begynte jeg å klippe i klærne mine ganske fort, sannsynligvis lenge før jeg egentlig burde gjort det, bare for å prøve meg fram.

Jeg begynte med dette skjørtet, som ble lite brukt, fordi jeg aldri har vært fornøyd med passformen. Jeg kjøpte det i 2007, da jeg fikk et gavekort i en butikk, og dette var det eneste der som jeg syntes fungerte. Jeg har brukt det hver vinter siden, men alltid irritert meg over det. I utgangspunktet var skjørtet knelangt, relativt smalt og for stort i livet.

Skirt / etdrysskanel.comStoffet er riktignok veldig fint, i en gråblå nyanse med tartan-mønster i duse farger.

Skirt / etdrysskanel.comMan får aldri nok ruter i klesskapet, i hvert fall ikke jeg!

Alternativet til å prøve å sy det om, var å donere det. Jeg gir jo bort alt jeg ikke bruker, jeg vil ha en garderobe som består av plagg jeg faktisk liker. Derfor følte jeg ikke at jeg hadde noe å tape, så jeg gikk til angrep med stoffsaksa.

To dager senere så skjørtet slik ut!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har gjort det kortere, og så brukt avklippet for å skape mer vidde, ved å legge inn fire trekantede felt, pluss sydd det inn litt i toppen. Absolutt alt er skjevt og ujevnt, og ingen av feltene ble like, men det bryr jeg meg ikke om! Det er jo jeg som skal bruke det, og ettersom stoffet er litt rufsete i utgangspunktet, synes jeg ikke det gjør noe at skjørtet bærer preg av at jeg ikke aner hva jeg holder på med!

Skirt / etdrysskanel.comJeg beklager overfor dem som faktisk kan sy, disse bildene er vel til å bli uvel av, men jeg måtte bare prøve! Jeg ble så oppglødd da jeg kom til å tenke på at dette kanskje kunne gjøres, og jeg måtte liksom forsøke med én gang, for å se om det gikk. Det gjorde det!

Jeg tok ikke et eneste mål, jeg hadde ingen tegning eller plan, jeg bare kjørte på. Jeg er vanligvis så grundig og nøye i alt jeg gjør, jeg leser meg opp og tar meg god tid og er detaljfokusert… Her ville jeg bare kaste meg uti det, for det har jeg godt av iblant! Jeg vil jo at det å sy skal være et kreativt og eksperimentelt utløp. Det var skikkelig morsomt å holde på, og ekstra morsomt var det at idéene mine fungerte i praksis. Mitt aller første omsøm-prosjekt!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har brukt skjørtet masse i det siste, for nå sitter det som jeg vil i midjen, og så slutter det midt på låret, og så svinser det mer enn det gjorde. Jeg er faktisk kjempefornøyd.

Perfekte klær er overvurdert, hoho!

– – – – –
In other words: When I bought a sewing machine this autumn, I named it Stitch. Not only because I love puns, but because it happens to be turquoise and impossible to figure out, just like the little rascal from Lilo & Stitch, the Disney film! I knew (and still know) nothing about sewing, I’ve never done it before. Over the past couple of months I’ve watched videos for beginners and tried to wrap my head around this stuff, and suddenly I got the urge to alter a skirt that has always annoyed me. I really like the fabric, so I’ve never donated it, but now I had decided to do so. In other words I had nothing to lose. Cure my very first attempt at redesign! If you can even call it that when you just attack a garment with a pair of scissors and sew things together without know what you’re doing at all, haha. I did not make a single measurement, I had no drawings or plan, I just got the idea and had to try. It worked! I shortened it and made the skirt wider with the pieces I cut away, and then I made the waist a bit narrower. Now I like it so much better! I can’t sew a straight seam for the life of me, so for people who actually know how to sew, I apologise for these brutal photos. I don’t care, though, because I had so much fun with this! Usually I’m very detail oriented, very careful, I do research and take my time. It’s good for me to be spontaneous now and then, to experiment, to focus on the fun and the creative process instead of the quality of the result. I’ve worn this skirt lots after I altered it, since I don’t care about the sloppy handiwork, I’m just happy I could actually do it. Perfect clothing is overrated!