Hei fra under hetta på min mors gamle kåpe!

Juleferien ligger og glimter i horisonten, og det er akkurat litt for mye å gjøre for tida, men sånn er det vel for alle? Man setter jo ekstra stor pris på ferien når den endelig er et faktum, dersom man har jobbet litt ekstra for å nå den.
Jeg er nettopp ferdig med tekstearbeidet for denne måneden – for dette året, når jeg tenker meg om! – og har bare to vakter igjen på vinbaren, torsdag og fredag kveld. Når klokka slår ti på fredagskvelden, ringes ferien inn for min del! (Fint om alle krysser fingrene for at jeg slipper å jobbe overtid, hoho. På forhånd takk.)
Jeg har forsøkt å være flink til å være sosial den siste tida, både fordi folk drar hvert til sitt i ferien, og fordi hyggelig samvær lyser opp i vintermørket. (Jeg ble for øvrig så lykkelig da snøen endelig kom og ble! Jeg puster liksom lettere når det ligger snø.) Lunsj med ei Paris-venninne på fredag, julehygge hos en studievenn på søndag, kaffe med ei barndomsvenninne og besøk av ei radio-venninne på mandag, en tur på julemarkedet med søster og niese på tirsdag, en runde med brettspill og rødvin hos jobbvenner i går kveld. Jeg klarte ikke rive meg løs fra spillet før nærmere midnatt, og betaler prisen i form av veeeldig tunge øyelokk i dag, men det var verdt det! Sherlock Holmes, Consulting Detective kan trygt anbefales for de som liker mysterier!

Jeg er litt ekstra klønete for tida. Jeg tror det har å gjøre med at jeg både er travel og trøtt? I alle fall velter jeg vannglass og mister ting i gulvet, og har blåmerker og skrammer både her og der. Gleder meg til å slappe heeeelt av i jula, uten forventninger eller krav eller tidsfrister! Da skal jeg sitte med beina høyt i myke klær og bare være bekvem.

Oppå klesskapet ligger julehemmelighetene mine Jeg gir ikke så mange gaver i år, men noen blir det jo, og jeg liker tanken på at de ligger der og venter. Skal pakke dem inn på lørdag, tipper jeg, sammen med Jonasflotte. Han feirer med oss i år, og det er så hyggelig å høre den genuine gleden i stemmen hos familien min når de får høre at han kommer. Så heldig jeg er. Dessuten blir det litt spennende å feire sammen med ei lita frøken på ni måneder – denne tanta er klar til å synge julesanger og Disneysanger for henne! Hun kommer jo ikke til å huske noe i det hele tatt fra denne jula, men kanskje jeg kan ta noen bilder der hun griser med julegrøten, slik at jeg har noe å plage henne med når hun blir tenåring.

Julekortene dukker stadig opp i postkassa, og jeg blir altså så glad. I år har jeg skrevet og sendt 82 stykker, og jeg har innsett at jeg på ett eller annet tidspunkt må slutte å øke antallet for hver jul, det går ikke i lengden, men inntil videre er det stadig flere jeg får lyst til å glede med en liten hilsen. De jeg selv mottar, henger jeg opp på veggen over døra inn til stua. Det er jo sånt man må finne ut av i ny leilighet, hvordan skal vi gjøre det her? Hvor bør ting stå og henge? Nå ble det i hvert fall slik, og jeg er fornøyd med plasseringen. I tillegg har jeg lyst til å kjøpe misteltein som kan henge i dørkarmen! På inngangsdøra har jeg hengt en liten krans jeg har laget, av barlind som jeg fikk av naboen, og et par ekstra kvister bor i ei gammel portvinsflaske på stuebordet. Man tar hva man har (og får), det skal ikke mye til for å skape stemning!

Nettopp det er egentlig flaks, for desember hadde bare vart i en dag eller to da jeg gikk tom for pynt, hoho. Min beskjedne mengde dekor blir liksom litt borte i større rom. Tidenes luksusproblem, at det går an! Vel, første jul i ny bolig trenger ikke være perfekt – og perfeksjon er uansett umulig å oppnå, så jeg har ikke tenkt å henge meg opp i blankpolerte bilder på sosiale medier. Jeg vil ikke bidra til forbruksfesten og kjøpe en masse ekstra greier, jeg vet at det finnes mer pynt fra barndomshjemmet som står ubrukt på lager, så jeg tar tida til hjelp. Kanskje har jeg mer å finne fram igjen til neste år!

Juletre blir det i hvert fall, såpass er sikkert, og det er uansett årets store bonus for min del. Vårt helt egne juletre, for alle første gang! I den forbindelse har jeg faktisk måttet skaffe en del ting. Jeg har fikset juletrefot, juletrelys, pynt i form av kuler og glitter, et teppe å legge under og et spir å ha i toppen. Absolutt alt er kjøpt brukt! Det føles så bra, og vil gjøre treet vårt helt unikt. Vi skal forresten kjøpe selve treet i dag, når Jonasflotte er ferdig på jobb! Iiiih, det blir så stas å velge seg ei fin gran og drasse den med seg hjem! Når treet er trygt plassert i boden for å få akklimatisere seg over natta, skal vi feire ved å drikke juleøl og se på Home Alone i kveld, hoho. En evig juleklassiker!

Nå gleder jeg meg altså til julegrana kommer i hus, til sviblene slår ut i blomst, til sola snur på fredag (vi kommer til å pynte treet da, og skåle i bobler, ettersom det er denne gledelige himmelhendelsen hele jula bygger på) og til ferien tar til. Skal fortsette å kose meg i mellomtida også, så klart, som seg hør og bør.

Det ble visst en liten førjulsrapport her på bloggen i dag, og jeg tenkte å følge opp med noen flere bilder fra den siste tida, litt sånn hulter til bulter.

Jeg håper dere hygger dere rundt omkring der ute!

– – – – –
In other words: Busy and sleepy, but cosy and happy. That’s how I would sum up my situation lately. December so far has been a mix of social gatherings and work, and I’ve taken walks in the snow, decorated the flat (although I don’t have enough stuff for this larger space, which is such a first world problem!), prepared to get our very first tree (thrifting everything we need, I am so content!), eaten and drunk lots of seasonal goodies, sent and received holiday cards and, for some reaseon, been extra clumsy. I guess it’s just because I’m overworked and don’t get enough light or sleep, but I’m so looking forward to this Friday evening, when my last shift at the wine bar ends at ten, and my holidays begin! That is also the day the sun finally turns, and we’ll be having our own little mini celebration, drinking bubbly and decorating the tree. Then a few days later for the real deal, we’re going to my sister’s, and it’s going to be interesting to spend the holidays with my nine month old niece, although obviously she won’t remember a thing. I’ll make sure to snap some photos of her making a mess with her porridge or something, to taunt her with when she’s a teenager. Before then I’m just going to continue enjoying myself, because that’s the whole point of this time of year, and I hope that’s what you are doing as well!