I dag har vi båret pynten ned i boden igjen, men la oss ta en titt på juleferien, før vi slipper heeelt taket i jula!
Jeg gikk fra jobb klokka halv seks på lille julaften, og dro rett ned til sentralstasjonen for å ta det siste toget nordover til Rena. Der ligger min søster og svogers nye hytte, og da jeg kom fram dit rundt klokka ni, var hele resten av familien allerede på plass! Jeg fikk store klemmer av min lille niese, som snart er fire år, og som hadde holdt seg våken til jeg skulle komme. Når hun hadde lagt seg, så vi på Grevinnen og hovmesteren i opptak, og jeg fikk en juleøl i hånda og forelsket meg i en av kulene på juletreet, og så senket julefreden og feriefølelsen seg.
Dagen etter våknet jeg med snø og granskog utenfor vinduet, og det var JULAFTEN!
Tante Synne fikk servert kaffe på senga av lille Fiona, og så tuslet vi rundt i pysjen en stund, og klokka tolv skulle vi få utebesøk av noen hyttevenner, som også feiret jul i nærheten! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bidro i det hele tatt, men plutselig hadde resten av familien fikset sitteplasser, tent opp i bålpanna og laget gløgg som vi kunne varme oss på.
Det ble en veldig trivelig utendørs julesamling, med femten glade deltagere i alle aldre.
Det var gnistrende fint og kaldt, så alle hadde kledd godt på seg. Den eneste med åpen jakke var min far, som formidler akevitthistorie på Løiten Brænderi, og som hadde en julegenser som var så festlig at den måtte vises fram!
Etter besøket gikk vi inn for å spise julegrøt, og den var jeg ansvarlig for å lage. Det tok veeeeldig lang tid, for all melka hadde blitt stående ute, så den var frossen!
Vi kom i mål til slutt, og mandelen i grøten dukket også opp etterhvert, hos min bror Gaute. På magisk vis havnet det også en ekstra mandel i grøten til den yngste rundt bordet. Sånn flaks!
Litt senere på dagen var det tid for å skifte til middag! Jeg innviet årets julekjole og følte meg fin!
(Noen så kanskje bildet på Instagram også? Der synes noen av detaljene i kjolen litt bedre.)
Klokka fem tok vi et glass champagne, slik vår familie pleier å gjøre når jula ringes inn, og så var det julekveld for alvor.
Julemiddagen ble dødsgod, som alltid, og jeg spiste vegisterkaker, og det var veldig mye glede rundt bordet.
Etterpå kunne en viss liten frøken angripe haugen med pakker under treet, som kanskje først og fremst besto av gaver til henne.
Jeg husker jo selv hvor stas det var med alle presangene i barndommen, men nå er det jo blitt slik at jeg nesten ikke vil ha noe som helst, haha, og jeg gleder meg egentlig mer til gavene jeg gir enn gavene jeg får? I år klarte ingen å gjette hva de fikk basert på rimene jeg hadde skrevet, så det var litt ekstra gøy! Fiona fikk malesaker av oss, pluss et lite staffeli jeg fant på en bruktbutikk, for vi hadde fått tips om at hun liker å holde på med vannfarger. (Staffeliet kunne ikke pakkes inn, men ei sløyfe med rødt silkebånd gjorde susen.) Vi holdt på til sent på kveld, og det var like hyggelig som alltid.
Så fulgte noen fine og fredelige romjulsdager, med lav vintersol, lesestunder (og nostalgisk julelektyre!), kaffekopper og godsaker.
Noen deler av julepynten i hytta bar preg av å være kjøpt til eller laget av Fiona, hihi. Sjarmerende!
Det var som regel rundt tjue minusgrader gjennom hele jula, og en temperaturforskjell på førti grader ute og inne. Jeg er så glad for at den ordentlige vinteren fortsatt er tilgjengelig, kun noen timer nord for Oslo!
Vi pakket oss godt inn og gikk turer i området rundt hytta, både i dagslys…
…og i stummende mørke. Når man er et stykke fra nærmeste by eller bygd, blir det jo ikke bare mørkt, det blir helt mørkt. Lommelykter og hodelykter måtte til!
Skikkelig mørketidsstemning, hoho!
Utenfor hytta sto det også et juletre, og lysene der var veldig varme og fine i fargen, særlig etter en tur i det kalde lyset fra lyktene våre.
Det er tross alt det fine med mørket, både rent faktisk og i overført betydning, at det får oss til å sette ekstra stor pris på lyset!
Andre juledag kom Jonasflotte opp til hytta, og jeg vet ikke om det var jeg eller Fiona som var mest glad for å se ham? Hun hadde forresten fått ski til jul, og vi var begge med på hennes aller første tur med ski på beina. Bedårende.
Tredje juledag skulle egentlig strofamilien møttes til vår tradisjonsrike juletrefest, men den måtte avlyses i år igjen. Den digitale utgaven var bedre enn ingenting, og det er i hvert fall noe helt eget når femti stykker sees over Zoom!
Neste år håper jeg inderlig at vi kan samles på ordentlig igjen.
Senere samme ettermiddag vendte Jonasflotte og jeg nesa tilbake mot hovedstaden, etter en kjempefin første hyttejul!
Så tilbragte vi noen særdeles rolige dager hjemme i Oslo, sammen med årets juletre her hjemme.
Det luktet akkurat like godt som jeg håpet, og det drysset faktisk veldig lite denne gangen, så vi var veldig fornøyde med årets «buske», som vi sier der jeg kommer fra. Vi hadde pyntet den med alle våre favoritter, så klart. (En del ting er nye siden sist – noen husker kanskje at jeg viste fram det aller første juletreet vårt for noen år siden?)
Vi har fått så mye fin og passende pynt i gave de siste årene, som får pryde treet og gjøre oss glade.
Vi var ikke bare inne, selv om det ble både film, spill, bok og snop i menger. Vi ruslet også en del rundt i de snødekte gatene, og det var som om vi hadde byen helt for oss selv.
De fleste serverings- og spisesteder er jo stengt, men ikke alle, så vi gikk ut og spiste en kveld. Hos Mangiamo på Grünerløkka har de skikkelig god pizza, og kanskje byens beste tiramisu!
Jeg gleder meg til Tigerstaden våkner til liv igjen, men det er vanskelig å si når det blir lettelser i restriksjonene framover? Det er i alle fall veldig godt med snø, som lyser opp både i byen og i sinnet!
Jeg fikk mange hyggelige julekort i år, fra fjern og nær, og det stiligste var dette, fra vår venn Paul i England. Han hadde brukt lakksegl!
Så kom nyttårsaften! Opprinnelig trodde jeg at jeg måtte jobbe med varetelling i butikken fram til halv åtte den kvelden, så det var jo en real strek i regningen, haha. Så ble den sene jobbvakten flyttet til kvelden før, hurra! Da kunne vi spise middag sammen med vennene vi hadde invitert, og vi serverte en slags tapas.
Focaccia, aioli, et par gode oster, urtestekte mandelpoteter, hummus, cherrytomater og valnøtter, ovnsbakt pastinakk, oliven og bruschetta. Så enkelt og så godt!
Vi drakk bobler, så klart! Jeg hadde skaffet en magnumflaske med Mumm, og det er alltid litt ekstra stas å drikke «riktig» sprudlevin fra den fine vin(tage)kjøleren vår!
(Noen har kanskje sett meg posere med flaska i nyttårskjolen på Instagram allerede, hoho!)
Til dessert ble det sjokoladekake, bakt i snøformen jeg er så glad i, samt lekker kringle som Ina hadde med seg.
Det var snøkrystaller på bordet også, og glasspynt fra Hadeland, og mye annet godt å drikke.
Ved midnatt var vi litt usikre på om vi skulle gå ut eller ikke, og sikten var såpass dårlig at vi besluttet å bli inne. Balkongen vår er uansett et fint sted for å stå og se på fyrverkeriet! Etterpå tente vi stjerneskudd, og alle var glade for å kunne legge 2021 bak seg.
Vi hadde forresten minidisco på gjesterommet, haha! Vi fikk nemlig ei slags disco-lyspære i jula, og den var nok ment som en tullegave, men den viste seg å være kjempegøyal. Den både lyser og roterer med grelle farger, og er akkurat passe kitchy, så den kommer til å bli en slager på fest!
Vi var seks stykker denne kvelden, som alle hadde testet oss i forveien, så det var en liten og legitim samling. Likevel ble det en skikkelig livlig affære, og de siste gikk klokka fire, og vi la oss klokka fem. Slike kvelder i godt selskap gir meg så mye energi – selv om energinivået var relativt labert akkurat dagen etter, hoho! Veldig verdt det, da.
Banneret med «Happy New Year» fikk bli hengende i bokhylla noen dager ut i det nye året, og juekortene fikk pryde veggen i gangen i enda noen dager etter det.
På treet hang forresten et nytt tilskudd til julekulesamlingen, denne herlige folkevognbussen! Nå ligger den sammen med de andre i esken i boden, men jeg gleder meg allerede til å finne den fram igjen neste år!
3. januar var jeg tilbake på jobb på hjemmekontoret. 2022 har begynt med mer snø og mer lys, så jeg er egentlig godt fornøyd – om vi ser bort fra pandemien, som dessverre ikke lar seg fortrenge. Det var i hvert fall veldig godt med et avbrekk i jula, og jeg hadde en skikkelig fin ferie! Håper dere kan si det samme!
– – – – –
In other words: My holidays this year! Please use the translation widget for an English version.
Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men 
