Dette ble den store hyttesommeren for vår del. Her kommer et skikkelig bildedryss, fra fem ulike utflukter!
Den første turen gikk først med buss til mine foreldre i Elverum, og så videre i bil til Våler, og så rett til skogs, til det bortgjemte stedet som har gått i arv på morssiden av familien i mange generasjoner. Til vår egen lille hemmelighet, til Sætra.
På dette tidspunktet i juli var det ganske grått og kjølig, men det blir nesten bare mer stemningsfullt her da.
Når det skumrer ute, kan man jo tenne lys inne…
…og når man fyrer opp i ovnen i kjøkkenhjørnet, blir det fort varmt!
Innenfor kjøkkenet ligger det lille rommet der sengetøyet og vaskevannsfatet bor. Hei fra kammerset!
Vi ankom på fredag, og på lørdag gikk vi en lang tur i skogen. Vi fikk noen regnskurer på veien, men gledet oss over frisk luft, knudrete furustammer, treskjegg, lyng, geitrams og fint lys.
Vi fulgte ei løype med noen tradisjonelle skilt…
…og noen litt mer moderne skilt. Alle med røtter i området vet at nissen kommer fra Blåenga!
Multene begynte å modnes på myrene. De havner helt nederst på lista over bær, spør du meg. Det er ikke direkte vondt, men det er virkelig ikke godt heller.
Ruta var faktisk litt våtere og vanskeligere enn vi hadde håpet, men etter nesten to timer med stamping i myrlendt terreng kunne vi endelig se tårnet på toppen av åsen.
Fra åsryggen får man fin usikt!
Der feiret vi med en rast og noen never turmiks.
Turen hjem tok også litt mer tid enn forventet, og innen vi kom hjem til hytta, var det middagstid. Vi var slitne og gjennomvåte på beina, så alt måtte tørkes ved varmen i peisestua.
Vi tente på parafinlampene, skrudde på gassblusset, lagde middag og tok oss en øl. Veldig velfortjent!
Etter litt lesing og kortspill ved peisen var vi helt ferdige, begge to, så vi vasket av oss myrlukta (etter beste evne) og tok kvelden.
Dagen etter skulle vi sette kursen mot Oslo igjen, så vi luftet og ryddet og feiet, og tok oppvasken ute på trammen, og deretter bar det tilbake til sivilisasjonen, hvor lampene er mye kjedeligere enn her.
Takk for denne gang, Sætra!
Neste utflukt begynte med en togtur! Vi tok lokaltoget fra Tøyen stasjon, kanskje det søteste togstoppet i byen – det er liksom bare en perrong på hver side, og det ligger kun et steinkast fra Carl Berner, så det tar oss bare noen minutter å gå dit. Toget tok oss nordover, gjennom bølgende jordbrukslandskap, til Gran.
Vi gikk av toget og ble hentet med bil, og kjørt opp i åsen og inn i skogen bak byen, over ei ferist og gjennom en bom.
Ved en innsjø, omgitt av grantrær og gamle beitemarker, ligger hytta til ei god venninne. Her er utsikten fra hyttedøra!
Vi skulle tilbringe ei helg sammen med Stine og Dan, og de har et nytt familiemedlem ved navn Charlie.
Han holdt på å få tenner på dette tidspunktet, så vi gjorde hva vi kunne for at han skulle bite på andre ting enn oss. Det gikk stort sett bra!
Vi satt ute hele kvelden. For en sommeridyll!
Det lå en robåt nede ved innsjøen, så vi tok en båttur på vannet i kveldssola. (Da lot jeg kameraet ligge igjen på land, så dette bildet er fra mobilen.) Jeg slapp å ro, heldigvis, for det har jeg aldri helt lært meg.
Jeg er glad vi tilbragte mye tid ute den første kvelden, for dagen etter kom det mye nedbør. Vi våknet til regn og rauting utenfor vinduet. Det går fortsatt beitedyr i området, nesten helt inntil hytteveggene!
Vi tilbragte tida innendørs, med et annet medlem av familien, kattepusen Gigi!
Inne i hytta var det lyst og hyggelig, med fine malerier og myke sofaer, og god plass til at vi kunne holde avstand.
Vi var jo fire stykker, og benyttet anledningen til å spille brettspill i timevis!
På skjorta står det «You fight like a dairy farmer», og det passer jo bra når man er omgitt av kuer. (Det er Jonasflotte som har fått laget den til meg, og sitatet er en dataspill-referanse, hoho.)
På søndag pakket vi sammen, og fire tobeinte og to firbeinte takket for turen. Det var så stas å få besøke dette supersjarmerende stedet!
Tredje utflukt gikk til Finnskogen, slik den alltid gjør i august. Storfamilien samles ved bredden av en innsjø, med kajakker og kanoer og telt og hunder og røverhistorier.
Jonasflotte og jeg pleier å dra fra Oslo etter lunsj på fredag og overnatte i to netter, til søndag, men noen blir i så mye som fem dager. Alle er så glade i dette stedet vi alltid kommer tilbake til, og det er jo noe helt eget ved å tilbringe all tid under åpen himmel, uten vegger rundt seg og tak over hodet! Med mindre man er her inne, da…
Dette var helt i starten av august, og endelig kom sommerværet for alvor. De små badet, de tålmodige fisket, og vi padlet. Vi tok med oss dette kartet og fikk skyss et godt stykke oppover elva, og så la vi ut på en lang kanotur, og jaktet på stolper underveis.
Det var helt nydelig på vannet denne lørdagen!
Vi padlet gjennom høyt siv og grunne passasjer, under veltede trær, over brede vann og langs smale, svingete elveløp. Det var så stille og stemningsfullt rundt oss, og det fløy fugler og øyenstikkere omkring, og jeg så til og med en bever! Vi passerte mange fine hytter og rasteplasser på turen, og til slutt kom vi tilbake til vår egen leir, der familien ventet. Det ble mat og øl denne gangen også, og så gjorde vi vårt beste for å tøye slitne armer og skuldre, og så tok vi kvelden.
På søndag spiste vi brunsj i form av lapper stekt på stormkjøkken…
…med tyttebærsyltetøy på. Kanskje årets beste måltid.
Ja, Finnskog-Synne har stråhatt, hoho, og hun har det så bra med seg selv når hun ikke ser seg i speilet på flere dager.
Dette er blant de beste stedene som finnes.
Jeg gleder meg allerede til neste helg på Finnskogen, i august 2021!
Et par helger etter gikk turen til Larvik! Vi var bedt i 30-årslag, og det er jo alltid en stor glede når folk benytter anledningen til å ha en skikkelig fest! (I dette tilfellet var det naturlig nok litt usikkert om den kunne gjennomføres, men her var det et forsvarlig antall gjester, og vi var nesten utelukkende utendørs, så med avstand og hyppig håndvask gikk det fint.) Jubilanten inviterte til familiens sommerhus, som hadde det avslappende navnet Pustut. Hytta hadde flott beliggenhet et steinkast fra sjøen, med fin hage…
…og det råeste svømmebassenget jeg har sett!
Det var rett og slett skyhøy sommerfaktor.
Til lunsj ble det rekefest, og de frosne rekene fikk tine i sola – det er visstnok et studentforeningstriks, hoho.
Vertskapet hadde planlagt utendørsaktiviteter. Vi ble delt opp i lag, og skulle blant annet svare på quiz-spørsmål, spille crocket, kaste piler…
…og bygge tårn av spaghetti og marshmallows! En real utfordring!
Etterpå gjorde vi oss klare til fest, og vi satt blant ute ballonger og lanterner og myggjegere, og aftenen forløp med skåling og skråling og allsang. Akkurat slik skal det være!
Vi overnattet på ei speiderhytte rett i nærheten, og våknet til denne utsikten dagen etter.
Lys og luft hjalp litt på tunge hoder, hihi. For ikke å snakke om et bad! Hei fra bassenget!
(Dette litt kornete bildet er fra Instagram.)
Laget ble avsluttet med felles brunsj i form av skikkelige sveler, stekt på takke. Herlighet, så godt.
Tusen takk for at vi fikk være med på feiringen, Tonje!
Siste hyttetur for sommeren gikk til Brevik, mot slutten av august. Vi tok en buss, og så en buss til, og så ferje.
Sånt er stas, synes jeg! Jeg passet på å ta en tur ned under dekk.
Der nede hadde ingenting forandret seg på mange tiår! Sånt er så hyggelig. Hei fra salongen!
Etter ferjeturen var det tid for å rusle litt, fra den ene øya til den andre, over ei fin trebru…
…fram til hytta, som lå nydelig til med utsikt over vannet.
Også her var det god plass til å holde avstand både ute og inne, og interiøret var maritimt.
Her fant vi klassisk hytteunderholdning, som kortspill, gamle Donald-blader og postens sommerkassett fra 1994!
(Har noen hørt på kassett i det siste, forresten? Vanvittig grøtete lyd!)
På lørdag fikk vi helt fersk makrell til lunsj, for en luksus!
Utpå ettermiddagen ble det reker og vin på bryggekanten.
Da det begynte å skumre, var det på tide å fyre opp i utepeisen…
…og etterhvert ble det også fyr i badestampen nede ved vannet, der vi kunne sitte og se opp på stjernene, og så hoppe i havet når det ble for varmt. Jeg turte ikke utsette kameraet mitt for mye klor og salt, men dere får bare tro meg når jeg sier at det var skikkelig stas!
Søndagen var avreisedag, så vi tok det piano fram til vi skulle dra. Forresten fikk vi morsomme kaffekopper med mer eller mindre egnet påskrift. Jonasflotte, den fokkeslasken!
Takk for oss, Ane-Marte og Alex!
Det finnes så mange fine sommersteder i dette landet! I år har det vært en glede å få besøke flere nye. Det føles som et privilegium å få innblikk i venners familiehistorie og barndomsminner ved å besøke hyttene deres. For øvrig har vi liksom hatt en fin stigning i nivået på fasilitetene underveis, haha – på de to første hyttene var det hverken strøm eller vann, og den tredje turen til skogs var jo enda mer spartansk, ettersom vi sov i telt. De to siste hyttene hadde derimot oppvaskmaskin og kjøleskap og slike fasiliteter som føles som drøy luksus etter tre helger uten noe som helst! Jeg er veldig glad for at vi fikk til disse utfluktene og har kunnet tilbringe tid med alle disse fine folka, det har vært så stas, særlig etter denne underlige og isolerte våren. Sammen med avstand <3
– – – – – –
In other words: This summer we’ve visited several cabins and summer houses. It has been a great to get out of the city and explore a bit, since this spring has been so strange and so isolated. We’ve spent almost all summer outdoors, and we’ve always kept our distance indoors as well, but we’ve been able to hang out with some friends anyway. The first trip was just my fellow and me, though, and we went to my family’s old place deep in the forest. We took long hike on the second day, which turned out to be boggier than expected, haha. Our next outing was to another friend’s old family place, by a lake in the woods, and on the first evening it was sunny and so idyllic. The second day it rained a lot, so we played lots of board games. Oh, and there was a dog and a cat with us! The third trip was the annual camping trip with my extended family. This year my fellow and I went on a long canoe excursion, and it was beautiful. I even spotted a beaver! The thrid trip was a 30th birthday party, and although this cabin wasn’t as old, it had a great view, a lovely garden (perfect for all the activites they had planned) and an amazing pool! The celebrations were superb! The fifth and final trip was to another newer place, by the sea, on an island, so we had to take an old ferry and cross a cool wooden to get there. We had freshly caught mackerel and got coffee mugs with fitting titles on them – mine said landlubber, haha. It has been such a privilege to get to know my friends even better by seeing their cabins and summer houses, since they are part of their family history and their childhood memories, and to spend time with them during this summer, apart together <3
Jeg liker virkelig dette. Takk for at du delte.
LikerLiker
Selv takk!
LikerLiker
Tilbaketråkk: 2020 in retrospect | Et dryss kanel
Tilbaketråkk: My August | Et dryss kanel