Hva skal man si? Denne helga ble plutselig en viktig påminnelse om at vi har en lang vei å gå, selv her i Oslo, selv i 2022. En venn av søsteren min ble skutt på fredag. Han ligger på sykehuset og er på bedringens vei, heldigvis, men han ble SKUTT på åpen gate, trolig fordi han tilfeldigvis liker menn i stedet for damer. Han var ikke alene om å bli skadet, og to stykker mistet livet, og det hele er så forferdelig. Sånn kan vi ikke ha det, faktisk. Dette går ikke. Tidligere i måneden har det har vært snakk om sinte foreldre som reagerer på regnbuer i barnehagene rundt omkring, og nå regner jeg med at alle forstår hvorfor Pride er en viktig markering. Hvorfor vi fortsatt har en jobb å gjøre, alle sammen, for å skape et samfunn der mangfold og likeverd er en selvfølge, og der alle kan føle seg trygge når de går ut på byen en fredagskveld. Det burde ikke være for mye forlangt.

Det er dessverre ikke første gang hovedstaden vår rammes av meningsløs terror, og vi vet jo hva som er målet, nemlig å spre frykt og skape splittelse, men vi vet også at sånne angrep ofte har stikk motsatt effekt. Nå kan vi vise at vi bryr oss om hverandre, alle sammen, og at vi ikke aksepterer slike holdninger og handlinger. Hvis man vil vise sin støtte til saken, så kan man for eksempel donere penger, melde seg inn som medlem (eller støttemedlem) i en skeiv organisasjon, eller kjøpe Pride-flagg. (Nå ser jeg at det til og med er tilbud på dem rundt omkring, og at det er utsolgt en del steder. Vi kjøpte vårt for en tid tilbake, og selv da passet jeg på å gå rett til kilden, butikken til Oslo Pride, fordi jeg ville at pengene skulle gå til dem). Det blir også en stor samling på Rådhusplassen klokka 19.30 i kveld. Lørdagens fargesprakende parade måtte avlyses, og erstattes nå med en minnemarkering, og det er spådd regn hele dagen. Det er forsåvidt passende, for i motgang finner folk sammen, og i regnet kommer regnbuene fram.

– – – – –
In other words: This weekend was supposed to be a colourful celebration, and that had to be cancelled, and this evening there will be a a huge demo and a minute of silence instead. A friend of my sister’s was actually shot on Friday night. He’s in the hospital recovering and will be allright, but two others were not so lucky, and lost their lives. This is unreal. We still have a long way to go, even here in Norway, even in 2022. Love is love, people.