A trip to Paris and 15 reads

Postet den 27. april 2016 av Synne Cinnamon

Nå, mine fine. Nå er jeg på vei til Paris. Som jeg har lengtet dit, og som jeg har gledet meg til dette! For en luksus å kunne sette seg på toget og reise fra én yndlingsby til en annen!

Dette blir et gjensyn med en god, gammel venn. Nå er det nesten tre år siden jeg bodde i Paris, og jeg har ikke hatt anledning til å besøke byen etter at jeg flyttet hjem etter det året, men nå skal jeg endelig tilbake. Jeg ser fram til å rusle rundt i kjente gater, stikke innom tilfeldige bakerier, treffe tidligere klassekamerater, drikke vin, se på vintagekjoler og bruke fransken min igjen. Jeg skal trekke til meg stemningen og nyte følelsen med hele kroppen! Det er spådd ganske dårlig vær, men det gir jeg blaffen i. Dette blir magnifique uansett, hoho.

Med meg på turen tar jeg selvfølgelig min egen svære guide til Paris! Dessuten håper jeg å oppdage noen nye favoritter.

Det blir stille her på bloggen mens jeg er borte, men jeg har funnet fram noen innlegg fra arkivet, sånn at dere har noe å lese på i mellomtida. Kanskje er det noe man har glemt eller gått glipp av, eller noe man kan ha glede av å lese en gang til?

For deg som ikke helt vet hva du skal finne på i kveld: 50 things to do on everyday evenings

For den som har en tendens til å glemme de små hverdagsgledene: Everyday magic og Golden moments

Om å være en sånn som ofte gråter: On tears

For den som liker konkrete, praktiske tips: Five thing I use to make the internet even better og My top 10 tips about tights

For dem som lurer på hvordan jeg kan være så glad hele tida: On happiness

Som bevis på at jeg faktisk ikke er glad hele tida, men at gleden ligger latent likevel: Because this happened

Om utseende og selvbilde: On body image and bravery

For deg som snart har eksamen: My best study tips

For dem som er nysgjerrige på hva jeg egentlig driver med til daglig: About subtitling og About studying wine

For den som føler seg som en ensom ulv, eller vil vite hvordan det er å gjøre det: On individualism

Om hvordan det var å savne kjæresten da vi hadde langdistanseforhold i et år: Antitext

Om hvordan det var å være hjemme hos ham igjen: Longing and love

Forresten – de som vil lese mer om året mitt i Paris, kan begynne her, helt i starten av oppholdet, og klikke seg framover i arkivet. (Eventuelt kan man begynne her, i slutten, og klikke seg bakover i stedet!) Jeg har dessuten en egen kategori for de mest typiske innleggene derfra, Parisific.

Nå vil jeg bare ønske dere ei fortsatt fin uke, og så snakkes vi når jeg er tilbake i London.

Kjære Paris, nå kommer jeg.

– – – – –
In other words: I’m on my way to Paris! I haven’t been there since I lived there for a year – I moved home three years ago, and during that time I haven’t been able to go back, but now it’s finally happening. This is going to be like seeing an old friend again, and I’m so excited. I’ve listed 15 posts for you, so that you have something to read while I’m gone, and I wish you a great week!

Five things I use to make the internet even better

Postet den 12. mars 2016 av Synne Cinnamon

Verdensveven er fabelaktig, men det er greit å ha noen triks å ty til!

Illustrasjon: Hyperbole and a Half

Her kommer fem tips til tjenester jeg bruker, som jeg synes at gjør internett enda bedre.

Incognito mode
Alle nettlesere har denne muligheten, og det kalles også private browsing eller private mode. Dette er min standardinnstilling. Den gjør at søkehistorikk, brukernavn og posisjoner ikke lagres automatisk, slik at man ikke utleverer unødvendig informasjon til diverse tredjeparter. Som en bonus kan man finne billigere flybilletter og hotellopphold når man søker i inkognitomodus, fordi en del utspekulerte reiseaktører faktisk hever prisene hvis de ser at man klikker seg inn jevnlig!

If This Then That
Dette er en samling «oppskrifter» som forenkler hverdagen. Her kobler man apper og tjenester sammen og får dem til å jobbe for seg, liksom. Blant annet bruker jeg en oppskrift som sender alle Instagram-bildene mine til automatisk til Dropbox, slik at de lagres og jeg har tilgang til dem på PC’en.

AdBlock Plus
Fjerner reklame. Åh, det er så digg. Jeg har brukt denne i mange år, og kommer aldri til å vende tilbake til en tilværelse med internettannonser, hihi. Der det pleide å være reklame, er det nå bare hvite felter, så hele internett føles mer lyst og luftig og mindre kapitalistisk og irriterende. (Hvis man vil støtte enkelte aktører, kan man skru den av for bestemte sider.)

DuckDuckGo
Dette er en søkemotor som ikke lagrer eller sporer søkene dine. Jeg søker på mye rart når jeg gjør research i jobbsammenheng (dop og våpen hvis jeg tekster krim, for eksempel), og uansett er det greit å slippe å dele alt man tenker på og lurer på med folk som kan misbruke den informasjonen. DuckDuckGo er min standard søkemotor, og har vært det i årevis.

UnblockUs
«This content is only available to users in the U.S.» Denslags er det slutt på! Dette er en tjeneste som tilpasser IP-adressen din til nettsiden du besøker, slik at alt innholdet blir tilgjengelig, uansett hvor du befinner deg. Takket være UnblockUs har jeg tilgang til amerikansk Netflix og til Hulu, for eksempel, som vanligvis bare er tilgjengelig i USA. Dessuten kan jeg bruke NRK sine spillere selv om jeg ikke er i Norge, og det kan være kjekt. Dette er det eneste på denne lista som ikke er gratis, men det koster fem dollar i måneden, og det er så verdt det.

Håper noen av disse kan komme til nytte!
Om dere har andre triks og tjenester dere bruker, så kom gjerne med tips i kommentarfeltet.

Internett til folket, hoho!

– – – – –
In other words: The almighty internet is amazing, but I’ve got four tricks up my sleeve to make it even better. I use incognito mode to protect my privacy (and to get cheaper tickets when I travel, as some sites actually raise their prices if they see that you’re returning to look at a specific trip!), If This Then That which has «recipes» to connect my apps and make them work for me, AdBlock Plus to remove advertisements (it makes such a big difference!), the search engine DuckDuckGo which doesn’t save or track my searches, and UnblockUs to get access to everything which would normally be unavailable because they are aimed at people in a specific country. (You can use American Netflix outside the US or watch BBC stuff from outside the UK, for instance). UnblockUs is the only thing on this list that isn’t free, but it costs five dollars a month, and it’s so worth it not having to get that annoying «this content is only availabe to…» message. I hope some of those services can be of use to you, too! If you’ve got other things to recommend, do share. Internet for the people!

Illustrated

Postet den 24. februar 2016 av Synne Cinnamon

Vet dere hva? Tidligere i vinter ble jeg tegnet! Herlighet, for en ære…

Illustration by Komorebitone

Se, det er meg i tusjform!

Tone er en norsk illustratør som bor i Frankrike og driver Komorebitone Illustrations. Hun lager en masse fine, fargerike tegninger av folk og dyr og steder og ting, og hun valgte altså å bruke av sin dyrebare tid på å forevige meg. Noe så smigrende!

Jeg tror portrettet er basert på dette Instagram-bildet fra i fjor sommer, hihi. Tusjversjonen ble jo råfin, med blomstrende bakgrunn og det hele… Jeg trives veldig godt med røde lepper og cat eye-solbriller, som dere vet.

Det er til og med sølvstrå i håret mitt, og jeg er ekstra glad for å ha fått beholde dem. Det passer faktisk bra, for på fredag kommer en ny podcast som har temaet alder! Grått hår kommer jo med årene, og jeg synes ikke det er noe å skjule eller skjemmes over, jeg synes det er fint. Så koselig at de fikk være med i illustrasjonen også!

Takk igjen, Tone!

– – – – –
In other words: Guess what? I have been drawn! With my red lips and my cat eye glasses (I think the portrait is based on this Instagram photo), by a Norwegian girl called Tone who lives in France and runs Komorebitone Illustrations. She does so cute and colourful stuff, I can’t believe she decided to spend time drawing me! What an honour!

About studying wine

Postet den 21. februar 2016 av Synne Cinnamon

Jeg studerer vin. Det er like gøy som det høres ut, for det meste! Hvis jeg består eksamen, kan jeg kalle meg sommelier. Det er mange som er nysgjerrige på dette temaet, så her kommer en innføring i min studiesituasjon for øyeblikket!

Dette ble et ganske langt innlegg, så kanskje du like gjerne skulle rigge deg til med et vinglass?

(Dette er en prosecco, servert i et spesielt glass som heter Sparkle og som er utformet for musserende vin. Det har små graveringer i bunnen for at boblene skal komme tydeligere fram. Vi har fått et slikt glass hver, så nå er det ekstra gøy å drikke bobler på hjemmebane!)

Bakgrunn
Da jeg begynte med studiene, hadde jeg ikke stort annet enn interessen å vise til. Året jeg bodde i Paris gjorde at jeg fikk øynene opp for vin som hverdagsdrikk, og der var jeg på min første vinmesse, og jeg fikk også anledning til å besøke et champagnehus med moren min. Ja, moren min må nevnes uansett, for hun besluttet å utdanne seg til sommelier for tre år siden! Jeg syntes det var veldig inspirerende at hun hoppet ut i noe helt nytt i voksen alder, og jeg var så heldig å få bli med henne på messer og smakinger i Oslo, og ble mer og mer begeistret for vin. Til slutt ble det klart at jeg hadde lyst til å gå i hennes fotspor og begynne på sommelier-utdannelsen selv!

Da studiet startet i fjor høst, innså jeg ganske fort at min mangel på erfaring ville bli en utfordring. De andre i klassen har stort sett lært og drukket mye mer enn meg fra før, haha… Mange er utdannet innenfor mat og servering, og mange har arbeidet i vin- eller restaurantbransjen i årevis, og noen jobber til og med for vinprodusenter eller importører allerede!

(Det viste seg dessuten at 90 % av klassekameratene mine er italienere, som gjerne er sendt til London av arbeidsgiverne sine for å ta kurset – la oss si at de jobber for et hotell eller et spiseri i Italia, og så betaler jobben for at de skal være her i et halvår for å ta utdannelsen og forbedre engelsken sin. Akkurat språket virker de ikke særlig interesserte i; de snakker utelukkende italiensk seg imellom, noe som gjør miljøet i klassen litt lite inkluderende for andre. Heldigvis finnes det noen flere som ikke er italienske, så da sitter jeg sammen med dem.)

Jeg er altså en skarve journalist som er litt ekstra glad i vin og som henger med etter beste evne. Man må ikke ha relevant erfaring eller utdanning for å ta et sommelier-kurs, men jeg skjønner nå at det er en veldig stor fordel. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å stå på eksamen om en snau måned, men jeg lover ingenting, hoho!

Opplegg
Det finnes tre vinkelner-studier man kan ta i Oslo (ved Kulinarisk akademi, Norsk sommelierutdannelse og Beverage Academy), men jeg ville jo bo i London! Her fantes det heldigvis et tilsvarende program. Jeg går kurset til UK Sommelier Association, en del av den italienske sommelierforeningen på verdensbasis. (Det forklarer den store andelen italienere i klassen.) Alle forelesninger og alt materiell er på engelsk, heldigvis!

Det er et halvt års studium som er tilpasset folk i full jobb, så vi har undervisning på kveldstid en gang i uka. Hver mandag har vi forelesning fra 18.00 til 22.00, på Baglioni, et femstjerners hotell i Kensington.

Forelesningene er stort sett stappfulle av informasjon, så jeg noterer flittig. Programmet er ganske variert, og vi lærer om ulike emner som ønologi (dyrking av vinplantene og selve produksjonen av vinen), kjemien i druene og i det ferdige produktet, druesortenes ulike egenskaper, innvirkningen fra klima og jordsmonn, oppbevaring og lagring, dekantering og servering, og så videre.

Dessuten smaker vi på seks viner hver gang, mer enn hundre viner til sammen i løpet av kurset. Mengdetrening er viktig!

(Man blir vant til å spytte når man smaker – ellers ville det jo gått rundt i hodet på alle og enhver.)

Studiet koster 1500 pund, noe som tilsvarer rundt 19 000 kroner. Man er ikke tilknyttet noen utdanningsinstutisjon, og man får ingen støtte – det er bare snakk om å spare og søke på egen hånd! De norske kursene koster rundt 40 000, tror jeg, så det er jo en paradoksal bonus at studieavgiften er lavere i Storbritannia…

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen, etterfulgt av en muntlig eksamen for de som står på den skriftlige. Jeg går opp til den første i midten av mars og (forhåpentlig) den andre i april. Består man begge eksamenene, kan man kalle seg sommelier og smykke seg med ei tradisjonell jakkenål som bevis. Herlighet, det hadde vært en ære!

Pensum
En stor del av utdannelsen består av selvstudium, og pensumbøkene er mange og tunge. Vi forventes å ha generell oversikt over hele vinens verden, samt detaljkunnskap om druesorter, geografi, produksjonsmetoder og andre ting som påvirker vinens smak og karakter. Ettersom det er den italienske foreningen som arrangerer dette kurset, legges det ekstra vekt på Italias viner, så jeg pugger regioner, stedsnavn og lokale druer etter beste evne. Jeg må for eksempel kunne navnet på og innholdet i alle landets DOCG-viner, 74 i tallet, på rams… Her skorter det litt foreløpig, haha!

Før noen spør: Ja, jeg får lyst på vin absolutt hele tida når jeg leser pensum.

Annen alkohol
…er også en del av kurset. Iblant er det vanskelig å finne vin som passer til desserter eller spesifikke matretter, og da må man kunne anbefale noe annet, og dessuten forventes man å ha en viss oversikt over alkoholens verden. Vi må vite litt om øl, brennevin, likører og andre edle dråper, og kunne kombinere dem med mat. Vi har blant annet besøkt et lokalt bryggeri (Fuller’s) og et gin-brenneri (Beefeater) for å få innblikk i produksonsprosessen. Tidligere i vinter hadde vi dessuten temakveld om sake, og der fikk jeg meg noen overraskelser! Det er en veldig variert og anvendelig drikk! (Vi smakte på tolv stykker i løpet av fire timer, og alle var litt surrete til slutt, hihi.)

Analyse
Hver gang vi drikker en vin, vurderer vi utseendet, lukta og smaken, og analyserer de ulike aspektene og bestanddelene som sammen utgjør den helhetlige opplevelsen man får. Det grunnleggende skjemaet vårt ser slik ut:

Det er ganske gøy å gå fram på denne måten, synes jeg! Hvordan oppfører vinen seg i glasset? Hvilke forventninger til smaken gir fargen og konsistensen? Hvilke kategorier av lukter finner vi, og hva sier de om hvor vinen kommer fra, hva den er laget av og hva slags prosesser den har gått gjennom? Hvilke smaker gjør seg gjeldende? Hvordan vil de endre seg over tid?

Bildet over er fra en kurskveld da vi smakte på blant annet sukker, syre, salt og tanniner hver for seg, med bind for øynene, for å lære oss hvordan de ulike substansene faktisk føles i munnen. Veldig fascinerende!

Legs and arches, mine venner…

Vin og mat
Dette er den siste delen av kurset, som vi nylig har begynt med, men det er også en av de viktigste. Som sommelier skal man kunne gi folk gode opplevelser gjennom å kombinere mat og vin, og UKSA går systematisk til verks. De siste kurskveldene våre har sett slik ut:

Vi spiser og drikker og diskuterer, og så fyller vi ut skjemaer og lager grafer. Hva slags tekstur har denne maten? Hvilke fornemmelser er sterkest? Hvor lang er ettersmaken? Hva slags vin kan fungere, og hvorfor? (Jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg prøver å pugge hva som passer til hva på den fronten… Som om jeg ikke hadde nok utfordringer fra før, haha.)

Denne delen av utdannelsen er veldig interessant, synes jeg. En helt ny tilnærming til mat!

Hjemmelekser
Foruten det å lese og pugge masse, er det viktig å snuse og smake mest mulig på fritida. Jeg føler meg som en raring, men jeg lukter meg rundt i fruktdisken og stikker nesa nedi i urteplantene på den lokale butikken, og prøver å bygge opp et slags mentalt kartotek av lukter. De fleste kjenner igjen lukta av blomster, urter eller sitrusfrukt, for eksempel. Hvordan skille dem fra hverandre og sette ord på hver og én av dem? Man trenger trening. Man må lukte på alt, og man må kjøpe og smake på sånt man ikke kjenner så godt eller ikke har sett før. Som på bildet under: En lichi og en fiken, to ting jeg ikke er spesielt glad i, og som jeg derfor spiser lite av. Videre ville jeg sammenligne gul og rød plomme i lukt og smak, samt finne ut hva i all verden den store greia der var. (Det viste seg å være en quince, og jeg synes det smaker som en blanding av eple, pære og mango.)

Dessuten må man drikke vin, så klart! Her i London er lovgivningen litt mindre streng enn hjemme i Norge, så det finnes en masse butikker som spesialiserer seg på vin, hvor man gjerne kan smake seg fram. Jeg prøver å utvide horisonten min ved å smake på masse forskjellig… Dessuten er prisene lavere enn i Norge, og det er gjerne slik at man får gratis levering hvis man kjøper seks flasker! Jeg skal innrømme at jeg følte meg ganske så kul da jeg fikk denne esken levert på døra forleden.

Ambisjon
Hva vil jeg med dette, da? Først og fremst var ønsket mitt å lære mer om vin og kose meg med det. Læringskurven er bratt, men «kunnskap er aldri tung å bære», som faren min pleier å si! Jeg håper det jeg lærer kan bidra til gode smaksopplevelser, både for meg selv og for dem rundt meg – om så bare når det skal velges vin til maten ute på restaurant eller når vi lager middag hjemme. Forhåpentlig kan jeg også etterhvert kombinere la sommellerie med journalistikken, reiselysten og fransken – kanskje jeg kan farte litt rundt og skrive om vin? Besøke vingårder og lage reportasjer? Anmelde gode viner og anbefale spennende kombinasjoner? På den annen side får jeg kanskje ikke gjort noe av dette, men kunnskapen om vin er uansett noe jeg kan ha med meg og glede meg over resten av livet, og det er en fin tanke. Vi får se hva som skjer, men jeg tror det blir bra.

Sånn er altså studielivet mitt – og hverdagslivet mitt – for tida!

Jeg håper denne innføringen ga svar på spørsmålene deres, og hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å bruke kommentarfeltet.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: I study wine! It is pretty much as fun as it sounds. I know many people are curious about this stuff, so this post is supposed to show and explain what it’s about. I’m taking a sommelier course through the UK Sommelier Association, and it is a very interesting challenge. (I didn’t really know anything before I started – I was just curious, especially after my year in Paris, which really opened my eyes to wine as an everyday drink. I’ve come to realise that most of my classmates have some sort of relevant background; they work in restaurants or hotels, for instance, or they have a culinary education, or they even work for wine producers and importers. I do my best to keep up!) The study is a six month course which costs 1500 pounds, and it covers all kinds of topics, and if I pass the written and the oral exam this spring, I’ll be able to call myself a sommelier. (That doesn’t feel very likely at this point, but fingers crossed!) Since the course began I have learned lots about the vine plant and the different grapes, various production methods, how topology and climate affect the wine, how different chemical substances feel and taste, how to pair wine with food, and so on. A lot of self-study is necessary, and the curriculum is huge. (Since the UK Sommelier Association is a part of the global Italian wine association, there is a particular focus on Italian wines, and I’m desperately trying to memorise regions, wines and grapes in Italian…) A sommelier needs to know the world of wine very well, and has to be able to match wine with whatever’s on the menu, and also know a thing or two about the other alcoholic beverages out there. We’ve visited a brewery and a gin distillery, for instance, and had a lesson about sake! We have one evening class a week (at the Baglioni, a five-star hotel in Kensington), and we taste six wines every time, more that one hundred in total. It is so important to taste many different wines in order to understand them. We learn to analyse each wine using a form, and then we do the same thing with different kinds of food, and we draw graphs and learn to create successful pairings. It’s a very systematic approach and a whole new way of thinking! I’ve become much more aware of tastes, textures and sensations when I eat or drink. Furthermore, I try to smell and eat lots of different fruits, berries and herbs to create a mental archive of aromas. Not to mention that I drink wine in my spare time, haha! Living in London I can buy a case and get it delivered to my door for free, and that feels very luxurious. I really like learning more about wine, and I hope to combine this new knowledge with my journalism, my wanderlust and my French in the future. So there you have it, this is my study situation – and my life – at the moment! If you’ve got any questions, ask away!

Answers away!

Postet den 6. februar 2016 av Synne Cinnamon

Svarene på spørsmålene deres kommer flyvende i flokk!
Jeg har moret meg med å gå gjennom dem, og har prøvd å dele dem opp i kategorier, men jeg tenkte at vi kunne begynne med noe hyggelig og helt generelt:

Hvordan har du det?
Takk, bare bra! Jeg bor i en favorittby med en favorittperson og lærer veldig mye nytt for tida, og jeg har vin og sjokolade innen rekkevidde, så jeg er svært tilfreds med tilværelsen.

Om London og andre steder

Hvorfor flyttet du til London og skal dere være der lenge?
Jeg flyttet til London fordi jeg alltid har drømt om å bo her! (Det var samme grunn som fikk meg til å flytte til Paris i sin tid.) Denne gangen hadde kjæresten min hadde lyst til å bli med, så vi fant oss noe å studere og et sted å bo. Han fikk ett års permisjon fra jobben, så vi er her for et år, og leiekontrakten vår går ut i begynnelsen av august.

Skal dere reise noe mens dere er i England, og hvor vil du helst dra?
Ja! Det har blitt et par turer til Oxford allerede, og vi drar til York om noen uker, og så har vi tenkt oss til Brighton og kanskje Bristol. Jonasflotte har ikke besøkt Stonehenge, så vi kommer også til å dra dit, og ettersom ingen av oss har sett Cliffs of Dover, blir det nok en utflukt dit også. Ellers ser vi hva vi får lyst til, og tar gjerne imot tips! Utenfor England ser jeg for meg en tur til Irland og to til Paris. Man må jo benytte anledningen når man allerede er i nærheten, hoho!

Hva synes du om den britiske kulturen så langt?
Jeg har egentlig vært anglofil hele livet, så det store ønsket om å bo her henger sammen med at jeg er glad i den britiske kulturen. Jeg har bodd et år i Irland fra før, så jeg har erfaring med hverdagslivet på De britiske øyer, men det er jo forskjeller mellom Irland og England også. Jeg er generelt sett veldig begeistret for språket, ølkulturen, høfligheten, litteraturen og den tradisjonelle byggestilen, blant annet! På den andre siden synes jeg for eksempel at teppegulv og council tax er noe herk.

Hva er den største forskjellen på London og Oslo?
Størrelsen. London er en storby, mens Oslo er liten i verdenssammenheng. Her i London bruker man mye tid i transit – man lærer seg fort å sette av halvannen time omtrent uansett hvor man skal… I Oslo kan man krysse hele sentrum til fots på en times tid, og det er praktisk og koselig.

Hva savner du mest med Norge?
Det jeg savner mest er helt klart familien min og vennene mine hjemme (samt kjolene mine, men det er jo nesten bare pinlig). Dessuten savner jeg muligheten til å møte folk spontant – her er det vanskelig å treffes på kort varsel og bare ta en rask kaffe, nettopp fordi avstandene er så store. Dessuten savner jeg blant annet snø, ordentlig brød i butikkene og det utrolig gode vannet i springen!

Og hva savner du minst?
Jeg savner ikke de høye prisene eller de uhøflige folka, i hvert fall… Ikke janteloven heller, men Norge er jo i hovedsak et fortreffelig land, da.

Hva MÅ man se i London om man tilfeldigvis er der fire dager i mai?
Oi, slike spørsmål er vanskelige, for det avhenger jo av hva slags person man er! Vil man drikke mest mulig øl, se masse kunst eller gå på vintage-shopping, liksom? Dessuten vet jeg jo ikke om du har vært i byen før, og der har jo også mye å si. Uansett vil jeg anbefale å unngå de store handlegatene og å skaffe et Oyster Card for å spare tid og penger på transport. Jeg synes at for eksempel Soho, Seven Dials og Hampstead er trivelige områder, Det er fint å gå langs kanalen fra Angel og langs Themsen nedover Southbank. Flere av de store muséene er spektakulære og har gratis inngang, og Mildred’s har god vegetarmat, og nerdebutikken Forbidden Planet er verdt et besøk for glade geeks, og Magma har mye fint som er laget av papir. Man bør gå på oppdagelsesferd, ta en pint og spise fish&chips, for eksempel på et gammel pub som Windsor Castle i Notting Hill, og drikke molekylære drinker på Lounge Bohemia i Shoreditch – bare for å nevne noe! (Dessuten kan vi jo ta en kaffe, om du vil!)

Hvilke land har du vært i, og hva er favorittene?
Oi, det er det lenge siden jeg har tenkt over, hoho! Her blir det alfabetisk rekkefølge, merker jeg. Hvis jeg ikke skal regne med land jeg bare har kjørt gjennom eller mellomlandet i, men faktisk besøkt: Belgia, Bulgaria, Danmark, Dubai (De forente arabiske emirater), England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kina, Kroatia, Malaysia, Nederland, Norge (og Svalbard), Polen, Portugal, Skottland, Spania, Sveits, Sverige, Thailand, Tsjekkia, Tunisia, Tyrkia, Tyskland, USA, Wales. Da tror jeg at jeg har fått med alle! Jeg er ekstra svak for alle landene på De britiske øyer, og for Frankrike, og jeg trivdes dessuten ekstra godt i New York, Bangkok og Beijing. Det er noe med store byer, altså!

Om favoritter og aktiviteter

Hva er din favorittbok?
Har du noen favorittbøker å dele?
Jeg skal bli flinkere til å skrive om bøker! Jeg leser jo gjerne rundt 50 stykker i året, og de gir meg så mye glede, og samtidig er jeg så kresen og rar. Jeg kvier meg visst litt for å skrive om litteratur, for jeg leser helst sånt som andre ofte synes er umodent og useriøst, virker det som? Favorittkategoriene er fantasy og science fiction, gammel krim og knotete klassikere, samme hva folk måtte mene om det, hoho. Jeg kan ikke plukke ut enkeltbøker, det klarer jeg dessverre ikke, men noen yndlingsforfattere er Tolkien, J. K. Rowling, Philip Pullman, Douglas Adams, Neil Gaiman, Agatha Christie, H. P. Lovecraft og Arthur Conan Doyle.

Hva med favoritt-tv-serier eller filmer?
Jeg har allti vært filminteressert, og filmsmaken min reflekterer på mange måter boksmaken min; jeg er glad i eventyrfilmer, animasjonsfilmer og sci-fi, og dessuten liker jeg rufsete, voldelige ting. Sånt som ligger langt fra dagliglivet, med andre ord! Noen favorittregissører er Stephen Spielberg, Jean-Pierre Jeunet, George Lucas, Alfred Hitchcock, Tim Burton, Stanley Kubrick, Wes Anderson, Coen-brødrene, Quentin Tarantino, Hayao Miyazaki og David Lynch. På seriefronten er jeg aller mest glad i britisk krim og britisk humor, samt gode – gjerne dystre eller nerdete – dramaserier som Sopranos, Mad Men, Misfits, LOST, Firefly, Twin Peaks og The Twilight Zone.

Ville du heller klart deg uten mobil i seks måneder, eller laptop i seks måneder?
Vanskeliiiiiig. Jeg føler meg fort akterutseilt uten mobil, fordi jeg først og fremst bruker den til å kommunisere med – jeg bruker ikke så mange apper og spiller ingen spill, så jeg hadde ikke hatt noe problem sånn sett, men det ville definitivt virket negativt inn på mitt sosiale liv. Laptop’en bruker jeg jo til å skrive på og spille på, og den passer på bildene mine, og for tida fungerer den også som TV, og ikke minst trenger jeg den for å kunne jobbe… Slik livet er akkurat nå, kunne jeg ikke valgt bort laptopen. Da ville jeg vel lagt vekk mobilen og ringt med Skype og sendt meldinger via Facebook for å holde kontakten med folk!

Jeg lurer på hvordan du går fram når du er på utkikk etter vintagekjoler. Syns det er så lett å blir overveldet av å se gjennom alt av kjoler som ofte henger på stativer i bruktbutikker at jeg aldri finner de gjemte skattene. Så; har du lyst til å dele din strategi?
Hemmeligheten er å sette av tid! Når jeg besøker en bruktbutikk på utkikk etter en vintagekjole, ser jeg på hver eneste kjole i hele butikken. Altså, jeg kan hoppe over de som har farger eller mønstre jeg ikke liker, men jeg begynner i den ene enden av stativet eller lokalet og jobber meg gjennom alt, nettopp fordi man aldri vet hvor godbitene befinner seg! Jeg er helt enig i at det kan være overveldende, men det finnes jo stort sett bare én av hvert plagg, og sjansen for at det er riktig størrelse, er tross alt liten. Derfor er det viktig å faktisk gå gjennom alt sammen, for å øke sjansen for å finne noe som 1) er fint, 2) har riktig størrelse og 3) sitter pent og er behagelig å ha på seg. (Hvis man har symaskin og kan tilpasse klærne, blir det enklere, men jeg er ikke i den kategorien.) Jeg er kresen på alle de tre punktene, og da finnes det ingen snarveier; man må gå systematisk og grundig til verks. Helst går jeg i butikker alene, slik at jeg kan bruke så lang tid jeg vil, og jeg pleier å ha sjokolade eller nøtter i veska i fall jeg får behov for litt ekstra energi. Jeg ser på vintageshopping som en form for skattejakt, og to av tre ganger fører det dessverre ingen steder, men da blir det ekstra tilfredsstillende når jeg faktisk finner en skatt som får bli med hjem!

Har du tenkt på å lage videoblogg noen gang?
Det har jeg! Har faktisk prøvd meg fram litt på den fronten, men har foreløpig slått det fra meg. Det er både fordi kameraet mitt mangler autofokus i filmmodus, fordi jeg ikke har noe redigeringsprogram og fordi ansiktsmimikken min gjør at jeg ser ut som en gærning når jeg snakker. Jeg passer nok ikke særlig godt foran kameraet, men jeg trives bak en mikrofon, så jeg lager podcasts i stedet!

Pleier du å trene?
I perioder! Jeg faller av når jeg bor utenlands, for da har jeg nok å tenke på ellers, men jeg pleier å ta jevnlige joggeturer eller drive med hjemmetrening når jeg bor i Norge. Jeg er ikke typen til å trene på treningssenter, og jeg har ikke noe behov for å bli veldig sterk eller rask, men jeg liker å være i bevegelse og mer eller mindre i form. Jeg går mye til daglig, og det føles bra.

Hvor mye savner du egentlig søsteren din? Og hvilken sang setter du på, som minner deg om henne? Supersynne<3
Haha, jeg savner deg masse, min kjære! Hver dag! <3 Blir det ekstra ille, hører jeg på spillelista vår fra Heimdalsgata, eller ser på gamle episoder av Friends og later som at du sitter ved siden av meg og klapper med!

Om vin og studier

Hva studerer du nå, og har du tips til god studieteknikk du kan dele med oss?
For tida studerer jeg vin! Det er kjempeinteressant og kjempekomplisert, men om jeg står på eksamen (noe jeg i skrivende stund tviler sterkt på at kommer til å skje) kan jeg kalle meg sommelier. Jeg har planer om å fortelle mer om studiene i et eget innlegg, og skriver faktisk også på et innlegg om studieteknikk! Noen raske tips må være å lage lister og strukturere lesningen, å få nok lys og nok luft hver dag, å spise og drikke jevnt mens man leser, å stå tidlig opp om morgenen og å begynne tidlig i semesteret for å slippe skippertak.

Hvilke typer vin liker du best, og hvorfor?
Hva er din absolutte favorittvin?
Oooh, morsomme spørsmål! Lurer på hvordan dette vil endre seg etterhvert som jeg lærer og smaker stadig mer, hoho. Det er kanskje en klisjé, men ettersom jeg er mest glad i tørr vin, er jeg veldig svak for champagne. Herlighet, det er så digg, og vintage-champagne fra tidlig 2000-tall er ekstra godt. Generelt sett er jeg mer begeistret for hvitvin enn rødvin, og de bør helst være syrefriske og mineralske, så jeg velger meg kanskje en sancerre, en lagret riesling eller en verdicchio!

Er du en sånn som har ekstra god smakssans? Jeg drakk nettopp vin (Sancerre) med kjæresten min, og han pratet om at den smakte litt ananas, og var ganske annerledes enn Chablis, som smaker mer flintstein, altså mineralsk. Jeg kjente igjen ananassmaken når han nevnte den, men er ikke så flink til å finne ut selv hva vin smaker eller tenke så mye over det. Er det noe man kan trene seg opp til å bli bedre til, tror du? Jeg føler liksom at jeg går glipp av noe av vinopplevelsen (men jeg koser meg veldig med vin likevel, altså :))
Så fint at dere drikker vin sammen, det synes jeg er en skikkelig god greie. Jeg har alltid vært glad i smak, og i for eksempel matlaging og baking, og har noen ganger fått inntrykk av at jeg har lett for å skjelne ulike smaker. På den annen side har min evne til å lukte og smake ting i vin blitt mye bedre siden jeg begynte med studiene, så det er definitivt noe man kan trene opp! Enkelte er utstyrt med ekstra skarp luktesans eller smakssans, men alle kan utvikle dem. Jo eldre man blir og jo mer man drikker (høhø), jo flinkere blir man! Et tips for å øve seg er å lukte og smake ekstra på andre ting enn vin – når du drikker øl, kaffe eller juice, hva lukter og smaker du egentlig da? Hvis man er litt ekstra oppmerksom på disse sanseinntrykkene til daglig, vil man etterhvert merke en forskjell, og jeg er sikker på at du med tida vil bli flink til å finne ananasen og flintsteinen!

Har du noen spesifikke forlag til matretter og viner som er fine å kombinere?
Dette kan jeg ærlig talt ikke så mye om ennå – vi har akkurat begynt på den delen av studiene som går ut på å pare vin og mat… Noen småting kan jeg riktignok tipse om: Riesling er godt til sushi, og lambrusco fungerer visstnok til lasagne, og tørr, musserende vin passer til så godt som alt! Er du i tvil, så kjøp bobler, hoho.

Hva slags oppgaver og pensum får du når du studerer ønologi?
Dette tillater jeg meg å komme tilbake til, ettersom jeg planlegger et eget innlegg om vinstudiene! For tida pugger jeg italienske druesorter med en blanding av iver og oppgitthet.

Om meg, ham, fortid og framtid

Du virker å være en veldig glad og positiv person :-) Hva tenker du om folks forutsetninger for å være/å bli så positiv – tror du det har mye med god familie/venner/omgivelser å gjøre, eller at alle selv må ta ansvar for å trene opp sine egne tanker?
Takk, det er hyggelig å høre! Jeg tror det er en blanding av begge deler, for det er jo vanskelig å være glad om man befinner seg i ubehagelige omgivelser og livssituasjoner, men jeg mener helt klart at et stort ansvar ligger hos hver enkelt. Livet er urettferdig og tidvis tøft, og jeg mener at man må gjøre det beste ut av enhver situasjon, og at det går an å fokusere på det positive nesten uansett. Jeg synes det er viktig å lytte til kroppen sin og følelsene sine, men jeg tillater ikke meg selv å ha en dårlig dag med mindre jeg har en god grunn til det, hihi. (Jeg skrev faktisk en tekst om dette for nettmagasinet Oh Chérie i sin tid, og den ligger her.) Livet mitt blir jo hva jeg gjør det til, og når jeg stort sett bruker tid på sånt som gjør meg glad, blir jeg naturlig nok glad! Jeg er en positiv person både fordi jeg har gode forutsetninger (slik de aller fleste nordmenn helt automatisk har), og fordi jeg velger å være en positiv person.

Hva er din drømmejobb?
Først og fremst er det en jobb med mye frihet, slik at jeg kan legge opp løpet selv og reise mye. Jeg er jo utdannet journalist og er veldig glad i språk, skriverier og radio, og nå studerer jeg jo vin, og tanken er at disse tingene kanskje lar seg kombinere på sikt… Det å reise rundt og skrive om vin eller lage radioreportasjer, for eksempel, kunne vært midt i blinken. Jeg vet at det kan være vanskelig å komme inn i disse miljøene, så jeg må være realistisk, men det viktigste for meg er uansett å kunne gjøre noe jeg virkelig har lyst til. Vi får se hva som skjer med tida!

Hva studerer kjæresten din?
Han er utdannet jurist og studerer økonomi her i London. Man kan trygt si at vi har forskjellige interesser, hoho.

Hvor kommer kallenavnet Jonasflotte fra og bruker du det irl eller bare på bloggen?
Han er den flotteste jeg vet om, så det ble bare slik! Jeg bruker det iblant når vi snakker og skriver til hverandre, men egentlig mest her inne. Det er jo et kallenavn, så det føles liksom litt mer anonymt enn å bruke det faktiske navnet hans (selv om det er en del av kallenavnet)!

Hva syns han om at du blogger?
Jeg tror ikke han tenker så mye over det med mindre jeg fotograferer maten vår eller ber ham pent om å ta bilder av kjolen min, haha. Han leser ikke bloggen, tror jeg, men han er en mer privat person enn meg, så jeg tror han synes det er rart at jeg har lyst til å dele livet mitt med andre på denne måten! Han vil helst ikke avbildes eller omtales noe særlig, så jeg prøver å ta hensyn til det.

Hvordan møttes dere?
Vi møttes på punk-konsert i Oslo, på et mørkt og rufsete utested som siden har skiftet navn mange ganger. Han kjente noen i oppvarmingsbandet, og jeg kjente noen som kjente noen i oppvarmingsbandet, så vi havnet ved samme bord etter konserten.

Hva drømmer du om å oppnå innen de neste 10 årene?
Dette kommer kanskje til å høres rart ut, men jeg er ikke så opptatt av å oppnå ting. Jeg har ønsker og mål, så klart, men jeg har aldri operert med tiårsplaner og tidsfrister og sånt, liksom. Kanskje jeg egentlig burde tenke mer slik, og gå mer systematisk til verks? Uansett: I løpet av de neste ti årene har jeg lyst til å besøke nye land og lære mer, og bo utenlands i flere omganger til. Etterhvert vil jeg kanskje skaffe meg en mer stabil jobb, og muligens et hus og en katt. Nei, flere katter, hoho!

Er det noe du angrer på i livet ditt?
Jeg tror ikke det. Alle har vel sagt dumme ting i et svakt øyeblikk, eller hatt noen forhold som ikke var verdt bryet, eller gått gjennom noen perioder med klær og hår som ikke ser bra ut i dag, haha… Om man ser bort fra slike ting, som jeg tror er helt naturlige, er det ingen store saker jeg angrer på. Uansett ser jeg heller framover enn bakover, og prøver å ikke tenke på for mye på sånt jeg ikke kan gjøre noe med. For øvrig har jeg alltid vært trygg på meg selv og på mine egne valg, og det er jeg selvfølgelig glad for.

Har du lyst på barn?
Nei, ikke egentlig. Det er så mange andre ting jeg heller vil, og jeg har aldri forestilt meg et liv med barn, så jeg er nok ikke typen!

Hva tenker du i forhold til miljø osv? Er du opptatt av å ta vare på miljøet?
Jeg er ganske miljøbevisst, og synes forbrukesamfunnet og kapitalismen har veldig mye å svare for. Jeg vil helst ikke ta del i kjøpekulturen eller bidra til at situasjonen blir verre… Det føles iblant som at vi kjemper en håpløs kamp, men jeg støtter miljøorganisasjoner og gjør små ting i det daglige – sparer vann når jeg dusjer og pusser tennene, har med nett når jeg handler, slår av lys og lukker dører når rom ikke er i bruk, velger matvarer med mindre emballasje, sorterer søppel og donerer ting til bruktbutikker, og så videre. På en måte har jeg en relativt miljøvennlig livsstil i utgangspunktet: Jeg har et ganske beskjedent forbruk av plagg og gjenstander, jeg kjøper helst bruktklær, jeg har aldri hatt bil, og jeg har ikke spist kjøtt på ti-tolv år. Disse tingene har positive ringvirkninger, og det føles selvfølgelig bra! På den andre siden er jeg rastløs og reiseglad av natur, og flyturer kan gi meg dårlig samvittighet, men heldigvis finnes det kvoter man kan kjøpe og (i hvert fall i noen tilfeller) tog man kan ta.

Har du hatt den såkalte «quarter life crisis» /25-årskrise? Eller har du noen tanker om det?
Nei, det merket jeg ikke noe til. For å være helt ærlig: Jeg skjønner ikke denne greia. Jeg husker folk maste om at jeg var «halvveis til 50» da jeg fylte 25, og det hadde de jo helt rett i, sånn rent matematisk, men hva så? Jeg gleder meg til jeg blir 50! Hvis jeg i det hele tatt kommer så langt; det er jo ikke sikkert, så jeg synes man skal kose seg nå, uansett alder. Jeg vet at mange gruer seg til å fylle 25, og enda flere til å fylle 30, men jeg har egentlig aldri forstått hvorfor. Skal man ha oppnådd så og så mye innen man fyller 25 eller 30 år? Hvorfor det? For min del føles det litt som en sånn «vi har det så bra i den vestlige verden at vi skaper våre egne problemer»-sak. (Jeg vil selvfølgelig ikke fornærme dem som går gjennom slike kriser, men jeg skjønner ikke tankegangen. Jeg er riktignok nysgjerrig, så opplys meg gjerne!) For meg er det ganske enkelt slik at jo eldre jeg blir, jo bedre er det. Livet mitt blir hva jeg gjør det til, i dag og i morgen og i 2020 og i 2060, hvis jeg får leve så lenge. Jeg koser meg nå, og jeg akter å fortsette med det til jeg dør, uansett når det måtte skje.

Det var det! Puh, dette ble langt, men sånn er det når man får så mye forskjellig og spennende å tenke på.

Igjen: Tusen takk for alle spørsmålene! Dere er best. Fortsatt god helg!

– – – – –
In other words: These are my answer to the reader questions. No questions (an therefore no answers) in English, I’m afraid!

Ask me something!

Postet den 28. januar 2016 av Synne Cinnamon

Det er faktisk mer enn tre år siden sist, så nå er det tid for en god, gammeldags spørsmålsrunde!

Kanskje noen lurer på noe? Om hva som helst? Om London, om frilanslivet, om vin eller mat, om drømmer og planer, om kjoler, om året i Paris, om podcast, om geeky greier, eller om noe helt annet? Jeg er klar, hoho.

Spør om alt dere måtte være nysgjerrige på, så skal jeg svare som best jeg kan i løpet av neste uke!

– – – – –
In other words: It’s time for a Q&A! If there is anything you would like to know, ask away, and I will answer next week!

About subtitling

Postet den 20. januar 2016 av Synne Cinnamon

Jeg arbeider som audiovisuell oversetter. Høres ganske stilig ut, sant? Det er påfuglspråk for «jeg tekster TV». Jeg har fått en del spørsmål om denne frilansjobben, så nå tenkte jeg rett og slett å fortelle litt om den!

Jeg begynte med teksting sommeren 2012. Da var jeg i ferd med å flytte til Paris, og jeg var på utkikk etter en deltidsjobb jeg kunne gjøre derfra. Som rastløs og språkinteressert syntes jeg at denne jobben virket helt midt i blinken, og det viste seg å stemme, hoho.

Teksting er en utakknemlig aktivitet på den måten at når arbeidet er godt gjort, legger man ikke merke til å undertekstene er der. Det som sies og det som står stemmer overens, så det bare flyter. Er det slett arbeid, derimot, merker man det veldig godt! Det finnes mange gode eksempler på dårlig teksting. En del tilfeller er blitt klassikere, som når «make-up sex» ble oversatt til «sminkesex»… Sånt er jo forsåvidt morsomt, men dårlig teksting er i utgangspunktet utrolig frustrerende! Jeg skrur alltid av norske undertekster når jeg kan, men når jeg ikke blir kvitt dem, synes jeg at språklige feil og dårlige oversettelser skjærer i øynene. Det føles godt å kunne ta saken i egne hender, og når jeg jobber, gjør jeg mitt beste for at seeren skal få mest mulig ut av programmet – og dermed tenke minst mulig over jobben jeg har gjort!

Jeg er tilknyttet et byrå som heter BTI Studios, som driver med språklig tilpasning over hele verden, og som har kontorer i Oslo. Tidligere har jeg også jobbet for SDI Media, som også holder til i hovedstaden. (Jeg sluttet hos dem da det ble litt mye å forholde seg til to arbeidsgivere og to typer programvare ved siden av franskstudiene i Paris, men jeg var veldig fornøyd med SDI også.) Det finnes flere andre aktører, som Biovisjon og NorDubb, og alle disse byråene leverer norske undertekster til det som sendes på kino og på de ulike TV-kanalene i Norge. (NRK har sine egne tekstere, om jeg ikke tar feil.) I tillegg til BTI er jeg nå tilknyttet et amerikansk selskap som heter ZOO, som har kontorer her i England. De kontaktet meg på LinkedIn fordi de var ute etter flere norske tekstere i stallen sin. Veldig gledelig!

Flere byråer bruker sin egen programvare, som tekstere installerer på sin private datamaskin. Da kan man ta den med seg og jobbe hvor som helst, så lenge man har en stabil internett-tilkobling, så man kan laste ned og opp filer. Stort sett fungerer det slik at man laster ned en episode eller en film, men hos enkelte selskap jobber man direkte på nett. I noen tilfeller følger det med en fil med tidskoding for tekstingen, for eksempel fordi videoen allerede er blitt tekstet på engelsk for hørselshemmede. Da kan man ganske enkelt fylle inn i tekstblokkene. Alternativet er at man legger inn tidskodene selv. Det tar lenger tid og er litt knotete i begynnelsen, ettersom man må tenke på billedruter og sekunddeler, men det er også bedre lønnet.

Tekstere får betalt per minutt i videofilen. Dermed avhenger timelønn av en selv og hvor fort man jobber! Det medfører dessverre at en del tekstere raser gjennom og gjør en halvhjertet jobb for å tjene mer, noe jeg synes er helt uakseptabelt. De siste årene har riktignok presset på bransjen vært utrolig stort, og det har dukket opp flere saker i nyhetene om dårlige kår blant oversettere. Det er selvfølgelig veldig synd. Man bør kunne gjøre en ordentlig, grundig jobb – både for sin egen del og for seernes skyld – og få en grei gasje.

Man oversetter det man hører, og er det noe man ikke får helt tak i, kan man sjekke manuset. Det følger stort sett med, så man slipper å gjette seg fram, men skal man dømme ut ifra noen av de kjente tekstetabbene, er det likevel noen som velger å tekste det de tror de hører, haha! En klassiker: «Don’t be embarrassed if you dick gets hard» ble til «ikke bli flau om du digger gitarspillet.» Altså, hæ? Du kunne kanskje tatt en titt på manuset om det ikke ga mening? Iblant får man forresten motsatt inntrykk, og lurer på om teksteren har sett på videoen i det hele tatt. Ordet «chopper» kan for eksempel være slang for både motorsykkel og helikopter, og det er ganske godt gjort av teksteren å velge feil transportmiddel.

De fleste tekstere er frilansere. Man oppretter et enkeltpersonsforetak og fakturerer selv, noe som kan virke skummelt i begynnelsen, men man blir fort vant til det. Jeg tror det skal mye til å få fast jobb i denne bransjen for tida, ettersom hele mediemarkedet sliter, og det kuttes både her og der blant tekstebyråene. Derfor bør nok den som er nysgjerrig på teksting, være forberedt på frilansing. Det betyr som regel at man i perioder må belage seg på lav lønn, stor uforutsigbarhet, helgejobbing og korte tidsfrister, men er man typen til det, kan frilanslivet være helt formidabelt!

Jeg har ingen oversetter-utdannelse. Det er ikke nødvendig for å bli tekster, selv om det helt sikkert er en fordel i jobbsøkersammenheng. Jeg har bodd i utlandet i flere omganger, så jeg snakker og skriver flytende engelsk. Det er helt nødvendig å ha engelskkunnskaper utover vanlig samtalenivå, gjerne med enkelte temaer eller emner hvor man kjenner terminologien ekstra godt. Videre kreves det feilfri norsk, så klart – det er tross alt snakk om språklig formidling. Man må ha over gjennomsnittlig godt grep på både engelsk og norsk, rett og slett, og man må bestå engelske og norske språktester i søknadsprosessen. (Jeg kunne nok i utgangspunktet tekstet fra fransk også, men det ville tatt lenger tid, og de få franske greiene som sendes i Norge har allerede faste tekstere.)

Rent språklig er teksting en morsom utfordring. Det er en av grunnene til at jeg liker det så godt! Alt som sies skal gjengis mest mulig korrekt, direkte og helhetlig, gjerne på et vis som gjenspeiler personligheten til den som snakker, på svært begrenset plass. I de fleste tilfeller har man to linjer med 37 tegn på hver, og det er ikke stort! (Jeg er jo så glad i fine, lange, snirklete ord, men de må som regel byttes ut med noe kortere. Jeg bruker dem når jeg kan, hihi.) Det som ikke er strengt tatt nødvendig, må ofte vike av plasshensyn. Muntlig og skriftlig språk er to helt forskjellige ting, og det viktigste er at seeren forstår hva som foregår. Man tar tross alt utgangspunkt i at seeren ikke forstår engelsk i det hele tatt! Da får det heller være at et banneord, et kallenavn, en gjentagelse eller et «liksom» ikke blir med. (Banneord er for øvrig strengt regulert i mange tilfeller, nettopp fordi at det å snakke og skrive er to ulike ting – ord virker gjerne langt drøyere når man ser dem på trykk. Når noe skal sendes på TV, må man tenke på at folk får ting rett inn i stua, og som oftest får man beskjed om å luke ut eller mildne ord som kan virke støtende.)

Humor er forresten et kapittel for seg, hoho. Ikke alle vitser og ordspill lar seg oversette, så noen ganger må man velge mellom å erstatte dem med noe annet for å bevare humoren, eller å rett og slett overse dem for å sikre at seeren forstår den store sammenhengen. Bak ethvert slikt tilfelle sitter en samvittighetsfull tekster og river seg i håret.

Mitt beste tips til de som selv har lyst til å drive med teksting, må ganske enkelte være å ta kontakt med et byrå og spørre om de trenger folk. Det gjorde jeg – jeg sendte en epost til to kontorer (BTI og SDI) i Oslo, for jeg hørte rykter om at de var ute etter flere frilansere, og så fikk jeg napp hos begge. Kanskje de trenger flere folk, og kanskje det finnes gode kandidater blant dere som leser? (Opplæringen foregår i Oslo, forresten, så de som bor i utlandet bør ta det med i betrakningen.) Det er jo bare å kontakte dem og se hva som skjer!

Jeg er veldig glad for å kunne arbeide som audiovisuell oversetter. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil, bestemme jobbmengden selv og arbeide med språk og formidling – samt se filmer og serier og få betalt for det. Det meste sendes på TV, og noe havner på Netflix. På snart fire år har jeg fått anledning til å tekste mye variert og bra, som Misfits, BoJack Horseman, Call the Midwife, Frasier, Lewis, The OC, Dexter, The Mindy Project, Penny Dreadful, Scandal og Parks and Recreation. (På den annen side har jeg enkelte ganger måttet tekste fæle greier som Teen Mom og Sister Wives, men det hører heldigvis til sjeldenhetene!) Iblant tekster jeg film, stand-up eller dokumentarer også. Favorittene – foruten gode, underholdende filmer og serier – er nok kanskje reiseprogram, naturprogram og matlagingsprogram, for da kan jeg lære litt og la meg inspirere mens jeg jobber, hoho.

Du store, dette ble langt. Jeg har prøvd å veve inn alt jeg har fått spørsmål om, og selv om dette kanskje blir veldig snevert for noen, håper jeg at enkelte også synes det er interessant… Hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet, og så skal jeg svare som best jeg kan!

– – – – –
In other words: I work freelance as an audio-visual translator, meaning I subtitle films and television. I have gotten some questions about this kind of work, and I answer them here. Since this is mainly something that non-English speaking countries deal with, I’m not going to translate this whole thing, but feel free to ask me if there is anything you want to know!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Meta