2015 in 22 questions

Postet den 10. januar 2016 av Synne Cinnamon

Denne søndagen tar jeg det helt rolig, med pensum og pusling hjemme, og da passer det bra å sette seg ned med en tekopp og oppsummere året som gikk! (Jeg har lånt spørsmål fra Underbara Clara sin årlige liste.)

Gjorde du något 2015 som du aldrig gjort förut?
Ja! Jeg var konferansier i bryllup, fikk en ny tekstejobb gjennom LinkedIn (oi, det er visst godt for noe likevel!), forlot barndomshjemmet mitt (det var trist, men til syvende og sist ble det fint også), arrangerte bloppis og begynte å eksperimentere med briller, blant annet. Til slutt flyttet jeg til London og tok fatt på et vinstudium. Mye smått og stort og nytt, med andre ord!

Vilka länder/städer besökte du?
Dette var det store spare-til-London-året, så jeg reiste mindre enn vanlig. Jonasflotte og jeg var i Gøteborg i mars, og så var vi i tre bryllup i sommer, på Biri, i Kristiansand og på Røros. I august tok vi en svipptur til London for å se på leiligheter, og så flyttet vi hit i september. I november dro jeg tilbake til Norge en liten tur, og ellers har jeg holdt meg i ro.

Vad var din största framgång 2015?
Jeg oppfylte noen drømmer, og det føles aldeles fabelaktig. Jeg fikk dubbe noen små roller i en animasjonsserie, noe jeg alltid har hatt lyst til, og så flyttet jeg til en favorittby i et annet land, etter å ha vært ekstra begeistret for London så lenge jeg kan huske. Dessuten fikk jeg altså en ny frilansjobb på tekstefronten, og så har jeg lært veldig mye nytt om vin de siste månedene, så jeg kan ikke annet enn si meg veldig fornøyd.

Gjorde någonting dig riktigt glad?
Foruten framgången nevnt over: Vintagekjoler, god mat, godt drikke, nye opplevelser og fine folk. Sånt jeg liker, liksom! Dessuten er omgangskretsen min inne i en fylle-30-år-periode, og det er jo alltid en strålende anledning til å feste, så det førte til mange ekstra morsomme sammenkomster!

Och ledsen?
Terroren i Paris, og situasjonen i verden for tida, og hvordan mange tolker og uttaler seg om den. Iblant må jeg bare gråte, og iblant vil jeg bare banke vett, toleranse og empati inn i folk, haha.

Vad spenderade du mest pengar på?
Husleie og transport i London (dette er en dyr by i utgangspunktet, og valutakursen er absolutt ikke i vår favør). Det er selvfølgelig verdt hver krone, da!

Största misstaget?
Jeg føler ikke at jeg begikk noen alvorlige feil i 2015, eller at jeg burde gjort noe veldig annerledes. Det er sikkert ting jeg kunne endret på om jeg tenker nøye etter, men i utgangspunktet angrer jeg ikke på noe særlig, og det er jo bra.

Vilket datum från år 2015 kommer du alltid att minnas?
21. oktober! Back to the Future Day! Det var en helt fenomenal dag som jeg aldri vil glemme.

Bästa boken du läste?
Jeg leste en del klassikere, slik jeg pleier, og de beste var kanskje Pride & Prejudice, 1984 (selv om den var jævlig) og The Old Man and the Sea.

Favoritserie?
Åh, dette er vanskelig. Netflix har jo gjort det umulig å holde oversikt på årene! Det er så mange serier som jeg har gledet meg over det siste året, men som jeg ikke nødvendigvis begynte å se på i 2015… Blant favorittene var 30 Rock, Veronica Mars (årets positive overraskelse på seriefronten min!), Sherlock, The Trip og The Wrong Mans. Tror jeg.

Bästa musik?
Jeg følger ikke med på musikknyheter i noen særlig grad, for jeg er såpass sær, men Jonasflotte og jeg oppdaget Mastodon i år, og det var et kjekt bekjentskap!

Bästa filmen?
Inside Out, kanskje? Likte Jurrassic World også, hoho, og Wild Tales. Gikk mindre på kino i 2015 enn jeg har gjort på mange år, dessverre, så noen av storfilmene har jeg fortsatt ikke sett. Smekk på lanken.

Vad gjorde du på din födelsedag 2015?
5. juni var en fredag, og da danset jeg rundt i en favorittkjole og gikk på bakgårdsfest om kvelden, og dagen etter arrangerte vi bursdagsfest med bokstavtema. Veldig vellykket!

Blev du kär i år?
Nei, men jeg fortsatte å være kär i kjæresten min!

Vad önskar du att du gjort mer?
Reist, først og fremst, og gått på kino og konserter og sånt – 2015 var preget av sparing og orfring i forbindelse med flyttingen. Igjen: Definitivt verdt det, da!

Har du varit sjuk eller skadat dig?
Ikke som jeg kan komme på. En forkjølelse eller to i løpet av året, men ikke noe nevneverdig.

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Jeg er stort sett alltid glad, og selv om 2015 førte med seg på oppturer og nedturer, har jeg for det mest vært veldig tilfreds med tilværelsen. Den siste delen av året har jeg måttet klype meg i armen iblant, ettersom jeg bor i favorittbyen med favorittpersonen – ikke rart jeg er glad!

Vem saknade du?
Alle, egentlig! Siden vi flyttet hit har jeg selvfølgelig savnet familie og venner. Prøver å være flink til å oppdatere dem, og til å fortelle dem at jeg savner dem her. Dessuten lengter jeg etter vinter og snø, men det prøver jeg å tenke minst mulig på.

De bästa nya människorna du träffade?
Her i London har jeg fått noen nye venner som er skikkelig festlige folk! De har tiltak og humor og nerdete interesser, og jeg setter stor pris på dem.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Hmmmm. Jeg vil fortsette å gjøre sånt som gjør meg glad, samtidig som jeg prøver å glede andre og gjøre verden til et litt bedre sted, men kanskje bli flinkere til å ta de ubehagelige diskusjonene. Det er for lett å trekke på skuldrene og tenke «idiot» når noen sier urettferdige, destruktive ting, og fort gjort å styre unna kontroversielle tema. Kanskje jeg burde bli flinkere til å ta opp ting på bloggen også. Iblant får jeg veldig lyst til å lette hjertet mitt her inne, men jeg vil jo i utgangspunktet at dette skal være et gledesfylt sted… Vi får se!

Mest stolt över?
At jeg fortsetter å gjøre det jeg vil og gå min egen vei i livet. Jeg vet at samfunnet forventer at man skal ha fast jobb – og kanskje til og med hus, bil, ektemake og unger – innen man fyller 30. Det gir jeg totalt blaffen i.

Högsta önskan just nu?
At pensumstoffet fester seg skikkelig etterhvert, og at jeg klarer å gjøre mest mulig ut av tida her i London. Planen er å flytte tilbake til Norge i begynnelsen av august, og det er mye jeg vil se, gjøre og oppleve før det! Dette blir så bra!

– – – – –
In other words: I sum up the past year by answering some questions! Allow me to give you a little resumé! 2015 was exciting for me. The first half was very focused, as I worked towards moving to London, and although I had to save a lot of money – and therefore cut down on travels, concerts, trips to the cinema and other fun things that cost money – it was obviously, definitely, so very worth it. I did go to Gothenburg, though, and I went on three trips within Norway, as I attended three weddings this summer! Then in August we went to London for four days to look at apartments, and in September we moved.
It feels amazing to make one’s dream become a reality, and I sometimes have to remind myself that I live in my favourite city with my favourite person. In 2015 I also got a new freelance translation gig through LinkedIn (oh, it’s good for something after all!), and I began studying wine and have learned so much, so it was a good year on several fronts. On the other hand, some things did bring me down: My parents moved out of my childhood home, and that was a huge process for the whole family, but it turned out to be quite a nice experience as well. The Paris terror attach hit me hard, and the general situation in the world at the moment – and some people’s reactions to it – makes me terribly sad. Since the move I have laos missed my family and friends, of course, and I try my best to update them regularly and to tell them that I miss them. Fortunately I’ve met some great people here in London!
Best reads: Some of the classics! Pride & Prejudice, 1984 and The Old Man and the Sea. Best films: Inside Out, I think, but I also liked Jurrassic World and Wild Tales. Didn’t really keep up with the cinema programme, though. Best music: My boyfriend and I discovered Mastodon. Yay! Best TV series: 30 Rock, Veronica Mars, Sherlock, The Trip og The Wrong Mans. A date I’ll always remember: October 21st, Back to the Future Day.
What did you do on your birthday? I wore a vintage dress, ate cake and went to a party in a backyard, and then the day after we threw a birthday party with a letter theme. Fun! What are you most proud of? The fact that I keep living life the way I want to, not the way society expects me to. I know that you’re supposed to have a steady job – and maybe even a mortgage, a marriage and a kid – at my age, but I could not care less. What do you want for this year? I want to keep most things the way they are (at least until August, when I move back to Norway). I want to keep doing my best and hope that the studies go well, and I want to get better at engaging in uncomfortable conversations. When people say things I don’t agree with, I too often just change the subject and secretly think they’re idiots, instead of challenging them. In today’s society we all need to work together to make the world a little better! I want to be braver, and I also want to make the most of this year. I’m optimistic!

→ NW4

Postet den 25. september 2015 av Synne Cinnamon

Så fløy vi avgårde! Nå er vi her! Jeg er sliten i hodet og i hele kroppen – jeg er dekket av skrubbsår og blåmerker og har vondt i alle ledd etter å ha pakket, båret og gått mye i snart to uker. Likevel er jeg veldig glad, for jeg bor jo i London! Med kjæresten min!

Vi fikser og ordner ting fra vi står opp til vi legger oss, for det er mye å huske og tenke på. Vi belønner oss selv med store ute-lunsjer og med godt øl til kvelds. Vi bor i et klassisk lite murhus, og i kjøkkenskapet står det akevitt og salt lakris som vi hadde med hjemmefra, for denslags er ikke så lett å få tak i her. Jeg har allerede blitt glad i utsikten vår, og været veksler mellom sol og regn i ett sett, og håret mitt blir ustyrlig i den høye luftfuktigheten. Vi har kjøpt tomatbønner og Marmite, fordi det er så typisk. Vi har skaffet oss bibliotekkort, for det er alltid noe av det første jeg gjør når jeg flytter til et nytt sted. For øyeblikket henger det klær overalt i leiligheten, for tørketrommelen ser ikke ut til å fungere. Forleden var vi på IKEA og fant alskens småtteri, og vi gikk feil på veien dit og tok drosje hjem derfra, akkurat slik det skal være. Vi spiser toast og drikker pulverkaffe inntil videre. Alt er bare rot, og vi er dødsslitne, men fornøyde.

Forresten – det er ikke nett i leiligheten vår ennå, så det blir mindre blogging enn vanlig i en periode. Håper vi sees på Facebook og Instagram i mellomtida!

– – – – –
In other words: I am so tired and so happy. We have moved to London! We live in one of those cute, classic houses. Our drier doesn’t work, and we took a wrong turn on our way to IKEA, and every part of my body hurts from walking and carrying so much these past two weeks, but I’m thrilled to be here. We have salty licorice and aquavit which we brought with us from Norway, and here we’ve bought beans and Marmite, just because it’s so typically British. There is awfully much to do, but we work all day and reward ourselves with big meals and fancy beers. We’ve got library cards, and my hair is all frizzy because of the humidity, and I really like the view from our apartment. Everything is a mess, and we are exhausted, but very content.
By the way, there is no internet in our apartment yet, so for a while I will be blogging less than usual. I hope to see you on Facebook and Instagram in the meantime!

Hello from Moving Land

Postet den 21. september 2015 av Synne Cinnamon

Den siste uka har vært en virvel av flytteesker, vaskefiller, sene kvelder og bittersøte avskjeder, med en del vin og sjokolade mellom slagene, og med mange klemmer og noen tårer nå og da. En flytteprosess er alltid en anstrengende affære, og når man flytter til utlandet for et år, blir det ekstra emosjonelt. Sånn er det bare, det er både helt naturlig og helt riktig, tror jeg. En siste øl med venner, en siste lunsj på taket, en siste middag ute, en siste flaske på deling. Jonasflotte og jeg har hygget oss med å se både bakover og framover i tid – man mimrer gjerne litt når man pakker ned gamle ting, og så gleder man seg når man pakker mot noe nytt. Vi er fulle av forventning og glede, og nå er vi snart klare med en enveisbillett og to tunge kofferter hver.

Nå flytter vi. Neste gang vi høres her inne, bor jeg i London. Hipp hurra!

– – – – –
In other words: This last week has been a blur of boxes, cleaning supplies, late nights and bitterweet goodbyes, with some wine and chocolate thrown into the mix, and with quite a few hugs and tears as well. Moving house is always a demanding process, and when you’re off to another country for a year, it becomes quite emotional. It’s only natural, if you ask me. One last beer with friends, one last lunch on the roof, one last dinner at a restaurant, one last bottle to share. My boyfriend and I have enjoyed looking back as well as looking forward – when you pack up lots of old stuff, you tend ro reminisce, but when you pack for something new, you look ahead. We are full of joy and expecations, and we are almost ready. One one-way ticket and two heavy suitcases each. We are moving, and then next time I blog, I’ll be living in London. Hooray!

To fly and to flee

Postet den 8. september 2015 av Synne Cinnamon

I går kveld kjøpte vi hver vår enveisbillett til London. Slik starter mange store eventyr! Det er rent berusende å ha en ny billett til et annet sted, til en annen hverdag. Om to små uker tar vi fatt på vårt nye liv.

Tenk at jeg kan flytte fordi jeg har lyst til det, og ikke fordi jeg er nødt. Tenk at jeg kan sette meg på et fly, i stedet for å risikere livet på slitne føtter, i et trangt bagasjerom eller i en knøttliten båt på et stort og nådeløst hav. Tenk, så heldig jeg er. Så heldige vi er, alle sammen. Vi har alt vi trenger og mer til, mens andre mister absolutt alt.

Det er vår plikt å bidra, mener jeg. Flyktningene trenger oss. Dette er den største humanitære krisen i moderne tid, og det er vanskelig å ta det innover seg, men de er helt vanlige og uskyldige mennesker, og de er i stor nød og fare. Det hjelper ikke at jeg sitter foran skjermen min og gråter fordi bildene er så hjerteskjærende og situasjonen virker så håpløs. Det hjelper hvis jeg gir. Jeg har sendt penger til hjelpeorganisasjoner, og jeg har samlet klær og ting som skal doneres til mottak, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Man kan også lage mat, kjøre bil, åpne hjemmet sitt eller bidra som frivillig på andre måter. Det er så fint å se at folk stiller opp, og så godt å vite at empatien og innsatsviljen lever i oss.

Alle monner drar. Det er faktisk sant, selv om det ser mørkt ut iblant. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. La oss hjelpe.

– – – – – –
In other words: Last night we bought a one-way ticket each. There’s the beginning of many a great adventure! It feels amazing, and this ticket symbolises another life in another place. In two little weeks we move to London.
I can move because I want to, not because I have to. I can get on an airplane, instead of risking my life on tired feet, in a cramped car boot or in a little boat on a vast, merciless ocean. I am so fortunate. We are all so fortunate. We have everything we need and more, while others are losing absolutely everything.
We have to step up – I see it as our duty. The migrants need us. This is the largest humanitarian crisis in our time, and it’s difficult to take it all in, but they are ordinary, innocent people in great misery and peril. It does not help things when I sit by my screen and cry because the photos are so heartbreaking and the situation seems so hopeless. It helps when I give. I have sent money to aid organisations, and I have collected clothes and things that I am going to donate to a shelter. I encourage everybody to do the same, or to contribute in other ways. It is wonderful to see so many people coming together to make a difference.
Every little helps. It’s true, even when everything looks dark. No one can do it all, but everyone can do a little. Let’s help.

Big news!

Postet den 3. september 2015 av Synne Cinnamon

Nå er det på tide. Jeg kjenner det i hele kroppen, og jeg har jobbet i kulissene i et år, og endelig skjer det snart. Nå er jeg klar for å oppdatere dere. Nå skal jeg ut igjen: Denne høsten, nærmere bestemt denne måneden, om under tre uker, flytter jeg til London for et år.

HURRA!

Jeg har hatt lyst til å bo i London så lenge jeg kan huske. Nå gjør jeg drømmen til virkelighet, og det føles aldeles fabelaktig. Denne gangen gjør jeg det ikke alene, og det føles enda mer utrolig – kjæresten min og jeg flytter til London sammen! Jeg kjenner meg så utrolig privilegert. Han deler drømmen min, og vi realiserer den i fellesskap, og det er nesten for stort til at jeg klarer å ta det innover meg.

Vårt lille London-besøk i forrige måned var ingen ferie, men en visningstur. Vi rakk å kose oss litt mellom slagene, men de fire dagene var fulle av telefonsamtaler og pengesummer og avtaler og vilkår og adresser og andre viktige ting. Det siste vi gjorde før vi reiste hjem, var å signere leiekontrakt! Vi har funnet en leilighet i en rolig og pen bydel i nordvest, med gangavstand til universitetet som Jonasflotte skal gå på.

Ja, for det er jo greit å ha noe å gjøre noe mens vi er der! Begge har planene klare: Han skal studere økonomi, og jeg skal fortsette å frilanse, slik jeg gjorde i Paris, og dessuten skal jeg studere vin. Jeg har rett og slett lyst til å gå i min mors fotspor og bli sommelier, altså vinkelner! Jo mer jeg lærer om vin, jo mer spennende og interessant (og velsmakende!) synes jeg det blir. Jeg ser fram til å fordype meg i edle dråper, hoho.

Vi flytter altså om ikke lenge, og hele hodet mitt er fullt av støy for tida, for det er så vanvittig mye å tenke på når man flytter. Særlig når man flytter til utlandet, og særlig når man er to. To som skal bo i London sammen i et år, fordi de har lyst til det.

Herlighet, som jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: It is time again. I can feel it in my bones. I have worked behind the scenes for the last year, and now it’s happening. I’m going abroad again. In a little over two weeks I’m moving to London for a year. HOORAY!
I have dreamed about living in London for as long as I can remember, and I’m making the dream a reality, and it feels wonderful. I’m not doing it alone, and that’s even more amazing – my boyfriend and I are going there together, and I feel incredibly privileged. He is sharing my dream, and we are making it come true as a couple, and it’s almost too much.
Our little visit to London last month was no holiday. It was a quest to find an apartment! Our four days away were crammed with viewings and phone calls and addresses and sums of money and other important stuff, and the last thing we did before leaving was to sign a lease. We found a flat in a calm, pretty part of town, in walking distance to the university where my boyfriend will be studying.
Yes, it’s nice to have something to do while we’re there! Our plans are as follows: My boyfriend will study economics, and I am going to continue freelancing, the way I did when I lived in Paris, and I will also study wine. I am quite simply going to follow in my mother’s footsteps: I would like to become a sommelier! The more I learn about wine, the more interesting and exciting (and tasty!) the stuff becomes. I am really looking forward to immersing myself in the subject!
So we’re moving quite soon, and my head is spinning, because there are so many things to take into account when you’re moving. Especially when you’re moving abroad, and where there are two of you. Two people who are going to live together in London for a year, because they want to. My goodness, I can’t wait.

Små priser og store smil

Postet den 31. august 2015 av Synne Cinnamon

Bare en liten påminnelse, dere: I dag arrangerer vi bloppis! Hurra!

Ina og jeg har rigget opp på MESH allerede, og flere fine frøkner kommer i løpet av dagen. Spennende, hoho.

Vi skal omgi oss med kaffelukt og kjoler helt frem til klokka seks i kveld, og vi krysser fingrene for at noen vil komme innom.

Kanskje vi sees?

– – – – –
In other words: Our blogger’s market is going down today!

Mer om mandagens bloppis på MESH

Postet den 28. august 2015 av Synne Cinnamon

Nå er det ikke lenge til vårt lille loppemarked går av stabelen!

Gjenbruk er noe jeg brenner for. Dagens hektiske forbrukskultur tiltaler ikke meg. Det virker som at en del mennesker bruker penger uten å tenke, og at noen nærmest har handling som hobby – de kjøper bare for å kjøpe, ikke fordi de behøver noe. Jeg mener at det finnes langt mer meningsfylte ting å bruke fritida på, som er bedre både for lommeboka, selvfølelsen og miljøet.

Brukte klær er et utmerket alternativ til nye klær, ikke bare fordi de er rimeligere og fordi de minsker behovet for produksjon av nytt tøy, men også fordi det er koselig med plagg som har en historie. Derfor lot jeg meg altså inspirere av bloggere i Storbritannia og Sverige, som har arrangert bloggers’ markets og bloppisar i flere år, og forhørte meg med noen flotte frøkner her i Oslo.

Med denne bloppisen vil vil oppfordre til lavere forbruk og en mer miljøvennlig tankegang, og samtidig håper vi at det blir en sosial og hyggelig affære. Alle monner drar på veien mot et enda bedre samfunn!

Ina og jeg var på inspeksjon denne uka. Kaféen til MESH er ordentlig stilig, og her er det god plass, god kaffe og veldig trivelige folk. Lokalene ligger i Tordenskiolds gate 3, og vi er så glade for å få være her.

Vi skal få sitte i det fineste hjørnet, under messaninen, hvor det henger bøker i taket!
Ina har samlet all den viktige informasjonen her:

Spennende!

Jeg har funnet fram klær i alle regnbuens farger, med både prikker og ruter og striper og blomster på, som jeg gleder meg til å sende videre ut i verden.

De fleste plaggene blir solgt for en femtilapp eller en hundrelapp, og noen av dem går enda billigere, mens enkelte dyrere eller eldre ting kommer til å koste litt mer. Uansett skal man kunne gjøre skikkelige kupp, for det er jo litt av poenget med et loppemarked.

Nå håper vi at noen vil komme og hilse på oss og kanskje gi noen av disse klærne nye, gode hjem – for en fin tanke!
Det vi ikke får solgt, donerer vi til Fretex eller Uff, slik vi ellers ville gjort. Med andre ord blir det bra uansett, hoho.

Ina og jeg er klare til dyst, og Carina blir også med, og muligens dukker det opp flere blogg-venninner i tillegg…

Den som kommer, får se!

– – – – –
In other words: Here’s some more information about our bloggers’ market this Monday. The venue is really cool, and these clothes are ready to go, and we are very excited!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Meta