Det har skjedd så mye i det siste at jeg har havnet litt bakpå med reisebrevene, men nå ser vi nærmere på den lille Paris-ferien vår! (Starten på turen kan du lese om her.)
Vår andre dag i Paris begynte på beste vis: Med fransk yoghurt i små glasskrukker. Savn!
Vi hadde sovet godt hjemme hos våre venner Anja og Magnus, og Magnus hadde gått på jobb, men Anja hadde kveldsvakt og kunne tilbringe formiddagen sammen med oss! Vi gjorde oss klare for en dag i byen, både to- og firbeinte. Dette er Elvis, vertskapets lille sjarmør!
Etter en kort togtur var vi ved Les Halles, alle fire, og rundt oss våknet byen til liv i solskinnet.
Vi hadde ingen store planer for dagen, vi skulle bare rusle og kose oss i koselige områder. Rue Montorgueil er en favoritt – her ligger spesialforretningene på rekke og rad, og det er alltid matmarked og boder og smaksprøver der, og husene har fine fasader og gammeldagse skilt, og livsnyteriet regjerer i hele kvartalet.
Jeg fikk akutt lyst på comté, så jeg gikk innom ostebutikken jeg pleide å handle hos og skaffet oss en bit, og spurte pent om mannen bak disken kunne dele den opp i spiseklare staver for oss. Det kunne han, så vi sto på gata og knasket ost i noen minutter. Helt rett.
Vi gikk videre blant klassiske bygninger med fine balkonger.
Ved Place des Victoires snublet vi over en taksidermist. Butikken var full av eksotiske dyr og sterke farger.
Alle dyrene hadde dødd av naturlige årsaker, og de var så fine å se på! Jeg ble litt ekstra fascinert av uglene, for jeg har vokst opp med ei utstoppet ugle i stua, og er generelt svak for ugler.
Rusleturen fortsatte, gjennom trivelige gater og over søte torg, blant sandfargede bygg og under en blå himmel.
Jeg hadde lyst til å gå gjennom Galerie Vivienne når vi var i nærheten, bare fordi det er så staselig!
Vi passerte også Jardin du Palais Royal, men ettersom magnoliaen hadde sluttet å blomstre, gikk vi ikke innom. (Så blasert kan man bli av å bo i flotte byer og være omgitt av fin flora, hoho.)
Jeg var mer opptatt av å beundre de typisk franske hustakene.
Dessuten begynte vi å bli lunsjsultne! Vi slo oss ned rundt et bord på en uteservering og bestilte salater og rosévin.
Etterfulgt av kaffe og speculoos, selvfølgelig.
På dette tidspunktet fikk vi en gledelig nyhet: Det ble streik (det er nasjonalidretten i Frankrike), så Anja måtte ikke på jobb den kvelden likevel. Hurra!
Jeg passet på Elvis mens hun snakket med sjefen på telefonen…
…og hun fikk beskjed om at det eneste som trengtes var å troppe opp på jobben og underskrive noen papirer. Vi tømte kaffekoppene våre og gikk i retning metroen.
Vi tok oss tid til å titte inn i bakgårder på veien, forresten. (Det er bare å dytte på dørene, det lærte jeg av Peter for mange år siden!)
Jeg fikk brostein, slyngplanter og ballonger i belønning for nysgjerrigheten min. Score!
Vi gikk ned Avenue de l’Opera, og byen viste seg fra sin aller beste side, som for å feire at Anja hadde fått fri.
Vi tok metroen…
…til Bastille! Mine gamle trakter!
Anja gikk på jobb for å signere streikepapirene, og Jonasflotte og jeg gikk til den smale gata Rue de Lappe.
Her ligger en liten butikk som selger smykker, og jeg ville sjekke om de fortsatt solgte edderkopp-ringer. (Min har dessverre mistet fire bein, og må byttes ut). Det gjorde de dessverre ikke, men de hadde mye annet fint!
Jeg kjøpte en annen ring i stedet, for jeg var jo innstilt på et nytt lite stykke Paris å ha på fingeren, hoho!
Etterpå tok vi en øl på en uteservering og ventet på Anja.
Hun kom og skålte med oss, og så promenerte vi videre.
Nå var vi midt i mitt gamle nabolag, og det var en fryd å være tilbake! Jeg ble jo så glad i dette området i løpet av året jeg bodde der, og det er minner knyttet til omtrent hver eneste gate og kafé. Lukter og lyder og navn var akkurat som jeg husket, men enkelte steder hadde stengt, og mange nye hadde kommet til. Spennende!
Vi gikk innom butikker jeg frekventerte og parker jeg pleide å sitte å lese i, og jeg kikket inn i portrom som var akkurat slik jeg husket, og det hele var så hyggelig.
Vi stakk til og med innom bygården jeg pleide å bo i! Bakgården ser ut omtrent akkurat som den gjorde for fire år siden, og gardinene jeg kjøpte til leiligheten henger fortsatt oppe i vinduet.
Etter denne lille visitten følte jeg at jeg hadde fått full valuta for pengene, og jeg kunne forlate nabolaget i visshet om at alt sto bra til, hihi.
Vi gikk innom den lille italienske deli’en på hjørnet, hvor jeg alltid pleide å kjøpe fersk pasta i løsvekt, og nå gjorde vi nettopp det. Myke pastaputer med alskens godt fyll som vi skulle lage middag av senere. Nam!
Det var blitt tid for å vende nesa mot leiligheten til Anja og Magnus igjen, så vi begynte å gå østover.
I gatene var det merkelig stille og folketomt.
Ved Nation var det full stopp. En stor, sint folkemengde demonstrerte mot noe jeg nå ikke husker hva var, og det lå knuste flasker og en eim av gass over hele området. Horder av politi blokkerte gatene, og metroen var stengt.
Vi fikk altså med oss både en streik og en demonstrasjon på samme dag – Paris i et nøtteskall, kan man si.
Etter litt ekstra rusling og noen telefoner ble vi plukket opp av Magnus, så vi kom oss hjem til slutt.
Nå var det tid for middag, og vi gikk til et sted rett over veien for leiligheten. Det var et nyåpnet crêperie, og jeg stusset litt over at alle bordene var utstyrt med vide kopper.
De skulle fylles med cider! Kombinasjonen galettes (altså matpannekaker, i motsetning til dessertpannekaker) og cider er visst en klassiker i Bretagne, så vi bestilte nok til alle.
Min galette var fylt med ost og tunfisk og toppet med salat, og smakte veldig bra. Særlig sammen med cideren!
Vi avsluttet dagen hjemme hos vertskapet med noen slag Quoridor, et brettspill som var nytt for Jonasflotte og meg, men som slo an. Det er like deler festlig og frustrerende, hoho.
Det er vel knapt nødvendig å si det, men vår andre dag i Paris ble veldig vellykket!
– – – – –
In other words: Our second day in Paris began in the very best way, with French yoghurt in little glass jars. I miss those! Then we got ready for a day out, Jonas and I and our friend Anja and Elvis, her cute little dog. We took the train to the city centre, and our only plans for the day was to walk around and enjoy until Anja had to go to work at three in the afternoon. We went to Rue Montorgueil, which is lovely – lots of specialty shops selling food and drink, and market stalls and pretty details and a great general atmosphere. I bought some cheese for us to nibble on, and the sun was out, and all was good. We kept walking and discovered a taxidermist with lots of exotic animals (and they had all died of natural causes, luckily). I wanted to walk through Galerie Vivienne, just because it’s beautiful, so we did. Then it was time for lunch; we found a table in the sun and had salads and rosé. Then Anjas boss called (I looked after Elvis while she was on the phone, as you can see) with good news – there was to be a strike, so she wouldn’t have to go to work that day after all! Hooray! That meant we could continue our happy stroll. We took the metro, too, to Bastille. I wanted to go to the area I used to live in! We popped into a few backyards and shops and had a beer on the way, and then we walked around in the streets I used to frequent during my year in Paris. It was oh, so nice to see that part of town again! The sights and smells and parks and cafés were all familiar, and there were new things to discover, too. Nothing had changed in my old backyard, though – we had a look just for fun, and it was exactly like it used to, and the curtains I bought for the apartment were still up in the window. I could leave my old neighbourhood knowing that all was well. Now we started walking east to take the metro back to our hosts’ apartment, but the streets seems eerily quiet. At Nation we could get no further; there was a big, angry mob throwing bottles and protesting something, and hordes of policemen with shields, and the metro was closed. A strike and a demonstration in one day – Paris in a nutshell, really! We had to be picked up in Magnus’ car, and we got home at last, and then we went out to have dinner at a crêperie right across the road from the apartment. Galettes and cider, a Breton specialty! It was lovely, and after our meal we had a drink and played some Quoridor at home before hitting the sack. Needless to say we had a great second day in Paris!
Måneden begynte med sommervarme og bleke bein i ballerinasko, hihi. Jeg viste fram en favorittbygning og var på stor vinmesse, hvor noen serverte edle dråper fra en pastellfarget buss – da smaker alt ekstra godt, selvfølgelig.
Fjerde mai var Star Wars Day, og jeg markerte dagen med et bilde fra verdens kuleste crêperie i Paris. Dessuten gledet jeg meg over rosa skyer av kirsebærblomster, og over lesestunder i sola.
Hampstead var sjarmerende og fargerikt, og vi fikk sommervær med parkliv og isbil, og Liberty var like flott som alltid.
Jeg spiste supergod vegetarburger på Borough Market, utforsket regnbuefargede gater og gikk tur langs kanalen i sommervarme.
Denne måneden bød også på wisteria, min store blomsteryndling! Blir glad hver gang jeg ser det – og akkurat slik er det med perfekt avocado også. En dag ble det dessuten utsikt og øl høyt over byen, sammen med familien, som da var på besøk. (Takk til broren min som pliktskyldigst holdt glasset med pale ale opp mot vinduet til jeg fikk tatt et klart bilde, hoho.)
Så kom 17. mai, og feiringen foregikk slik! Helt strålende, var det! En annen dag var jeg på rusletur i Mayfair, og en tredje delte jeg en firhjulet favoritt fra Paris.
Det var nok å glede seg over her hjemme i London også, som mer wisteria, en staselig pub og masse pizza.
Jeg utforsket en skjult perle som jeg skal vise fram mer av snart, og så gikk turen til Bath! Vi tok toget fra Paddington, og drøyt to timer senere kunne vi begynne å utforske en sandfarget og solfylt by.
Vi tok en utflukt til et sagnomsust sted på selveste Towel Day, og vi gledet oss over øl og arkitektur, og vi fant steder med is og stilig typografi.
Ei gate full av paraplyer var noe av det siste vi så før vi forlot Bath, og hjemme i London traff jeg ei fin frøken på kafé og gledet meg over overgrodde fasader.
Da mai gikk mot slutten forelsket jeg meg i en veteranbil, og jeg var fortsatt ganske betatt av Bath også. Det avsluttende bildet er av dagens antrekk – svart blyantskjørt og en klassisk stripegenser, som står godt til den nye, stripete lommeboka mi.
