My five minute crisp and creamy pasta sauce

Five minute pasta sauce / etdrysskanel.com

«Jeg liker ikke pasta.» En gang traff jeg en person som sa dette til meg. Hvilket sjokkerende utsagn!

Jeg trodde alle likte pasta, at det var noe helt universelt. Selv er jeg en stor tilhenger – det finnes jo så mange varianter, og man kan gjøre så mye godt og forskjellig med dem, og tilberedningen er stort sett både rask og enkel, og resultatet er som oftest intenst tilfredsstillende å spise. What’s not to like?

Hvit pastasaus er ekstra godt, synes jeg. Særlig hvis den er lett og frisk – tung, tykk ostesaus kan bli litt voldsomt i lengden. Derfor er dette min favoritt, for den er basert på crème fraîche i stedet for ost. Den passer perfekt om våren og sommeren, når man vil lage raske, lette matretter som man kan spise på verandaen!

Denne sausen er så enkel å lage at det nesten er pinlig å dele den med dere – det er mer et triks enn en oppskrift, egentlig.
Med to basisingredienser kan man lage nok saus til omtrent 500 gram pasta.

Er dere klare?

Du trenger et beger crème fraîche og en sitron.
Del sitronen i to, press sitronsaften oppi begeret og rør sammen.
Nå er sausen ferdig.

Det blir altså så godt! Tenk at det kan være så latterlig lett!
Resultatet er en pastasaus som er både rund og kremet, men som får en frisk spiss takket være sitronen.

Kok og sil av pastaen, ha sausen oppi kasserollen og rør inn hakkede grønnsaker. Bruk det du har for hånden – i vårt tilfelle var det paprika, purre og kikerter akkurat denne dagen. Litt ferskkvernet pepper og noen basilikumblader er prikken over i’en.

Denne superenkle sausen kan tilpasses herfra til månen.
Varianter: Rør inn en spiseskje pesto (både rød og grønn fungerer), god sennep eller oliventapenade. Tilsett en neve ferske urter, revet parmesan eller finhakket hvitløk.
Det blir godt uansett, og det tar aldri mer enn fem minutter å slenge sammen.

Her har vi vinneren når det skal lages raske, friske middager i sommermånedene. Vel bekomme!

– – – – –
In other words: I once met a person who said «I don’t like pasta». What a shocking statement! I love it. So filling, so easy and quick to prepare, so versatile, so filling. The perfect comfort food. What’s not to like?
This is my five minute, super simple and very tasty pasta sauce! It might sound too good to be true, but it’s not. It’s the perfect light pasta sauce for summer. Two ingredients will make a base sauce for around 500 grams of pasta. All you need is a pot of crème fraîche and a lemon. Squeeze the lemon juice into the crème fraîche and stir them together. Voilà, it’s done! Cook and drain pasta and toss with the sauce. Add chopped vegetables, just use whatever you have at hand – in our case it was bell pepper, leek and chick peas on this particular day. Some freshly ground pepper and a few basil leaves on top, and you’ve got yourself a great, simple pasta dish. Yum! You can add stuff to the sauce to create variations, by the way – try stirring in a spoonful of pesto, mustard or tapenade, or a handful of parmesan, fresh herbs or finely chopped garlic. This ridiculously simple sauce is a winner every time! Enjoy!

Lemon coconut cake

Nå, dere. Nå ligger det et hvitt teppe utenfor vinduet mitt, og det er helg. La oss feire med kake!

CIMG0005

Jeg er og har alltid vært glemsk. Jeg er ganske flink til å skrive opp alt som skal gjøres, kjøpes, sendes og skrives, men innimellom glipper noe unna. Som denne oppskriften. Jeg sa at jeg skulle dele den med dere, men det er flere måneder siden. Beklager! Til mitt forsvar ligger kokeboka igjen i Norge, så jeg passet på å finne den når jeg var hjemme på juleferie. Jeg hadde nemlig ikke glemt dere helt! Endelig kan jeg dele en av mine favorittoppskrifter, som alltid gjør stor lykke.

Oppskriften er hentet fra en super bok som jeg fikk av en super fyr. Han pleide å være en av mine beste venner, men jeg har mistet kontakten med ham. Han har flyttet, slettet Facebook-profilen sin og byttet telefonnummer. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg savner ham. Det minste jeg kan gjøre er å sende ham en tanke hver gang jeg bruker denne kokeboka.

CIMG2992

Spektrum forlag 2005, ISBN 82-7822-144-8

Denne boka er full av eselører og fettflekker, og flere skal det bli. Jeg fikk den til jul i 2007, da jeg studerte statsvitenskap i Molde. Jeg tilbragte et travelt og tidvis turbulent år i Rosebyen. Det var mitt første år som student! Jeg lærte mye om det norske samfunnet, om politisk filosofi og om forskningsmetode, og dessuten mye om meg selv.  Jeg bakte ofte, helst en gang i uka, og delte med kollektivjenter, klassekamerater og arbeidskollegener. Jeg inviterte hjem på blåbærpai og epleruter og ferskenkake. Jeg oppdaget bakeren i meg for alvor, og hun har vært med meg siden.

Jeg har altså pleid å bake med jevne, ganske korte mellomrom siden jeg flyttet hjemmefra. Helt frem til jeg flyttet til Paris. Her stoppet det opp, av den enkle grunn at det ikke er stekeovn i leiligheten min. Har jeg nevnt det? Det er veldig uvant! Jeg savner det også! Heldigvis har jeg et boulangerie rett rundt hjørnet, om lysten på bakst skulle bli for stor. Dessuten kan det jo hende at denne oppskriften inspirerer noen som leser til å bake, og i så fall tillater jeg meg å leve litt gjennom dere, hoho!

Denne kaka gjør meg glad. Det er det flere grunner til. For det første er den skikkelig, skikkelig god. Den er søt og frisk samtidig, og har balansert og intens smak av både kokos og sitron. Dessuten er den ordentlig sitrongul i fargen, slik at man kan lage Pacman av den hvis man vil (og det vil man jo!). Videre blir den ganske tung og får god tyggemotstand – det er så tilfredsstillende å spise ting med slik konsistens! Som om ikke dette var nok: den holder den seg i kjøleskapet i inntil en uke, og den er veldig lett å lage. (En siste og mer intern ting som gjør meg glad, er at den får meg til å tenke på M.M. – jeg skulle så gjerne spist kokoskake sammen med ham.)

Nok tastetrykk. Mer tilberedning.

Sitron- og kokoskake

190 gram hvetemel

1 ts bakepulver

50 gram kokosmasse

1 ss revet sitronskall

230 gram sukker

130 gram smeltet smør

2 sammenvispede egg

2,5 dl melk

Glasur: 190 gram melis, 90 gram kokosmasse, 1 ts revet sitronskall og 0,5 dl sitronjuice.

Sett stekeovnen på 180 grader og smør eller kle en rund kakeform. Sikt mel og bakepulver i en stor bolle. Ikke fall for fristelsen til å hoppe over dette steget, for da blir kaka for tung, og resten av fremgangsmåten er lekende lett! Nå blandes nemlig alt det andre inn. Kokos, sitronskall, sukker, smeltet smør, egg og melk. Rør alt godt sammen til røren er glatt, og hell den i formen. Putt den i ovnen og stek den i på midterse rille i rundt 40 minutter, litt avhengig av hvor varm ovn du har og hvor stor form du bruker (sjekk med en kniv eller bakepinne etter en halvtime). Ta den ut og nyt lukta som sprer seg i kjøkkenet. La kaka stå fem minutter i formen først, for så å hvelve den ut og la den avkjøles helt. Rør sammen glasuren mens du venter, og bre den utover helt til slutt. Volià!

Litt mimring og litt mums. Det er lov.

God helg!

– – – – –

In other words: Paris has been covered in a white blanket. I’m ecstatic. Let’s celebrate by baking a cake! Here’s a recipe I’ve been meaning to give ye for months, but I left the cookbook in Norway when I moved. I checked it when I was home for the holidays, and here we are. It comes from a book which is full of buttery fingerprints, which I’ ve used a lot since it was given to me for Christmas in 2007. The boy who gave it to me used to one of my best friends when I lived and studied in Molde. Now we’ve sadly fallen out of touch, but I think about him every time I open this book! My year in Molde was hectic and quite turbulent. It was my first year as a student! I found my inner baker and made something new every week, which I shared with my classmates or work colleagues. I invited friends over for blueberry pie, apple tarts and peach cake. Since discovering this passion I have baked often, until my move to Paris. I don’t know if I’ve mentioned it, but there is no oven in my apartment! That has been a tough adjustment, I tell you. However, there is always a boulangerie around every corner if my cravings for cake get out of hand – and maybe this recipe will inspire some readers to bake? In that case I will be there in spirit! Right. This leomn coconut cake is one of my favourites, for various reasons. One, it’s delicious. It has a balanced and intense taste of both cocnut and lemon. Two, it gets a lovely yellow colour which makes it great for playing Pacman. Three, it has a great, chewy consistency which makes it very satisfying, and four, it is quick and easy to make. Five, it keeps in the fridge for a week. (One last, internal reference: It makes me think of M.M. How I would have loved to join him for coconot cake.)Let’s get baking! Here’s what you need: 190 grams of flour, one teaspoon of baking powder (raising agent), 50 grams of desiccated coconut, 1 tablespoon of grated lemon peel, 230 grams of sugar, 130 grams of melted butter, two eggs that have been lightly beaten together and 2,5 decilitres (one cup) of milk. Preheat the oven to 180°C and grease a round cake tin. Sift the flour and the baking powder into a big bowl. (Better not skip the sifting, as it makes the cake to heavy – and the rest is so simple!) Add all the other ingredients – the coconut, lemon, sugar, eggs, butter and milk. Combine well until the batter is smooth. Pour it into the cake tin and bake it for 40 minutes (time varies with the size of your cake tin and the heat of your oven). Take the cake out when done, let it cool (five minutes in the tin before turning it over) and then make the frosting from 190 grams of icing sugar, 90 grams of coconut, 1 tablespoon of lemon peel and 0,5 decilitres of lemon juice. Dress up your cake when it has cooled completely, and voilà! Have a tasty weekend!