It’s so simple

Iblant blir jeg litt oppgitt.
Derfor har jeg skrevet noen ord om feminismen, som jeg mener at ofte blir sørgelig misforstått.

Min nyeste tekst i nettmagasinet Oh Chérie ble publisert i dag. Under tittelen «Alle er feminister» skriver jeg om det mange tydeligvis synes er vanskelig å definere og omfavne, men som jeg faktisk synes er veldig lett å forholde seg til.

Dette er ikke sånt jeg pleier å skrive så mye om her inne, men jeg vil gjøre et unntak, for dette er viktig. Om jeg går for langt i teksten, får være opptil hver enkelt å mene noe om.

Her kommer et lite utdrag.

Fra mitt ståsted ser jeg det slik at alle oppegående nordmenn er feminister. Enten de er klar over det eller ikke.

Feminisme handler ikke om kvinner som vil ta over verden. Det handler ikke om kvinner som hater menn. Det handler i bunn og grunn om at kvinner har krav på, rett til og lyst til å behandles på lik linje med menn. Det var slik det begynte, da kvinnebevegelsen vokste frem som følge av et ganske enkelt ønske: Å få bestemme over sitt eget liv og bidra i samfunnet slik menn kunne.

I stedet for å diskutere hva feminisme er og betyr, bør vi diskutere hvordan vi kan fortsette fremover, her hjemme og der ute.

Jeg mener at feminismen kan oppsummeres i ett spørsmål.
Om vi løfter blikket og setter kvinnesaken på spissen, kan man veldig fort finne ut om man er en feminist eller ikke. Fremgangsmåten er den samme for kvinner som for menn.

Det hele er så enkelt.

For å lese resten av teksten, og ikke minst svare på spørsmålet selv, kan du klikke HER.

Fortell gjerne hva du synes i en kommentar, og del gjerne teksten med andre om du liker den!
Dette er noe som angår hver og én av oss, men det er det ikke alle som er klar over.

Jeg er naturligvis feminist, og jeg skriver og sier det med stolthet og et smil.

– – – – –

In other words: I’ve written a text about feminism for the online magazine Oh Chérie. It’s in Norwegian, unfortunately, but I’ll sum it up for ye, because I believe this is an important issue. I might come off as cross, but I don’t care. I think it’s a shame that feminism is often misunderstood. People shy away because they think it’s about angry, hairy women who want to take over the world. It’s not. It’s really very simple. It’s about equality. The way I see it, each and every enlightened person in the modern world is a feminist. Even if they’re not aware of it themselves. How can that be? I think it all comes down to a very simple question. The following: Do you think that women should have the same pay, the same rights and the same opportunities as men? If your answer is yes, then you’re a feminist. As long as we have not achieved equality in this world, you are a feminist. Congratulations! That does not mean that you have to burn your bra, join a club or even talk about it at parties if you’re afraid of being misunderstood, but it’s important that you know. Because it’s great. It means you are enlightened and fair. Now, if your answer is no, then you are not a feminist. Then you are not, as far as I am concerned, enlightened. You are, in my eyes, an idiot.

Sugar cube

Åh, det er så fint i Oslo nå! Denne helga har det ligget en lys og lun dis over byen, med mange solgløtt innimellom. Jeg har tilbragt mye tid utendørs for å puste frisk vårluft, for å treffe fine folk, for å gå i kvinnedagstog og for å kjenne varmen og solskinnet gjøre godt i hele kroppen. Deilig!

Man merker fort hvor mye man gleder seg til våren og sommeren, så jeg kom til å tenke på noen bilder fra i sommer som jeg har glemt å dele. Vi tar et tilbakeblikk!

Ettersom jeg nettopp hadde flyttet hjem fra Paris, ville jeg utforske deler av Oslo som jeg ikke hadde besøkt ennå. Etter fem år i denne byen er det fortsatt steder jeg ikke har vært, og det kommer til noen nye iblant, som Sukkerbiten. Denne hyggelige hipsterhalvøya i Bjørvika besøkte jeg for første gang i fjor, på en solvarm augustdag, sammen med Jonasflotte. Det var en så fin liten utflukt!

Vi begynte med å rusle ned til Operaen, som lå og lyste i vannkanten, slik den pleier.

SukkerbitenUte i vannet lå dessuten denne konstruksjonen og glitret. Jeg har alltid likt den!

SukkerbitenI enden av promenaden så vi det som lignet en brygge med brakker på. Det er Sukkerbiten!

SukkerbitenHer kan man sitte og nyte mat, drikke og godt selskap i solveggen…

Sukkerbiten…med en veldig flott utsikt mot Barcode-byggene, som utgjør Oslos nye fasade fra sjøsiden.

SukkerbitenSer dere at folka på bildet har rackets i hendene? Det er nemlig fritt utlån av uteleker her!

SukkerbitenDessuten er det lagt til rette for dem på fire bein i tillegg til oss på to.

SukkerbitenJonasflotte og jeg ville regulere væskebalansen før vi gikk løs på spillkassen, så vi stilte oss i kø.

SukkerbitenUtepils, takk!

SukkerbitenVi slo oss ned og nøt at vinden var varm og behagelig, selv om den kom inn over Oslofjorden. Vi beundret utsikten mot blått vann, stilige bygg og fine sykler, og sola lekte med skyene over oss.

SukkerbitenSukkerbitenVi tok noen slag ringspill og badminton (nostalgi!) før vi gikk tilbake til fastlandet.

SukkerbitenSukkerbitenOslosommer, altså. Savn.

Om man ankommer halvøya fra den andre siden, kan man forresten gå over en flytebru for å komme dit! Det er mitt mål for neste besøk. Slike lekne detaljer i bybildet er helt etter min smak.

Jeg satser på flere øl og aktiviteter i sola på Sukkerbiten når sommeren kommer tilbake!

– – – – –

In other words: These last few days have been so lovely, because the sun has returned after a long period of grey and rainy weather. I’ve spent lots of time outside, enjoying the feel of the fresh air and the warmth of the sun. It made me think of summer, and I remembered these photos from last year, when I visited a local hipster favourite for the first time. It is a bar called Sukkerbiten («The Sugar Cube»), situated on a little peninsula in a nook of the Oslo fjord, right outside the city centre. We walked past the shiny white Opera building down by the water, to what looks like a dock with some barracks on it. There we enjoyed the warm wind coming in from the sea, and the sun played with the clouds above us, and we had a beer while looking at fancy buildings and pretty bicycles. Then we had a few games of ring toss and badminton (oh, the nostalgia!) before walking back to the mainland. I hope to spend more sunny afternoons out here when summer returns!

Oatmeal cookies

For en stund siden fikk jeg en kilo havregryn på vei fra jobb. (Dere vet hvordan noen standhaftige ungdommer går ute i all slags vær og deler ut vareprøver? Denne gangen fikk jeg noe jeg faktisk ble glad for!) Jeg hadde havregryn i skapet allerede, men man takker jo ikke nei til mer av det gode.

Jeg tok posen med hjem og bakte havrekjeks.

Oatmeal cookiesFørst iførte jeg meg forkleet med kattepuser på.

Oatmeal cookiesDisse kjeksene har vært blant favorittene mine helt siden jeg flyttet hjemmefra, og hver gang jeg lager og serverer dem, faller lovordene som hagl. De er rett og slett skikkelig gode! Oppskriften er hentet fra denne boka, som jeg snublet over i et studentkollektiv en gang. Jeg bestemte meg for å skrive av oppskriften og bearbeide den litt, og nå vil jeg gjerne dele den med dere!

Havrekjeks med rosiner og valnøtter

200 gram smør/margarin
3,5 dl sukker
1 egg, lett sammenvispet
2 ss vann
2 dl hvetemel
1 ts kanel
1 ts vaniljesukker
1 klype salt
1/2 ts natron
7 dl havregryn
2 dl rosiner
2 dl hakkede valnøtter

Denne oppskriften gir rundt 40 kjeks, men den er ikke så lett å dele. Ikke fortvil – de forsvinner fort!

Vi begynner med å sette stekeovnen på 175 grader og med å røre smør og sukker hvitt. Jeg har ikke kjøkkenmaskin for øyeblikket, og i en slik situasjon kan man se på dette som dagens treningsøkt.

Oatmeal cookiesSå rører vi inn vannet og egget, og så tilsettes mesteparten av det tørre: mel, vaniljesukker (kan erstattes med vaniljeessens!), kanel, natron og salt. Deretter ankommer hedersgjesten, havregrynet.

Oatmeal cookiesTil slutt tilsettes valnøtter – åh, som jeg elsker valnøtter – og rosiner.

Oatmeal cookiesEn kan variere med andre typer hakkede nøtter, selvfølgelig, og flere ganger har jeg også med stort hell brukt tørkede tranebær i stedet for rosiner.

Uansett rører man det hele sammen, og så setter man blandingen på platen ved hjelp av to skjeer, og så passer man på å gi kjeksene litt plass å utvide seg på.

Oatmeal cookiesSå steker man dem i omtrent tolv minutter. De skal bli gyldne og fine!

Oatmeal cookiesDet er lurt å la dem hvile på platen i noen minutter, og det kan være kjekt å bruke en stekespade for å legge dem over på en rist. De liker å ligge og avkjøle seg og fylle leiligheten med en herlig lukt.

Så er det tid for å spise dem med stor iver! De blir virkelig veldig gode!

Oatmeal cookiesDisse kjeksene holder seg fint i en uke, og de passer perfekt å ta med på jobb eller skole eller fest.

Vel bekomme!

Nå er det helg igjen, og det gjør ikke så mye at det høljer ned her i hovedstaden. Om to uker reiser jeg til Malaysia, og jeg har mye fint på planen før den tid også. Håper alle får noen herlige helgedager!

– – – – –

In other words: Oats! Yum! I was given a kilo of oats on my way home from work (by one of those young people promoting some new brand, you know), so I put on my apron and made cookies. I followed one of my favourite recipes which I’ve used regularly for many years. I found it in this book, and I copied it and altered it slightly, and now I want to share it with ye. Please use some technical means of translation to read the English version. Thanks! Happy weekend!

A birthday and a dress from Bangkok

En mørk og fuktig søndagskveld i februar var jeg invitert i bursdagsselskap.

FebruaryJeg gikk til den delen av byen hvor Maren bor. Hun holder til i en veldig koselig leilighet med en veldig koselig kjæreste. Der var det duket for feiring med tre typer kake, den ene bedre enn den andre!

FebruaryDessuten disket bursdagsbarnet opp med tre typer te i pene kanner og kopper.

FebruaryRundt bordet satt fine frøkner iført kjoler med for eksempel prikker og katter på. Helt etter min smak!

FebruaryMin kjole så forresten slik ut. Jeg kjøpte den i Bangkok i desember. Denne vintage-vennen hang og ventet på meg i en bortgjemt liten markedshall som var stappfull av folk, og det fantes ikke prøverom der, så selgersken tok målene mine og mente at den ville passe. Jeg tok sjansen, og den passet!

BBJeg er så glad i slike enkle, elegante, gamle kjoler. Forresten hadde jeg regnværshår (høy luftfuktighet gjør det mer krøllete) og favorittleppestiften Rebel fra Mac. Jeg var søndagsfornøyd og bursdagsglad!

BBVi spiste kake og drakk te og snakket om morsomme ting i mange timer. Det var så koselig.

FebruaryVi anbefalte hverandre morsomme nettklipp – et uutømmelig samtaleemne! – og sammenlignet pinlige historier fra ungdomsskolen. Vi veide opp med å diskutere politikk og design. Det er så interessant å se tilbake på hvordan samtaler utvikler seg i løpet av en kveld!

Ina hadde rosa gips, og jeg fikk lov til å skrive på den. Det kunne jeg ikke huske å ha gjort før, så jeg måtte benytte anledningen! Maren mente at jeg måtte skrive noe stygt, så det gjorde jeg.

FebruaryOrdet «talgkjertel» er et av de styggeste jeg vet om!

Da søndagskvelden nesten var over, gikk jeg hjemover igjen.

FebruaryEn verdig feiring av en nær venninne og en superhyggelig avslutning på uka!

– – – – –

In other words: One dark and rainy Sunday evening I was invited to a birthday celebration. My good friend Maren served three kinds of cake and three kinds of tea in her cosy apartment. There were many lovely ladies wearing pretty dresses with dots and cats on. My dress looked like this, and I bought it in Bangok. This vintage friend was waiting for me in a little, hidden, crowded market hall where there were no dressing rooms. The saleswoman measured me and said the frock would fit, and it did! I love simple, elegant, old dresses like this one. I also had curly hair (because of the humidity) and I wore my favourite lipstick (Rebel from Mac) and my Sunday smile.  All in all it was such a lovely evening. We ate and drank and talked for many hours. I got to write on the cast of one of the girls, because I couldn’t remember ever having done that before. Maren said I had to write a nasty word, so I did. I wrote «sebum gland» (one word in Norwegian), which is one of the ugliest ones I know! When the evening turned to night I walked home, thinking this was the perfect way to celebrate a close friend and a lovely way to end a week.

Patchwork: February

Ny måned, nytt lappeteppe!

Man rekker mye fint på 28 dager. Vi tar en titt på februar slik den fortonte seg på Instagram.

PFJeg startet med å spille dataspill på en rolig lørdag. Broken Age anbefales! Jeg spiste middag med kolleger på en stilig restaurant som hadde dekket en vegg med vinkorker. Min indre seksåring fikk lage dessert en dag, med saus og strøssel, og jeg var på kurs og smaking i forbindelse med Oslo vinfestival. Så mye godt og interessant!

PFKvelertak på Rockefeller. Jeg har sett dem seks ganger nå, tror jeg? Alltid fett som fanden.

PFJeg oppdaget to knøttsmå votter under en busk på vei hjem fra jobb. På Valentine’s Day gjorde vi det enkelt med kort og blomster. En kveld fikk den indre pensjonisten min drikke portvin, og to dager jobbet jeg på dette hjemmekoselige kontoret hos NRK.

PFForrge helg arrangerte vi fest. Det var ingen spesiell anledning til det, vi hadde bare lyst, og det er selvfølgelig grunn god nok! Jeg tok på meg retrokjole og hengte opp et forklarende bokstavbanner.

PFEn dag tipset jeg om dette tropiske blogginnlegget, og en annen dag hadde jeg på meg jordbærskjørt og nostalgisk topp («Have a Smurf Day!»). Jeg viste frem en pen notatbok med skrivemaskin på, og den siste dagen i måneden var en fredag, så da feiret jeg helga med fargerike sjokoladekjeks og prikkete servietter.

Håper dere også har hatt en fin februar!

Jeg heter Synnebollen på Instagram. Sees der!

– – – – –

In other words: New month, new patchwork summary! Here’s what February looked like through my trusty cellphone. My Instagram username is Synnebollen, and all my captions are in English.

Sweet Sunday

Hipp hurra, det er fastelavn!

Jeg vil bare minne om dette innlegget fra 2012, hvor jeg forteller litt om mitt forhold til høytidsdagen og hvetebollene, samt deler min versjon av Den perfekte fastelavnsbollen.

Her er det altså iskrem, revet sjokolade og marsipan som utgjør fyllet, ettersom jeg ikke er så glad i vanlig krem. For dem som ikke er begeistret for marsipan, kan jeg tipse om at vaniljekrem også fungerer ypperlig som fyll. Da er det ekstra godt med et dryss kanel i tillegg. (Surprise!)

Det er mange måter å tilpasse den klassiske fastelavnsbollen på, og godt blir det uansett, hoho.

God bollespisesøndag, alle sammen!

– – – – –

In other words: This Sunday is special in the Nordic countries. For some reason we eat sticky buns filled with whipped cream – it’s a tradition.  I’m no fan of whipped cream, so I like replacing it with custard, ice cream or marzipan – or a combination. With chocolate or cinnamon sprinkles and icing sugar on top. Aaaah. I love this holiday, as I’ll take any excuse to eat lots of sticky buns. Happy Sunday!

 

A header and three good deeds

Aller først:
Forandring fryder, og jeg fikk lyst til å prøve meg på en beskjeden header. Noe helt enkelt, en fane som ønsker besøkende velkommen, med noen kanelstenger og en liten snurr…
Jeg har planer om å ta en ordentlig virtuell vårrengjøring etterhvert, men inntil videre nøyer jeg meg med ny header. Håper dere liker den!

CinnamonEttersom jeg har vært forkjølet denne uka, kom jeg til å tenke på dette med smitte. Et veldig todelt konsept – om det er sykdommer som smitter, er det jo noe herk, men smittende latter har jeg absolutt ingenting imot!

Kall meg naiv eller gammeldags, men jeg mener at smil og gode gjerninger avler flere smil og gode gjerninger. Det er den fineste formen for smitte, når glede og engasjement virker inn på andre.

Denne uka har jeg vært mye innendørs, med pledd og papirservietter innen rekkevidde, men jeg har selvfølgelig også vært ute noen ganger. Da har jeg prøvd å være ekstra oppmerksom på hvordan positiv utstråling kan påvirke dem rundt meg.

Gode gjerninger denne uka

  • Å gi et kompliment til ei fremmed jente på trikken. (Hun hadde så fin veske at jeg ikke kunne dy meg, og hun lyste opp!)
  •  Å ta med tre ekstra småsjokolader til min venn da vi skulle på kino på onsdag. (Alt som er godt smaker enda bedre når man deler!)
  •  Å kjøpe en brus til en stakkar som sto utenfor butikken og ba om penger. (Jeg hadde ingen kontanter på meg, så jeg spurte i stedet om det var noe jeg kunne kjøpe med til ham. Han ble overrasket og ba pent om en cola, og det var jo det minste jeg kunne gjøre!)

Så enkelt kan det være, liksom.
Sånne småting kan skape stor glede både for den som gir og den som får, mener jeg.

Jeg synes slikt er så viktig. I et samfunn som blir stadig mer basert på teknikk og usynlig kommunikasjon, må vi ikke glemme å være tilstede i øyeblikket og å være gode mot hverandre. Å vise omtanke. Å si noe fint. Å gjøre noe snilt.

Om det så bare er å holde døra for noen man ikke kjenner, eller å lage middag til den man bor sammen med, eller sende et kort bare fordi man kom til å tenke på noen. (Det er ikke lenge siden sist jeg gjorde noen av disse tingene heller, for øvrig, for sånt er jo så hyggelig!)

Jeg mener ikke å låte som en moraliserende barnehagetante, altså, men jeg vil være et godt menneske. For min egen del og for dem rundt meg. Hver dag. Verden er full av fine folk, og vi kan påvirke hverandres tilværelse på en positiv måte om vi vil. Jeg tror at jo flere som gleder andre med gode ord og handlinger, jo flere gode ord og handlinger og mennesker vil det føre til.

Nå skal jeg ta helga til hjelp og få dette viruset helt ut av kroppen. (For mine beste forkjølelsestips, ta en titt på dette innlegget.) Håper alle får noen fine dager med mange smittende smil!

Har du gjort noen gode gjerninger i det siste?

– – – – –

In other words: I felt like a little change, and so I made a header, welcoming visitors with some cinnamon sticks and a swirl. It’s just a simple thing, and although I’m planning a proper renovation this spring, I’m just trying out this header for now. I hope you like it!
I believe in good deeds. Call me naive or old fashioned, but I really think that if we do and say good things to eachother, that those words and actions will create more positivity. It’s contagious. I love it when joy and excitement rubs off! I have spent most of this week inside with a cold, and that got me thinking about the whole contagious concept – and so when I’ve been out, I’ve tried to be extra mindful of how a positive attitude and a kind work can affect those around me. Three examples: I gave a compliment to a stranger on the tram. (Her handbag was so cute I couldn’t help myself!) I brought three extra chocolates to the cinema to give to the friend I was going with. (Goodies taste even better when shared!) I bought a soda for a poor lad asking for money outside my local grocery shop. (I had no cash, so I asked if I could by him something instead. He seemed very surprised and asked humbly for a cola, which of course was the least I could do.) I think little things like these are increasingly important in today’s society, with so much technology and so much invisible communication. We mustn’t forget to be good to eachother. To be comassionate, to be kind. Holding the door open for a stranger, cooking dinner for a loved one, sending someone a card just because you thought of them. (Those are also things I’ve done lately, if not this week – almost nothing feels as good as doing something nice for someone else!) I don’t want to sound like a moralist kindergarten teacher, but I want to be a good person. Every day. There are so many lovely people in the world, and I think we all have possibilities to affect someone else in positive way. The more people who do that, through kind words and thoughtful actions, the more kind words, thoughtful actions and good people we’ll end up with. I wish everyone a wonderful weekend with many contagious smiles and laughs! Have you done any good deeds lately?