After dark

Denne uka har jeg en del vakter i NRK, og det gjør meg ekstra oppmerksom på dagslyset. Når man tilbringer hele arbeidsdagen innendørs, blir man automatisk glad for de ekstra timene med lys som har kommet til siden vinteren var på sitt mørkeste!

I dag var det blekgrå himmel og enkelte flekker av blått over hodet mitt da jeg gikk fra jobb. Klokka var nesten fem, men refleksen lå fortsatt i lomma. Jeg trakk til meg lyset med hele kroppen.

Heldigvis er ikke dagen over når mørket faller, selv om det innimellom føles slik.
Om kvelden kan man gå ut og gjøre morsomme, hyggelige ting!

After dark

Som å delta i quiz på Kniven, en rockebule i sentrum.

After dark
After dark
After dark
After dark
After dark

Jonasflotte og jeg var et eget lite lag, og vi gjorde det ikke særlig bra, men det var gøy likevel!

Noen dager senere traff jeg ei god venninne over en kopp på Tea Lounge.

After dark
After dark
After dark

Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg synes disse lampene ligner mest på klaser med druer eller klynger av ballonger, men jeg synes de er festlige uansett!

En torsdagskveld forleden ble viet til importøl og arkadespill på åttitallsbaren Rebell.

After dark
After dark
After dark
After dark
After dark
After dark
After dark

Åh, Space Invaders for alltid!

Dessuten har man bakst, brettspill, filmer, bøker, musikk og alskens andre ting å more seg med når dagslyset svinner. I morgen skal jeg på kino, og det er som kjent en udmerket aftensaktivitet.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Mørke kvelder oppfordrer til kos!

– – – – –

In other words: The daylight lingers a little longer these days, but it’s still pretty dark up here in Norway, as summer won’t come around for a while yet. Luckily, the day does not end when darkness falls, although it sometimes feels that way! These are three things I’ve done lately, after dark: Participated in a quiz at a local rock and metal pub (my boyfriend and I were our own little team and didn’t do too well, but it was still good fun!). Had tea with a friend under lamps that looked like either grapes or balloons (I think they’re amusing either way). Played arcade games at an eighties bar. Space Invaders for ever! Then there are all the other lovely things we can do in the evenings, like bake or read or watch something or play board games. Tomorrow I’m going to the cinema, and that’s always a great way to spend a dark evening. I know I’ve said this earlier, but I still think it’s true: Darkness is nature’s way of encouraging us to do enjoyable things indoors!

Super simple banana pancakes

Man skal unne seg gode ting til hverdags også, synes jeg. En tilfeldig, mørk mandagskveld lyses opp hvis man tryller frem noe snadder! Ekstra kjekt er det med sånt som er lett og raskt og lage, og det er en bonus om man kan spise det med god samvittighet.

Forleden laget jeg noen små bananpannekaker som kveldskos, og disse oppfyller alle kriteriene!

Oppskriften er så enkel at det egentlig ikke er en oppskrift. Det er mer et tips.
Du trenger nemlig bare to ingredienser og ti minutter for å lage disse godbitene:

Banana pancakesSuperenkle bananpannekaker

1 banan

2 dl havgregryn

…og det er det! Mos bananen og bland inn havregrynene. Vips, så har du «pannekakerøre».

Du kan dessuten tilsette litt kanel om du vil (det vil jeg alltid, hoho). Man kan også smakssette disse pannekakene med andre ting, som litt sjokoladepulver, kokos eller kardemomme. Alt blir godt!

Banana pancakesFinn frem en stekepanne og litt smør, skru på middels varme og form fire lapper.

Banana pancakesEtter noen minutter på hver side blir de gyldenbrune og faste.

Da kan de stables og nytes!

Banana pancakesDisse små pannekakene passer like godt som frokost, lunsj, kveldsmat og dessert, når som helst.

Spis dem som de er, ha på godt syltetøy eller unn deg selv litt iskrem ved siden av, slik jeg gjorde.

Banana pancakesMed et ekstra dryss kanel, så klart.

Vel bekomme! Vi fortjener det!

– – – – –

In other words: I like everyday treats that are quick and easy to make, and if they’re tasty and quite healthy at the same time, that’s just a bonus. These super simple banana pancakes tick all the boxes! This is really more a tip than a recipe, as you only need two things: a banana and a cup of rolled oats. Mash the banana and mix it with the oats. Add some cinnamon if you wish (I always do!), or some cocoa powder or grated coconut or cardamom – everything works. Heat a pan to medium, add some butter and make four little pancakes. Cook them for a few minutes on each side until they are firm and golden. Then stack them and eat them! For breakfast, lunch, a snack or a dessert. Serve as they are, with some jam or with a bit of ice cream (and another little sprinkle of cinnamon, of course). Enjoy! We deserve it!

The Bangkok beat

Regnet kom og gjorde snøen til slaps. Ettersom både bakken og himmelen utenfor vinduet mitt er grå for øyeblikket, tenkte jeg at vi kunne ta en tur tilbake til varme, solfylte, fargerike Bangkok.

(Mitt forrige innlegg fra Bangkok ligger her. Det er greit å dele opp inntrykkene iblant, særlig når man får så mange av dem som jeg gjorde i denne store, travle, vennlige og varierte byen.)

Bangkok har voldsom biltrafikk hele døgnet. De aller fleste veiene har fire felt i hver retning, men det er likevel dårlig flyt og mange køer. Jeg valgte å gå ganske mye, for da ser man så mye mer!

Traséene er stort sett utstyrt med fortau, og det er plantet mye grønt rundt omkring.

The Beat of BangkokMan ser forresten mye rart i trafikken, ikke bare biler og tuk-tuks. Man kan henge motor på så mangt, vet dere, som gamle rullestoler. Det er dessuten ingen grenser for hvor mange som kan kjøre på én scooter; kanskje er hele familien med, kanskje har man hunden på styret, kanskje sitter bestemor i en sidevogn man har sveiset på selv. Kan man holde følge med bilene, så er visst det meste greit.

Det går for øvrig også flere toglinjer gjennom byen, og togene er av den varianten man kan se i gamle filmer, med åpne luker hvor tøffe typer kan stå og følge med.

The Beat of BangkokPå fortauet kan man snuble over fine detaljer, som nedstøpte blomster og gullfisk…

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

…og vender man blikket opp, ser man at mange bygg har en garuda, Thailands nasjonalsymbol.

The Beat of BangkokAndre er pyntet med drager eller har fått mer uoffisiell dekor.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Byen er naturligvis full av skilt med stilige tegn som man ikke forstår noe av. I tillegg dukker det opp skilt med latiske bokstaver og mer eller mindre klassisk påskrift.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Bussbilletter, internett og ekteskap på ett sted, til og med for aliens!

Storbyer skifter gjerne ham når dag blir til natt. Bangkok er intet unntak.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Da Jonasflotte og jeg så oss om i dette området, rundet vi et hjørne og oppdaget at noen viste en Terminator-film på storskjerm i en støvete bakgate. Ute-kino under åpen himmel er alltid kult!

The Beat of BangkokSmå boder og kjøkken serverer mat på gata, og det settes opp provisoriske uteserveringer overalt.

The Beat of BangkokMan får kjøpt så mye godt og spennende!

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

På dagtid også, så klart. Lurer på om man blir lei av ananas om man jobber her?

The Beat of BangkokJeg benyttet anledningen til å spise masse fersk frukt og drikke kokosmelk rett fra kilden.

The Beat of BangkokDet er viktig med forfriskninger når man er ute på vift i mange, mange timer!

Etter lang tid på beina er det fint å søke mot kanalene. Ved de gamle vannveiene er det frodig og kjølig, og langs bredden står husene tett i tett. Her bor folk tett på vannet, og man kan se dem fiske middag fra broene eller fire ned bøtter for å vanne blomstene. Tempoet er litt lavere langs kanalene i Bangkok, slik det har vært i mange generasjoner.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Tenk, så forskjellig deres hverdag er fra vår.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Det er så fint å se dagliglivet utfolde seg, synes jeg!

I Bangkok tilbringer folk mye av tiden sin utendørs, særlig de som ikke har kjøleanlegg i hjemmene sine. Kvinnene henger ut oppvasken ved veien. Mennene møtes i bakgården etter jobb. Skoleelever sitter på fortauskanten og gjør lekser. Varmen kan være utmattende, særlig for pelskledde firbeinte og søte småbarn, som gjerne slumrer i skyggen.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Bangkok kan være en slitsom by, men den har et stort, bankende hjerte, og en lærer å følge rytmen.

– – – – –

In other words: The rain came and turned the world grey outside my window, so I thought we’d go back to warm, sunny and colourful Bangkok! Like I’ve said before (here is the other post from Bangkok) the car traffic in this city is massive, and even with most roads being eight lanes wide (!), there are still tailbacks all the time. Among the cars there are tuk-tuks and scooters, often carrying a whole family, a dog on the handlebars and grandma in a sidecar which has been glued on. It seems as long as the thing can keep up with the cars, any rolling transportation is fine! There are also several train tracks that go through the city centre, and the trains on them are of the old variety where sturdy types are seen standing in the doorways. Anyway, I love exploring new places on foot! One has to be on the lookout for nice details like fish ponds, flowers and dragon decorations. I love fun signs abroad – notice how one place offers internet, bus tickets and «alien marriage»! I also like how the feel of a big city changes when the night falls. One evening stumbled on an outdoor film screening in a dusty alley! There are street vendors absolutely everywhere in Bangkok, selling all kinds of exotic temptations. I like buying lots of fresh fruit and drinking coconut milk straight from the source. It’s important to keep hydrated when walking around for hours on end! After a long time on your feet it is also a nice change to head down to the canals, where it’s cool and green. People live right on the water, and they can be seen fishing from the bridges and pulling buckets of water up from their balconies to water the plants. I love watching everyday life unfold around me. Imagine how different it is from our own. It is interesting to see that people here spend most of their time outside, because their homes are not air conditioned. As you can see they dry their clothes on the sidewalk, and school kids do their homework sitting on the curb, and the adults meet in the backyards after work. The heat is exhausting at times, especially for our furry friends and for little children, who are often seen slumbering in the shade. Bangkok can sometimes be a strenuous place, but the city has a big heart, and everyone learns to follow the beat.

Foodie

Jeg er så glad i mat! La oss utveksle noen oppskrifter!

Frokost, lunsj, middag. Kanskje kvelds hvis man føler for det. Det er en ganske klassisk ramme å operere innenfor, men mulighetene er jo uendelige. Inne-middager og ute-middager, hverdagsfrokoster og helgefrokoster, lunsj på kafé eller lunsj på farten. Mellommåltider, restefester, snacks, desserter…

Jeg blir rent sulten ved tanken på alt man kan kose seg med, og av å bla i mitt eget lille matarkiv.

Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie
Foodie

Det myldrer av spennende oppskrifter der ute. I morsomme kokebøker, i familiens hemmelige dokumenter, på den vidstrakte verdensveven. Så mye inspirasjon, og så mange fristelser! Det blir nesten for mye av det gode; innimellom kan det være vanskelig å velge blant alle idéene.

Derfor vil jeg gjerne dele tre oppskrifter som jeg selv har fulgt og blitt veldig fornøyd med.

Aspargessuppe

Lasagne med spinat og sitron

Cake pops med sitron og lakris

Nå fikk jeg lyst til å lage alt igjen, for disse greiene blir så gode.

Før vi alle løper inn på kjøkkenet: Deres tur! Jeg elsker mattips, hoho!

Har du noen oppskrifter å anbefale?

– – – – – –

In other words: I love food! All kinds, all day. Breakfast every morning and in the weekend, lunch in cafés or one the go, dinners out or at home, desserts and snacks.. It makes me happy (and hungry) just thinking about all the things we can make and enjoy. Here are some photos from my personal food archives (and they make me hungry, too). When it comes to recipes, they are found everywhere, and sometimes it’s hard to choose between all the intriguing, tempting things. That’s why I’d like to share three favourite recipes which I’ve followed and been really pleased with: Asparagus soup, spinach lasagna and lemon licorice cake pops (this last one is in Norwegian, I’m afraid). These are all so good, and now I really just want to give them another go. However, before we all run to our kitchens, it’s your turn! I love cooking input. Have you any recipes to recommend?

Encore: Det magiske drivhuset

Jeg holder på å gjøre meg kjent med det nye kameraet mitt. Det er som å komme til et annet land!

Min nye følgesvenn er avansert og oppdatert og full av innstillinger, og dermed krevende å bruke for en glad amatør som meg. Min nye følgesvenn kan knipse helt rå bilder når jeg bruker det riktig, og jeg prøver å lære meg hvordan jeg kan utnytte potensialet best mulig. Min nye følgesvenn kommer nok til å sette sitt preg på bloggen med tida, etterhvert som vi blir fortolige med hverandre.

Jeg beholder det lille, lilla kompaktkameraet mitt. Det har bidratt trofast i mer enn tre år, og det er fortsatt i orden, og i enkelte situasjoner kan det være praktisk med et kamera som er lite og lydløst. Dessuten har det hjulpet meg med å forevige mange fine øyeblikk, blant annet det som følger her.

Dette innlegget kommer fra den forrige bloggen, og ble publisert i september 2011. Jeg kom til å tenke på det i dag, og legger det frem på nytt nå, til ære for min forrige følgesvenn. Som en påminnelse om at man ikke trenger store, kostbare kamera og dyre redigeringsprogrammer for å formidle en stemning.

Til glede for nye lesere, som man sier, og kanskje også for gamle.

– – – – – –

Det magiske drivhuset

Noen ganger er bare bildet der – alt du trenger å gjøre er å finne frem kameraet, sikte og trykke ned utløseren.

The Greenhouse

Klikk. Lyset er fanget. Ekte, inderlig, uredigert.

Dette er drivhuset i hagen til morfaren min i Våler. Siste helg i august var nemlig  Jonasflotte og jeg på biltur. Vi lånte bil, kjøpte boller og tok med masse god musikk, og så bar det først til Morfar for å hilse på, og deretter til hotellet på Rena for å spise søndagsmiddag med Suse-foreldrene.

Rart hvordan man kan tilbringe en hel dag i en bil og likevel føle at man utretter noe – jeg er så glad i å være i bevegelse, på vei mot noe fint!

– – – – –

Dette bildet er fortsatt blant favorittene mine, mer enn to år senere. Lyset var så nydelig.

Jeg redigerer ikke bildene mine. Jeg synes verdenen som omgir oss er inspirerende nok i seg selv. Dessuten vil jeg være flink til å tilpasse meg omgivelsene og fange øyeblikkene, ikke til å endre dem i etterkant. Det er nok journalisten i meg som gjør at jeg er så prinsippfast – jeg ønsker ikke å forandre på virkeligheten, men å dokumentere den slik den er.

Kanskje får jeg en ny slik fotomulighet en dag. Da vil jeg være klar. Sammen med min nye følgesvenn.

Jeg vil fortsette å more meg med bilder, og med å dele dem med dere her inne. Det ser jeg frem til!

– – – – –

In other words: I’m slowly getting to know my new DSLR camera. It’s a whole new world! My new companion has all kinds of complex settings which I wish to learn how to make the most of. My new companion can do very cool things when I get it right. My new companion is probably going to have a certain effect on this blog as we get acquainted with eachother. I’m still going to keep my old compact camera, though. It’s a tiny and purple thing, but it has been faithful for more than three years, and it has allowed me to capture moments like this one. After a look in the archives I decided to repost it today. As a tribute to my former companion, and for new readers to see. I took this photo in my grandfather’s garden two years ago, and the deserted, overgrown greenhouse looked exactly like this. The photo has not been edited or enhanced or otherwise changed in any way. I just saw the light, pointed my little camera, and pressed the button. It was a magical sight, and I think it’s quite a magical photo. It just goes to show that you don’t really need fancy equipment or expensive editing programs to convey an atmosphere. That being said, I’m really looking forward to using my new, advanced camera to capture future moments – but I won’t edit my photos. I stand by that. Maybe it’s my journalistic education that makes this important for me. I want to learn how to adapt to the circumstances, and I want to be able to capture them then and there, not change them afterwards. I want to document reality. It is more than enough to inspire me all on its own.

Patchwork: January

Tenk at januar er over allerede! La oss se hvordan måneden så ut gjennom mobiltelefonen min.

Her er årets første lappeteppe!

mosaicfa902f5909ae1a6b12042e77e85ad0556b246e07

Instagram-året begynte med godt lesestoff. Jeg ELSKER klassikere i sånne fine utgaver med pregede forsider og forgylte sider. (Jeg blir glad av å se på dem og stryke på dem, som den lesehesten jeg er.) Dessuten gikk jeg i bursdagsselskap hos Ina og hadde presang i veska. Alltid en god følelse! Jeg bakte eple- og kanelmuffins og viste frem et bortglemt bilde fra Paris, tatt i en av de mange skjulte, gamle, stilige passasjene.

mosaic41f5071fad994576ac2d02f4847c7ed91fb6f153

En søndag fikk jeg besøk av Maren. Vi så film og drakk te, noe vi begge har et utrolig talent for. Jeg ble euforisk da snøen endelig falt, og syntes denne pene, svarte sykkelen tok seg godt ut i det hvite. Jeg tilbragte en helg på hotell sammen med lillesøster Taran, og jeg viste til dette innlegget for å ta følgerne mine med til en tropisk øy.

mosaicac0064890633f84ff6afee77a1115dd032bb6d2b

Jeg spiste frukt til frokost og var ute en kveld med godt øl og godt selskap. Jonasflotte og jeg tok en runde Scrabble på en mandagskveld, og jeg så tilbake på et tegneseriemøte i et parisisk smug.

Det ble visst færre bilder enn vanlig, men det har vært en morsom og begivenhetsrik måned.

Takk for nå, Januar! Du var en god start på det nye året!

Jeg heter forresten Synnebollen på Instagram. Kanskje sees vi der?

– – – – –

In other words: Here is this year’s first patchwork of pictures from my Instagram account. My captions are always in English, and my username is Synnebollen. Maybe I’ll see you around?

Literary love

Denne uka fikk jeg en bok jeg har ønsket meg. Den kom i posten. Pakkepost og gode bøker er to av tingene jeg liker aller best, og dette var attpåtil en overraskelse fra kjæresten min, så det sier seg selv at jeg ble kjempeglad!

Nå ligger boka på nattbordet mitt, når jeg ikke går rundt med den i veska eller sitter med den oppslått i lenestolen, på trikken eller på kafé. Jeg leser stort sett alltid på et eller annet, og føler meg liksom ensom uten en litterær følgesvenn.

Jeg snublet over et gammelt intervju med en av mine yndlingsforfattere. Det var The Guardian som publiserte saken, men det var barn som stilte spørsmålene. Man kan lese hele hyggeligheten her, men jeg har klippet ut det jeg synes er aller finest, fordi jeg ville dele det med dere.

Luke, 13: Why do you think it’s so important that young people read?

Philip Pullman: For the same reason that I think it’s important that they breathe, eat, drink, sleep, run about, fool around, and have people who love and look after them. It’s part of what makes us fully human. Some people manage to get through life without reading; but I know that if I’d had to do that, an enormous part of my mind, or my soul if you like, would be missing. No one should be without the chance to let their soul grow.

Fint, sant? Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg synes forsåvidt at det gjelder uansett alder, alt sammen! Lesing er en kilde til underholdning, inspirasjon, kunnskap, refleksjon og virkelighetsflukt om hverandre. Det har vi så godt av. Store og små leseropplevelser tilfører oss noe viktig.

Jeg er så glad for at jeg leste masse som barn, og jeg er så glad for at jeg har holdt fast ved fantasien og lesegleden, og jeg kommer til å fortsette å kose meg med god litteratur så lenge jeg lever.

I ♥ books

Var bare det, dere.

– – – – –

In other words: I recently received a book in the post. I love books as much as I love post, and I had been wanting to read it for some time, and it was a surprise from my boyfriend – obviously I was thrilled! Now the book sits on my nightstand, or hangs out in my handbag, or makes me smile while I read it in the armchair, on the tram or in cafés. I pretty much always have a book on hand, and it feels kind of lonely when I don’t have a literary companion. I love this extract from an old interview with one of my favourite authors, Philip Pullman. I could not agree more! If anything, I think this applies to all ages. Reading is a source of inspiration, entertainment, enlightenment and reflection, as well as an escape from reality. We need it. It is so rewarding. I’m so glad I read loads as a child, and I’m so happy that I’ve kept my imagination and my joy of reading. I intend to continue enjoying good literature for as long as I live. That’s all I wanted to share with ye today.