Nå kommer jeg kanskje til å virke som en raring, men denslags har jeg aldri brydd meg om, hihi.

Her kommer en ørliten ode til granateplet. Jeg er så begeistret for denne frukten.

Rød og blank. Granateplet har krone på toppen og hemmeligheter inni.

Det kan brukes til nesten alt! I bakst, på frokostblanding, i salat, til pannekaker, i juice, på iskrem…

Samt helt på egenhånd, som det er.

Tenk at noe med så flott farge og så god smak bare oppstår av seg selv, der ute i naturen!

Litt magisk, synes jeg.

Etter noen snitt og litt plukking får man en skål med rubiner som man kan spise.

Granateplet. Verdens åttende underverk.

Snakk om hverdagsglede!

– – – – –

In other words: This post might make me seem quite nutty (or should I say fruity?), but I never cared about that. This is a little ode to the pomegranate! It is such a beautiful fruit. Red and shiny, with a crown on its head and secrets inside. I like it in baking, on cereal, in salads, in juice, on pancakes, on ice cream… Or on its own, just as it is. I almost can’t believe that something with such vivid colour and such lovely taste just materialises in nature! Quite magical, I think. After a few cuts and some plucking you end up with a bowl of rubies you can eat. The pomegranate should be named the eight Wonder of the World, and for me it’s really one of those little joys of life!