#MeToo

Sunset / etdrysskanel.com

Dette har jeg gruet meg til, men nå føler jeg meg klar.

Jeg var i en bruktbutikk forleden, med en eldre mann bak disken. Han holdt på med noe da jeg kom inn, så jeg gikk bort, hilste og spurte om jeg kunne stille ham et spørsmål. Han målte meg opp og ned og sa: «Du er så slank og pen at du kan få stille to spørsmål, og svaret på begge er ja.» Deretter fulgte han opp med et blunk, og så sa han: «Du må passe deg for sånne som meg. Det er dette som kalles MeToo».

Nei.

MeToo er ikke en spøk, en dårlig unnskyldning du kan bruke for å si tåpelige ting eller gjøre sånt som er litt på kanten.
MeToo handler ikke om deg.
MeToo handler om oss. Om meg.

MeToo oppsto som en bevegelse for et drøyt år siden, som en motreaksjon, og skyllet som en rasende bølge over store deler av verden. Kvinner har stått fram, menn har blitt anklaget og måttet ta konsekvensene av handlingene sine, av ukulturen og maktmisbruket og misbruket. Det er så bra. Det er så viktig. Det gjør at stadig flere føler seg sterke og modige nok til å fortelle sine historier. Som meg.

MeToo handler om at jeg har fått ekle kommentarer slengt etter meg på gata. («Såpass må man tåle», sier de.)
MeToo handler om at jeg er blitt befølt av vilt fremmede, fått hender stukket oppunder skjørtet, i trengselen på metroen i Paris og på folksomme barer i London. («Ta det som et kompliment», sier de.)
MeToo handler om at fulle fyrer på fest har satt seg ved siden av meg i sofaen, tatt tak i hodet mitt og ført det ned mot skrittet sitt, og så har hele rommet ledd av det. («Gutter er gutter», sier de.)

MeToo handler om at dette dessverre er helt dagligdagse hendelser, opplevelser som millioner av kvinner og jenter har til felles. Det bryter ned selvfølelsen vår, det skaper usunne holdninger, det gir større spillerom for folk som utsetter andre for ubehag. Som om det ikke er deres innstilling og oppførsel som er problemet, som om det er oss.

Nei.

Trigger warning. Dette er ikke noe hyggelig.

MeToo handler om at da jeg var i siste halvdel av tenårene, var jeg på hyttetur med jentegjengen. Vi ble kjent med noen gutter i andre hytter på feltet, slik man gjerne gjør. Et par av dem var mye eldre enn oss, kanskje ti år eldre, og vi syntes de var kule. De inviterte noen av oss bort til seg en kveld, og de ga oss cider, som vi var for unge til å kjøpe og drikke på dette tidspunktet. Vi skålte og hørte på musikk i hytta deres. Deretter blir hukommelsen min litt uklar, for jeg ble etterhvert litt omtåket. Jeg kan ikke huske å ha gått inn på soverommet sammen med han ene, og jeg kan heller ikke huske å ha kledd av meg. Kanskje han tok av meg klærne, jeg vet ikke.
Mitt neste klare minne består i at han ligger oppå meg i senga, og at han liksom er overalt, han er som ei sånn støvsky i en tegneserie der armer og bein stikker ut i alle retninger. Han gjør en masse ting med hendene sine og munnen sin som jeg aldri har vært borti før, som jeg ikke liker, men han sier at jeg skal ligge stille og være stille, og jeg tør ikke annet. Jeg forstår ikke helt hva som foregår, han var jo så grei tidligere. Dette er ikke noe jeg var forberedt på, ikke noe jeg har erfaring med, ikke noe jeg har tatt initiativ til, ikke noe jeg har lyst til. Det gjør ikke egentlig vondt, men det er uønsket og ubehagelig. Penisen hans er ekkel og truende. Han er ikke inni meg med den, det er det eneste som ikke skjer, så jeg vet liksom ikke om det er ordentlig galt, det han gjør? Det føles galt, men jeg vet hva voldtekt er, og jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om dette. Jeg vil bare at det skal være over, og ligger helt stille.
Jeg aner ikke hvor lenge han holdt på, og jeg kan heller ikke huske at vi kledde på oss og gikk ut i stua igjen. Jeg husker bare at jeg var veldig forvirret i dagene som fulgte, at jeg ikke turte å fortelle noen om hva som hadde hendt. Jeg skjønte at det ikke var helt bra, liksom, men jeg ville ikke snakke om det, og helst ikke tenke på det heller. Det var skammelig. Det skulle gå flere år før jeg opplevde noen lignende aktiviteter igjen, og da var det noe helt annet! Da foregikk det nemlig med viten og vilje, med utspring i gjensidig lyst, sammen med en person jeg var glad i. Da forsto jeg at det ikke skal være ekkelt, det skal være gøy og godt og fint. Det var vel egentlig først da jeg innså at jeg ble utsatt for et overgrep på den hytteturen.

MeToo handler om at dette skjedde, og at sånne ting skjer. Altfor ofte, med altfor mange, overalt. Det handler om at dette hendte for femten år siden, og at jeg altså har skammet meg i de årene. Det er så grusomt urettferdig. Jeg har skammet meg, for noe han gjorde, og jeg har ikke turt å dele det med noen. Kanskje han visste at det ville være slik? Han tok sjansen, i hvert fall. Han gjorde som han ville, han forgrep seg på meg, og det fikk ingen konsekvenser for ham. Jeg, derimot, fikk et vondt minne å bære på. Det er helt ærlig ikke slik at denne opplevelsen har gitt meg noe stort traume, det går helt fint med meg, jeg har bare tenkt en del på det opp gjennom årene. Jeg har følt meg så dum, jeg er da en fornuftig person, hvordan kunne dette skje? Jeg skulle ganske enkelt ønske at det ikke hadde hendt. Dessuten skulle jeg ønske at jeg hadde skjønt mer, tidligere, og at jeg hadde sagt ifra. Jeg husker jo ikke hva han fyren heter, og for alt jeg vet brukte han kanskje et falskt navn – jeg aner i hvert fall ikke hvem han er eller hvor han holder til. Ikke at jeg er interessert i noen form for konfrontasjon, jeg håper bare han ikke har gjort lignende ting mot andre unge jenter. Kanskje jeg kunne hindret det, i så fall, om jeg hadde forstått mer av situasjonen litt før… Jeg ender altså opp med både skam og skyldfølelse, som om hendelsen i seg selv ikke var nok, og som om noe av dette er min egen feil? Det er det selvfølgelig ikke. Det blir en ond sirkel, og jeg skulle bare ønske at alt var annerledes.

MeToo handler om at kulturen og samfunnet rundt oss tilrettelegger for at menn og gutter kan gjøre slike ting – og langt verre ting – mot kvinner og jenter verden over. Det er ikke greit. Det er faen ikke greit.

Nei.

Nå starter julebordsesongen. Nå kommer småfulle folk i hele landet til å spøke med seksuell trakassering og annen uønsket oppførsel. Folk kommer til å klapse hverandre på rumpa og rope «MeToo!» og le høyt. I tillegg til all fleipingen som foregår ellers, så klart. På arbeidsplasser, på skoler, på busser, i bruktbutikker. Jeg burde sagt noe til innehaveren, jeg burde sagt at jeg ikke syntes det var noe morsomt, i stedet for å bare himle med øynene innvendig, smile nervøst og så stille det spørsmålet jeg hadde. Jeg ble i hvert fall irritert, og fikk det dyttet jeg trengte til å skrive dette innlegget, som jeg har tenkt på lenge. Jeg vet dessverre at jeg er langt fra alene, og først når vi forteller om våre erfaringer, vil folk rundt oss forstå hvor stort problemet er.

Neste gang jeg overhører noen som spøker med MeToo, vil jeg forsøke å si at det ikke egentlig er noe å le av, det er noe viktig som angår veldig mange. Man vet aldri hvilke ubehagelige erfaringer folk går rundt med. På den annen side er det jo veldig bra at dette er noe folk fortsatt snakker om. Om noen er lei av MeToo, er det utelukkende positivt. Det betyr bare at de får det med seg, at vi når fram. Jeg skal i hvert fall prøve å være mer åpen, og jeg begynner i dag, med å dele denne opplevelsen. Jeg vil ikke være noe offer, jeg vil være med i kampen.

MeToo handler om oss alle. Dessverre.

– – – – –
In other words: It has been more than a year since the MeToo movement started. It has been empowering to see women coming forward and men facing the consequences of their actions. About time! Now people are getting tired of it, I hear their jokes.The other day I was in a shop, and the manager said something inappropriate to me, and then he winked and said «look out for men like myself, this is what they call MeToo». No. MeToo is not an excuse that elderly men can use to say and do sleazy things. It is not about that, it’s not about them. It is about us. About me. It is about having unpleasant comments thrown after you on the street. It is about being touched by strangers on the metro in Paris or in crowded bars in London. It is about getting your head pushed towards the groin of a drunk guy you’re sitting next to at a party. These things have happened to me and to millions of other women and girls. These things break down our sense of self worth, they create an unhealthy environment, they make it more difficult for us and easier for them. It is not okay. MeToo is about these things, and about this next thing, that I feel ready to share, finally, thanks to all the brave women who have paved the way this past year.
Trigger warning. In my teens I went on a cabin trip with some girlfriends, and we got to talking with some others in the cabins nearby, as you do. A couple of boys were maybe ten years older than us, and we thought they were cool, and they invited us over to their cabin one evening. They gave us cidre, which we were too young to buy and drink at that point. My memory is a bit hazy after we started drinking, I can’t actually remember going into the bedroom with one of the guys, or taking of my clothes. My next clear memory is him on top of me on the bed, and it felt like he was everywhere, he was like one of those clouds in a cartoon, with rams and legs sticking out. His hands and his mouth were doing lots of things to me that I had never done before. I had not initiated anything, I had no experience with this, I did not want this to happen. His penis was gross and threatening. He did not put it inside me, I remember that, because I recall thinking «I know what rape is, but this must be something else». I didn’t understand what was going on. He told me to lie still and be quiet, and I did, even though I was disgusted and uncomfortable, I didn’t know what else to do, I just wanted it to be over, so I just lay completely still and hoped it soon would be. I don’t know how long he was at it, and I can’t remember getting dressed or coming back out of the room. I just remember being very confused in the following days, and not telling anyone about what had happened. I understood that it wasn’t quite right, sort of, but I didn’t want to talk about it or think about it. Years passed before I ever experienced any of those activities again again, and then it was completely different! I was with someone I cared for, it was something we did because we both wanted to, it was exciting and pleasant and fun. Then I understood what these things are supposed to feel like, and it was only then, I think, that I realised I had been abused in that cabin.
It has been fifteen years since this happened, and during that time I’ve been ashamed. That’s so unfair!
I have been ashamed of something that guy did, and haven’t dared to share it with anyone. Maybe he knew I wouldn’t? He took the risk, at least. He did what he wanted to, and faced no consequences. I wish I had said something. I have no idea who the guy is, and it’s not like I want to confront him or anything, but maybe I could have stopped him from doing the same to other girls. Yes, let’s add some guilt to the shame. That’s just great. As if any of this is my fault? I know it isn’t, but it’s messy, and I just wish it had never happened.
MeToo is about our culture and society making it possible for boys and men to do things like this, and much worse things, to girls and women. It’s not okay. It is important that we talk about it, even though some people are tired of hearing about it. That’s good, that just means we’re getting through to them. This is why I wanted to share my story, to do my part. I don’t want to be a victim, I want to parttake in the fight.

Reklamer

Feminism and fairytales

Gruppe kvinner som hekler, strikker og leser, ca 1887

Foto: Nasjonalbiblioteket

Gratulerer med dagen til alle kvinner, damer, jenter, frøkner og fruentimmer!

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Feminismen blir dessverre ofte misforstått, og den trengs fortsatt. Vi har kommet langt i vår del av verden, men vi har likevel en jobb å gjøre, og andre steder er den jobben langt, langt større.

Det å si at man ikke er feminist fordi man ikke føler seg diskriminert, er som å si at man er imot velferdssystemet fordi man sjeldent blir syk. Så fint at du har det bra, liksom, men dette handler ikke om deg.

Det handler om oss alle. Om de som blir forskjellsbehandlet i vår egen kultur, og om millioner av mennesker som lider i andre land og verdensdeler, kun fordi de tilfeldigvis ble født som jenter. Det handler om solidaritet og om vårt felles ansvar. Det minste man kan gjøre er å være bevisst og innse at feminismen stadig behøves.

For å sette det på spissen: Alle er feminister, mener jeg, bare de får tenkt seg om!

Her er forresten et tankevekkende innlegg med Six Fairy Tales for the Modern Woman. Måtte de bli helt hverdagslige fortellinger med tida.

Ha en fin dag, dere! Hurra for oss!

– – – – –
In other words: Happy International Women’s Day! I’ve said this before and I’ll say it again: Feminism is often misunderstood, but we still need it. If you say you’re not a feminist because you don’t feel discriminated, that’s like saying you’re against the welfare system because you are rarely ill. Okay, I’m glad you’re happy, but this is not about you. This is about all of us, not only in our part of the world – where we still have work to do -but also and in other parts where, sadly, millions of people are suffering simply because they were born girls. I believe that everybody who reads this who knows what feminism is, in its simplest form, is a feminist. (Read the explanation here.) Also, I found Six Fairy Tales for the Modern Woman. I hope they will become perfectly ordinary stories with time. Have a nice day, ladies! We rock!

It’s so simple

Iblant blir jeg litt oppgitt.
Derfor har jeg skrevet noen ord om feminismen, som jeg mener at ofte blir sørgelig misforstått.

Min nyeste tekst i nettmagasinet Oh Chérie ble publisert i dag. Under tittelen «Alle er feminister» skriver jeg om det mange tydeligvis synes er vanskelig å definere og omfavne, men som jeg faktisk synes er veldig lett å forholde seg til.

Dette er ikke sånt jeg pleier å skrive så mye om her inne, men jeg vil gjøre et unntak, for dette er viktig. Om jeg går for langt i teksten, får være opptil hver enkelt å mene noe om.

Her kommer et lite utdrag.

Fra mitt ståsted ser jeg det slik at alle oppegående nordmenn er feminister. Enten de er klar over det eller ikke.

Feminisme handler ikke om kvinner som vil ta over verden. Det handler ikke om kvinner som hater menn. Det handler i bunn og grunn om at kvinner har krav på, rett til og lyst til å behandles på lik linje med menn. Det var slik det begynte, da kvinnebevegelsen vokste frem som følge av et ganske enkelt ønske: Å få bestemme over sitt eget liv og bidra i samfunnet slik menn kunne.

I stedet for å diskutere hva feminisme er og betyr, bør vi diskutere hvordan vi kan fortsette fremover, her hjemme og der ute.

Jeg mener at feminismen kan oppsummeres i ett spørsmål.
Om vi løfter blikket og setter kvinnesaken på spissen, kan man veldig fort finne ut om man er en feminist eller ikke. Fremgangsmåten er den samme for kvinner som for menn.

Det hele er så enkelt.

For å lese resten av teksten, og ikke minst svare på spørsmålet selv, kan du klikke HER.

Fortell gjerne hva du synes i en kommentar, og del gjerne teksten med andre om du liker den!
Dette er noe som angår hver og én av oss, men det er det ikke alle som er klar over.

Jeg er naturligvis feminist, og jeg skriver og sier det med stolthet og et smil.

– – – – –

In other words: I’ve written a text about feminism for the online magazine Oh Chérie. It’s in Norwegian, unfortunately, but I’ll sum it up for ye, because I believe this is an important issue. I might come off as cross, but I don’t care. I think it’s a shame that feminism is often misunderstood. People shy away because they think it’s about angry, hairy women who want to take over the world. It’s not. It’s really very simple. It’s about equality. The way I see it, each and every enlightened person in the modern world is a feminist. Even if they’re not aware of it themselves. How can that be? I think it all comes down to a very simple question. The following: Do you think that women should have the same pay, the same rights and the same opportunities as men? If your answer is yes, then you’re a feminist. As long as we have not achieved equality in this world, you are a feminist. Congratulations! That does not mean that you have to burn your bra, join a club or even talk about it at parties if you’re afraid of being misunderstood, but it’s important that you know. Because it’s great. It means you are enlightened and fair. Now, if your answer is no, then you are not a feminist. Then you are not, as far as I am concerned, enlightened. You are, in my eyes, an idiot.