Jeg har skrevet en gang før om kveldsåpent på Teknisk museum. Et aldeles supert konsept!
Denne sensommeren fylte muséet hundre år, og i den forbindelse fikk vi en ny anledning til å leke oss etter ordinær åpningstid.
Jonasflotte og jeg troppet opp og kjøpte oss en øl. Muséet var fullt av interessante duppeditter og gamle sjarmører, som alltid.
Dessuten kunne man sitte rundt bord med andre lekne unge voksne og bygge med polydron og nanoblokker…
…eller med treklosser!
Jeg valgte klossene.
(I second hand-skjørt, funnet på byttefest, og vintage-topp arvet etter grandtante. Koselig!)
Vi måtte innom museumsbutikken også. De har så mye fargerikt og festlig der.
Jonasflotte var på utkikk…
…og jeg var helt overbegeistret.
Smilet mitt var ekstra stort denne kvelden, og jeg hadde gledet meg lenge, for i programmet sto det at man ville få se en tesla coil!
Du vet, en sånn slags stang som kan lage lyn innendørs, som man ser i gamle filmer og sånt? De er rå!
Vi var mange som hadde møtt opp for å se en i aksjon, for det skjer nesten aldri.
Foredragsholderen Andreas Wahl sa at det bare fantes én av sitt slag i landet, og den er laget av studenter ved NTNU.
Vi fikk altså høre om Nikola Tesla, mitt geek crush.
Kjekk kar, sant?
Her vil jeg oppfordre alle til å lese DENNE faktabaserte tegneserien på The Oatmeal. Tesla var et misforstått og undervurdert geni!
Foredraget var interessant og engasjerende. Vi skålte for Tesla. Det er noe eget ved å drikke øl på museum, altså.
På gulvet foran lerretet sto det en coil. En spole, som den calles på norsk. Den var en meter høy og lignet en metallkledd trådsnelle. Bortenfor sto en mindre spole. Vi forsto at lynet skulle sendes fra den store til den lille. Endelig skulle vi få det demonstrert.
Mørket senket seg i auditoriet. Vi satt som tente lys og fulgte med. Området ble stengt av, og vi fikk beskjed om å sitte stille mens oppvisningen foregikk – det er tross alt livsfarlig å bli truffet av slik spenning. Så begynte det å knitre i lufta, og plutselig sto lynet fra spolen!
SE på det, da! Jeg hadde gåsehud fra topp til tå!
Som om dette ikke var nok, hadde de fått den til å spille musikk. Jeg aner ikke hvordan det går an, men jeg fikk filmet litt:
Med «lyssabler» og alt, hihi. Legg merke til hvordan spolen får dem til å lyse!
Jeg har aldri sett maken. Dette var så fett at jeg ble helt overveldet, så jeg felte faktisk noen malplasserte tårer, slik jeg gjør iblant når kroppen min ikke vet hvordan den skal reagere. (Det kan vi komme tilbake til ved en annen anledning, haha.)
Poenget er at Star Wars, Portal, Harry Potter, Mario og andre nerdete (så klart!) popkulturelle fenomener ble hedret ved at spolen spilte temamusikken. Herlighet, noe så gøy.
Jonasflotte og jeg dro ikke hjem før i ett-tida, og vi var storfornøyde etter en spektakulær oppvisning og en kjempegøyal kveld!
– – – – –
In other words: My boyfriend and I went to a late night at the Museum of Science and Technology – I have written about this kind of event once before. You get to drink beer and play around in the museum after hours. I’m in! We admired lots of old, gorgeous gadgets, and we built with wooden blocks (others chose nanoblocks or polydrons). We also had a look in the museum shop, which is full of colourful and creative goodies. I wore a second hand skirt, a vintage top and a huge grin – I was overly excited because the program said we would get to see a Tesla coil in action! It stared with a presentation about Tesla. He is my geek crush, you guys. Handsome fellow, right? I encourage everyone to read this comic about him, from The Oatmeal. Tesla was a misunderstood and underestimated genius! After listening to a very interesting talk, the demonstration began. The auditorium was packed, and everyone sat quietly, sipping their beers in intense anticipation. The area was sealed off, because getting in the way of this kind of power is very dangerous indeed. The lights were dimmed, the air crackled, and the lightning appeared! It was amazing! And as if this wasn’t enough, the Tesla coil was musical. I have no idea how they make it happen, but it plays tunes. I filmed a bit, as you can see – note how the «light sabres» are lit up by the coil! Star Wars, Portal, Harry Potter, Mario and other nerdy (of course!) cultural phenomena were given a homage when the coil played their theme music. I have never seen anything like it. I actually shed a few tears, as I sometimes do when I’m overwhelmed and my body doesn’t know how to react. More on that another time, haha. The point is it was so much fun! My boyfriend and I didn’t leave the museum until one in the morning, and we were thrilled!
