A nerdy night: Building blocks and Tesla love

Postet den 17. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har skrevet en gang før om kveldsåpent på Teknisk museum. Et aldeles supert konsept!
Denne sensommeren fylte muséet hundre år, og i den forbindelse fikk vi en ny anledning til å leke oss etter ordinær åpningstid.

Jonasflotte og jeg troppet opp og kjøpte oss en øl. Muséet var fullt av interessante duppeditter og gamle sjarmører, som alltid.

Dessuten kunne man sitte rundt bord med andre lekne unge voksne og bygge med polydron og nanoblokker…

…eller med treklosser!

Jeg valgte klossene.

(I second hand-skjørt, funnet på byttefest, og vintage-topp arvet etter grandtante. Koselig!)

Vi måtte innom museumsbutikken også. De har så mye fargerikt og festlig der.

Jonasflotte var på utkikk…

…og jeg var helt overbegeistret.

Smilet mitt var ekstra stort denne kvelden, og jeg hadde gledet meg lenge, for i programmet sto det at man ville få se en tesla coil!

Du vet, en sånn slags stang som kan lage lyn innendørs, som man ser i gamle filmer og sånt? De er rå!

Vi var mange som hadde møtt opp for å se en i aksjon, for det skjer nesten aldri.

Foredragsholderen Andreas Wahl sa at det bare fantes én av sitt slag i landet, og den er laget av studenter ved NTNU.

Vi fikk altså høre om Nikola Tesla, mitt geek crush.

Kjekk kar, sant?

Her vil jeg oppfordre alle til å lese DENNE faktabaserte tegneserien på The Oatmeal. Tesla var et misforstått og undervurdert geni!

Foredraget var interessant og engasjerende. Vi skålte for Tesla. Det er noe eget ved å drikke øl på museum, altså.

På gulvet foran lerretet sto det en coil. En spole, som den calles på norsk. Den var en meter høy og lignet en metallkledd trådsnelle. Bortenfor sto en mindre spole. Vi forsto at lynet skulle sendes fra den store til den lille. Endelig skulle vi få det demonstrert.

Mørket senket seg i auditoriet. Vi satt som tente lys og fulgte med. Området ble stengt av, og vi fikk beskjed om å sitte stille mens oppvisningen foregikk – det er tross alt livsfarlig å bli truffet av slik spenning. Så begynte det å knitre i lufta, og plutselig sto lynet fra spolen!

SE på det, da! Jeg hadde gåsehud fra topp til tå!

Som om dette ikke var nok, hadde de fått den til å spille musikk. Jeg aner ikke hvordan det går an, men jeg fikk filmet litt:

Med «lyssabler» og alt, hihi. Legg merke til hvordan spolen får dem til å lyse!

Jeg har aldri sett maken. Dette var så fett at jeg ble helt overveldet, så jeg felte faktisk noen malplasserte tårer, slik jeg gjør iblant når kroppen min ikke vet hvordan den skal reagere. (Det kan vi komme tilbake til ved en annen anledning, haha.)
Poenget er at Star Wars, Portal, Harry Potter, Mario og andre nerdete (så klart!) popkulturelle fenomener ble hedret ved at spolen spilte temamusikken. Herlighet, noe så gøy.

Jonasflotte og jeg dro ikke hjem før i ett-tida, og vi var storfornøyde etter en spektakulær oppvisning og en kjempegøyal kveld!

– – – – –
In other words: My boyfriend and I went to a late night at the Museum of Science and Technology – I have written about this kind of event once before. You get to drink beer and play around in the museum after hours. I’m in! We admired lots of old, gorgeous gadgets, and we built with wooden blocks (others chose nanoblocks or polydrons). We also had a look in the museum shop, which is full of colourful and creative goodies. I wore a second hand skirt, a vintage top and a huge grin – I was overly excited because the program said we would get to see a Tesla coil in action! It stared with a presentation about Tesla. He is my geek crush, you guys. Handsome fellow, right? I encourage everyone to read this comic about him, from The Oatmeal. Tesla was a misunderstood and underestimated genius! After listening to a very interesting talk, the demonstration began. The auditorium was packed, and everyone sat quietly, sipping their beers in intense anticipation. The area was sealed off, because getting in the way of this kind of power is very dangerous indeed. The lights were dimmed, the air crackled, and the lightning appeared! It was amazing! And as if this wasn’t enough, the Tesla coil was musical. I have no idea how they make it happen, but it plays tunes. I filmed a bit, as you can see – note how the «light sabres» are lit up by the coil! Star Wars, Portal, Harry Potter, Mario and other nerdy (of course!) cultural phenomena were given a homage when the coil played their theme music. I have never seen anything like it. I actually shed a few tears, as I sometimes do when I’m overwhelmed and my body doesn’t know how to react. More on that another time, haha. The point is it was so much fun! My boyfriend and I didn’t leave the museum until one in the morning, and we were thrilled!

September sun

Postet den 15. september 2014 av Synne Cinnamon

Det skjer noe med himmelen og lyset når sensommeren kommer.

I år som i fjor er vi heldige her på Østlandet; en skikkelig Indian summer sørger for at jeg fortsatt kan ha bare legger hver dag, og at jeg fortsatt finner nye fregner etter å ha tilbragt hele dager ute i sola. Luksus.

Den høye, klare høsthimmelen og det duse sollyset er noe jeg gleder meg over hver eneste år. Så fint!

– – – – –

In other words: Something happens with the sky and the light when autumn comes. This year we have been treated to a proper Indian summer, so I still have bare legs every day, and I still find new freckles after spending whole days outside. What a luxury. The high, clear sky and the mellow light makes me smile every autumn. It’s just so lush!

Weekend

Postet den 13. september 2014 av Synne Cinnamon

Nå er den her igjen!
I travle perioder setter man gjerne ekstra stor pris på helga.

Dette er sånt jeg liker å fylle den med.

– Fine frokoster.

– Rusleturer i godvær.

– Hjemmelaget pizza.

– Gin and tonic. Så godt og så enkelt.

– Titting og lunsj på Mathallen.

– Skypesamtaler med folk jeg savner i andre land.

– Klassisk helgekos i form av fiskeburger, import-øl og gamle utgaver av D2.

– Koselige kaffeavtaler med gode venner.

(Jeg vet at jeg har lovpriset sjokolade- og chilibollene på Chillout allerede, men jeg har spist minst tre sånne den siste måneden!)

– Trivelige kvelder hos fine folk, med mimring og tente lys og ta-med-det-du-har-lyst-på-utvalg.

– Å ligge oppe og lese til langt på natt, ettersom man ikke må tidlig opp dagen etter, med en festlig figur på nattbordet.

– Brettspill.

– Mørkt øl på mikrobryggeri, for eksempel Grunerløkka Brygghus.

– Søndagsmarked ved Blå.

– Vin på små, trivelige barer.

– Å sette på en god plate og bare lytte.

– Bakgårdssalg. Ikke bare kan man gjøre bruktkupp, men man får et innblikk i byens skjule portrom!

– Nostalgisk snop som cartoonies og regnbuekjeks til formiddagskaffen.

…blant mye annet fint.
Tenk at noen få dager kan være så fulle av hygge!

Hva liker du å fylle helgene med?

– – – – –

In other words: These are some of the things I like to do during the weekend! Eat long, fancy breakfasts. Go for walks in fair weather. Make pizza from scratch. Drink gin and tonic (so simple and so tasty!). Visit a food hall in the area to snoop around and have lunch. Skype with friends who live far away. Put on some good music and really listen. Drink heavy beer at micro breweries. Play board games. Meet people out for a cuppa and a little something on the side. Read in bed at night for as long as I like when I don’t have to get up early the day after. Enjoy classic comfort food, like fish burgers, maybe with an imported bottle of beer and some weekend magazines. Browse a Sunday market in the neighbourhood. Spend evenings at friends’ houses where everyone brings whatever they feel like (it’s like a booze and snack buffet!). Go to dark little bars and order expensive wine. Look for treasures at yard sales. Have nostalgic treats, like Cartoonies and rainbow cookies, with my afternoon coffee. I love how much fun and cosiness you can cram into a few days! What do you like to do on the weekend?

Magic McQueen

Postet den 11. september 2014 av Synne Cinnamon

Det hele begynner med en sammenklemt sak som Synnefjolla kjøpte til Jonasflotte fordi hun ikke kunne dy seg.

Husker dere disse «magiske» firkantene fra barndommen? Man må tilsette vann.

Det morsomste er å legge den en skål og la den brette seg ut saaaaakte…

…og etterhvert blir firkanten til en klut. I dette tilfellet prydet av Lightning McQueen fra Cars.

En blir aldri for gammel for Disney-figurer og hverdagsmagi!
Ikke jeg, i hvert fall!

– – – – –
In other words: Do you remember these magic washcloths from your childhood? I do, and I had to buy one for my boyfriend the other day, when I found one that was Cars themed. I just couldn’t help myself! One never grows too old for Disney characters and everyday magic. At least I don’t!

A Sunday at sea

Postet den 8. september 2014 av Synne Cinnamon

En søndag i august fikk jeg tilbud om å bli med ut på sjøen for å drikke riesling og spise krabbe. Jeg lot meg ikke be to ganger.

Arrangementet «Crab a Riesling» ble arrangert for andre år på rad, og det var Tysk vininformasjon som inviterte til seilas.

Det var ingen hvilken som helst båt som skulle frakte oss, men en flott, gammel treskute. Hun het Johanna.

Ombord var det godt med plass til de vinglade!

Vi var over hundre stykker som ble med på tokt, og alle fikk utdelt hvert sitt glass fra Riedel.

Så var det bare å si «ja, takk» hver gang noen kom og tilbød seg å fylle det opp!

Ti vinimportører var representert, og alle ville at vi skulle smake på nettopp deres viner. En klassisk luksussituasjon.

Noen av de utsendte hadde passende tatoveringer…

…og noen hadde fin stil med sløyfe og bart…

…og noen hadde magnumflasker. Her behøvde ingen å legge bånd på seg.

Mannskapet kastet loss, og vi seilte ut i Oslofjorden. Forbi Sjømannsskolen, som alltid tar seg ut oppe i åsen.

Skuta var full av fine detaljer, og etterhvert slo skylaget sprekker, så vi fikk blå himmel og sol. En bonus!

Jeg ble invitert med av moren min, som er sommelier, sammen med to andre glade jenter. Her ser vi mor Ingvild og Martelene…

…og her har vi Synne og Taran, også kjent som Søstrene Suse!

Vi var et veldig fornøyd firkløver som var ute på eventyr. Vi skålte for livet og det gode i glasset.

Etterhvert var det tid for å spise litt! En anerkjent kokk hadde tilberedt store mengder taskekrabbe.

Det ble disket opp med krabbe-buffet!

Drikke til maten, ja? Det skulle vise seg at Riesling passer aldeles utmerket til krabbe. Her var det smil og flasker i fleng.

Jeg er egentlig ingen stor tilhenger av skalldyr, men bedre krabbe har jeg aldri smakt, faktisk.

Vi spiste og drakk i timevis. På en nydelig skute, i godt selskap og sensommersol. For en måte å bruke søndagen på!

Etterhvert dukket det opp faretruende mørke skyer, men da hadde vi allerede satt kursen mot kaia igjen, etter en hel dag på vannet.

Vi rakk akkurat i land før det begynte å regne, og lyset over Oslofjorden var ganske magisk!

Vi var alle ekstra blide og en tanke påseilet (pun intended) etter denne utflukten. Jeg er så glad for at jeg fikk være med.

Tusen takk for turen!

– – – – –
In other words: When I was invited to spend a Sunday at sea, tasting Riesling aboard a beautiful old sailing ship, I didn’t have to think twice. The event «Crab a Riesling» was held in Oslo this August. More than a hundred happy sailors participated, and everyone was given a riedel glass when they arrived. Our little group of four included my mother, who is a sommelier, my sister Taran, her friend Martelene and myself. We were all thrilled to be part of the adventure. Ten wine distributors were present (some of which had fun tattoos or great style or magnum bottles), and they all wanted us to taste their wine – we just had to say «yes, please» when they toured the deck to fill our glasses. Quite a snug situation! After a while the clouds parted to reveal the blue sky, and a warming sun was a delightful bonus. Then it was time for dinner, and a renowned chef had prepared lots of fresh crab, which of course was perfect with the Riesling. We ate and drank for hours, and when dark clouds gathered, we were already headed back to land after a whole day on the water. The rain started just a while after we had left the boat, and the sky looked quite magical. I had a marvellous time!

The chocolate gown

Postet den 6. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg vil gjerne vise dere en ny vintage-venn! Jeg fant den før sommeren, og det er en pen aftenkjole med farge som god, mørk sjokolade.

Jeg liker slike fotside kjoler i lette stoffer som svisjer rundt føttene! Gjerne med røde lepper og runde retrobriller i solskinnet.

Kjolen har så dyp brunfarge at det er vanskelig å se detaljene godt på bilder, så disse nærbildene er litt lysere.

Foran er kjolen fint fasongsydd, og den har såkalte «cape sleeves» som faller pent fra skuldrene, og det brede båndet kan surres to ganger rundt livet før det knytes.

Bak blir ermene til en kort, halvt gjennomsiktig kappe som skaper en stilig effekt.

Jeg hadde på meg denne kjolen i konfirmasjonen til ei kusine, og det var en så fin familiesammenkomst!

(Disse bildene ble forresten tatt da selskapet var over, så kjolen er litt skrukkete, men det gjør jo ikke noe.)

Etterpå valgte vi å sprette noen bobleflasker og spille kubb.

Jeg fikk låne slipset til Jonasflotte da han ble lei av det, og vi spilte, smilte og skålte til sola gikk ned.

Jeg håper å kunne bruke denne kjolen i mange sammenhenger! Den er veldig behagelig å ha på seg, og jeg synes den er elegant, samtidig som den er litt morsom og annerledes. En fin følgesvenn og et godt kjøp for hundreogfemti kroner på Fretex.

– – – – –
In other words: I just want to show you a new vintage dress! I bought it at the beginning of summer, and it is a pretty gown the colour of good, dark chocolate. Actually, the brown is so deep that the detailing doesn’t show well in pictures, so the close-ups are a bit brighter. As you can see, the dress has delicate cape sleeves falling from the shoulders, and in the front there is a broad belt which goes twice around the waist. In the back, the sleeves create a cape with a nice see-through effect. The skirt is long and the fabric is light, and it makes a lovely swishy sound when I walk! I wore this dress to my cousin’s confirmation, and it was such a lovely family gathering. I had red lips and retro sunglasses – two favourites of mine! (These photos were taken after dinner, by the way, and that’s why the dress is a bit creased, but never mind, right?) When the party was over, we decided to open some bottles of bubbly and play outdoor games. I borrowed my boyfriend’s tie when he felt like taking it off, and we spent the rest of the evening with friendly competition and raised glasses. I hope to wear this dress on many occasions. It is so comfortable, and I think it’s elegant, and at the same time it’s different and fun. It’s a good clothing companion and it was only 15 pounds/20 euros/23 dollars at a local thrift shop.

The marvellous museum

Postet den 4. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har alltid likt å gå på museum. Jeg synes det er fint å rusle rundt og se på interessante ting i eget tempo og egne tanker. Jeg har besøkt ganske mange muséer i mitt liv, men det fineste hittil fant jeg i Edinburgh i sommer.

National Museum of Scotland ligger sentralt i hovedstaden, og jeg hadde fått flere oppfordringer om å gå dit (blant annet mente Maren at jeg måtte ta turen), og det angret jeg ikke på at jeg gjorde! Dette er det viktorianske Grand Gallery. Her kunne jeg bodd.

Et stort, lyst, luftig galleri med trapper og takvinduer og pillarer. Med utsmykninger overalt. Fine gelendre…

…fine buer…

…og til og med fine varmeovner!

Selve samlingene er også fulle av spennende og flotte ting. Muséet er digert, med flere fløyer og mange etasjer, og temaene spenner vidt. Fra astronomi og vitenskap via industriell utvikling og gamle sivilisasjoner til kunst- og kulturgjenstander, bare for å nevne noe.

Jonasflotte og jeg brukte flere timer på å utforske alskens kriker og kroker og temautstillinger. Personlig er jeg litt ekstra svak for (sjørøver)skuter, maritime antikviteter og vitenskapelige instrumenter. Jeg elsker slike greier, selv sånt jeg ikke aner hva er, hoho!

I dyregalleriet gikk jeg for øvrig litt i spinn. Det var fullt av store og små skapninger, både i utstoppet utgave og som skjeletter. En salig blanding av landdyr, vanndyr og utdødde dyr fylte hele salen, fra gulv til tak!

Overdimensjonerte småkryp på utstilling er alltid litt ekkelt, synes jeg, men edderkopper er intenst fascinerende!

Gamle, merkelige masker er faktisk langt eklere, spør du meg. Denne fyren ser ikke god ut.

I andre områder kunne man la seg forundre av eldgammelt håndverk fra fjerne land…

…og fra vårt eget! Disse sjakkbrikkene er fra 1100-tallet og ble laget i Trondheim, og regnes for å være virkelige kulturskatter. De er skåret ut av hvalrosstenner og utrolig forseggjorte og uttrykksfulle. (Han glane-gubben til venstre her får meg til å le!)

Selvfølgelig fant jeg kjolene, forresten. De var nydelige.

Dessuten forelsket jeg meg i en skrivemaskin, slik jeg har for vane.

Akkurat denne skrivemaskinen hang på veggen i det som kanskje må være verdens vakreste museum.

Besøker du Edinburgh, så besøk nasjonalmuséet.

– – – – –
In other words: I’ve always liked museums. I love walking around looking at fascinating things in my own pace and my own thoughts. I’ve been to quite a few museums, but in Edinburgh I visited the prettiest yet. The National Museum of Scotland has a Victorian Grand Gallery which I simply wanted to move into! It’s big and bright, and there are are stairs and windows and pillars and arches, and everything is beautifully ornate. Even the radiators are decorated! The collections were really interesting, too, and the place was enormous, so they covered nearly everything! Some of my favorite subjects are maritime antiques (arrr!) and scientific equipment – I don’t even know what half of the instruments do, but they’re so cool! I also loved the animal gallery, which was was filled with creatures living and extinct, living on land and in the sea, some taxidermied and some in skeletal form, all the way up to the ceiling. The huge spiders give me the chills, although they’re immensely fascinating – but if you ask me, that nasty mask is a lot more creepy. I admired ancient handiwork from faraway lands, and from my own. Those chess pieces are made in Trondheim, here in Norway, in the 12th century. They were carved from walrus teeth (!) and have amazingly detailed outfits and expressions. (The staring fellow makes me giggle!) After a while I located the dresses, of course. They were gorgeous. Besides I fell in love with a typewriter, like I often do. This particular one was hanging on the wall in what might be the prettiest museum on the planet. Go there if you can.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon